Har ett anstrengt forhold til min voksne sønn, hvordan kan jeg rette opp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

men din mor er ikke TS. Så dine meninger er egentlig ikke særlig valide når du baserer dem på egne opplevelser med en mor som er så vidt forskjellig fra TS. 

Anonymkode: abba7...15f

Hvordan kan du si at hun er vidt forskjellig basert på kun hennes eget synspunkt? Er ikke sikkert at sønnen ville forklart saken på samme måte. Min mor ville også lagt det frem på en måte der hun stilles i godt lys, som var halve poenget 

Anonymkode: b2326...666

[AnonymBruker]

Din sønn er urimelig men det kan jo være samboeren som står bak. De har ansvar for seg selv og egen økonomi, trsgisk å bli snurt over å få nei til forskydd på arv.

Synes uansett at det er drøyt å spørre om..

Vil de oppgradere bolig må jo samboeren komme seg ut i jobb, slik alle andre må.

Tæring etter næring.

Hadde nok tatt en prat med sønnen min på tomannshånd og spurt om hva som egentlig er problemet.

 

Anonymkode: 34fd1...ec2

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

jeg reagerte litt på denne, mine foreldre er over 80 og har også TT kort og må ta drosje, en tur til lege hjemmefra koster 900kr en vei, det sier seg selv at det ikke akkurat blir så velgi mye frihet med et TT kort alene når man er hos lege en til to ganger pr mnd. for ulike oppfølgingstimer som de har helsemessig (som er grunnen til at man får TT kort i utgangspunktet) så det virker ikke som om du skjønner at din far ikke er representativ for alle eldre som trenger drosje andre steder i landet osv osv.
Med 40 000 i TT kort gir det mine foreldre 1,8 turer pr mnd til og fra legekontoret. Det betyr at de pr år må dekke inn noe av denne kosten selv utenom. For ikke å snakke om andre avtaler på sykehus, til å handle osv som også er en nødvendighet. Så det å "få TT kort" betyr ikke at man fritt kan ta drosje ubegrenset. 

Anonymkode: abba7...15f

Nå kom det ikke frem i ts sine innlegg om hun hadde eller ikke hadde tt kort. Hun skrev at hun måtte betale dette selv. Derfor spørsmålet om TT kort. Siden sønnen til ts bor i oslo og kun 20 min fra henne regner jeg med at det koster mindre enn 2000 pr gang å komme seg til lege. 
Jeg kan jo da skrive det samme til deg, Virker ikke som du skjønner at dine foreldre er ikke representative for eldre som bor andre steder i landet du heller.
40.000 tar deg ganske langt om du bor i nærheten av oslo. Ikke alle får så stor sum heller, mange får mindre. Derfor jeg spurte ts for da kunne hun søke dette. Det var til opplysning om hun kanskje kunne ha krav på dette. 

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis datter også låner 500 000kr sitter jeg igjen med under kant av 800 000kr. Men å låne ut penger/ forskudd på arv er uansett uaktuelt. Da begge ungene har god økonomi, slik jeg skrev i innlegget over.

 

Du spør om jeg er sikker på at sønnen og svigerdatter ikke sliter. Her kan jeg ikke svare annet enn at de gangene vi har snakket om det har de eneste utfordringene de skisserer vært tilknyttet barnebarnet på skolen og hjemmebane, det vet jeg er veldig sårt og vondt for dem. Det har aldri vært snakk om gjeld, psykisk helse eller andre ting. Jeg har alltid sagt at min dør alltid er åpen og at de kan snakke med meg om alt. Åpenhet rundt psykisk helse har alltid vært vanlig i min familie, min søster og deres tante, er psykolog. Jeg har en nevø som er god venn med min sønn og de omgås ofte på fritiden, nevøen har det samme inntrykket som meg. Men til tross for det så kan det hende at de holder slike problemer skjult, som mange i samfunnet gjør. Men hva får jeg gjort med det? Annet enn å spørre og si at de kan prate med meg om alt? Og være tilgjengelig for dem. Jeg gjør alle disse tingene, og har til nå bare fått til svar at svigerdatter er arbeidsledig fordi hun ikke får napp på den typen jobber hun søker på. Aldri vært snakk om psykisk helse eller alvorlig sykdom. Vet også at svigerdatter er svært aktiv og trener mye på fritiden, har en står vennekrets og er veldig sosial. Det er forøvrig min sønn også. Vet at man kan ha det vondt på innsiden selvom man er sosial, trener mye og aktiv. Men det får jeg ikke vite med sikkerhet, slik du etterlyser, før sønn og svigerdatter selv er åpne om det. Jeg er ikke tankeleser…

Som sagt jeg vet selv ikke hva som er grunnen til at sønnen har tatt avstand, det eneste jeg kan påpeke er det som allerede nevnt at jeg sa nei til forskudd på arv/lån og at jeg ikke er istand til å sitte barnevakt alene mer. Det siste vet jeg er sårt, fordi jeg var den eneste barnevakten de hadde da barnebarnet mitt var liten. Svigerdatters familie bor for langt unna til å stille opp. Vet også at de har forsøkt betalt barnevakt i etter at jeg ikke kunne stille mer, men at det har skjært seg. Jeg har også fått søstera mi til å hjelpe meg med å sitte barnevakt, men det skjærte seg det også. 

Anonymkode: 2beb3...120

Beklager, jeg har ikke andre råd til deg. Jeg har jo også foreslått å spørre han mer om hvorfor han trenger penger, hvorfor han vil flytte, hvordan det går med samboeren og barnet hans, hvordan han egentlig har det osv. Jeg forstår ikke hvorfor sønnen din spør om penger dersom de har god økonomi, og jeg forstår ikke hvorfor han bryter kontakten med deg dersom det ikke er noe alvorlig galt.

Jeg vet bare at jeg hadde blitt utrolig bekymret for sønnen min, dersom han hadde brutt all kontakt uten en grunn jeg visste om. Jeg hadde ikke først og fremst blitt sur og lei meg for at jeg ikke fikk besøk, telefoner, hjelp og støtte fra han, men jeg hadde blitt redd for han og bekymret for hans situasjon. Jeg har kontakt nesten hver dag på meldinger eller tlf med mine barn, selv om de er voksne og har egne familier nå. Dersom de i perioder er opptatt, og vi har mindre kontakt enn vanlig, gir de meg beskjed om hvorfor. De ville aldri bare latt være å svare/ta kontakt i lengre perioder. De forstår jo at da hadde jeg blitt utrolig bekymret.

Tror barn som bryter med foreldre alltid har en grunn.

Endret i går, 08:29 av Tartufo

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (34 minutter siden):

Beklager, jeg har ikke andre råd til deg. Jeg har jo også foreslått å spørre han mer om hvorfor han trenger penger, hvorfor han vil flytte, hvordan det går med samboeren og barnet hans, hvordan han egentlig har det osv. Jeg forstår ikke hvorfor sønnen din spør om penger dersom de har god økonomi, og jeg forstår ikke hvorfor han bryter kontakten med deg dersom det ikke er noe alvorlig galt.

Jeg vet bare at jeg hadde blitt utrolig bekymret for sønnen min, dersom han hadde brutt all kontakt uten en grunn jeg visste om. Jeg hadde ikke først og fremst blitt sur og lei meg for at jeg ikke fikk besøk, telefoner, hjelp og støtte fra han, men jeg hadde blitt redd for han og bekymret for hans situasjon. Jeg har kontakt nesten hver dag på meldinger eller tlf med mine barn, selv om de er voksne og har egne familier nå. Dersom de i perioder er opptatt, og vi har mindre kontakt enn vanlig, gir de meg beskjed om hvorfor. De ville aldri bare latt være å svare/ta kontakt i lengre perioder. De forstår jo at da hadde jeg blitt utrolig bekymret.

Tror barn som bryter med foreldre alltid har en grunn.

Han spør etter penger fordi han ØNSKER seg større leilighet, helst et rekkehus, som de ikke har råd. 

Grunnen er nok at TS ikke har kjøpt leilighet til ham, slik du har gjort for dine. 

Tror du ikke det er slik?

Anonymkode: 09612...1bf

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han spør etter penger fordi han ØNSKER seg større leilighet, helst et rekkehus, som de ikke har råd. 

Grunnen er nok at TS ikke har kjøpt leilighet til ham, slik du har gjort for dine. 

Tror du ikke det er slik?

Anonymkode: 09612...1bf

Mine barn hadde aldri kuttet kontakten med meg uavhengig av hva de hadde fått av økonomisk støtte.

Jeg forstår ikke at sønnen til ts kan kutte kontakt pga at han ikke får låne penger av moren, spesielt ikke når han har god økonomi selv. Jeg tror det må være andre grunner til at deres forhold er som det er, normale barn/foreldre forhold kuttes ikke ut selv om den ene parten ikke har mulighet til å bidra med hjelp/penger.

[AnonymBruker]

et

Anonymkode: 4e9be...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Din sønn er urimelig men det kan jo være samboeren som står bak. De har ansvar for seg selv og egen økonomi, trsgisk å bli snurt over å få nei til forskydd på arv.

Synes uansett at det er drøyt å spørre om..

Vil de oppgradere bolig må jo samboeren komme seg ut i jobb, slik alle andre må.

Tæring etter næring.

Hadde nok tatt en prat med sønnen min på tomannshånd og spurt om hva som egentlig er problemet.

 

Anonymkode: 34fd1...ec2

Ja, det kan være greit å grave litt mer i hva som egentlig ligger bak her. Det er merkelig at samboeren ikke er i jobb, men det kan jo også ha noe med hjemmesituasjonen å gjøre. 

TS skriver at sønnen har søkt om avlastning og fått avslag, noe som ikke er overraskende da det ressursene i enkelte kommuner er sprengt på slike tiltak. Når hjelpebehovet er så stort at barnebarnet må ha en-til-en på seg på skole og SFO er det helt klart et stort hjelpebehov og de har helt klart krav på forhøyet hjelpestønad fra NAV noe som igjen kan gi krav til omsorgslønn fra kommunen.  

Anonymkode: 09612...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det kan være greit å grave litt mer i hva som egentlig ligger bak her. Det er merkelig at samboeren ikke er i jobb, men det kan jo også ha noe med hjemmesituasjonen å gjøre. 

TS skriver at sønnen har søkt om avlastning og fått avslag, noe som ikke er overraskende da det ressursene i enkelte kommuner er sprengt på slike tiltak. Når hjelpebehovet er så stort at barnebarnet må ha en-til-en på seg på skole og SFO er det helt klart et stort hjelpebehov og de har helt klart krav på forhøyet hjelpestønad fra NAV noe som igjen kan gi krav til omsorgslønn fra kommunen.  

Anonymkode: 09612...1bf

Og vil legge til at det er utrolig urettferdig at det er slik at hjelpetilbud en kan få er avhengig av hvilken kommune en bor i. Men det er nå dessverre slik det er. 

Anonymkode: 09612...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2024 den 20.15):

Jeg har ringt han flere ganger og spurt hvordan han har det, hvordan det går med svigerdatter og barnebarn. Jeg har spurt og sagt at han kan prate med meg om alt og jeg gjerne kan komme til dem på besøk hvis det er lettere med tanke på barnebarn og annet. Jeg har også spurt om det er noe jeg kan gjøre innenfor de begrensede rammene jeg har pga helsa, deriblant aktiviteter tilpasset barnebarnet. Da har jeg fått til svar at svigerdatter ikke skal ha spørsmål, og at det går greit. Det eneste han savner er avlastning i form av barnepass. Han vil ikke prate lenge, og han sier at han foretrekker sms fremfor telefonsamtaler. Jeg ser på sosiale medier at han jobber og trives, spiller med bedriftslaget på fritida. Er med på hytteturer og annet sosialt med kompiser. Ser også at hans samboer er aktiv og finner på mye moro med sine venner, trener aktivt i en gruppe. Så da tenker jeg at det går greit med han og samboeren. Føler ikke jeg kan tvinge fram en samtale uten at han vil det selv. 

Anonymkode: 2beb3...120

Lurer litt på hvorfor sønnen din sier at svigerdatter ikke skal ha spørsmål, og at han vil ikke prate lenge... må være en grunn.

Driver du og graver og maser på svigerdatter om jobb eller noe? Sliter du han ut med lange telefonsamtaler? Kan dette her være litt av grunnen til at de vil holde deg på avstand?

Også, du ser på sosiale medier at både din sønn og samboer holder seg aktive hver for seg. Men du må huske på at de får aldri gå ut og spise, hygge seg sammen med venner eller gjøre noe sammen bare de to fordi en av dem må alltid være med barnet. Det er selvfølgelig ikke ditt ansvar, men bare sånn til ettertanke.

Har ikke annet å råde deg enn å manne deg opp og spørre rett ut hva som er galt. Ikke spør hvorfor sønnen din stenger deg ute for da legger du skylda over på han. Spør heller hva du har gjort som er årsaken til at han stenger deg ute. Spør også svigerdatter hvorfor hun føler at du forskjellsbehandler barnebarna. Prøv å ikke svare eller forklare deg med en gang, for da vil du fornekte deres følelser. Bare hør på, sov på det og finn ut om du kan gjøre noe med det. Håper det ordner seg. 

Anonymkode: a1ea5...21d

[AnonymBruker]

SIden din sønn ønsker barnevakt. Hva om du kan sitte hos dem en kveld etter sønnen har lagt seg, slik at de kan går ut, treffe venner e.l.? 

Anonymkode: c6597...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 9.54):

Det er helt greit å ikke ville gi forskudd på arv eller privat lån. Men det er spesielt å betalt masse for din datter og hennes barn, uten å gjøre det samme for din sønn og hans barn når de skal på samme aktiviteten. Du vil også ha frw de, uten p gi tilbake, da skjønner jeg at de sier nei. Det er ikke nødvendigvis så mye å gjøre, annet enn å ringe. Fortsette å invitere og evt kunne tilby hjelp der du kan.

Anonymkode: 3e741...85b

De sa nei!!

Anonymkode: d1c40...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 11.01):

Jeg er riktignok «datteren», men min mor kunne nok skrevet noe slikt som deg, ts. 

Jeg har ikke kapasitet til å hjelpe mine foreldre med å vedlikeholde hus og hytter, fikse ting i hverdagen og slikt, da jeg selv sliter med helsa, har eget hus og to barn i skolealder.

De nevner ved enhver mulighet hvor flott det er at min bror er med og vedlikeholder alle deres eiendommer, og at flere bør hjelpe til (stikk til meg), og inviterer jevnlig min bror med barna på middag og byturer. Mine barn har aldri blitt invitert med på noe som mine foreldre har tatt initiativ til selv, og eldste er 10 år. 

Mine foreldre har aldri ringt meg for å høre hvordan det går med meg (kronisk helseutfordring), men når de har helseproblemer ringer jeg dem for å følge opp. Jeg inviterer gjerne hele familien på middag og tar initiativ til treff. Om igjen og om igjen. Får det ikke tilbake. Og når de er hos meg, snakker de omtrent ikke med barnebarna. 

Det handler om å gi og ta. Selv om man har helseproblemer. De kan ha mange problemer de ikke har fortalt deg om, fordi det aldri er en anledning hvor du virkelig lytter til dem. 

Anonymkode: 22afa...1f0

Mem det er da ikke likt ts, hun invitererjo!

Anonymkode: d1c40...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2024 den 12.19):

Men de ble jo bare invitert fordi du allerede hadde avtalt med din datter. Og din datter + barn spanderer du påå, men ut fra det du skriver må sønn + barn betale selv. Ganske synlig forskjellsbehandling der altså.

Anonymkode: 3e741...85b

Eh nei nå tuller du bare

Anonymkode: d1c40...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2024 den 23.02):

Det med pengene er helt ok, men jeg ville ikke løftet en finger for en mor som ikke vil passe barnebarna. Spesielle behov eller ei.

Anonymkode: 1c50e...3b9

Merkrlig holdning ! Du mener man skal passe barn man ikke klarer å passe??

Anonymkode: d1c40...cab

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2024 den 23.01):

Har dere noen råd? Gjør jeg noe galt her? 

Anonymkode: 2beb3...120

Du gjør ingenting galt, TS. Om noe synes jeg du gjør det meste riktig.

Det beste rådet jeg har til deg er at du tar vare på deg selv i en tid andre ikke gjør det for deg. 

Og stå imot utpressingen fra sønnen din. Det han driver med er direkte ufint.

Endret 13 timer siden av Bombasi

[AnonymBruker]

Det du skal gjøre er å få sønnen din på ordentlig tomannshånd, og si: "min kjære sønn, jeg føler forholdet vårt har blitt så anstrengt, hva kan jeg gjøre for å rette opp i det? " og så tar dere det derfra. Du må ikke komne med anklager, og temaene penger, søster eller skyss fra sykehus må ikke komne fra deg (det virker som om det er problemet ditt, pluss at han ringer sjelden). 

Anonymkode: 8bc9a...cdb