Skolen vil ta fra barnet mobilen i skoletiden barnet trenger mobilen av helsemessige grunner

[AnonymBruker]

Barnet vårt har telefon på skolen på grunn av kommunikasjonshjelpemiddel. Men derfor er det heller ikke tilgang til noe annet. Det har han på iPad og annen telefon. Går det an å finne en sånn løsning?

Har ikke vært noe diskusjon rundt telefonen her, den er levert av Hjelpemiddelsentralen.

Anonymkode: d7c6a...bb2

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så ungen hadde dødd tidligere, da det ikke fantes mobiltelefoner?

Anonymkode: a63a0...cc7

Du vet at unger faktisk gjorde det? Døde av sykdommene sine før vi fikk bedre kontroll på dem?

[Juleeees]

Jeg er mamma til en åtteåring med diabetes type 1. Hun har telefonen med seg hele dagen (trenger hennes egen fordi det er denne sensoren sender signaler til). Skolen har satt av ressurser til å ivareta hennes diabetes. De ansatte der kommuniserer direkte med meg i skoletiden. Har kommunikasjon nesten hver dag (om ikke annet blir man godt kjent med de ansatte!). Tenker at det naturlige her at de voksne tar ansvar for medisinering og at søskenet skal slippe dette i skoletiden. Alle har rett til å være trygg og ivaretatt på skolen, også ditt barn! Send meg gjerne en pm 🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noe som heter tvilling-SIM, med to simkort på samme abb.

Anonymkode: 82dee...82f

Det skal ikke brukes ved disse tilfeller. Der fikk vi streng beskjed fra hjelpemiddelsentralen. 

Anonymkode: f7a6d...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg jobber på skole, og jeg kan si deg at veldig mange leger gir totalt blanke og skriver ut hva det måtte være. Sett mye rare legeerklæringer!

Anonymkode: 5d90f...60e

Det er uansett ikke god nok grunn til å nekte de som faktisk trenger det. 

Anonymkode: a51db...d04

[AnonymBruker]

Her var det mange kunnskapsløse mennesker. Sykdommer som diabetes type 1 har ofte moderne hjelpemidler som kommuniserer og administreres gjennom mobiltelefon. For eksempel ulike sensorer eller insulinpumper. Det spiller ingen rolle om man ikke trengte mobil med denne sykdommen for 30 år siden. Moderne hjelpemidler er mye, mye bedre og smarttelefoner er helt naturlig å bruke sammen med disse. Da hjelper det heller ikke med "dumtelefon".

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at man automatisk får assistent ved slike diagnoser. Det kommer helt an på hvor man bor, de enkelte skolene og hjelpebehovet til barnet. Et barn som klarer å ordne med medisiner selv ved hjelp av en mobiltelefon, trenger ikke nødvendigvis assistent. Vi foreldre kan dessuten ønske assistent så mye man vil, men her spiller penger inn (som med alt annet). Vårt barn gikk lenge uten assistent selv om hen både hadde an alvorlig sykdom og en rekke andre utfordringer. Vi fikk ikke assistent på tross av at både sykehuset, BUP, lærer og vi foreldre mente det var nødvendig.

Anonymkode: 20372...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er du seriøs? Så du mener barnet ikke skal få utnytte de teknologiske og medisinske fremskritt gjort de siste årene? Mitt barn har diabetes type 1 og medisin blir gitt via telefonen. Han har selvfølgelig tillatelse på skolen til å ha telefonen på seg hele tiden.  Sånne gammeldagse holdninger gjør meg ganske oppgitt. 

Anonymkode: d9ddc...97d3

Word! 

Takk og pris for at vi nå har bedre teknologi og mye bedre odds for å gi ungene våre gode liv.

Hilsen en annen diamamma ❤️

Anonymkode: 8a636...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS, her. 
 

Takk for et fornuftig innlegg blant mye annet, som ikke er verdt å bruke tid på.
 

Hvilken diagnose barnet har oppgir jeg ikke her. Men alle er kjent med at barnet har en alvorlig og potensielt livstruende sykdom. Barnet fungerer helt greit, inntil sykdommen plutselig rammer. (Ikke epilepsi, diabetes, eller allergi). 
Da har barnet to ulike medisiner. Den ene er en sprøyte den andre er også en injeksjonsmedisin. Hvilken medisin barnet skal ha til enhver tid avgjøres av alvorlighetsgraden når sykdommen slår ut. Barnet har begge medisinene tilgjengelig 24/7. Også i friminuttet har hen medisinbruken med seg ut og leker. 
Mobilen har hen hatt i lommen, for å forklare hvor sykdommen er i kroppen, hvordan den sykdommen kjennes ut, og hen får da beskjed om hen skal bruke medisin 1 eller 2. Ja, hen stikker seg selv når hen klarer det, klarer hen det ikke så er søskenet der og hjelper, eller skolen har måttet ringe 113. 
Det vesentlige her er at for hvert minutt som går før hen får medisin så blir sykdommen verre. Barnet skal ikke selv velge om hen skal ha medisin 1 eller 2. Skal barnet kunne være ute sammen med andre og uten å bli passet på av andre så er mobilen barnets kontaktlinse inn til rett behandling uten forsinkelser og uten at noen må ringe 113. 

Sykdommen kommer når det passer sykdommen, uten at noen kan forutsi når eller hvordan eller hvorfor. Noen ganger kan den komme flere ganger i uka andre ganger med flere ukers mellomrom. Da fungerer barnet som sitt søsken helt normalt.

Skolen har ikke økonomi til assistenter og barnet vil klare seg selv, noe barnet må resten av livet. 
Narnet vil være fri som alle andre men vet at plutselig smeller sykdommen inn. 
Dette har stort sett gått fint, inntil mobilene nå skal ut av klasserommene. 

Før mobilene kom og før medisinene for denne sykdommen kom, så døde de fleste unge.Det kan og skje med vårt barn om barnet ikke får medisin raskt nok. 
 

 

Anonymkode: 4df01...498

TS! Det fremstår for meg som klokkeklart at barnet og dere må få beholde ordningen med at barnet har på seg mobilen. Kontakt statsforvalteren og forklar situasjonen. Disse mobilreglene er kun veiledende og ikke absolutte regler. Deres tilfelle mener iallfall jeg at klart faller innenfor at barnet må få beholde telefonen. 

Anonymkode: a51db...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Siden barnet bare skal ringe med mobilen, må da en "dum" mobil eller en klokke vært like greit?

Anonymkode: 0d348...8cc

Det fungerer ikke eks på epilepsi alarm og enkelte diabetes systemer

Anonymkode: 29a30...e97

[Agatha]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS, her. 
 

Takk for et fornuftig innlegg blant mye annet, som ikke er verdt å bruke tid på.
 

Hvilken diagnose barnet har oppgir jeg ikke her. Men alle er kjent med at barnet har en alvorlig og potensielt livstruende sykdom. Barnet fungerer helt greit, inntil sykdommen plutselig rammer. (Ikke epilepsi, diabetes, eller allergi). 
Da har barnet to ulike medisiner. Den ene er en sprøyte den andre er også en injeksjonsmedisin. Hvilken medisin barnet skal ha til enhver tid avgjøres av alvorlighetsgraden når sykdommen slår ut. Barnet har begge medisinene tilgjengelig 24/7. Også i friminuttet har hen medisinbruken med seg ut og leker. 
Mobilen har hen hatt i lommen, for å forklare hvor sykdommen er i kroppen, hvordan den sykdommen kjennes ut, og hen får da beskjed om hen skal bruke medisin 1 eller 2. Ja, hen stikker seg selv når hen klarer det, klarer hen det ikke så er søskenet der og hjelper, eller skolen har måttet ringe 113. 
Det vesentlige her er at for hvert minutt som går før hen får medisin så blir sykdommen verre. Barnet skal ikke selv velge om hen skal ha medisin 1 eller 2. Skal barnet kunne være ute sammen med andre og uten å bli passet på av andre så er mobilen barnets kontaktlinse inn til rett behandling uten forsinkelser og uten at noen må ringe 113. 

Sykdommen kommer når det passer sykdommen, uten at noen kan forutsi når eller hvordan eller hvorfor. Noen ganger kan den komme flere ganger i uka andre ganger med flere ukers mellomrom. Da fungerer barnet som sitt søsken helt normalt.

Skolen har ikke økonomi til assistenter og barnet vil klare seg selv, noe barnet må resten av livet. 
Narnet vil være fri som alle andre men vet at plutselig smeller sykdommen inn. 
Dette har stort sett gått fint, inntil mobilene nå skal ut av klasserommene. 

Før mobilene kom og før medisinene for denne sykdommen kom, så døde de fleste unge.Det kan og skje med vårt barn om barnet ikke får medisin raskt nok. 
 

 

Anonymkode: 4df01...498

Synes skolen absolutt skal legge til rette for at barnet skal kunne håndtere sykdommen selv, men det jeg synes er helt totalt ufattelig og som jeg ikke skjønner lovligheten av er at et barn eller søskenet til barnet som er barn selv skal ha ansvaret for dette alene og at INGEN voksne på skolen har opplæring i prosedyrene som kreves om barnet trenger akutt hjelp. Og sykdommen er til og med dødelig i værste fall. Har aldri hørt om at en skole ikke har kunnskapen som trengs for å kunne gi f.eks epipenn, insulin, astmamedisin eller andre akutte tiltak når dette skulle trengs. Blir ikke dere nervøse av det? Applauderer at barnet klarer seg selv  men dette er tross alt et barn!! Det må da være lovpålagt at skolen skal ha noen med opplæring til å sette inn tiltak når barn har såpass alvorlige diagnoser at de kan dø uten riktig hjelp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så ungen hadde dødd tidligere, da det ikke fantes mobiltelefoner?

Anonymkode: a63a0...cc7

Ja enkelte gjorde det. Fordi de eks ikke så blodsukkeret endret seg

Eller ved epilepsi at anfall ikke ble oppdaget. Den dag i dag får vi foresatte med barn med epilepsi at de kan dø pga anfall som ikke blir sett. Ungdommen her fikk selv beskjed om det nå sist da vi var inne på senter for epilepsi hvor viktig det var at det tok medisiner, hadde på seg alarmen og akutt medisin, for ved rett situasjon kunne en dø, selv med bra regulert 

Anonymkode: 29a30...e97

[AnonymBruker]

Husker en gang på ungdomsskolen, der halve klassen fikk anmerkning for å ha kommet for sent til timen. Grunnen var at skolebussen deres var forsinket, men det var visst ingen unnskyldning. Høres ut som lærer/skole i dette tilfellet har en like firkantet måte å følge regler på, slik at det går mot sin hensikt. 

Anonymkode: 02418...414

[AnonymBruker]

Agatha skrev (2 minutter siden):

Synes skolen absolutt skal legge til rette for at barnet skal kunne håndtere sykdommen selv, men det jeg synes er helt totalt ufattelig og som jeg ikke skjønner lovligheten av er at et barn eller søskenet til barnet som er barn selv skal ha ansvaret for dette alene og at INGEN voksne på skolen har opplæring i prosedyrene som kreves om barnet trenger akutt hjelp. Og sykdommen er til og med dødelig i værste fall. Har aldri hørt om at en skole ikke har kunnskapen som trengs for å kunne gi f.eks epipenn, insulin, astmamedisin eller andre akutte tiltak når dette skulle trengs. Blir ikke dere nervøse av det? Applauderer at barnet klarer seg selv  men dette er tross alt et barn!! Det må da være lovpålagt at skolen skal ha noen med opplæring til å sette inn tiltak når barn har såpass alvorlige diagnoser at de kan dø uten riktig hjelp?

Vi slett mye her for å få grunnskolen til å forstå ting i forhold til epilepsi. På barneskolen ringte en annen foresatt som hadde sett barnet ligge i skolegården og så storebror satt å prøvde å få kontakt. Kastet meg i bil for å gi akutt mefisin. Ingen lærere ute, nei de hadde jo pause

og på ungdomsskolen  endte det med i 9 klasse at med elev satte akutt medisin pga lærer kom med at dette takler jeg ikke. Så bestevenn som viste hva som skulle gjøres hadde tatt all styrking over situasjonen 

  Ser bare nå på videregående skolen vil ikke en gang ta i mot opplæring fra senter for epilepsi eller sette inn ppt, noe de har etter loven en rett til. 

Anonymkode: 29a30...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi slett mye her for å få grunnskolen til å forstå ting i forhold til epilepsi. På barneskolen ringte en annen foresatt som hadde sett barnet ligge i skolegården og så storebror satt å prøvde å få kontakt. Kastet meg i bil for å gi akutt mefisin. Ingen lærere ute, nei de hadde jo pause

og på ungdomsskolen  endte det med i 9 klasse at med elev satte akutt medisin pga lærer kom med at dette takler jeg ikke. Så bestevenn som viste hva som skulle gjøres hadde tatt all styrking over situasjonen 

  Ser bare nå på videregående skolen vil ikke en gang ta i mot opplæring fra senter for epilepsi eller sette inn ppt, noe de har etter loven en rett til. 

Anonymkode: 29a30...e97

Ikke første gang jeg hører at skolene ikke vil ha opplæring fra SSE. 

Hørte også om en lærer som ville ha opplæring, men skolen nektet.

Har selv ett barn med epilepsi, men han går på vgs tilrettelagt. Fast assistent som er utdannet sykepleier så vi er heldige der.

 

Anonymkode: f7a6d...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det fungerer ikke eks på epilepsi alarm og enkelte diabetes systemer

Anonymkode: 29a30...e97

Men ts sier selv at det ikke er tilfelle...

Anonymkode: 0d348...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sitat

Skolen mener barnet kan snakke til en voksen og få den voksne til å sende melding til den foreldrene som har ansvar for medisinering den aktuelle dagen. (Vi bytter på). 

Her har jo skolen presentert løsningen. Du fremstår hysterisk. 

Anonymkode: ba8db...f99

Jeg hadde aldri stolt på at skolen klarte å informere alle de voksne godt nok til å klare å gjennomføre dette. Hvis det er snakk om medisinering og helse, så er det et dårlig nok tegn at skolen ikke ønsker å ta ansvar for medisinering i utgangspunktet - da burde eleven få beholde det systemet som fungerer. 

Jeg opplevde situasjoner hvor vi løp og hentet rektor, fordi vikarer forsøkte å ta insulinpumpen fra en i klassen som vikarene påsto var en mobiltelefon - selv om hele klassen støttet elevens forklaring om at det var medisinsk utstyr.

Læreren i parallellklassen (altså, fast ansatt som burde vært godt informert om at det var en døv elev på trinnet) fysisk tok fra en annen i klassen høreapparatet, fordi å høre på musikk i timen ikke var tillatt.. Vi hadde til og med mikrofon i klasserommet som alle lærerne var instruert til at de skulle snakke i, for å gjøre det enklere før den døve å høre dem. Hun snakket i mikrofonen, men tok altså mottakeren hans... Deretter forsøkte hun å sende ham til rektor, fordi han ignorerte henne. Samtlige i klassen forsøkte å si at han ikke kunne høre henne, men det ville hun ikke høre på.. 

Kontaktlæreren hadde ansvaret for epipennen til en i klassen under, og hun fikk ikke lov til å ha en i sekken sin, fordi det var "farlig" for de andre elevene. Men når hun fikk en allergisk reaksjon, så fant jo ikke kontaktlæreren hennes epipennen, for den hadde hun rota bort i en eller annen skuff... Heldigvis for henne hadde mine foreldre krevd at jeg fikk ha epipenn med meg, fordi jeg var dødelig allergisk mot veps - og hva om jeg ble stukket på vei til eller fra skolen?

Jeg gikk på en liten bygdeskole. Det var ikke så veldig mange ansatte. Om TS sitt barn går på en litt større skole, så kan jeg garantere at det ender med at personalet kommer til å sende melding til feil voksen, ikke får sendt melding, sender feil melding, eller ikke forstår hvorfor barnet ønsker å kontakte en forelder... 

 

Anonymkode: 04e9a...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barnet har i flere år hatt mobil tilgjengelig i småskolen. Hen hadde den også tilgjengelig siste året i barnehagen, men da fikk hen hjelp av de ansatte i tillegg. 
Hen trenger mobilen for å varsle foreldre om helsemessige forhold og få beskjed om hvordan hen skal ordne medisinen sin. 
 

Av hensyn til likhetsprinsippet og at skolen skal være mobilfrie, har vi nå fått varsel om at barnets mobil enten må legges igjen hjemme, eller låses inn om morgenen og utleveres før barna går hjem. 
Skolen mener barnet kan snakke til en voksen og få den voksne til å sende melding til den foreldrene som har ansvar for medisinering den aktuelle dagen. (Vi bytter på). 
Barnet har hatt legeerklæring på behovet da hen begynte på skolen og vi skal selvfølgelig skaffe ny erklæring. 

Hvordan løse dette når skolen er steil på at barnets telefon ikke skal være tilgjengelig for barnet? Barnet har et søsken som er flink til, og tar nesten for mye ansvar for sitt syke søsken, men dette er ikke det friske barnets ansvar, de er tross alt barn begge to. 

Anonymkode: 4df01...498

Fast lapp om medisinen bør ligge i sekken. Kort vei til lærer sin telefon angående helse for å ringe dere. 

Anonymkode: a8be7...4ad

[AnonymBruker]

Drøft saken med likestillings- og diskrimineringsombudet. De nekter individuell tilrettelegging og positiv særbehandling som man dere kan ha krav på. De gir gode råd.

Anonymkode: 9f83d...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Fast lapp om medisinen bør ligge i sekken. Kort vei til lærer sin telefon angående helse for å ringe dere. 

Anonymkode: a8be7...4ad

Barnet har både på mobilen sin og i lommen sin informasjon om hva som feiler barnet og hvordan sykdommen skal håndteres når sykdommen gir symptom. 
Barnet eller barnets tvilling eller andre kan ikke da løpe rundt og finne en voksen for å få ringt og spurt om hvilken medisin barnet skal bruke.   Og sekken står i klasserommet når elevene har utetid. 
Hele skolen er kjent med at barnet har sykdom, fordi ambulansen har vært på skolen flere ganger når barnet har trengt akutthjelp. Og fordi der er informert. 

Dere som har fått telefon fra Hjelpemiddelsentral, hvilken type telefon er det og hvordan fungerer den? 
 

TS

Anonymkode: 4df01...498

[AnonymBruker]

Hvis ikke skolen skjønner alvorlighetsgraden her, og tilpasser etter deres behov, ville jeg kontaktet statsforvalteren 

Hilsen lærer

Anonymkode: 6dd2c...f50