Har ett anstrengt forhold til min voksne sønn, hvordan kan jeg rette opp?

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hjelper heller ikke ts å shame hun for at hun ikke ønsker låne ut 500 000. Det er ikke sånn at sønnen er i desperat nød etter ny plass å bo.. Han eier leilighet. Og tenker første bud er faktisk at samboer kommer seg ut i jobb og bidrar

Anonymkode: 8dddd...dce

Men noe er alvorlig galt når sønnen ikke har kontakt med moren. Hadde ikke du vært bekymret om det skjedde med et av dine barn?

Dersom et lån kunne hjulpet sønnen ut av en krise, betyr 500 000 mindre på konto veldig lite.

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (2 minutter siden):

Men kanskje det beste for ts er å hjelpe et barn i krise, IKKE to mill i banken til en framtid som kanskje aldri kommer.

Jeg svarer ut fra at ts faktisk ønsker et bedre forhold til sin sønn, og å hjelpe han, selv om det ikke virker slik i alle innleggene hennes.

Jeg tror ikke det er mulig for disse to. Mor er dårlig og allerede tynnslitt og sønnen hennes har problemer og behov moren ikke kan oppfylle for han: anstrengt økonomi (kona må få seg en jobb), et barn med spesielle behov (de må søke om formell avlastning/støttekontakt), og så må begge parter anerkjenne og respektere den andres grenser.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

[Ulven]

Tartufo skrev (2 minutter siden):

Men noe er alvorlig galt når sønnen ikke har kontakt med moren. Hadde ikke du vært bekymret om det skjedde med et av dine barn?

Dersom et lån kunne hjulpet sønnen ut av en krise, betyr 500 000 mindre på konto veldig lite.

Han er jo ikke i en krise, men ønsker en større leilighet. Det er ikke et behov, men noe man har lyst på. 

[Tartufo]

fugl fønix skrev (9 minutter siden):

Fy F, for en bortskjemt sønn du har,kjenner jeg blir provosert,han vet du er syk,og gidder ikke å hjelpe deg med praktiske ting engang,som å kjøre deg til butikken selv om han har sertifikat og bil, og er ung og frisk. Men å kreve masse penger fra deg,det gidder han. Min far ble og brått syk tidlig i 50 årene,fra å være 100% yrkesaktiv,til å bli 100% ufør.ikke pga hjerneslag,men 3 kraftige hjerteinfarkt. Det at sønnen din har en hektisk hverdag er ingen unnskyldning for ikke å hjelpe deg. Jeg hadde også hektisk hverdag da,hadde 2 jobber,jeg jobbet mellom 12 til 17 timer hver dag, 7dager i uken, jeg sov kun 2 timer hver natt, likevel hjalp jeg han i det daglige med å kjøre han til og fra sykehus,ta med ting og rent tøy til han da han var innlagt,jeg gjorde alt av husarbeid og hage for han,og kjøpte mat til han. ( jeg fikk beskjed av leger og annet helsepersonell at han trengte masse hjelp,for han måtte være i ro,+ at jeg fikk bok for pårørende) Han fikk 10 000kr i restskatt da han ble ufør,den betalte jeg fordi han ikke hadde råd til det. Men aldri har jeg bedt om penger for det..eller forskudd på arv. Tror dessverre ikke alle forstår hvor farlig og hvor invalidiserende hjerneslag og hjerteinfarkt er. Sønnen din har 0 forståelse for din helsesituasjon,og har har ikke engang giddet å hjelpe deg med noe som helst..i tillegg krever han penger og forståelse for sin egen situasjon,+ at han er og avisende og kald mot deg,makan på frekkhet. Nei,du skal ikke gi han forskudd på arv. Har det blitt normalt idag at voksne avkom ser på sine foreldre som pengemaskiner?? Synes du får mye ufortjent pepper her, er sønnen din som må skjerpe seg!

Sønnen har et barn med spesielle behov som få andre kan passe. I tillegg har han en samboer som av årsaker vi ikke vet ikke jobber, og dermed en vanskelig økonomisk situasjon. Hadde dette vært mitt barn hadde jeg vært bekymret for hans situasjon uavhengig av egen helse.

Det at han spør om lån, er kanskje fordi han er i en krise, ikke fordi han tror moren er en pengemaskin.

Hvis et av mine barn hadde det så vanskelig at han ikke lenger pratet med og tok kontakt med meg, hadde jeg gjort det jeg kunne for å hjelpe han.

Tror ikke alle disse som kaller sønnen for det ene og det andre har barn. For de fleste foreldre vil alltid sette et barn foran seg selv. Og å se at sønnen får et bedre liv, vil bety uendelig mye mer enn 500 000 ekstra til en framtid som kanskje aldri kommer.

Endret søndag kl 10:23 av Tartufo

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (1 minutt siden):

Men noe er alvorlig galt når sønnen ikke har kontakt med moren. Hadde ikke du vært bekymret om det skjedde med et av dine barn?

Dersom et lån kunne hjulpet sønnen ut av en krise, betyr 500 000 mindre på konto veldig lite.

Det handler nok ikke om pengene alene. Det handler om at han føler mor ikke stiller opp slik han trenger/ønsker og at mor ikke evner å støtte opp slik han trenger/ønsker. De har begge sine utfordringer og de trenger å respektere hverandre. Jeg tror avstand mellom dem må bare være slik, får må få sitt på stell UTEN å få/kreve/trenge noe fra mor. Så trenger mor å bare få lov til å være syk/gammel og bare få lov til å skumme fløten av bestemorlivet. Ingenting av det får trenger skal forventes at mor skal fikse. Hun har hatt sitt liv, sitt strev, nå må hun få lov til å konsentrere seg om seg og sin helse i sine siste år. Å kunne møte opp i bursdager, være sosial og så gå hjem uten å måtte ha noe ansvar for barnebarn eller sønnens økonomi.

 

Det er et surt eple når man oppdager at foreldre ikke kan/vil stille opp og hjelpe, men det er faktisk ikke deres ansvar. Sønnen må jobbe sammen med kona om å ordne det som er feil/slitsomt. De må slutte å være bitre over ting ts ikke rår over og akseptere grensene som er satt.

Vil de ikke må ts akseptere at slik blir forholdet deres fremover. Dette ligger faktisk på sønnen/kona og alle pengene i verden hadde ikke fikset problemet. Pengene han ikke fikk er bare det som er mest synlig og enklest å sutre over.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

[Tartufo]

Ulven skrev (7 minutter siden):

Han er jo ikke i en krise, men ønsker en større leilighet. Det er ikke et behov, men noe man har lyst på. 

Du forstår ikke at det er alvorlig når et barn ikke lenger tar kontakt med moren sin?

Han har et barn med spesielle behov som få kan passe, og en samboer som av årsaker vi ikke vet ikke jobber.

Og selvsagt sliter han økonomisk, hvis ikke ville han ikke spurt om forskudd på arv.

Jeg hadde vært utrolig bekymret om dette var min sønn.

Endret søndag kl 10:26 av Tartufo

[AnonymBruker]

Han er bitter over problemene har står overfor og tar det ut over feil person. Det er enklere med en syndebukk enn å ta realiteten innover seg. Han trenger terapi, ikke penger.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

[Ulven]

Tartufo skrev (1 minutt siden):

Du forstår ikke at det er alvorlig når et barn ikke lenger tar kontakt med moren sin?

Han har et barn med spesielle behov som få kan passe, og en samboer som av årsaker vi ikke vet ikke jobber.

Og selvsagt sliter han økonomisk, hvis ikke ville han ikke spurt om forskudd på arv.

Jeg hadde vært utrolig bekymret om dette var min sønn.

Hvis han sliter så mye økonomisk er det jo iallefall ikke tid og sted for å kjøpe ny leilighet nå. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er bitter over problemene har står overfor og tar det ut over feil person. Det er enklere med en syndebukk enn å ta realiteten innover seg. Han trenger terapi, ikke penger.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

Han har ikke tid eller overskudd til terapi. De har et barn ingen andre enn skole og foreldre klarer å passe på. Når tenker du han skal klare å få tid til terapi? 

Anonymkode: 5dc9b...c35

[Tartufo]

Ulven skrev (2 minutter siden):

Hvis han sliter så mye økonomisk er det jo iallefall ikke tid og sted for å kjøpe ny leilighet nå. 

 

Han sliter ikke kun økonomisk, han har et barn med spesielle behov, og en samboer som kanskje heller ikke har det så bra. Kanskje et annet sted å bo ville gjort situasjonen hans bedre? Derfor jeg skriver at ts bør spørre sønnen hvorfor han trenger penger og hvorfor han ønsker å flytte.

Viktig å prøve å hjelpe han på en eller annen måte, for når det er så ille at han ikke lenger kontakter sin mor, er noe alvorlig galt. Kanskje han er helt utslitt og ikke ser noen vei videre..

[AnonymBruker]

Du må nok ta om en samtale med sønnen din, og uten at hans samboer er tilstede. Det høres ut som om hun er kokos, og det finnes mange slike kvinner. Stein gærne, og elsker konflikt når de skal beskytte egne barn. 

Din sønn burde passe sin egen økonomi, og har de det trangt så får han sette det fæle kvinnfolket i arbeid på Nille eller tilsvarende hvor det er enkelt å få jobb.

Anonymkode: f7dbd...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han har ikke tid eller overskudd til terapi. De har et barn ingen andre enn skole og foreldre klarer å passe på. Når tenker du han skal klare å få tid til terapi? 

Anonymkode: 5dc9b...c35

1. Kona trenger å få seg en jobb.

2. Han trenger terapi og må rett og slett ta seg tid til det. "Du kan ikke øse ut av en tom kopp". Du må hjelpe deg selv først. Det finnes ordninger for å kunne få fri fra arbeid for å få hjelp.

3. De trenger avlastning. De kan ikke greie dette alene.

4. Ny leilighet vil ikke løse noe. Det er en luftslott "bare vi får xxx så vil alt bli bedre". Typisk fornektelse.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

1. Kona trenger å få seg en jobb.

2. Han trenger terapi og må rett og slett ta seg tid til det. "Du kan ikke øse ut av en tom kopp". Du må hjelpe deg selv først. Det finnes ordninger for å kunne få fri fra arbeid for å få hjelp.

3. De trenger avlastning. De kan ikke greie dette alene.

4. Ny leilighet vil ikke løse noe. Det er en luftslott "bare vi får xxx så vil alt bli bedre". Typisk fornektelse.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

Du vet jo lite om leiligheten de har, og behovene til deres barn. Dersom barnet har så spesielle behov at få andre kan passe det, og de kan gjøre få ting med det, og aldri få tid til seg selv, KAN bedre bolig hjelpe.

Vi vet heller ikke hvorfor samboeren ikke jobber, kanskje sliter hun også med noe.

Sønnen er i en uholdbar situasjon nå, hvis ikke hadde han ikke brutt med mor når barnet krevde mer og spurt om økonomisk hjelp. Jeg hadde vært bekymret for han og hvordan han hadde det om han var min sønn.

Endret søndag kl 10:41 av Tartufo

[Ulven]

Tartufo skrev (1 minutt siden):

Han sliter ikke kun økonomisk, han har et barn med spesielle behov, og en samboer som kanskje heller ikke har det så bra. Kanskje et annet sted å bo ville gjort situasjonen hans bedre? Derfor jeg skriver at ts bør spørre sønnen hvorfor han trenger penger og hvorfor han ønsker å flytte.

Viktig å prøve å hjelpe han på en eller annen måte, for når det er så ille at han ikke lenger kontakter sin mor, er noe alvorlig galt. Kanskje han er helt utslitt og ikke ser noen vei videre..

Nå er det engang slik at nissen følger med på lasset, og barnet blir ikke mindre utfordrende om de får et nytt sted å bo. Det er som en skriver over et luftslott. Ja kanskje han er helt utslitt og ser ikke noen vei videre, men da er det jo iallefall dumt å kutte kontakt med den personen som kunne ha vært et positivt innslag i familien. For TS har tilbudt seg å ta med sønn og barnebarn på aktiviteter som koster penger og kunne ha vært et positivt avbrekk i hverdagen, men for sønnen er det tydeligvis kun forskudd på arv og barnepass som gjelder.

Sønn og kone står jo helt fritt til å skaffe ny leilighet, men da må de løse dette økonomisk selv og ikke belage seg på forskudd på arv fra en syk mor som kommer til å få behov for disse pengene selv i sin alderdom. 

[fugl fønix]

Tartufo skrev (3 minutter siden):

Du forstår ikke at det er alvorlig når et barn ikke lenger tar kontakt med moren sin?

Han har et barn med spesielle behov som få kan passe, og en samboer som av årsaker vi ikke vet ikke jobber.

Og selvsagt sliter han økonomisk, hvis ikke ville han ikke spurt om forskudd på arv.

Jeg hadde vært utrolig bekymret om dette var min sønn.

Og du forstår tydeligvis ikke at moren hans er i en alvorlig helsesituasjon,og er bekymret for sin egen fremtid,fordi hun ikke er i stand til å jobbe.Du forstår heller ikke at hun får mye mindre pensjon i fremtiden,fordi hun ble ufør,og at hun trenger mye praktisk hjelp,sønnen er funksjonsfrisk og yrkesaktiv, fins ingen grunn til å være bekymret for sønnen,han er i full jobb,tjener bra,er frisk,har mange kompiser,har bil og sertifikat,og om han klarer å stå I full jobb til han blir pensjonist, så får han også mer i pensjon enn sin mor. Du har kun forståelse for han,men 0 forståelse for henne???

[AnonymBruker]

Herregud! Det hadde aldri falt meg inn å be om forskudd på arv. Noe så uforskammet. Arv er det som eventuelt er igjen etter dine foreldre når de går bort og absolutt ikke noe man har krav på før de er døde. Jeg er stolt over å klare meg selv og ikke behøver å låne penger fra noen andre enn banken. Herregud, bare tanken på å gjøre mine foreldre triste fordi de ikke kan låne meg penger er helt vanvittig. Men jeg har ikke barn og kan ikke helt sette meg inn i situasjonen. Men tenker at man ikke må få flere barn enn man har råd til som en hovedregel.

Anonymkode: 3d4a4...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Han er bitter over problemene har står overfor og tar det ut over feil person. Det er enklere med en syndebukk enn å ta realiteten innover seg. Han trenger terapi, ikke penger.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

1. Kona trenger å få seg en jobb.

2. Han trenger terapi og må rett og slett ta seg tid til det. "Du kan ikke øse ut av en tom kopp". Du må hjelpe deg selv først. Det finnes ordninger for å kunne få fri fra arbeid for å få hjelp.

3. De trenger avlastning. De kan ikke greie dette alene.

4. Ny leilighet vil ikke løse noe. Det er en luftslott "bare vi får xxx så vil alt bli bedre". Typisk fornektelse.

Anonymkode: 2f2d3...b7d

De mest fornuftige innleggene i tråden. Det er dette som er problemet til sønnen, og så går det ut over TS. 

Anonymkode: acf0f...ab4

[AnonymBruker]

Ulven skrev (4 minutter siden):

Nå er det engang slik at nissen følger med på lasset, og barnet blir ikke mindre utfordrende om de får et nytt sted å bo. Det er som en skriver over et luftslott. Ja kanskje han er helt utslitt og ser ikke noen vei videre, men da er det jo iallefall dumt å kutte kontakt med den personen som kunne ha vært et positivt innslag i familien. For TS har tilbudt seg å ta med sønn og barnebarn på aktiviteter som koster penger og kunne ha vært et positivt avbrekk i hverdagen, men for sønnen er det tydeligvis kun forskudd på arv og barnepass som gjelder.

Sønn og kone står jo helt fritt til å skaffe ny leilighet, men da må de løse dette økonomisk selv og ikke belage seg på forskudd på arv fra en syk mor som kommer til å få behov for disse pengene selv i sin alderdom. 

Ja, det ville vært dumt å bryte med en person som kunne vært et positivt bidrag i hverdagen, så det har han nok ikke gjort heller. Ts etterlyser en sønn som kan hjelpe og avlaste henne, ikke motsatt. Å reise i lekeland eller på kino med et barn med så store hjelpebehov i en normal hverdag, er nok ikke øverst på lista i «positivt bidrag i hverdagen». Heller ikke å handle for mor, vaske for mor eller kjøre mor rundt. Jeg kan nesten ikke tenke meg verre aktiviteter for et utagerende barn som må passes på 24/7, av et svært lite utvalg voksne. 
Veldig mange har hengt seg opp i denne arven han ikke fikk, men han spurte jo bare én gang. Han er ferdig med det. Dette handler ikke om penger, forholdet ble jo allerede dårlig da sønnens barn ble mer utfordrende. 

Anonymkode: 5dc9b...c35

[Hengebuksvinet]

Av de få jeg kjenner som har bedt om forskudd på arv, er det ingen som virkelig trenger det. De som virkelig hadde trengt litt hjelp, er oftest de siste til å be om det.

Et eksempel:

- Har stort hus, og bodde på tidspunktet han ba om forskudd sammen med partner og 2 barn.

- Ferierte på flotte resorts, og var mange henger på Geilo/ Hemsedal. (Har familiehytte)

- Er nå som skilt på reiser utenlands minst 5 ganger i året. Og da snakker jeg Marbella, Italiensk vingård, skitur i Alpene osv

Så... Synes dere gir ts stygg medfart i svarene deres. Å gi den voksne sønnen en halv million, vis sannsynligvis ikke fikse så mye.

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Herregud! Det hadde aldri falt meg inn å be om forskudd på arv. Noe så uforskammet. Arv er det som eventuelt er igjen etter dine foreldre når de går bort og absolutt ikke noe man har krav på før de er døde. Jeg er stolt over å klare meg selv og ikke behøver å låne penger fra noen andre enn banken. Herregud, bare tanken på å gjøre mine foreldre triste fordi de ikke kan låne meg penger er helt vanvittig. Men jeg har ikke barn og kan ikke helt sette meg inn i situasjonen. Men tenker at man ikke må få flere barn enn man har råd til som en hovedregel.

Anonymkode: 3d4a4...25d

Jeg er heldig og har friske barn med god utdannelse og jobb, men jeg sier ALLTID at jeg vil de skal ta kontakt dersom de har problemer med noe, enten det er økonomi eller annet.

Forstår at du ikke har barn, og dermed ikke kan sette deg inn i situasjonen.

Mange, spesielt menn, sliter enormt med å takle livet dersom de sliter økonomisk. Med et barn med spesielle behov som krever mye, og en samboer som av ulike årsaker ikke jobber, har nok ts sin sønn det veldig vanskelig. Det kan hende han spør om penger fordi det er siste utvei.

Endret søndag kl 14:21 av Tartufo