Har ett anstrengt forhold til min voksne sønn, hvordan kan jeg rette opp?

[AnonymBruker]

Det som er så vanskelig med slike saker som dette, er at det er tilnærmet umulig å vite "hele historien" og dermed gi gode råd. Vi kan selvfølgelig kun ta utgangspunkt i TS sin fremstilling og anta at ja, det er akkurat 100% slik og det finnes overhodet ingen flere detaljer som vil sette saken i et helt annet lys.. men ærlig talt: hvor ofte er slike konflikter fremstilt med 100% nødvendig info fra kun den ene parten? Aldri. Ikke fordi den som forteller sin side av historien nødvendigvis lyver eller velger å utelukke vesentlige detaljer med vilje,men fordi de ofte har en helt annen oppfatning av det som har skjedd og hvordan ting "skal" være.

Jeg har selv hørt historier om familiekonflikter hvor kontakten er brutt, og det som alltid går igjen er at den som ikke ønsket å bryte kontakten ikke "skjønner" hvorfor det har blitt slik, men henger seg gjerne veldig opp i de aller siste hendelsene og legger ofte skyld på andre (partneren til denne personen f.eks.). Men når man hører historien fra den som brøt kontakten, er det gjerne årsaker som omsorgssvikt i barndommen, tillitsbrudd, gjentatt forskjellsbehandling eller vonde hendelser som strekker seg langt tilbake i tid slik at de siste hendelsene bare var "dråpen".

Det eneste rådet jeg egentlig vil gi til TS, er å spørre sønnen rett ut om de kan ha en samtale om hvorfor ting har blitt som det har blitt. Og lytte til hva han faktisk sier, uten å gå i forsvarsmodus eller fornekte hans følelser. Kanskje hun får en a-ha opplevelse, eller kanskje ikke. Evt. kan hun slå seg til ro med at det kun er sønnen som er urimelig her og at ingenting kan fikses.

Anonymkode: 5cf8d...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg lurer på hvorfor du bruker familien din til alt? Hvorfor ba du sønnen din hente deg på fridagen sin når du vet han er sliten, hvorfor tok du ikke pasientreise hjem ? Hvorfor har søsteren din vasket og ryddet i leiligheten din? Og innom med middager? Jeg skjønner det er koselig med besøk og blomster. 
hvis du er så syk som du beskriver må du ikke leie inn privat  vaskehjelp eller ta drosje på egen regning. Jeg bor i samme kommune som deg og er i samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg ikke har 2 millioner og sløse bort, så det du skriver er bare tull. Hadde du vært min mor , hadde jeg ikke bedt det om penger, men bedt deg slutte og sløse for egen del, bedt deg vokse opp og ta ansvar for deg selv. 
så du bor i borettslag og betaler fellesutgifter . Og de er høyere hos deg enn hos gjennomsnittet ? Og dette var et lurt valg når du kjøpte bolig? Det inkluderer ikke internett? Ja, du må ha strøm, internett , mobil og mat som alle andre, men alle andre ( uføretrygdede ) har ikke nedbetalt leilighet og 2 millioner på konto , så hvorfor er det så mye vanskeligere for deg? 
 

for orden skyld , jeg mener ikke at du skal gi penger til sønnen din, det jeg ikke hadde orket var og høre på all denne krisemaksimeringen og at du bruker familie isteden for og ta imot hjelp fra sykehus / kommunen / bydelen.

Anonymkode: f2938...022

Bor du i samme kommune som meg? Hvordan vet du hvilken kommune jeg bor i? Det eneste jeg har skrevet er at sønnen min bor i Oslo. Jeg bor i Akershus, riktignok helt på grensen til Oslo og få minutter med bil unna Oslo. Jeg har TT kort, men her er grunnbeløpet 3100kr i halvåret. Du får ikke kjørt drosje 2-3 ganger i måneden med 3100kr i halvåret. Det er veldig dyrt å ta drosje. Jeg tok derimot mye buss utenom rushtiden, den stopper rett utafor der jeg bor. Men med nyoperert kne er det uaktuelt. Jeg har dessuten søster som bor i Oslo, bror som bor 10 min unna, men likevel i en annen kommune. Da varer ikke de 3100kr jeg har på tt kort lenge. Blir nødt til å ta litt drosje privat. Dessuten er det egenandel på drosjer, selvom du har TT kort.
 

Ja, jeg er skyldig å spørre sønnen min om å kjøre meg hjem fra sykehuset etter en større kneoperasjon. Det er den ene gangen jeg har spurt om hjelp. Han sa nei. Da tok jeg drosje hjem. Og siden du er så opphengt i det, ja drosja var bestilt av sykehuset og en såkalt «pasientreise». Hvorfor er du så opphengt i det? 
 

Min søster var innom på besøk og ville frivillig rydde og vaske litt her, siden jeg ikke greier så mye med nyoperert kne. Jeg ba henne ikke rydde, tvert i mot så ba jeg henne la vær ettersom jeg hadde bestilt vaskehjelp som skulle ta alt noen dager etterpå, men hun insisterte. Min bror og hans kone var innom med blomster og middag, fordi de gjerne ville komme på besøk til meg etter operasjonen. De har med middag som vi spiste sammen her hos meg, det var deres ide, ikke noe jeg ba dem om å gjøre. Mitt forslag var å bestille mat, men kona til bror insisterte på hjemmelaget lapskaus. Dette er ikke noe jeg ber om eller tvinger dem til. De gjør dette helt frivillig fordi de synes det er hyggelig og vi liker å tilbringe tid sammen. Jeg tvang ikke bror til å kjøpe blomster til meg, det gjorde han bare for å være hyggelig. Både jobben, venner som bor ett stykke unna og datter har sendt blomster på døra, etter operasjon. Jeg tvinger ingen av dem til det. Det er bare noe man gjør for å være hyggelig. Er ikke det vanlig? Jeg sender også blomster til venner og familiemedlemmer til ulike anledninger, eller tar med når jeg f.eks drar på besøk…
 

For flere år tilbake, før jeg fikk slag og før kneoperasjonen, har jeg også hjulpet søster og bror med en del praktiske ting og med oppussing av husene deres, helt frivillig og helt gratis. Vi søsknene er veldig sammensveiset og vi stiller opp mye for hverandre, vi tilbringer mye tid sammen fordi vi trives i hverandres selskap. Ikke fordi vi tvinger hverandre. 
 

Hvorfor spør du om fellesutgiftene mine? Hvordan er det relevant for den tråden? For ordens skyld, ja, jeg betaler fellesutgifter. Alle som bor i leilighet gjør det. Jeg vet ikke hva fellesutgiftene er hos gjennomsnittet? Hvorfor spør du om det? Jeg sliter ikke med å betale regningene mine. Leiligheten er jeg kjempefornøyd med. Det var viktig for meg med en romslig leilighet, den måtte ha heis, pga mine dårlige knær , garasjeplass har jeg også, balkong med utsikt mot en rolig park. I nærheten av kafé, buss og servicetilbud. Godt isolert, jeg hører ikke naboene mine. Dessuten er den like i nærheten av jobben min. 
 

Hva er vanskelig for meg med leiligheten? Nå skjønner jeg ingenting… Det eneste som er «vanskelig» for meg er forholdet mellom meg og sønn, jeg savner han og barnebarnet mitt. Og selvfølgelig helsetilstanden min som begrenser meg veldig. Jeg savner IKKE praktisk bistand, vaskehjelper og de andre tingene du nevner. Jeg har god økonomi og en solid sparekonto som gjør at jeg kan kjøpe meg tjenester som vaskehjelp, drosje, mat levert på døra osv. Jeg har aldri sagt at jeg sliter økonomisk. Jeg savner derimot sønnen min. 
 

Og så lurer jeg veldig på hvorfor du er så imot at jeg leier inn privat vaskehjelp og tar drosje utover det TT kortet dekker? Hvorfor er det plagsomt for deg? Jeg bruker bare mine egne penger på det, og jeg har god økonomi så jeg lever ikke over evne, aldri hatt kredittkort osv. . Og dessuten hjemmehjelp/vaskehjelp fra kommunen er heller ikke gratis, der må du betale egenandel som fastsettes ut fra årsinntekten din. Med min årsinntekt så koster det 380kr i timen med en kommunal vaskehjelp. Men jeg ser ikke poenget med å søke om det, når min private vaskehjelp som er en dame jeg har brukt i mange år, koster omtrent det samme. Hun koster kanskje 30-40 kr mer i timen, men de pengene er hun verdt. Jeg har siden du nevner det hatt hjemmehjelp/vaskehjelp gjennom kommunen året jeg fikk slag. Jeg var veldig misfornøyd med den ordningen, jeg fikk inn nye fremmede mennesker hver gang i boligen min, og dessuten var de veldig opphengt i at de bare skulle vaske rom som var i daglig bruk av meg, så de hoppet over vaskerom, gjesterom. Mens min private vaskehjelp er nesten som en venninne, vi har kjent hverandre i mange år, og hun og jeg avtaler fra gang til gang hva som må gjøres. Hun er kjempe effektiv også  Får gjort mye på de to timene hun er her hver uke. 

 

Jeg vet at alle uføre ikke har nedbetalt leilighet og 2 millioner på sparekonto. Jeg er nok heldig der, men uheldig med andre ting som f.eks helsa.

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 14.20):

Jeg lurer på hvorfor du bruker familien din til alt? Hvorfor ba du sønnen din hente deg på fridagen sin når du vet han er sliten, hvorfor tok du ikke pasientreise hjem ? Hvorfor har søsteren din vasket og ryddet i leiligheten din? Og innom med middager? Jeg skjønner det er koselig med besøk og blomster. 
hvis du er så syk som du beskriver må du ikke leie inn privat  vaskehjelp eller ta drosje på egen regning. Jeg bor i samme kommune som deg og er i samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg ikke har 2 millioner og sløse bort, så det du skriver er bare tull. Hadde du vært min mor , hadde jeg ikke bedt det om penger, men bedt deg slutte og sløse for egen del, bedt deg vokse opp og ta ansvar for deg selv. 
så du bor i borettslag og betaler fellesutgifter . Og de er høyere hos deg enn hos gjennomsnittet ? Og dette var et lurt valg når du kjøpte bolig? Det inkluderer ikke internett? Ja, du må ha strøm, internett , mobil og mat som alle andre, men alle andre ( uføretrygdede ) har ikke nedbetalt leilighet og 2 millioner på konto , så hvorfor er det så mye vanskeligere for deg? 
 

for orden skyld , jeg mener ikke at du skal gi penger til sønnen din, det jeg ikke hadde orket var og høre på all denne krisemaksimeringen og at du bruker familie isteden for og ta imot hjelp fra sykehus / kommunen / bydelen.

Anonymkode: f2938...022

Til slt? Hun spurte om en ting og ellers inviterer hun de til seg

Anonymkode: d1c40...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Bor du i samme kommune som meg? Hvordan vet du hvilken kommune jeg bor i? Det eneste jeg har skrevet er at sønnen min bor i Oslo. Jeg bor i Akershus, riktignok helt på grensen til Oslo og få minutter med bil unna Oslo. Jeg har TT kort, men her er grunnbeløpet 3100kr i halvåret. Du får ikke kjørt drosje 2-3 ganger i måneden med 3100kr i halvåret. Det er veldig dyrt å ta drosje. Jeg tok derimot mye buss utenom rushtiden, den stopper rett utafor der jeg bor. Men med nyoperert kne er det uaktuelt. Jeg har dessuten søster som bor i Oslo, bror som bor 10 min unna, men likevel i en annen kommune. Da varer ikke de 3100kr jeg har på tt kort lenge. Blir nødt til å ta litt drosje privat. Dessuten er det egenandel på drosjer, selvom du har TT kort.
 

Ja, jeg er skyldig å spørre sønnen min om å kjøre meg hjem fra sykehuset etter en større kneoperasjon. Det er den ene gangen jeg har spurt om hjelp. Han sa nei. Da tok jeg drosje hjem. Og siden du er så opphengt i det, ja drosja var bestilt av sykehuset og en såkalt «pasientreise». Hvorfor er du så opphengt i det? 
 

Min søster var innom på besøk og ville frivillig rydde og vaske litt her, siden jeg ikke greier så mye med nyoperert kne. Jeg ba henne ikke rydde, tvert i mot så ba jeg henne la vær ettersom jeg hadde bestilt vaskehjelp som skulle ta alt noen dager etterpå, men hun insisterte. Min bror og hans kone var innom med blomster og middag, fordi de gjerne ville komme på besøk til meg etter operasjonen. De har med middag som vi spiste sammen her hos meg, det var deres ide, ikke noe jeg ba dem om å gjøre. Mitt forslag var å bestille mat, men kona til bror insisterte på hjemmelaget lapskaus. Dette er ikke noe jeg ber om eller tvinger dem til. De gjør dette helt frivillig fordi de synes det er hyggelig og vi liker å tilbringe tid sammen. Jeg tvang ikke bror til å kjøpe blomster til meg, det gjorde han bare for å være hyggelig. Både jobben, venner som bor ett stykke unna og datter har sendt blomster på døra, etter operasjon. Jeg tvinger ingen av dem til det. Det er bare noe man gjør for å være hyggelig. Er ikke det vanlig? Jeg sender også blomster til venner og familiemedlemmer til ulike anledninger, eller tar med når jeg f.eks drar på besøk…
 

For flere år tilbake, før jeg fikk slag og før kneoperasjonen, har jeg også hjulpet søster og bror med en del praktiske ting og med oppussing av husene deres, helt frivillig og helt gratis. Vi søsknene er veldig sammensveiset og vi stiller opp mye for hverandre, vi tilbringer mye tid sammen fordi vi trives i hverandres selskap. Ikke fordi vi tvinger hverandre. 
 

Hvorfor spør du om fellesutgiftene mine? Hvordan er det relevant for den tråden? For ordens skyld, ja, jeg betaler fellesutgifter. Alle som bor i leilighet gjør det. Jeg vet ikke hva fellesutgiftene er hos gjennomsnittet? Hvorfor spør du om det? Jeg sliter ikke med å betale regningene mine. Leiligheten er jeg kjempefornøyd med. Det var viktig for meg med en romslig leilighet, den måtte ha heis, pga mine dårlige knær , garasjeplass har jeg også, balkong med utsikt mot en rolig park. I nærheten av kafé, buss og servicetilbud. Godt isolert, jeg hører ikke naboene mine. Dessuten er den like i nærheten av jobben min. 
 

Hva er vanskelig for meg med leiligheten? Nå skjønner jeg ingenting… Det eneste som er «vanskelig» for meg er forholdet mellom meg og sønn, jeg savner han og barnebarnet mitt. Og selvfølgelig helsetilstanden min som begrenser meg veldig. Jeg savner IKKE praktisk bistand, vaskehjelper og de andre tingene du nevner. Jeg har god økonomi og en solid sparekonto som gjør at jeg kan kjøpe meg tjenester som vaskehjelp, drosje, mat levert på døra osv. Jeg har aldri sagt at jeg sliter økonomisk. Jeg savner derimot sønnen min. 
 

Og så lurer jeg veldig på hvorfor du er så imot at jeg leier inn privat vaskehjelp og tar drosje utover det TT kortet dekker? Hvorfor er det plagsomt for deg? Jeg bruker bare mine egne penger på det, og jeg har god økonomi så jeg lever ikke over evne, aldri hatt kredittkort osv. . Og dessuten hjemmehjelp/vaskehjelp fra kommunen er heller ikke gratis, der må du betale egenandel som fastsettes ut fra årsinntekten din. Med min årsinntekt så koster det 380kr i timen med en kommunal vaskehjelp. Men jeg ser ikke poenget med å søke om det, når min private vaskehjelp som er en dame jeg har brukt i mange år, koster omtrent det samme. Hun koster kanskje 30-40 kr mer i timen, men de pengene er hun verdt. Jeg har siden du nevner det hatt hjemmehjelp/vaskehjelp gjennom kommunen året jeg fikk slag. Jeg var veldig misfornøyd med den ordningen, jeg fikk inn nye fremmede mennesker hver gang i boligen min, og dessuten var de veldig opphengt i at de bare skulle vaske rom som var i daglig bruk av meg, så de hoppet over vaskerom, gjesterom. Mens min private vaskehjelp er nesten som en venninne, vi har kjent hverandre i mange år, og hun og jeg avtaler fra gang til gang hva som må gjøres. Hun er kjempe effektiv også  Får gjort mye på de to timene hun er her hver uke. 

 

Jeg vet at alle uføre ikke har nedbetalt leilighet og 2 millioner på sparekonto. Jeg er nok heldig der, men uheldig med andre ting som f.eks helsa.

Anonymkode: 2beb3...120

Ja, jeg trodde du også bodde i Oslo siden du skrev dere bodde så nære  , beklager det. Da bor jeg i samme kommune som sønnen din og du i samme kommune som foreldrene mine. Ja, jeg har foreldre med tt kort i din kommune ( de har mer enn deg ) men avstandene kan være større. 
jeg var « opphengt « i om du fikk pasientreise fordi jeg synes det er rart du ikke fikk det, og måtte bry sønnen din. Bare det. 
 

joda blomster er hyggelig, men hva som er vanlig er en annen sak . Jeg skjønner at du savner sønnen din , kan du ikke si det til han ? Send han blomster? 
 

selvsagt er det ikke plagsom for meg at du leier inn privat vaskehjelp og tar drosje utover det tt kortet dekker. Ja, du har god økonomi , det er kanskje andre i tråden som fremstiller det som at du har dårlig økonomi, men og leie inn privat vaskehjelp istedenfor og få i kommunen er jo et valg du kan ta fordi du har god økonomi . Ja, jeg vet at det er egenandel ut i fra årsinntekt. Så hvis årsinntekten din går ned blir egenandelen lavere  . Jeg har ikke funnet noen til den prisen privat , men hvis du har det er det jo bra. ( nå vet vi du bor i samme kommune som foreldrene mine, og det er meg som styrer med sånt for dem.) 
alle uføre er uheldig med helsa, men du er heldig som har bedre økonomi enn mange andre som er uheldig med helsa. Også er du heldig som har så mye familie som varter deg opp, det er ikke en selvfølge at søsken stiller opp slik som dine. 
 

det er veldig vanskelig og svare på hvorfor sønnen din har trukket seg unna ( for meg fremsto du som krevende , og det vel derfor jeg « hang meg opp i» hvorfor du ikke fikk pasientreise og var avhengig av at den slitne sønnen din skulle kjøre deg hjem - for meg er det helt ulogisk , og hadde foreldrene mine foreslått noe sånn hadde jeg stusset veldig ) . Du stiller et spørsmål, folk som ikke kjenner dere og ikke har hørt hans versjon svarer. Hva slags svar vil du ha, bekreftelse på at du er perfekt? At folk synes sønnen din er fæl ( i så fall , hvorfor savner du han ? )  for meg fremstår du som krevende, men det er ikke plagsomt for meg, du er ikke min søster eller mor. Om jeg tar feil, trenger jo du jo ikke og ta det til deg heller. Spør heller sønnen din. Si at du savner han. Ikke som sjåfør, men som sønn . 

Anonymkode: f2938...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Til slt? Hun spurte om en ting og ellers inviterer hun de til seg

Anonymkode: d1c40...cab

«

 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

Jeg har selv hørt historier om familiekonflikter hvor kontakten er brutt, og det som alltid går igjen er at den som ikke ønsket å bryte kontakten ikke "skjønner" hvorfor det har blitt slik, men henger seg gjerne veldig opp i de aller siste hendelsene og legger ofte skyld på andre (partneren til denne personen f.eks.). Men når man hører historien fra den som brøt kontakten, er det gjerne årsaker som omsorgssvikt i barndommen, tillitsbrudd, gjentatt forskjellsbehandling eller vonde hendelser som strekker seg langt tilbake i tid slik at de siste hendelsene bare var "dråpen".

 

Anonymkode: 5cf8d...a8b

Det er en gjenganger at den som brøt kontakten får skylden. Når jeg sitter og hører på sånne historier om det fæle familiemedlemmet ( eller venn for den sags skyld ) som brøt kontakten, tenker jeg hvorfor plager det deg om personen var så fæl. Noen ganger får man jo aldri høre den andre versjonen, men det er allikevel noe som skurrer. 
 

nå har jo ts skrevet at hun savner sønnen sin, så kanskje han ikke er så fæl. Da er det jo bedre og reparere det enn og fokusere på at han ba om forskudd/ lån og ikke ville ( hadde tid til) og hente henne på sykehus. 

Anonymkode: f2938...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 15.34):

Ja, jeg trodde du også bodde i Oslo siden du skrev dere bodde så nære  , beklager det. Da bor jeg i samme kommune som sønnen din og du i samme kommune som foreldrene mine. Ja, jeg har foreldre med tt kort i din kommune ( de har mer enn deg ) men avstandene kan være større. 
jeg var « opphengt « i om du fikk pasientreise fordi jeg synes det er rart du ikke fikk det, og måtte bry sønnen din. Bare det. 
 

joda blomster er hyggelig, men hva som er vanlig er en annen sak . Jeg skjønner at du savner sønnen din , kan du ikke si det til han ? Send han blomster? 
 

selvsagt er det ikke plagsom for meg at du leier inn privat vaskehjelp og tar drosje utover det tt kortet dekker. Ja, du har god økonomi , det er kanskje andre i tråden som fremstiller det som at du har dårlig økonomi, men og leie inn privat vaskehjelp istedenfor og få i kommunen er jo et valg du kan ta fordi du har god økonomi . Ja, jeg vet at det er egenandel ut i fra årsinntekt. Så hvis årsinntekten din går ned blir egenandelen lavere  . Jeg har ikke funnet noen til den prisen privat , men hvis du har det er det jo bra. ( nå vet vi du bor i samme kommune som foreldrene mine, og det er meg som styrer med sånt for dem.) 
alle uføre er uheldig med helsa, men du er heldig som har bedre økonomi enn mange andre som er uheldig med helsa. Også er du heldig som har så mye familie som varter deg opp, det er ikke en selvfølge at søsken stiller opp slik som dine. 
 

det er veldig vanskelig og svare på hvorfor sønnen din har trukket seg unna ( for meg fremsto du som krevende , og det vel derfor jeg « hang meg opp i» hvorfor du ikke fikk pasientreise og var avhengig av at den slitne sønnen din skulle kjøre deg hjem - for meg er det helt ulogisk , og hadde foreldrene mine foreslått noe sånn hadde jeg stusset veldig ) . Du stiller et spørsmål, folk som ikke kjenner dere og ikke har hørt hans versjon svarer. Hva slags svar vil du ha, bekreftelse på at du er perfekt? At folk synes sønnen din er fæl ( i så fall , hvorfor savner du han ? )  for meg fremstår du som krevende, men det er ikke plagsomt for meg, du er ikke min søster eller mor. Om jeg tar feil, trenger jo du jo ikke og ta det til deg heller. Spør heller sønnen din. Si at du savner han. Ikke som sjåfør, men som sønn . 

Anonymkode: f2938...022

Den eneste i tråden som har sånn fokus på min økonomi er jo DEG. Alle andre snakker om forholdet mellom mor og sønn, enkelte har også foreslått at jeg skal gi sønnen min 500 000kr i forskudd på arv, fordi jeg har så GOD ØKONOMI. Det er ingen andre enn deg som har hengt seg opp i hvem som betaler for drosjereisene mine. Og det var ikke for spare penger jeg spurte sønnen om å kjøre meg hjem fra sykehuset. Mer fordi jeg savnet han og en liten biltur sammen ville vært koselig.   Skrev for ordens skyld det i meldinga jeg sendte også, sa at det hadde vært koselig om du kan kjøre meg hjem, hvis ikke kan jeg sikkert ta drosje. Det er litt drøyt at du pga det definerer han som min gratis sjåfør og sier at jeg utnytter min sønn. Når jeg i realiteten ALDRI har spurt barna mine om hjelp og tjenester. Det er samvær, samtaler og kontakt jeg savner. 

 

Til opplysing så er Akershus en fylkeskommune, med flere kommuner. Så ikke sikkert jeg og dine foreldre bor i samme kommune. Hvorfor sammenligner du meg med dine foreldre? 
 

Ja, jeg har god økonomi, hovedsaklig fordi jeg har 2 millioner på bok, uten den «tryggheten» de pengene gir så er jeg slettes ikke sikker på at jeg har god økonomi i fremtiden. Det går mot at jeg blir 100% ufør, og deretter blir jeg pensjonist. Jeg er usikker på hvor mye pensjon jeg får, men vet med sikkerhet at jeg får mindre enn mine kollegaer som jobber 100% til de blir 67, mens jeg har vært 80% ufør siden jeg var 55. Og det er helt riktig det du sier, å leie inn privat vaskehjelp er ett valg jeg kan ta fordi jeg nå har god økonomi. Og dessuten er egenandelen jeg må betale for kommunal hjemmehjelp såpass høy at prisforskjellen blir minimal for meg, slik som inntekten min er n . Målet for meg er å fortsatt ha god økonomi, slik at jeg også kan ta det valget i framtiden. I tillegg til dette vil jeg fortsette å besøke dattera mi som bor på den andre siden av landet, jeg vil også kunne dra på restaurant, ferier (når kneet mitt blir bra) og gå til min aromaterapeut og få massasje. Også når jeg er pensjonist. For å kunne gjøre det, må jeg ha en solid buffer som jeg har nå. For det er dyrt å leve, og jeg vil leve så behagelig som mulig. Jeg har dessverre veldig dårlige erfaringer med kommunal hjemmehjelp, og synes det var direkte ubehagelig å ha vilt fremmede i hjemmet mitt ukentlig, som jobbet etter et skjema og ikke etter mine behov. Det var så ille at jeg måtte leie inn privat vaskehjelp i tillegg, for å få jobben skikkelig gjort. Så den ordningen med kommunal hjemmehjelp ble dyrere for meg enn bare privat. 2 millioner høres kanskje mye ut for deg, men det er ikke mye penger hvis du tenker på hvor dyrt det er å leve, og inntektskilden din blir uføretrygd og etterhvert pensjon. Jeg har ikke lyst til å være den som gruer seg til jul og andre høytider, som må skru på vaskemaskin og varme etter når strømprisen er lavest og som kanskje må sitte alene på juleaften fordi jeg ikke har råd til å ta flyet opp til dattera mi. 
 

Mine foreldre bodde også hjemme til de døde for få år siden. Vi tre søsknene sørget for at de fikk en god alderdom hjemme, og da leide vi inn privat vaskehjelp og en del tjenester privat for dem, selvom de også hadde samme kommunale tilbud. Hovedsaklig fordi vi ville at foreldrene våre skulle nyte sin alderdom og ha det så behagelig som mulig på sine eldre dager. Mine foreldre hadde store utfordringer med å kommunisere med kommunal hjemmehjelp, ofte skjønte de ikke hva som ble sagt. Da tenkte vi ikke på kroner og øre, unnet foreldrene våre å bruke sine egne penger på seg selv, fremfor at det skulle bli igjen mest mulig arv til oss barna. Jeg håper flere voksne  barn, du også tenker slik. Leser at du ordner det økonomiske for dine foreldre, og jeg håper du unner dem det beste. 
 

Ja, jeg har mange gode mennesker rundt meg, og det er jeg veldig takknemlig for❤️ Jeg unner alle å ha det. 

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

Carrot skrev (På 12.10.2024 den 9.41):

Men TS kan ikke "rette opp" noe som ikke er for henne å rette opp i, det eneste hun kunne gjort i så fall er å kapitulere, gi de pengene og leve på deres premisser og ikke sine egne og det vil bli helt feil! 
Dessuten er det ikke å være "sur kjerring" å si at sønnens oppførsel er usmakelig, å be om penger for så å kutte deg ut som straff for å få nei er ikke en tiltrekkende egenskap, det er derimot en manipulasjon det må være lov å påpeke, samme med svigerdatters oppgulp om forskjellsbehandling når DE velger takke nei. Ikke pent gjort. 

det eneste kritiske spørsmålet man trenger stille seg her er hvorvidt det er greit å manipulere egen familie på denne måten for å få penger og barnevakt eller ikke? 

Hvis sønnens oppførsel er usmakelig og prøver og manipulere til seg barnevakt og penger er vel saken ganske grei? Ts burde jo være glad for og slippe kontakt . 

Anonymkode: e7ef9...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den eneste i tråden som har sånn fokus på min økonomi er jo DEG. Alle andre snakker om forholdet mellom mor og sønn, enkelte har også foreslått at jeg skal gi sønnen min 500 000kr i forskudd på arv, fordi jeg har så GOD ØKONOMI. Det er ingen andre enn deg som har hengt seg opp i hvem som betaler for drosjereisene mine. Og det var ikke for spare penger jeg spurte sønnen om å kjøre meg hjem fra sykehuset. Mer fordi jeg savnet han og en liten biltur sammen ville vært koselig.   Skrev for ordens skyld det i meldinga jeg sendte også, sa at det hadde vært koselig om du kan kjøre meg hjem, hvis ikke kan jeg sikkert ta drosje. Det er litt drøyt at du pga det definerer han som min gratis sjåfør og sier at jeg utnytter min sønn. Når jeg i realiteten ALDRI har spurt barna mine om hjelp og tjenester. Det er samvær, samtaler og kontakt jeg savner. 

 

Til opplysing så er Akershus en fylkeskommune, med flere kommuner. Så ikke sikkert jeg og dine foreldre bor i samme kommune. Hvorfor sammenligner du meg med dine foreldre? 
 

Ja, jeg har god økonomi, hovedsaklig fordi jeg har 2 millioner på bok, uten den «tryggheten» de pengene gir så er jeg slettes ikke sikker på at jeg har god økonomi i fremtiden. Det går mot at jeg blir 100% ufør, og deretter blir jeg pensjonist. Jeg er usikker på hvor mye pensjon jeg får, men vet med sikkerhet at jeg får mindre enn mine kollegaer som jobber 100% til de blir 67, mens jeg har vært 80% ufør siden jeg var 55. Og det er helt riktig det du sier, å leie inn privat vaskehjelp er ett valg jeg kan ta fordi jeg nå har god økonomi. Og dessuten er egenandelen jeg må betale for kommunal hjemmehjelp såpass høy at prisforskjellen blir minimal for meg, slik som inntekten min er n . Målet for meg er å fortsatt ha god økonomi, slik at jeg også kan ta det valget i framtiden. I tillegg til dette vil jeg fortsette å besøke dattera mi som bor på den andre siden av landet, jeg vil også kunne dra på restaurant, ferier (når kneet mitt blir bra) og gå til min aromaterapeut og få massasje. Også når jeg er pensjonist. For å kunne gjøre det, må jeg ha en solid buffer som jeg har nå. For det er dyrt å leve, og jeg vil leve så behagelig som mulig. Jeg har dessverre veldig dårlige erfaringer med kommunal hjemmehjelp, og synes det var direkte ubehagelig å ha vilt fremmede i hjemmet mitt ukentlig, som jobbet etter et skjema og ikke etter mine behov. Det var så ille at jeg måtte leie inn privat vaskehjelp i tillegg, for å få jobben skikkelig gjort. Så den ordningen med kommunal hjemmehjelp ble dyrere for meg enn bare privat. 2 millioner høres kanskje mye ut for deg, men det er ikke mye penger hvis du tenker på hvor dyrt det er å leve, og inntektskilden din blir uføretrygd og etterhvert pensjon. Jeg har ikke lyst til å være den som gruer seg til jul og andre høytider, som må skru på vaskemaskin og varme etter når strømprisen er lavest og som kanskje må sitte alene på juleaften fordi jeg ikke har råd til å ta flyet opp til dattera mi. 
 

Mine foreldre bodde også hjemme til de døde for få år siden. Vi tre søsknene sørget for at de fikk en god alderdom hjemme, og da leide vi inn privat vaskehjelp og en del tjenester privat for dem, selvom de også hadde samme kommunale tilbud. Hovedsaklig fordi vi ville at foreldrene våre skulle nyte sin alderdom og ha det så behagelig som mulig på sine eldre dager. Mine foreldre hadde store utfordringer med å kommunisere med kommunal hjemmehjelp, ofte skjønte de ikke hva som ble sagt. Da tenkte vi ikke på kroner og øre, unnet foreldrene våre å bruke sine egne penger på seg selv, fremfor at det skulle bli igjen mest mulig arv til oss barna. Jeg håper flere voksne  barn, du også tenker slik. Leser at du ordner det økonomiske for dine foreldre, og jeg håper du unner dem det beste. 
 

Ja, jeg har mange gode mennesker rundt meg, og det er jeg veldig takknemlig for❤️ Jeg unner alle å ha det. 

Anonymkode: 2beb3...120

Egentlig sammenligner jeg deg mer med meg enn med foreldrene mine, vi er i mer lik alder og situasjon. Nei, jeg synes ikke 2 millioner er veldig mye penger, ihvertfall ikke når de skal spes over resten av livet som er et vanskelig regnestykke . Jeg ville heller ha gitt til barna for og investere i eiendom , og nei det er ingen rett de har og jeg ikke likt om de hadde spurt. Generelt har de unge voksne nå det mye tøffere enn vi hadde det , boligmarkedet nå er spinnvilt og renta høy - de skal kjøpe seg inn på markedet vi ble passivt millionærer på og derfor synes jeg vår generasjon moralsk sett kan prøve og rette opp litt. Det jeg skrev nå trenger du ikke og ta personlig, jeg generaliserer over generasjoner og forklarer hvorfor jeg ser det annerledes enn deg. Heldigvis har jeg familie og venner som tenker likt, så jeg har aldri vært i en konflikt som dette før. 
 

det er mye økonomiprat i tråden her, jeg kom inn i tråden veldig sent og svarte på det som har blitt kommentert. 
 

ja, du har rett , dere bor ikke nødvendigvis i samme kommune, vet ikke hvorfor jeg leste det som « Asker «. Beklager det. 
 

Når det gjelder fremtidig arv etter mine foreldre er det meste i eiendom , men de klarer seg fint på pensjon , det er helsa som er problemet . De er av den nøysomme sorten , som gjerne skal spare på alt så er heller at jeg må krangle meg til og skru opp strømmen, kjøpe nye klær og utstyr og alltid ta av prislappen så de ikke ser hvor mye penger de bruker ( mista litt oversikt over prisveksten og også økte pensjoner , så alt er « for dyrt» selvom de ikke har dårlig råd) Ja, det er lurt at et familiemedlem styrer økonomien, fremtidsfullmakt burde alle skrive, har sett skrekkeksempler der det ikke har blitt gjort. 
 

det ble veldig mye økonomiprat igjen, og som sagt så tror jeg forholdet til sønnen din dreier seg om mer enn penger. Jeg kom med noen tanker rundt , de er avfeid, så da finner du sikkert ut av det. Andre i tråden fokuserer veldig på pengene også, at sønnen din er sleip , usmakelig osv. hvis dette hadde vært riktig, hvorfor savner du han ? Du vil på ferie når kneet blir bra, kunne du tatt med sønnen din og familien ? Høres ut som hadde trengt en ferie og da hadde dere fått mye tid sammen. 
 

Anonymkode: f2938...022

[KnekkeBørre]

Har du hørt om a' "Tøyen Tulla"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine foreldre bodde også hjemme til de døde for få år siden. Vi tre søsknene sørget for at de fikk en god alderdom hjemme, og da leide vi inn privat vaskehjelp og en del tjenester privat for dem, selvom de også hadde samme kommunale tilbud. Hovedsaklig fordi vi ville at foreldrene våre skulle nyte sin alderdom og ha det så behagelig som mulig på sine eldre dager. Mine foreldre hadde store utfordringer med å kommunisere med kommunal hjemmehjelp, ofte skjønte de ikke hva som ble sagt. Da tenkte vi ikke på kroner og øre, unnet foreldrene våre å bruke sine egne penger på seg selv, fremfor at det skulle bli igjen mest mulig arv til oss barna. Jeg håper flere voksne  barn, du også tenker slik. Leser at du ordner det økonomiske for dine foreldre, og jeg håper du unner dem det beste. 
 

Ja, jeg har mange gode mennesker rundt meg, og det er jeg veldig takknemlig for❤️ Jeg unner alle å ha det. 

Anonymkode: 2beb3...120

Du skriver at det er "samvær, samtaler og kontakt" du savner, men samtidig har du et veldig fokus på alderdommen og det å få hjelp av egne barn. Kan det hende at dette er noe han har merket i måten dere kommuniserer på, at det blir en form for underliggende forventing til ham om at han skal stille opp mer, og at det har ført til en form for avmakt?

Jeg, med flere her i tråden, har foreslått at du prøver å kontakte sønnen din med hensikt om å ha en prat om hvorfor ting har blitt som det har blitt. Vi her på KG kan jo ikke gjøre annet enn å spekulere, det er kun din sønn, og kun han alene, som kan fortelle deg hvorfor.

Anonymkode: 5cf8d...a8b

[AnonymBruker]

KnekkeBørre skrev (23 minutter siden):

Har du hørt om a' "Tøyen Tulla"?

Hva er det? 

Anonymkode: e7ef9...5f6

[KnekkeBørre]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det? 

Anonymkode: e7ef9...5f6

 

 

[AnonymBruker]

KnekkeBørre skrev (2 minutter siden):

 

 

Takk , uten at jeg skjønte noe sammenheng . Nydelig låt da, blir nok ny favoritt . 

Anonymkode: e7ef9...5f6

[KnekkeBørre]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk , uten at jeg skjønte noe sammenheng . Nydelig låt da, blir nok ny favoritt . 

Anonymkode: e7ef9...5f6

Bare hyggelig, påsan ❤️

[AnonymBruker]

Har du fått noen gode råd da, Ts? Har du bestemt deg for hva du kan gjøre for å rette opp? 

Anonymkode: 5dc9b...c35