Han er småbarnsfar og jeg begynner å få kalde føtter

[AnonymBruker]

Vi har datet i flere måneder. Mine barn er store og jeg kan endelig slappe mer av, nyte friheten og gjøre litt som jeg vil. Fikk barn tidlig og har vært småbarnsmor lenge 😅

Han har 2 i barnehagealder og han mener det er på tide jeg møter familien og barna. Han er verdens fineste fyr, men en del stress og drama med eksen i tilleg til 2 små som krever mye. Jeg kjenner mer og mer at selv om vi passer veldig godt sammen og like ham veldig godt er det ikke noe for meg. Bare tanken om å flytte sammen skremmer meg. 

Har tenkt å fortelle det, men hvordan ta det på mest mulig skånsom måte ? 

Flere i lignende situasjon ? 

Anonymkode: 2fbd8...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har datet i flere måneder. Mine barn er store og jeg kan endelig slappe mer av, nyte friheten og gjøre litt som jeg vil. Fikk barn tidlig og har vært småbarnsmor lenge 😅

Han har 2 i barnehagealder og han mener det er på tide jeg møter familien og barna. Han er verdens fineste fyr, men en del stress og drama med eksen i tilleg til 2 små som krever mye. Jeg kjenner mer og mer at selv om vi passer veldig godt sammen og like ham veldig godt er det ikke noe for meg. Bare tanken om å flytte sammen skremmer meg. 

Har tenkt å fortelle det, men hvordan ta det på mest mulig skånsom måte ? 

Flere i lignende situasjon ? 

Anonymkode: 2fbd8...2e6

Jeg forstår deg sååå godt! 
jeg har selv store barn, og kunne ALDRI blitt sammen med/flyttet sammen med en med små barn. Den tiden er forbi for meg kjenner jeg.. 

 

Du må bare si det til han, at du har tenkt mye og at du ikke tror dette er noe for deg. 

Anonymkode: 8921e...784

[Tått]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har datet i flere måneder. Mine barn er store og jeg kan endelig slappe mer av, nyte friheten og gjøre litt som jeg vil. Fikk barn tidlig og har vært småbarnsmor lenge 😅

Han har 2 i barnehagealder og han mener det er på tide jeg møter familien og barna. Han er verdens fineste fyr, men en del stress og drama med eksen i tilleg til 2 små som krever mye. Jeg kjenner mer og mer at selv om vi passer veldig godt sammen og like ham veldig godt er det ikke noe for meg. Bare tanken om å flytte sammen skremmer meg. 

Har tenkt å fortelle det, men hvordan ta det på mest mulig skånsom måte ? 

Flere i lignende situasjon ? 

Anonymkode: 2fbd8...2e6

Forstår deg kjempegodt. Tror jeg mannen gjør og, hopp i det og gå videre bare.

[AnonymBruker]

Du sier det som det er. Du er ferdig med små barn og vil ikke møte de enda. 
 

Uansett et rødt flagg at han vil at du skal møte små barn etter måneder, det burde vel gå MINST 1 år. Og dårlig samarbeid med eksen

Han ser sikkert etter bonusmor. 

Anonymkode: 6c1a8...16b

[Perle]

Det er vel ikke noen skånsom måte å si dette på, annet en å väre ärlig. 

Det er vel en grunn til at eksen hans og han ikke er en famile lenger.. Det skal mye til for en småbarnsmor å velge å väre alene uten barnefar, med mindre han han bare er byrde.

Hvis barna er så små at de er i barnehagealder, og han så ivrig er ikke dette så rart. Han leter jo etter en ny "organisator"/ hushjelp. 

                       ..............

Endret 12. oktober av Perle

[AnonymBruker]

Må dere flytte sammen da?

Kanskje dere bør ha en samtale om hvordan dere ser på hvordan dere tenker hvordan forholdet skal være i framtiden? Særboskap er jo blitt mer og mer vanlig. Dere kan jo være kjærester uten at dere bor sammen, men at dere er sammen uten at barna er involvert mens de er såpass små. Eller?

Anonymkode: 17aa5...f17

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️

Vi bor ikke i samme by, men treffes ofte pga jobb. Sånn traff vi hverandre. Vi har begge fleksible jobber. Eksen lager mye drama spesielt etter han fortalte om meg. Tenker det må de finne ut, men jeg kjenner at jeg gidder ikke å involvere meg. Merker at humøret mitt er ikke som før og han merker det. Har alltid hatt godt samarbeid med eksen min og drama er ikke helt min greia. 

Vi skal ikke bo sammen, men han forventer vi skal tilbringe tid med barna osv. Planlegger tur til Disneyland, Legoland der vi skal kose oss med barna. Jeg har absolutt imot de små og de er kjempeskjønne. De fortjener mye mer og noen som skal ha glede å være sammen med de. 
ts

Anonymkode: 2fbd8...2e6

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon, men der jeg selv ikke har barn. Det ble alt for mye for meg, og jeg kjente jeg ikke klarte å engasjere meg i det ekstra familielivet/housewife-rollen som jeg sikkert burde. Verdens BESTE fyr, så var grusomt å gjøre det slutt. Men jeg innså jeg ikke ville ha den livsstilen. Veldig glad for det i dag.

Anonymkode: 714b2...08b

[Nymerïa]

Jeg ville ikke ha fokusert så mye på barna, det kan være at det er ekstra sårende at det er det som er grunnen til at du trekker deg. Jeg ville ha sagt at dette kjennes litt feil eventuelt at vi er på forskjellige steder i livet og ønsket han alt godt videre.

[AnonymBruker]

Blir svett bare av å lese dette btw, får flashbacks av «hvor gøy telttur i helga med barna blir» imens jeg bare «isssshhh, det blir lite søvn og jæskla mye stress» 😮‍💨 Følte jeg faket det. Rett for alle å gjøre det slutt da.

Anonymkode: 714b2...08b

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt, og det er bra du har et realistisk forhold til det og ikke bare er blenda av forelskelse. Mange "stemødre" har gjort den tabben og endt opp med å ikke ha det noe bra.

Som du sier, barna fortjener bedre enn en som er med og egentlig skulle ønske de ikke var der, at hun var på kjæresteferie i Paris og ikke Disneyland i Paris. Og du fortjener bedre. Med drama med eks i tillegg. Dette forholdet har en høy kostnad, en kostnad du kanskje ikke klarer å betale. Så da ender det jo uansett. Bedre å ta det nå....

Han burde forstå at du er ferdig med småbarnsperioden, det er helt fair. Og fremtiden deres er vel ikke nødvendigvis særboere for alltid, heller? Det kan være han ser disse ferieturene som litt sånn inngangsport til at du skal bare falle pladask for dem og bli stemor. 

Det er uansett en så stor og viktig del av hans liv, så om du ikke ønsker å ta del i den, så er det ikke liv laga.

Anonymkode: fe4cf...604

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har datet i flere måneder. Mine barn er store og jeg kan endelig slappe mer av, nyte friheten og gjøre litt som jeg vil. Fikk barn tidlig og har vært småbarnsmor lenge 😅

Han har 2 i barnehagealder og han mener det er på tide jeg møter familien og barna. Han er verdens fineste fyr, men en del stress og drama med eksen i tilleg til 2 små som krever mye. Jeg kjenner mer og mer at selv om vi passer veldig godt sammen og like ham veldig godt er det ikke noe for meg. Bare tanken om å flytte sammen skremmer meg. 

Har tenkt å fortelle det, men hvordan ta det på mest mulig skånsom måte ? 

Flere i lignende situasjon ? 

Anonymkode: 2fbd8...2e6

Hadde jeg aldri orket. Jeg ville ikke ha noen mann med små barn,helst skulle han være barnløs eller ha 1 unge som var på et av barna mine sin alder. Jeg har 3 barn. Han hadde 1 barn på 15 år,helt supert for like gammel som et av mine og de er supre venner🎉 

Så mitt råd,si det som det er og finn en med store barn. 

Anonymkode: 1a2c9...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2024 den 18.04):

Takk for svar ❤️

Vi bor ikke i samme by, men treffes ofte pga jobb. Sånn traff vi hverandre. Vi har begge fleksible jobber. Eksen lager mye drama spesielt etter han fortalte om meg. Tenker det må de finne ut, men jeg kjenner at jeg gidder ikke å involvere meg. Merker at humøret mitt er ikke som før og han merker det. Har alltid hatt godt samarbeid med eksen min og drama er ikke helt min greia. 

Vi skal ikke bo sammen, men han forventer vi skal tilbringe tid med barna osv. Planlegger tur til Disneyland, Legoland der vi skal kose oss med barna. Jeg har absolutt imot de små og de er kjempeskjønne. De fortjener mye mer og noen som skal ha glede å være sammen med de. 
ts

Anonymkode: 2fbd8...2e6

Oooooooooooh hell no!!!!

helgekjæreste ja! I de helgene han ikke har barna. Jeg er ferdig med legoland og Dyreparken!!! Jeg har gjort min del der. 

her måtte jeg vært veldig tydelig på hva jeg vil inn i og ikke! 

Anonymkode: 5b6e3...86e

[AnonymBruker]

Løp. Enten får dere være særboere og kun møtes når han ikke har barna, eller så får han finne seg en annen reservemamma/barnevakt til avkommene sine 

Anonymkode: 17832...ea8

[AnonymBruker]

Fy flate så mange kyniske og kalde kjerringer det er her inne. Hva med kjærligheten da ? 

Greia er det serru, at elsker du mannen så er barna hans bare ett nødvendig aspekt av forholdet som de aller aller fleste synes er en fin ting. 

 

Elsker du ikke mannen så gjelder meningene til alle de bitterfittene over her. 

 

Og sånn bare for å ha sagt det, knullekompiser, helgekjærester, godværskjerester etc trenger ikke treffe barn og familie - men men elsker jo ikke de, man har bare gjensidig nytte av hverandre  

Anonymkode: 96c1d...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Fy flate så mange kyniske og kalde kjerringer det er her inne. Hva med kjærligheten da ? 

Greia er det serru, at elsker du mannen så er barna hans bare ett nødvendig aspekt av forholdet som de aller aller fleste synes er en fin ting. 

 

Elsker du ikke mannen så gjelder meningene til alle de bitterfittene over her. 

 

Og sånn bare for å ha sagt det, knullekompiser, helgekjærester, godværskjerester etc trenger ikke treffe barn og familie - men men elsker jo ikke de, man har bare gjensidig nytte av hverandre  

Anonymkode: 96c1d...b41

Ingen bør forholde seg til barn som et nødvendig aspekt, det er kynisk det.

Ts sier barna fortjener noen som ønsker å være stemor, det er jeg enig i. Det blir vanskelig med ulike livstilønsker, det handler ikke om å være bitter med realistisk og æørig med segselv.

Anonymkode: a43fd...c7f

[micromaya]

Jeg har ikke vært i en lignende situasjon, men det er fordi jeg konsekvent unngår å date noen som har små/yngre barn. Min yngste har et par år igjen hjemme, og så er jeg "ferdig". Det er helt uaktuelt for meg å ha flere småbarnsår nå. Men, jeg har vært sammen med en flott fyr jeg ikke så en fremtid med av andre grunner. Da jeg innså at jeg ikke så for meg oss i fremtiden, var det ikke annet å gjøre enn å gjøre det slutt, for begges del. Det var helt forferdelig å såre ham på den måte, og jeg ga virkelig slipp på en nydelig mann – men på sikt er jeg overbevist om at det var til det beste for oss begge. Jeg tror det er det du må gjøre, tenke fremover. Ikke bare kjenne på den deilige følelsen her og nå, men tenke realistisk på fremtiden. Vil du være nødt til å ta hensyn til barn i hverdag og ferier nye 10-15 år? Orker du å forholde deg til stress og mas med eksen?

Jeg fikk også barn tidlig, og har levd hele mitt voksne liv med barn i huset. Jeg forstår deg veldig godt, jeg ville nok ha løpt motsatt vei. Men ta det på en fair og ærlig måte. Jeg er sikker på at han vil forstå etterhvert. Kanskje ikke med en gang, men etterhvert.

[Engel]

Har dere snakket om hva slags liv dere ser for dere framover da? Hva tenker han i forhold til hvor mye du skal involveres? Tenker dere å flytte sammen? Hva ønsker du deg? En du kan reise med? En du kan tilbringe mye tid med? Du ønsker deg ikke småbarnsliv, og det blir jo mye av hans tid og ferier som dermed vil være uaktuelt for deg å ta del i. Blir det nok tid til deg?

Om du fikk barn veldig tidlig så er det kanskje ikke så lett å finne menn i riktig alder med store barn heller? Det er lurt å tenke litt på hva som er alternativene kanskje? Før man evt lar en stor kjærlighet glippe. 

Jeg er også veldig ferdig med små barn, og jeg ønsker ikke et liv der man må ta hensyn til barn de neste 15 årene, for så å gå rett over på barnebarn... Men om man først blir hodestups forelsket så er det jo utrolig hva man kan leve med.😉 Men jeg fikk barn "normalt sent" og de fleste menn på min alder har større barn heldigvis. Selv om det absolutt er en del menn også i sent 40 årene med små barn fortsatt.

Men ang å si det til han, bare vær ærlig. Si at du ser for deg et annet liv framover enn småbarnsliv, det er du ferdig med. Kanskje kan dere finne en løsning sammen, eller det er rett å bare gå hver til sitt.

Endret 15. oktober av Engel