Avslag på DPS, gå privat?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må ha henvisning om du ønsker å gå til privat med avtale. (Avtalespesialist). Den henvisningen blir og vurdert av DPS. Du kan klage på avslaget. Søk opp prioriteringsveilederen og se om du fyller noen av de kriteriene og baser klagen på det. 
 

jeg ser det skrives at ingen får hjelp av DPS. Det stemmer ikke. Jeg har alltid fått time når jeg har blitt henvist. Sist kunne jeg velge mellom avtalespesialist og DPS. Jeg valgte avtalespesialist og har gått der i flere år. 
 

Får du avslag på klagen fin må du gå helprivat og betale alt selv.

Anonymkode: b17cf...8ff

En avtalespesialister er ikke privat, avtalespesialister er offentlig! (Helprivate spesialister er heller ikke t begrep). 
 

DPS skal ta inn de sykeste, og de vurderer på bakgrunn av henvisningen. Henvisningen skal ligger i journalen din på Helse-Norge.no. Den kan du gå inn og lese, og du kan se om henvisende lege har skrevet det du mener er problemet i ditt tilfelle, eller om henvisningen er mangelfull. Er den mangelfull, tar du dette opp med forfatteren av henvisningen og ber om at ny redigert henvisning blir sendt.

Anonymkode: 88cb6...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

En avtalespesialister er ikke privat, avtalespesialister er offentlig! (Helprivate spesialister er heller ikke t begrep). 
 

DPS skal ta inn de sykeste, og de vurderer på bakgrunn av henvisningen. Henvisningen skal ligger i journalen din på Helse-Norge.no. Den kan du gå inn og lese, og du kan se om henvisende lege har skrevet det du mener er problemet i ditt tilfelle, eller om henvisningen er mangelfull. Er den mangelfull, tar du dette opp med forfatteren av henvisningen og ber om at ny redigert henvisning blir sendt.

Anonymkode: 88cb6...e16

Enig. Jeg brukte begrepet helprivat fordi mange ikke klarer å skille mellom privat med avtale og privat uten. 
 

 

Anonymkode: b17cf...8ff

[AnonymBruker]

Jeg ville først og fremst klaget på avslaget.

Hvis du ikke vet hva som står i henvisningen ville jeg spurt om det, slik at du kan beskrive situasjonen bedre og eventuelt rette feil. På starten av året hadde jeg ADHD utredning og fikk diagnose. I sommer flyttet jeg og fikk avslag fra DPS hit jeg flyttet. Det viste seg å være en misforståelse da den nye DPS hadde fått noe manglende informasjon. Når det ble fikset opp i hadde jeg selvfølgelig rett til å fortsette behandlingen selv om jeg flyttet, og de beklaget feilen. Poenget er at vi alle bare er mennesker og det er vanskelige prioriteringer av hvem som kommer inn, så det er viktig at søknaden belyser problemene dine godt nok. Det kan hende at den som henviste ikke har fått med alt! Noen ganger er det rett og slett ikke kapasitet, men det betyr ikke at du ikke er "syk nok" eller ikke fortjener hjelp. Det må jeg bare få sagt. Hvis det skjer at du ikke kommer inn denne gangen anbefaler jeg å søke på nytt senere. 

Et annet tips fra meg er å vurdere for eksempel psykiatrisk helsehjelp i kommunen. Lege kan henvise. Jeg har gått til det for noen år siden etter første gang jeg fikk avslag fra DPS. De driver ikke behandling slik som DPS, men mange har god nytte fordet. Jeg hadde ikke mange timer der før sykepleier sa at de ikke kan gi hjelpen jeg trengte og henviste til DPS. Da kom jeg inn. Kan også anbefale å f.eks. vurdere antidepressiva hvis du ikke har forsøkt det (hvis du har plager knyttet til angst/depresjon). Jeg anbefaler også at du fortsetter å bruke fastlegen. Det "hjelper på" når du kan vise til at du har forsøkt andre ting. Nå vet jeg ikke hva dine utfordringer er, så det er ikke sikkert disse tipsene passer din situasjon. 

Som noen nevnte kan du også søke til avtalespesialister, eller gå privat og betale selv. 

Anonymkode: fc871...6ad

[kat-e]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er hun som har den andre ADHD-avslag-tråden som fikk B på bacheloren. Ja, man kan klage på avslaget og det er planen min.  Jeg skal snakke med fastlegen neste uke. Da skal jeg spørre om å få se søknaden.  Om søknaden er vag så skal jeg få fastlegen til å få med konkrete eksempler på hva jeg sliter med og hvor mye jeg sliter. Det er rådene jeg har fått. 

Arenaer man kan slite med:
skole og utdanning,  jobb,  økonomi, husarbeid, fritid og ferier, venner og sosialt liv, søvn, kosthold, fysisk aktivitet og helse. Fikk den listen fra en annen i tråden min. 

Man må ikke ha slitt på ALLE områdene. I tillegg så skal man ha slitt også i barndommen, men trenger ikke å ha slitt på alle områder i barndommen. 

Anonymkode: caa3e...21a

Ny forskning viser at man kan ha svake ADHD symptomer som barn, men ADHD som voksen. I Norge fortsetter man nok med standarden om tydlige symptomer som barn.

Can an adult person have ADHD but had weak ADHD symptoms as a child?

Yes, an adult can have ADHD even if they exhibited only mild or weak symptoms during childhood. The understanding of ADHD has evolved significantly over the years, and it is now recognized that the disorder can manifest differently across various stages of life. 

Det er faktisk ikke uvanlig at noen med, med ADHD og kanskje spesielt ADD har gode karakterer, ofte blant kvinner, de kan ofte slite litt med selvbildet og å få bra karakterer, men bruker ofte litt lang tid, og leverer oppgaver i suste liten. En av de mest kjente bøkene om adhd er skrevet av en kvinnelig lege med AdHd.

[AnonymBruker]

kat-e skrev (1 minutt siden):

Ny forskning viser at man kan ha svake ADHD symptomer som barn, men ADHD som voksen. I Norge fortsetter man nok med standarden om tydlige symptomer som barn.

Can an adult person have ADHD but had weak ADHD symptoms as a child?

Yes, an adult can have ADHD even if they exhibited only mild or weak symptoms during childhood. The understanding of ADHD has evolved significantly over the years, and it is now recognized that the disorder can manifest differently across various stages of life. 

Det er faktisk ikke uvanlig at noen med, med ADHD og kanskje spesielt ADD har gode karakterer, ofte blant kvinner, de kan ofte slite litt med selvbildet og å få bra karakterer, men bruker ofte litt lang tid, og leverer oppgaver i suste liten. En av de mest kjente bøkene om adhd er skrevet av en kvinnelig lege med AdHd.

Takk! For meg gir det også mening at man kan slite langt mer som voksen enn som barn. Det er mye høyere forventinger til selvstendighet for voksne. Så reguleringsproblemene blir mye mer synlig som voksen. 

Anonymkode: caa3e...21a

[Gjest Memorangen]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Selvsagt er det mange som kommer inn på Dps. Slike uttalelser om at så si ingen kommer inn er ikke noe annet bs.

Anonymkode: e4156...ea3

Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å komme inn på dps. Kapasiteten er sprengt. Jeg har søkt flere ganger og blitt avvist. Kom ikke inn før jeg stod i en livskrise som var ganske ekstrem+ det var barn inni bildet. Da følte jeg at jeg var hakket før jeg var innlagt. Og jeg ble også "kastet ut" derfra når de mente jeg var "frisk nok". 

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (7 minutter siden):

Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å komme inn på dps. Kapasiteten er sprengt. Jeg har søkt flere ganger og blitt avvist. Kom ikke inn før jeg stod i en livskrise som var ganske ekstrem+ det var barn inni bildet. Da følte jeg at jeg var hakket før jeg var innlagt. Og jeg ble også "kastet ut" derfra når de mente jeg var "frisk nok". 

De er også ganske innifektive , har en god venn som ble innlagt på sykehus pga mistanke om psykose. Hun trodde hun skulle få hjelp, men fant ut at de kun drev med utredning/behandling. Ca 3 ganger i uken snakket hun med psykolog, ellers ble hun bare oppbevart, ganske slitsomt siden de 3 ganger om natta kom inn på rommet for å sjekke at alt ble bra. Etter 2 mnd ble hun skrevet ut uten diagnose. 

Anonymkode: 2f4b2...a42

[AnonymBruker]

kat-e skrev (18 minutter siden):

Ny forskning viser at man kan ha svake ADHD symptomer som barn, men ADHD som voksen. I Norge fortsetter man nok med standarden om tydlige symptomer som barn.

Can an adult person have ADHD but had weak ADHD symptoms as a child?

Yes, an adult can have ADHD even if they exhibited only mild or weak symptoms during childhood. The understanding of ADHD has evolved significantly over the years, and it is now recognized that the disorder can manifest differently across various stages of life. 

Det er faktisk ikke uvanlig at noen med, med ADHD og kanskje spesielt ADD har gode karakterer, ofte blant kvinner, de kan ofte slite litt med selvbildet og å få bra karakterer, men bruker ofte litt lang tid, og leverer oppgaver i suste liten. En av de mest kjente bøkene om adhd er skrevet av en kvinnelig lege med AdHd.

Enig. Min fastlege sa at det er typisk for kvinner å "oppdage" ADHD når man tar høyere utdanning eller får barn selv. Symptomene har alltid vært der, men man har klart å holde hodet over vann.. Til slutt kan jobb/utdanning/familieliv kreve så mye av deg at du ikke klarer å holde følge. Det er en av årsakene til at kvinner gjennomsnittlig blir diagnostisert senere enn menn. Det kan absolutt være nyttig med en diagnose og medisiner. 

Anonymkode: fc871...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Enig. Min fastlege sa at det er typisk for kvinner å "oppdage" ADHD når man tar høyere utdanning eller får barn selv. Symptomene har alltid vært der, men man har klart å holde hodet over vann.. Til slutt kan jobb/utdanning/familieliv kreve så mye av deg at du ikke klarer å holde følge. Det er en av årsakene til at kvinner gjennomsnittlig blir diagnostisert senere enn menn. Det kan absolutt være nyttig med en diagnose og medisiner. 

Anonymkode: fc871...6ad

I tillegg så tenker man ikke alltid over selv at man kan ha ADHD om man aldri fikk diagnosen som barn. Jeg slet som voksen enormt med jobb og familieliv. Men jeg skammet meg over problemene og gjorde det beste for å skjule dem.  Det var først da jeg leste om "Kvinne-ADHD"- i mediene at jeg skjønte at jeg kanskje kunne ha ADHD og at jeg burde be om hjelp.

 

Anonymkode: 81220...f9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De er også ganske innifektive , har en god venn som ble innlagt på sykehus pga mistanke om psykose. Hun trodde hun skulle få hjelp, men fant ut at de kun drev med utredning/behandling. Ca 3 ganger i uken snakket hun med psykolog, ellers ble hun bare oppbevart, ganske slitsomt siden de 3 ganger om natta kom inn på rommet for å sjekke at alt ble bra. Etter 2 mnd ble hun skrevet ut uten diagnose. 

Anonymkode: 2f4b2...a42

Hvordan er de ineffektive? Ikke så mye poeng å være innlagt på døgn hvis de ikke sjekker deg på natten.. Er ikke utredning/behandling hjelp, eller hva slags hjelp forventet vennen din å få? Jeg vil tro at 3 timer med psykolog i uken over 2 måneder er bra og at hun burde fått en god utredning. Om ikke annet utelukke diverse diagnoser. Det kan hende det ikke var en diagnose å sette av ulike årsaker. Det er heller ikke målet å alltid sette diagnoser. Det er faktisk mulig å få psykose og mentalt sammenbrudd av eksempelvis ekstremt stress uten at det nødvendigvis er alvorlige psykiske lidelser som bipolar eller schizofreni som bakgrunn. Håper det går bra med vennen din nå. 

Anonymkode: fc871...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I tillegg så tenker man ikke alltid over selv at man kan ha ADHD om man aldri fikk diagnosen som barn. Jeg slet som voksen enormt med jobb og familieliv. Men jeg skammet meg over problemene og gjorde det beste for å skjule dem.  Det var først da jeg leste om "Kvinne-ADHD"- i mediene at jeg skjønte at jeg kanskje kunne ha ADHD og at jeg burde be om hjelp.

 

Anonymkode: 81220...f9a

Det er så bra at det har blitt økt fokus på kvinner og voksne med ADHD! Jeg skammet meg også veldig over problemene mine. Gjør fremdeles det til tider, men jeg jobber med saken. Klarte ikke forstå hvorfor jeg ikke bare kunne skjerpe meg som alle andre og gjennomføre ting. Ting som jeg til og med har lyst til å gjøre! Jeg var faktisk i utredning på BUP i tenårene men den klarte/ville jeg ikke fullføre..🚨🚨
For meg var det fastlegen som sa at jeg viste symptomer på ADHD og når jeg leste mer om det skjønte jeg at jeg burde gå videre med det og faktisk fullføre utredningen (for en gangs skyld haha). 

Anonymkode: fc871...6ad

[AnonymBruker]

Du må betale full pris, ja. Når jeg gikk til privat betalte jeg 1400 kr for èn time (som er 45 minutter). 

Enkelt og greit så er ikke privat psykolog noen du går til bare for samtale når ting er vanskelig, anbefaler å kun gå dit om du har konkrete problemer du trenger konkrete løsninger på. Litt som at du får hjemmelekse og må følge det i en del uker før du går tilbake og får mer hjelp om det ikke fungerte osv. Om dette gir mening. Privat fungerte ikke for meg, jeg trengte mer støtte og mer samtale, og det ble så dyrt i lengden at det gikk ikke. Ble over 3000 kr i måneden. 

Anonymkode: 360e5...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er de ineffektive? Ikke så mye poeng å være innlagt på døgn hvis de ikke sjekker deg på natten.. Er ikke utredning/behandling hjelp, eller hva slags hjelp forventet vennen din å få? Jeg vil tro at 3 timer med psykolog i uken over 2 måneder er bra og at hun burde fått en god utredning. Om ikke annet utelukke diverse diagnoser. Det kan hende det ikke var en diagnose å sette av ulike årsaker. Det er heller ikke målet å alltid sette diagnoser. Det er faktisk mulig å få psykose og mentalt sammenbrudd av eksempelvis ekstremt stress uten at det nødvendigvis er alvorlige psykiske lidelser som bipolar eller schizofreni som bakgrunn. Håper det går bra med vennen din nå. 

Anonymkode: fc871...6ad

Jeg er enig i dette. Har hørt det før også, at folk sier det er "bare oppbevaring". Det er urimelig å påstå pga. samtalene man får med helsepersonell, både lege, sykepleiere og andre. Selv om man ser bort fra det (uten at jeg forstår hvorfor man skulle gjøre det) så er det å være innlagt er mye mer enn oppbevaring. Man er i trygge omgivelser, kan få støtte ved medisinoppstart eller medisinendring, medisiner ved behov hele døgnet og noe som er veldig undervurdert: fast døgnrytme og faste måltider. Virker som om det er få som forstår hvor viktig disse to tingene er når det gjelder det å komme seg gjennom en krise.

Anonymkode: 6170e...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig i dette. Har hørt det før også, at folk sier det er "bare oppbevaring". Det er urimelig å påstå pga. samtalene man får med helsepersonell, både lege, sykepleiere og andre. Selv om man ser bort fra det (uten at jeg forstår hvorfor man skulle gjøre det) så er det å være innlagt er mye mer enn oppbevaring. Man er i trygge omgivelser, kan få støtte ved medisinoppstart eller medisinendring, medisiner ved behov hele døgnet og noe som er veldig undervurdert: fast døgnrytme og faste måltider. Virker som om det er få som forstår hvor viktig disse to tingene er når det gjelder det å komme seg gjennom en krise.

Anonymkode: 6170e...9b4

Helt enig. Det betyr uendelig mye for mange å få den avlastningen i tillegg til intensiv hjelp. Det redder liv. En innleggelse er et verktøy for å komme seg gjennom en akutt krise, ikke for å "bli frisk" eller en fast track til god psykisk helse.

Når noen har hatt en dårlig opplevelse er det ikke min plass å fortelle at det ikke stemmer, men noen ganger undrer jeg over grunnlaget for skuffelsen. Jeg synes også at det er en urimelig påstand. Vennen til personen jeg svarte synes åpenbart ikke at hun fikk den hjelpen hun trengte, og det er synd. Jeg tror på at hun ikke fikk hjelpen hun ønsket, men jeg lurer da på, hva slags hjelp tenkte hun at hun skulle få? Jeg er ingen ekspert, men som jeg skrev: vil tro 3 psykologtimer/utredning i uken over 2 måneder er god hjelp.. Noe av det ligger nok i hva pasientens forventninger om hva hjelp innebærer. Da jeg startet hos psykolog ble jeg spurt om helt konkret hva mine problemer er, og hva målet for behandlingen var. Jeg tror noen sliter allerede på å besvare de 2 spørsmålene.. 

Personlig har jeg hatt god nytte av psykolog, men i bunn og grunn fikser de ikke noe for deg. Man lærer om og blir bevisst over tankemønstre man har og man lærer å forstå seg selv bedre. Det er når timen er ferdig at det virkelige arbeidet starter, og det tror jeg mange undervurderer. Psykologer er ikke magiske og de setter ikke opp en ukeplan for deg, rydder i økonomien din, forteller om du burde gå fra mannen din, og de kan ikke gjøre deg mindre sliten eller stresset etc. Det de kan gjøre er å gi deg verktøy så du kan fikse problemene dine selv. Akkurat her tror jeg en del pasienter har litt urealistiske forventninger. Jeg har venner som nesten er litt skuffet etter behandling. De har gått til psykolog i noen måneder, og sliter fortsatt med det samme. Woho liksom. Man ønsker så inderlig en løsning, og jeg er for så vidt enig. Det ville vært til utrolig god hjelp om psykologen kunne gitt en step by step guide på hvordan å løse problemene sine, spesielt når man sliter som mest. Det er mange brikker som skal på plass, og kun å snakke med en psykolog vil ikke være tilstrekkelig for mange. Det blir litt det samme med en innleggelse. Det fikser i grunn ikke problemet, men du er trygg imens det stormer. Og selv om man ikke fikk noen diagnose, så vet man i det minste hva man sannsynligvis ikke har. Det er bra det og. Selv med intensiv hjelp vil jeg si 2 måneder er en kort tidsramme til å merke stor bedring, spesielt når man er såpass syk at innleggelse er nødvendig. Hvis en er sykelig overvektig er det urimelig å tenke at 2 måneder med intens diett vil være tilstrekkelig. Hvis en ønsker å miste 5 kilo kan det være realistisk, men selv da er det ikke nødvendigvis en lett jobb. Hvis en brekker benet er man ikke nødvendigvis frisk idet gipsen tas av. Kanskje en må trene opp muskulaturen etter endt behandling. Bedring tar tid.

Jeg kan forstå at en kan føle seg "oppbevart" hvis man hadde en forventning om at innleggelsen skulle løse problemene man har. Jeg ser skuffelsen hvis man har vært inne i 2 måneder og føler at man kommer tomhendt ut. Men du over sier, innleggelse er ment for krisesituasjoner. Målet med en innleggelse er ikke å komme ut kurert og ferdig behandlet, men å komme gjennom krisen. Når verden raser i hodet på en er det faen ikke lett og jeg unner ikke min verste fiende de mørke stundende. Det er synd at helsevesenet ikke alltid strekker til. Det er synd at noen er skuffet etter innleggelse og over behandlingen man fikk. Men det er også viktig at vi har rimelige forventninger til hva behandlingen innebærer og at vi setter oss realistiske mål for hva vi selv kan oppnå gjennom behandlingen.

Anonymkode: fc871...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er så bra at det har blitt økt fokus på kvinner og voksne med ADHD! Jeg skammet meg også veldig over problemene mine. Gjør fremdeles det til tider, men jeg jobber med saken. Klarte ikke forstå hvorfor jeg ikke bare kunne skjerpe meg som alle andre og gjennomføre ting. Ting som jeg til og med har lyst til å gjøre! Jeg var faktisk i utredning på BUP i tenårene men den klarte/ville jeg ikke fullføre..🚨🚨
For meg var det fastlegen som sa at jeg viste symptomer på ADHD og når jeg leste mer om det skjønte jeg at jeg burde gå videre med det og faktisk fullføre utredningen (for en gangs skyld haha). 

Anonymkode: fc871...6ad

Helt enig. Jeg hadde forresten vært til psykolog over et tiår før jeg fikk diagnosen ADHD. Men da turte jeg ikke si hvor mye jeg slet og hva jeg slet med fordi jeg skammet meg sånn og trodde at jeg kun var tafatt og lat. Så jeg fikk ikke diagnosen ADHD første gangen jeg gikk til psykolog. 

Anonymkode: 81220...f9a

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (10 timer siden):

Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å komme inn på dps. Kapasiteten er sprengt. Jeg har søkt flere ganger og blitt avvist. Kom ikke inn før jeg stod i en livskrise som var ganske ekstrem+ det var barn inni bildet. Da følte jeg at jeg var hakket før jeg var innlagt. Og jeg ble også "kastet ut" derfra når de mente jeg var "frisk nok". 

Og poenget ditt er? Påstanden var at så si ingen kom inn på Dps og den påstanden er bullshit.

Anonymkode: e4156...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Helt enig. Jeg hadde forresten vært til psykolog over et tiår før jeg fikk diagnosen ADHD. Men da turte jeg ikke si hvor mye jeg slet og hva jeg slet med fordi jeg skammet meg sånn og trodde at jeg kun var tafatt og lat. Så jeg fikk ikke diagnosen ADHD første gangen jeg gikk til psykolog. 

Anonymkode: 81220...f9a

Jeg føler med deg. Jeg var i dyp fornektelse og tenkte hele tiden at jeg bare måtte ta meg sammen. Skam er dessverre en betydelig del av diagnosen for mange av oss, men skammen hjelper oss ikke fremover. ADHD er en funksjonsnedsettelse og det kan være vanskelig å forstå seg på, både for en selv og de utenfor. 

Anonymkode: fc871...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og poenget ditt er? Påstanden var at så si ingen kom inn på Dps og den påstanden er bullshit.

Anonymkode: e4156...ea3

Poenget var at det er veldig vanskelig å komme inn på dps og at da må man være veldig syk og langt nede. At det hadde vært bedre om det var et mer tilgjengelig tilbud så man slapp å gå i åresvis uten å få hjelp (om man ikke har supergod råd da). Jeg var heldig en periode da legekontoret mitt haddde et tilbud gjennom kommunen der de fikk en fast ansatt psykolog på legekontoret som tok unna alle avslagene fra dps (og det var mange ifølge fastlegen min). Var kort ventetid også, så var veldig takknemlig for det! Burde vært mer sånne ordninger! 

Syns foresten det er veldig unødvendig av deg å svare så surt i en sånn tråd som dette.

Anonymkode: 6661b...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Poenget var at det er veldig vanskelig å komme inn på dps og at da må man være veldig syk og langt nede. At det hadde vært bedre om det var et mer tilgjengelig tilbud så man slapp å gå i åresvis uten å få hjelp (om man ikke har supergod råd da). Jeg var heldig en periode da legekontoret mitt haddde et tilbud gjennom kommunen der de fikk en fast ansatt psykolog på legekontoret som tok unna alle avslagene fra dps (og det var mange ifølge fastlegen min). Var kort ventetid også, så var veldig takknemlig for det! Burde vært mer sånne ordninger! 

Syns foresten det er veldig unødvendig av deg å svare så surt i en sånn tråd som dette.

Anonymkode: 6661b...684

At man må være så veldig syk for å gå på dps stemmer ikke. Jeg vet om mange som er i fullt eller delvis arbeid/skole, har et normalt sosialt liv med venner og familie som går til dps. Det om man får plass handler først og fremst om de har det tilbudet du trenger på det dps du søker deg til og om det er samfunnsøkonomisk at du får plass der. 

Anonymkode: 52a52...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Poenget var at det er veldig vanskelig å komme inn på dps og at da må man være veldig syk og langt nede. At det hadde vært bedre om det var et mer tilgjengelig tilbud så man slapp å gå i åresvis uten å få hjelp (om man ikke har supergod råd da). Jeg var heldig en periode da legekontoret mitt haddde et tilbud gjennom kommunen der de fikk en fast ansatt psykolog på legekontoret som tok unna alle avslagene fra dps (og det var mange ifølge fastlegen min). Var kort ventetid også, så var veldig takknemlig for det! Burde vært mer sånne ordninger! 

Syns foresten det er veldig unødvendig av deg å svare så surt i en sånn tråd som dette.

Anonymkode: 6661b...684

Det er ikke min erfaring. De følger prioriteringsveilederen, er du innenfor kriteriene der får du ofte plass.

Anonymkode: b17cf...8ff