Har ett anstrengt forhold til min voksne sønn, hvordan kan jeg rette opp?

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 time siden):

Jeg vet hvor tøft det er å stå i og derfor har jeg også stor forståelse for at en som er eldre og har skrantende helse ikke kan ta det ansvaret selv om de ønsker inkludere barnet og derfor ber foreldrene delta. 

Jeg forstår også om hun ikke har helse til å være alene med en barn med spesielle behov, men da bør hun også forstå hvorfor sønnen kanskje ikke har kapasitet til å bistå henne? Og som jeg skriver et annet sted i tråden, hadde jeg vært henne hadde jeg nok valgt å hjelpe sønnen min økonomisk når jeg ikke kan stille opp på andre måter. Det er jo ikke som om han er narkoman og ber om penger til heroin. Han ber om penger til en større leilighet for seg og sin arbeidsledige samboer og sønn med spesielle behov. Men igjen. Dette er selvsagt opp til hver og en og avgjøre. 

Såvidt jeg kan se er hjelpen hun tilbyr en middag eller besøk til henne. Kan det være at leiligheten hennes ikke er helt tilpasset et barn med spesielle behov? Kan det være at det er mer stress for sønnen å ta med barnebarnet dit når bestemor ikke kan hjelpe fysisk til og han kanskje må fotfølge ungen under hele besøket. Har hun tilbydd seg å komme hjem til dem og lage middag? Rydde?

 

Anonymkode: 858e9...03a

[Carrot]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg forstår også om hun ikke har helse til å være alene med en barn med spesielle behov, men da bør hun også forstå hvorfor sønnen kanskje ikke har kapasitet til å bistå henne? Og som jeg skriver et annet sted i tråden, hadde jeg vært henne hadde jeg nok valgt å hjelpe sønnen min økonomisk når jeg ikke kan stille opp på andre måter. Det er jo ikke som om han er narkoman og ber om penger til heroin. Han ber om penger til en større leilighet for seg og sin arbeidsledige samboer og sønn med spesielle behov. Men igjen. Dette er selvsagt opp til hver og en og avgjøre. 

Såvidt jeg kan se er hjelpen hun tilbyr en middag eller besøk til henne. Kan det være at leiligheten hennes ikke er helt tilpasset et barn med spesielle behov? Kan det være at det er mer stress for sønnen å ta med barnebarnet dit når bestemor ikke kan hjelpe fysisk til og han kanskje må fotfølge ungen under hele besøket. Har hun tilbydd seg å komme hjem til dem og lage middag? Rydde?

 

Anonymkode: 858e9...03a

Problemet er jo at TS i ettertid etter å ha invitert fikk en stygg melding fra svigerdatteren om at hun gjorde forskjell på barnebarna - ikke at sønnen eller svigerdatteren ikke hadde kapasitet? Det virker ut fra det TS skriver som om de legger opp til at TS skal straffes for at de ikke fikk pengene sønnen ba om. Penger TS sier hun trenger mtp egen fremtid. TS sier også at hun har stilt opp som barnevakt selv om det er vanskelig for henne så det er ikke slik at TS på noen måte har behandlet den dårlig. Hun sa nei til å gi dem penger, "forskudd på arv" men som "rentefritt lån" uten noen tilbakebetaling -som forøvrig er å omgå en hel haug med skatteregler og samtidig sette søsteren i en vanskelig situasjon den dagen arv faktisk er et spørsmål, noe jeg går ut fra er allmennkunnskap for sønnen og samboeren også såvel som alle andre. 

Og ang TS sine boforhold og besøk av et barn med utfordringen - hva tenker du TS skal gjrøe? Tilpasse sin bolig for å kunne avlaste med dette barnet? Det er ikke TS sitt ansvar overhode. Og siden TS skriver hun har helseproblemer hvorfor i all verden får du den ideen om at hun skal komme og tilby seg hushjelpstjenester som rydding og koking av middag til voksne barn med egen familie? Dette blir mer og mer merkelig for meg å skjønne - at noen for fullt alvor argumenterer for at TS skal "hjelpe til å bedre situasjonen" med argumenter som utelukkende går på akkord med TS sine behover - det er ikke slik verden er, man skal kunne ivareta seg selv uten å få eller bli gitt dårlig samvittighet for det.

 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (9 minutter siden):

Problemet er jo at TS i ettertid etter å ha invitert fikk en stygg melding fra svigerdatteren om at hun gjorde forskjell på barnebarna - ikke at sønnen eller svigerdatteren ikke hadde kapasitet? Det virker ut fra det TS skriver som om de legger opp til at TS skal straffes for at de ikke fikk pengene sønnen ba om. Penger TS sier hun trenger mtp egen fremtid. TS sier også at hun har stilt opp som barnevakt selv om det er vanskelig for henne så det er ikke slik at TS på noen måte har behandlet den dårlig. Hun sa nei til å gi dem penger, "forskudd på arv" men som "rentefritt lån" uten noen tilbakebetaling -som forøvrig er å omgå en hel haug med skatteregler og samtidig sette søsteren i en vanskelig situasjon den dagen arv faktisk er et spørsmål, noe jeg går ut fra er allmennkunnskap for sønnen og samboeren også såvel som alle andre. 

Og ang TS sine boforhold og besøk av et barn med utfordringen - hva tenker du TS skal gjrøe? Tilpasse sin bolig for å kunne avlaste med dette barnet? Det er ikke TS sitt ansvar overhode. Og siden TS skriver hun har helseproblemer hvorfor i all verden får du den ideen om at hun skal komme og tilby seg hushjelpstjenester som rydding og koking av middag til voksne barn med egen familie? Dette blir mer og mer merkelig for meg å skjønne - at noen for fullt alvor argumenterer for at TS skal "hjelpe til å bedre situasjonen" med argumenter som utelukkende går på akkord med TS sine behover - det er ikke slik verden er, man skal kunne ivareta seg selv uten å få eller bli gitt dårlig samvittighet for det.

 

Jeg skrev et annet sted i tråden at jeg ikke forsvarer å sende stygge meldinger og igjen, kanskje jeg tar feil og sønnen og samboeren bare er veldig fæle mennesker, men flere ting som blir skrevet gjør at jeg tror det er flere sider av denne saken.

Jeg mener selvsagt ikke at TS skal endre sin bosituasjon, det har jeg da vitterlig ikke skrevet. Poenget er at hvis de tilbudene hun kommer med til sønnen stort sett er at de kan komme hjem til henne så kan det faktisk hende de takker nei nettopp fordi det er for mye stress for dem å ta med sønnen til en leilighet som kanskje ikke passer så bra for et barn med ekstra behov. Hvis det er dette som er tilfellet kunne hun jo i så tilfelle tilbydd seg å komme med mat til dem.

Det er jo TS selv som sier hun gjerne skulle hjulpet mer og da kommer folk med forslag til andre måter å hjelpe på. Det er mange måter å hjelpe på som ikke innebærer verken barnepass eller økonomisk hjelp. Sønnen og samboeren hans har det sannsynligvis veldig tøft. De får ikke støtte til sønnen (var det en sønn? Mulig jeg bare trodde det) fra kommunen, men han er krevende nok til at bestemor og tante ikke kan passe på ham alene. De sliter sannsynligvis økonomisk og lever en tøff hverdag med et barn som krever ekstra oppfølging i en liten leilighet. Får man ikke hjelp i sånne situasjoner blir man i hvert fall fanget i sin egen boble med lite kapasitet til å hjelpe andre. Det virker jo ikke som om faren til barna til TS er i bildet så det er ikke sikkert sønnen og partneren har så mange andre som kan hjelpe dem. TS har jo mye familie og venner som kan hjelpe henne. Det er selvsagt ikke sånn at man MÅ hjelpe andre med noe som helst, men om jeg hadde hatt familie hvor jeg følte meg tilsidesatt når jeg i tillegg hadde fått et barn med spesielle behov så hadde jeg nok også blitt litt sår hvis det føltes som om ingen strakk seg for å hjelpe til. TS har tid og overskudd til å ha datter med barnebarn på besøk, dra på lekeland med dem og varte opp, men ikke til å dra innom sønnen sin? Han må komme til henne? Det er noe som skurrer.

Det virker som om sønnen og datteren ikke har kontakt, TS har i hvert fall unngått alle spørsmål rundt dette. Det sier meg at det er et eller annet i familiehistorikken. Det kan godt være all skyld ligger på sønnen, det er det kun TS som kan vite sikkert, men det faktum at hun ønsker å få et bedre forhold til ham sier meg at hun ikke tenker det. 

Jeg tror vi kommer fra to ulike verdener. I min familie støtter vi hverandre, etter evne og behov og ting er ikke "all or nothing".

Til syvende og sist påvirker kun denne situasjon TS og henne familie, folk i denne tråden kommer bare med råd (og noen unødvendige kommentarer), hun velger selvsagt selv hvordan hun vil gå videre med dette. Det angår ikke meg og jeg er glad jeg har et godt forhold til familien min og at vi ikke har havnet i en slit situasjon. Hadde vi gjort det ville i hvert fall jeg prøvd å løse situasjonen ved å snakke sammen og å finne ut hva som faktisk ligger bak og prøve å se forbi meg selv og egne behov.

 

Anonymkode: 858e9...03a

[AnonymBruker]

Carrot skrev (4 timer siden):

Hva tror du han vil si da? "Mamma nektet hjelpe oss når vi trengte det mest fordi vi desperat trenger større bolig men er uten økonomisk ryggrad til å klare det og hun sitter der med millioner på bok som hun "sparer til pensjon fordi hun er gammel og har skrantende helse" heller enn å hjelpe oss som virkelig er desperate etter større bolig! Så da kuttet vi henne ut. Når hun attpå til inviterer sønnen som har utfordringer med på kino under forutsetning av at vi so foreldre er med for å hjelpe passe på han syns vi rett og slett det ble for mye krav til oss og for mye fokus på henne og det orket vi ikke forholde oss til så vi kuttet kontakten, nå vil hun plutselig rette opp!? Hva med å bare følge våre ønsker og gi oss det vi trenger?" 
Neppe.. 

 

Kanskje ikke si det, men det er slettes ikke umulig at det er omtrent sånn han tenker. Kanskje det er "feil" tenkt, men følelser er nå en gang følelser også for voksne barn, og hvis du opplever deg nedprioritert når du samtidig er utkjørt selv er du heller ikke nødvendigvis på ditt mest rasjonelle og forståelsesfulle.

Anonymkode: e51c6...61d

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (12 timer siden):

Et barn skal aldri forvente penger, eller forskudd på arv, men jeg synes det er rart å ha to mill på konto i stedet for å investere i noe.

Blant de jeg kjenner er det vanlig å kjøpe leilighet til barna, eller i hvertfall bidra med egenkapital. En leilighet vil mest sannsynlig øke i verdi, og da kunne både du og barna dine tjent på det.

Jeg hadde ikke klart å sitte med to mill i banken, hvis et av barna mine slet økonomisk. Det at barna mine har det bra, gjør meg glad.

Ingen av barna mine sliter økonomisk. Min sønn bor i en 3-roms leilighet, de er to voksne og ett barn.  Det er ganske vanlig å bo slik i Oslo, egentlig ganske tøft å eie en 3-roms når man er 30 i Oslo. Han har god utdanning og fast jobb. Både sønn og datter har fått hjelp til egenkapital da de kjøpte sin første bolig. De har da fått like mye penger. Grunnen til at de har det litt trangt nå er antagelig fordi svigerdatter ikke jobber, men det vil ordne seg så fort hun får seg jobb. Hun er ikke ufør, slik flere i tråden antar. 
 

Både min sønn og datter tjener langt mer enn det jeg gjør som delvis ufør og nå sykemeldt. 

Du får ikke kjøpt leilighet i Oslo-området til 2 millioner. Jeg har dessuten en leilighet jeg er fornøyd med. Det er så og si umulig å få ta opp lån når man er 59 år, ufør og har skrantende helse. Og det er ikke særlig lurt heller. Jeg har mesteparten av beløpet på sperret høyrentekonto, en del av beløpet er tilgjengelig, slik at jeg har det for uventede utgifter. Barna mine vil arve leiligheten jeg bor i, den dagen jeg faller fra. 
 

 

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (6 timer siden):

Da er det en mill igjen. Selv personer med god inntekt har sjelden to mill på konto, det er lite lønnsomt i forhold til feks å ha en del av det i bolig.

Regner jo med at det var en grunn til at sønnen spør om lån til bedre bolig, kanskje ville det gjøre livet med et krevende barn bedre. Regner også med at det er en grunn til at samboeren ikke jobber.

Jeg svarer kun på hva jeg ville gjort, men skriver jo også at ingen barn kan forvente eller kreve økonomisk hjelp eller forskudd på arv fra foreldre. Forstår ikke hvorfor du siterer meg og nevner det, for det er vi jo enige om.

Når ts er delvis ufør så er det godt å ha penger i banke, hjelper lite å ha det i bolig om du trenger pengene i det daglige. Og siden ts har kjøpt seg leilighet og har penger til overs så er den kanskje gjeldfri. Hjelper ikke ha 5 millioner stående som formue i eiendom om du ikke har mat på bordet eller penger til medisiner og andre nødvendigheter

Anonymkode: 8dddd...dce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fy søren så glad jeg er for at du ikke er min mor! Så lite raus og hjelpsom. Bare forventer…. 🤢

Anonymkode: 662e4...43e

Ja for så lite hjelpsom at hun ikke gir sønnen 500 000. Dette viser bare hvordan mange er, penger styrer det meste, forventer at besteforeldre skal passe og forventer forskudd på arv. Får vi ikke det så skal vi trasse og da er foreldrene drittfolk. Normale folk de jobber for å få råd til det de trenger, så da får kanskje sønnen sin samboer få finger ut av ræva og finne seg jobb. Så blir det bedre økonomisk, og han trenger ikke gå til mamma for hjelp. Hadde noen av søsknene mine forventet forskudd på a rv, og droppet kontakt med moren vår fordi hun sa nei så hadde jeg fortalt dem noen sannhets ord. 

Men normale oppegående oppfører seg ikke sånn. 

Anonymkode: 8dddd...dce

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Når ts er delvis ufør så er det godt å ha penger i banke, hjelper lite å ha det i bolig om du trenger pengene i det daglige. Og siden ts har kjøpt seg leilighet og har penger til overs så er den kanskje gjeldfri. Hjelper ikke ha 5 millioner stående som formue i eiendom om du ikke har mat på bordet eller penger til medisiner og andre nødvendigheter

Anonymkode: 8dddd...dce

Med nedbetalt leilighet og uføretrygd klarer hun seg fint med en eller 1,5 mill  i banken. Jeg ville prioritert å hjelpe mitt barn med 500 000 hvis det hadde gjort livet enklere for han. Han har en samboer uten jobb, kanskje ufør hun også, og et barn med spesielle behov.

Kanskje ville forholdet mellom dem blitt bedre dersom han fikk et liv han følte han mestret bedre, ikke fordi moren lånte han 500 000. Med en eller 1,5 mill i banken og en fast inntekt, vil ikke ts plutselig trenge å frigjøre penger selv om hun er ufør.

Uansett hadde jeg anbefalt å hjelpe sønnen, når han sliter. Du kan selvsagt mene noe annet.

Endret lørdag kl 14:37 av Tartufo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis barnebarnet er så krevende at verken du eller datteren din klarer å ta ham med på en utflukt så skjønner jeg godt at sønnen din og samboeren hans er slitne. Vil tro svaret om hvorfor hun ikke jobber ligger nettopp der. De færreste voksne mennesker ønsker (eller kan) stå utenfor arbeidslivet. Enten er hun utslitt og klarer ikke å jobbe, eller kanskje det er psykisk uhelse. Dette er selvsagt bare spekulasjoner, men jeg har selv et barn med utfordringer (ikke så ille som banrebarnet ditt) og vi har vært helt på randen. Vi får en god del hjelp fra familie når de er på besøk, men selv da er det vanskelig å få livet til å gå opp. Vi har begge vært mye sykemeldt pga dette sa det å stå i jobb ved siden av til tider har vært umulig. Hvis sønnen din kanskje må ta ekstra ansvar for barn og en utslitt samboer har han neppe overskudd for å se utover noe mer enn seg selv og sin familie. At du ringer og spør hvordan det går er neppe det han trenger. 

Du beskriver ikke hva barnebarnet ditt sliter med, men å ønske seg en fireroms handler sannsynligvis om at de skal kunne ha mer boltreplass, mulighet til å sove på hvert sitt rom og få litt pause fra hverandre (og barnet). Vi flyttet til en fireroms og nå sover vi separat. En har "nattevakt" på barnet som er mye våken og dermed må vi inn og ut til ham halve natten. Den andre kan sove "uforstyrret" på gjesterommet. Hadde ikke overlevd i en treroms med de nettene vi har. Vil igjen påpeke at du er i din fulle rett å ikke låne eller gi ham pengene, men jeg tror de har vært i en desperat situasjon og virkelig kunne trengt økonomisk bistand for å gjøre livet litt enklere. Det kombinert med at du ikke har mulighet til å passe barnebarnet ditt har sannsynligvis ført til at de har følt seg tilsidesatt av deg

Du svarte ikke på om datteren og sønnen din har et forhold? Tror fremdeles det ligger noe her du ikke vil dele. Og hvis du har så mye venner og familie I byen, hvorfor kunne ingen andre kjøre deg fra sykehuset eller handle mat til deg? Jeg fikk inntrykket av at sønnen var ditt eneste håp og at han blankt avviste deg, men om han også vet at du har god kontakt med andre familiemedlemmer synes jeg ikke hans avslag om å kjøre deg oppleves som like ille. Selvsagt merkelig å ikke stille opp, men igjen kanskje han hadde en grunn til det 

Hvis alt du sier er sant og det ikke ligger noe mer bak enn en grisk sønn som vil utnytte moren, som avviser deg når du ringer for å slå av en prat og som du aldri har gjort noe som forklarer denne oppførselen, så er nok saken tapt og du får krysse fingrene for at datteren din kommer nærmere. Men jeg har på følelsen av at det ligger en forklaring her som du enten ikke deler eller ikke forstår.

Og skal jeg være helt ærlig med deg så er jeg ganske sikker på at om jeg hadde vært i sin situasjon så hadde jeg valgt å gi sønnen min de pengene. Spesielt siden jeg hadde kjent mye på at jeg ikke hadde hatt mulighet til å hjelpe til med barnebarnet mitt. Det virker som om du synes det er veldig trist å ikke kunne bidra med barnepass og avlastning. Pengene kunne gjort en forskjell for dem.

Hvis du solgte huset er det rimelig å anta at du nedbetalte leiligheten din? Sånn at du ikke har de høyeste boutgiftene? Jeg vet at uføre ikke har god økonomi (min mor er ufør), men jeg hadde fremdeles kjent på et behov for å bistå familie som sannsynligvis er i en minst like vanskelig situasjon økonomisk som deg, men som har et lengre liv foran seg.

Anonymkode: 858e9...03a

Min svigerdatter er arbeidsledig, ikke syk. Når det gjelder avlastning så er barnet på skole og sfo i 7-8 timer hver dag. I og med at hun ikke jobber så får hun jo slappe av og komme seg i disse timene? 
 

Barnebarnet mitt har ADHD og mest sannsynlig Asberger i tillegg, han utredes for det siste nå. Det er ikke snakk om sykdom som utgjør at barnet er mye på sykehus eller mange våkennetter. Men det er kjempetøft å stå i det, barnet har utfordringer som gjør at hverdagen er vanskelig. Det tar lang tid før han blir trygg i mye omgivelser og på nye voksne som ikke kjenner hans behov godt. Dette er grunnen til at jeg gjerne vil at barnebarnet skal følges av en av foreldrene sine på utflukter og lekeland. Jeg har skrevet gjentatte ganger at jeg krever det samme av min datter og når jeg er med hennes treåring. 

Grunnen til at jeg spurte sønnen min om å kjøre meg hjem fra sykehuset var fordi jeg visste han hadde fri den dagen. Det hadde ikke min søster, bror eller vennene mine. Dette var også på et tidspunkt der alle jobber. Må legge til at det er den eneste gangen jeg har spurt han om hjelp. Og det gikk som sagt veldig greit å ta drosje og bestille matvarer til hjemlevering. Nå i helga har søstera mi, vært innom med noen middager som hun har lagt i fryseren. Hun har også ryddet i leiligheten og vasket tøy for meg. Bror og kona hans kommer innom med blomster og middag i morgen. Jeg har som sagt mange rundt meg, men jeg vil gjerne ha kontakt med sønnen min også. De erstatter ikke sønnen min. 
 

Når det gjelder forholdet mellom min sønn og datter har jeg beskrevet det i tidligere innlegg. 
 

Ja, leiligheten min er nedbetalt. Men boutgiftene er ikke lave av den grunn, jeg må leie inn vaskehjelp, betale husleie til borettslaget, strøm og tar en del drosje. I tillegg til dette har jeg utgifter til strøm, internett, mobil og mat som alle andre. Med årene må leiligheten pusses opp, hvitevarer skiftes ut og kanskje må jeg ha privat helsehjelp som koster ganske mye mer. Hvem skal finansiere det? 

Anonymkode: 2beb3...120

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen av barna mine sliter økonomisk. Min sønn bor i en 3-roms leilighet, de er to voksne og ett barn.  Det er ganske vanlig å bo slik i Oslo, egentlig ganske tøft å eie en 3-roms når man er 30 i Oslo. Han har god utdanning og fast jobb. Både sønn og datter har fått hjelp til egenkapital da de kjøpte sin første bolig. De har da fått like mye penger. Grunnen til at de har det litt trangt nå er antagelig fordi svigerdatter ikke jobber, men det vil ordne seg så fort hun får seg jobb. Hun er ikke ufør, slik flere i tråden antar. 
 

Både min sønn og datter tjener langt mer enn det jeg gjør som delvis ufør og nå sykemeldt. 

Du får ikke kjøpt leilighet i Oslo-området til 2 millioner. Jeg har dessuten en leilighet jeg er fornøyd med. Det er så og si umulig å få ta opp lån når man er 59 år, ufør og har skrantende helse. Og det er ikke særlig lurt heller. Jeg har mesteparten av beløpet på sperret høyrentekonto, en del av beløpet er tilgjengelig, slik at jeg har det for uventede utgifter. Barna mine vil arve leiligheten jeg bor i, den dagen jeg faller fra. 
 

 

Anonymkode: 2beb3...120

Jeg mente ikke at du skulle kjøpe en leilighet til, men lånt 500 000 til sønnen din så han og familien hans kunne fått et bedre sted å bo, spesielt dersom det ville gjort livet enklere for barnet hans som er krevende.

Dersom han ikke sliter økonomisk, og bor bra, forstår jeg ikke at han spør deg om penger, og kanskje er det noe annet som er årsaken til det kalde forholdet deres.

Begynn å snakk med han. Spør hvorfor han trenger penger, hvorfor det er viktig for han med større leilighet, hvorfor samboeren ikke jobber, hvordan det går med sønnen hans, og ikke minst hvordan han har det. Spør om hva du kan gjøre for å hjelpe, dersom han sliter med noe. Og dersom han krever mer enn du kan gi, må du forklare han det, men også vise han at du støtter han, og vil hjelpe med det du kan,

Lykke til❤️

Endret lørdag kl 14:45 av Tartufo

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (7 minutter siden):

Med nedbetalt leilighet og uføretrygd klarer hun seg fint med en eller 1,5 mill  i banken. Jeg ville prioritert å hjelpe mitt barn med 500 000 hvis det hadde gjort livet enklere for han. Han har en samboer uten jobb, kanskje ufør hun også, og et barn med spesielle behov.

Kanskje ville forholdet mellom dem blitt bedre dersom han fikk et liv han følte han mestret bedre, ikke fordi moren lånte han 500 000. Med en eller 1,5 mill i banken og en fast inntekt, vil ikke ts plutselig trenge å frigjøre penger selv om hun er ufør.

Uansett hadde jeg anbefalt å hjelpe sønnen, når han sliter. Du kan selvsagt mene noe annet.

Samboeren er ikke ufør har ts skrevet. Og hvorfor skal sønnen få 500 000 og ikke datteren? Fordi sønnen straffer moren sin for at han ikke får. TS har 2 barn. Ikke bare denne sønnen.

Vi har selv kjøpt leiligheter til våre barn, vi har 2 og har da selvsagt kjøpt til dem begge. Alt annet hadde vært utenkelig. Kanskje ts ødelegger forholdet til datter om sønnen får 500 000. Han skal ikke låne, han vil ha forskudd på arv. Det er bare veldig spesielt

Anonymkode: 8dddd...dce

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Samboeren er ikke ufør har ts skrevet. Og hvorfor skal sønnen få 500 000 og ikke datteren? Fordi sønnen straffer moren sin for at han ikke får. TS har 2 barn. Ikke bare denne sønnen.

Vi har selv kjøpt leiligheter til våre barn, vi har 2 og har da selvsagt kjøpt til dem begge. Alt annet hadde vært utenkelig. Kanskje ts ødelegger forholdet til datter om sønnen får 500 000. Han skal ikke låne, han vil ha forskudd på arv. Det er bare veldig spesielt

Anonymkode: 8dddd...dce

Derfor jeg skrev at hun ville klare seg med en til 1,5 mill i banken. Selvsagt gir man likt, dersom det ikke er spesielle årsaker til noe annet.

Jeg snakker om lån, og kanskje har ikke datter behov for det nå. Uansett vil ts fortsatt ha en mill i banken, selv om begge barna låner/får 500 000 .

Å kjøpe leilighet til barna, blir jo på en måte forskudd på arv, så forstår ikke hva som er så spesielt med det. Synes du ikke det er spesielt at dere har kjøpt leiligheter til deres barn? Han kan selvsagt ikke kreve/forvente det, men å spørre må være lov. 

Endret lørdag kl 15:05 av Tartufo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Min svigerdatter er arbeidsledig, ikke syk. Når det gjelder avlastning så er barnet på skole og sfo i 7-8 timer hver dag. I og med at hun ikke jobber så får hun jo slappe av og komme seg i disse timene? 
 

Barnebarnet mitt har ADHD og mest sannsynlig Asberger i tillegg, han utredes for det siste nå. Det er ikke snakk om sykdom som utgjør at barnet er mye på sykehus eller mange våkennetter. Men det er kjempetøft å stå i det, barnet har utfordringer som gjør at hverdagen er vanskelig. Det tar lang tid før han blir trygg i mye omgivelser og på nye voksne som ikke kjenner hans behov godt. Dette er grunnen til at jeg gjerne vil at barnebarnet skal følges av en av foreldrene sine på utflukter og lekeland. Jeg har skrevet gjentatte ganger at jeg krever det samme av min datter og når jeg er med hennes treåring. 

Grunnen til at jeg spurte sønnen min om å kjøre meg hjem fra sykehuset var fordi jeg visste han hadde fri den dagen. Det hadde ikke min søster, bror eller vennene mine. Dette var også på et tidspunkt der alle jobber. Må legge til at det er den eneste gangen jeg har spurt han om hjelp. Og det gikk som sagt veldig greit å ta drosje og bestille matvarer til hjemlevering. Nå i helga har søstera mi, vært innom med noen middager som hun har lagt i fryseren. Hun har også ryddet i leiligheten og vasket tøy for meg. Bror og kona hans kommer innom med blomster og middag i morgen. Jeg har som sagt mange rundt meg, men jeg vil gjerne ha kontakt med sønnen min også. De erstatter ikke sønnen min. 
 

Når det gjelder forholdet mellom min sønn og datter har jeg beskrevet det i tidligere innlegg. 
 

Ja, leiligheten min er nedbetalt. Men boutgiftene er ikke lave av den grunn, jeg må leie inn vaskehjelp, betale husleie til borettslaget, strøm og tar en del drosje. I tillegg til dette har jeg utgifter til strøm, internett, mobil og mat som alle andre. Med årene må leiligheten pusses opp, hvitevarer skiftes ut og kanskje må jeg ha privat helsehjelp som koster ganske mye mer. Hvem skal finansiere det? 

Anonymkode: 2beb3...120

Om svigerdatter ikke jobber så er det jo noe galt. Ingen voksne mennesker lar være å jobbe og havner i en skikkelig økonomisk knipe med barn i årevis. Du sa selv du ikke ville grave, men jeg tipper hun sliter psykisk. 

Det jeg stusser over er at du bedyrer at du vil ha kontakt med sønnen din, samtidig som du framstiller ham i veldig dårlig lys. Mange i tråden har skrevet ganske stygge ting om ham og såvidt jeg kan se har du ikke forsvart ham. Hvis han er så manipulerende og kravstor som folk i tråden her synes å mene så er det rart at du vil bruke tid på å rydde opp i et forhold som i følge mange her i tråden er et enveis forhold med en egoistisk sønn. Mange her synes det virker som om du favoriserer din datter, om det er sant eller ikke er én ting, men det er ikke utenkelig at han også føler på det.

Jeg har ikke sett at du har skrevet noe om dine barns forhold seg mellom og siden du ikke gadd å gjenta er jeg like klok. Har han sagt noe til søsteren sin om situasjonen?

Jeg har flere steder i tråden både sagt at jeg forstår deg og at du er i din fulle rett til å si nei til å låne ham penger og å sitte barnevakt og jeg forsvarer heller ikke de kjipe tingene han har gjort mot deg. Jeg tror fremdeles det ligger noe mer bak og jeg klarer heller ikke å se at du fremstår som en som egentlig vil møtes på halvveien eller være "the bigger person". For det tror jeg du må være i dette tilfellet.

Hvis du egentlig mener at du ikke har gjort noe galt eller håndtert noen situasjoner feil og at sønnen din har alt ansvaret for at forholdet deres har surnet og at du derfor ikke har noe å be om unnskyldning for er det nok dessverre ikke håp for å få et godt forhold igjen med mindre han plutselig kommer til konklusjonen om at han er problemet og velger å legge seg flat.

Om du fortsatt ønsker å gjenoppta forholdet vil jeg anbefale deg som mange andre her i tråden å snakke med ham. Finne ut hvorfor han ba om pengene, hva som har gjort at han har trukket seg tilbake og om han føler på at du har gjort noe galt.

Var forholdet deres bra før du solgte huset for ett år siden?

Anonymkode: 858e9...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om svigerdatter ikke jobber så er det jo noe galt. Ingen voksne mennesker lar være å jobbe og havner i en skikkelig økonomisk knipe med barn i årevis. Du sa selv du ikke ville grave, men jeg tipper hun sliter psykisk. 

Hvor sa jeg at jeg ikke ville grave? Beskjeden fra sønn og svigerdatter var at de ikke ville prate om det. Det velger jeg å respektere. Hun lar ikke vær å jobbe, hun er arbeidsledig. Det betyr at hun søker jobber. 
 

TS

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

Sønnen din og samboer kan jo spørre hennes foreldre om en halv mill i forskudd på arv og barnepass. Hvor er faren til barna? 

Synes ts får ufortjent mye pepper her. 

Anonymkode: 7de13...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg stusser over er at du bedyrer at du vil ha kontakt med sønnen din, samtidig som du framstiller ham i veldig dårlig lys. Mange i tråden har skrevet ganske stygge ting om ham og såvidt jeg kan se har du ikke forsvart ham. Hvis han er så manipulerende og kravstor som folk i tråden her synes å mene så er det rart at du vil bruke tid på å rydde opp i et forhold som i følge mange her i tråden er et enveis forhold med en egoistisk sønn. Mange her synes det virker som om du favoriserer din datter, om det er sant eller ikke er én ting, men det er ikke utenkelig at han også føler på det.

Hvordan fremstiller jeg han i veldig dårlig lys? Jeg skriver bare at han ikke tar kontakt, med mindre han vil ha barnepass  og avviser når jeg inviterer. Og det er i bunn og grunn slik forholdet vårt er. Vi har ikke noe kontakt utover det. Jeg har derimot god kontakt med dattera mi, selvom hun bor langt unna. Skal jeg lyve å si at han ringer ofte, er mye på besøk, for å fremstille han i bedre lys? Eller lyve og si at datter aldri ringer? Hva tenker du her? 
 

Jeg har aldri brukt ordene manipulerende, kravstor, dumt at du med flere ilegger meg meninger jeg ikke har ytret og har. Jeg har flere ganger sagt at han har god jobb, utdanning og eier egen leilighet i Oslo. Som i og for seg er veldig bra, i en alder av 30 år. Men da kommer hylekoret som sier at jeg bare bryr meg om materielle ting. Han er også en god far og samboer, her kunne jeg også nevnt atletisk, sporty, flott utseende, god til å sparke fotball osv. Men trådens tema er ikke alle min sønns positive egenskaper. Trådens tema er vårt forhold, altså forholdet mellom mor og sønn. Og da er det nærliggende å gi ett dekkende og objektiv beskrivelse av det. 
 

TS

Anonymkode: 2beb3...120

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men trådens tema er ikke alle min sønns positive egenskaper. Trådens tema er vårt forhold, altså forholdet mellom mor og sønn.

Men skjønner du ikke selv at forholdet deres preges av hvordan du ser på han?

Jeg spurte tidligere om du ikke er bekymret for han i den situasjonen han er i. Jeg sier ikke noe på at du ikke har svart, det er er blitt en lang tråd. Men som mor selv er det det jeg hadde tenkt på i en slik situasjon. Jeg hadde lurt på hvordan han hadde det. Og jeg hadde prøvd å høre om det var noe annet jeg kunne gjøre for han hvis jeg ikke kunne hjelpe til økonomisk eller med barnepass. Bilskyss og sur svigerdatter hadde kommet fryktelig langt ned på lista over ting som opptok meg.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvordan fremstiller jeg han i veldig dårlig lys? Jeg skriver bare at han ikke tar kontakt, med mindre han vil ha barnepass  og avviser når jeg inviterer. Og det er i bunn og grunn slik forholdet vårt er. Vi har ikke noe kontakt utover det. Jeg har derimot god kontakt med dattera mi, selvom hun bor langt unna. Skal jeg lyve å si at han ringer ofte, er mye på besøk, for å fremstille han i bedre lys? Eller lyve og si at datter aldri ringer? Hva tenker du her? 
 

Jeg har aldri brukt ordene manipulerende, kravstor, dumt at du med flere ilegger meg meninger jeg ikke har ytret og har. Jeg har flere ganger sagt at han har god jobb, utdanning og eier egen leilighet i Oslo. Som i og for seg er veldig bra, i en alder av 30 år. Men da kommer hylekoret som sier at jeg bare bryr meg om materielle ting. Han er også en god far og samboer, her kunne jeg også nevnt atletisk, sporty, flott utseende, god til å sparke fotball osv. Men trådens tema er ikke alle min sønns positive egenskaper. Trådens tema er vårt forhold, altså forholdet mellom mor og sønn. Og da er det nærliggende å gi ett dekkende og objektiv beskrivelse av det. 
 

TS

Anonymkode: 2beb3...120

Mener du virkelig at din beskrivelse er objektiv? Du har et stort problem hvis du mener at alle dine følelser, meninger og beskrivelser er objektive. 

Anonymkode: 5dc9b...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min svigerdatter er arbeidsledig, ikke syk. Når det gjelder avlastning så er barnet på skole og sfo i 7-8 timer hver dag. I og med at hun ikke jobber så får hun jo slappe av og komme seg i disse timene? 
 

Barnebarnet mitt har ADHD og mest sannsynlig Asberger i tillegg, han utredes for det siste nå. Det er ikke snakk om sykdom som utgjør at barnet er mye på sykehus eller mange våkennetter. Men det er kjempetøft å stå i det, barnet har utfordringer som gjør at hverdagen er vanskelig. Det tar lang tid før han blir trygg i mye omgivelser og på nye voksne som ikke kjenner hans behov godt. Dette er grunnen til at jeg gjerne vil at barnebarnet skal følges av en av foreldrene sine på utflukter og lekeland. Jeg har skrevet gjentatte ganger at jeg krever det samme av min datter og når jeg er med hennes treåring. 

Grunnen til at jeg spurte sønnen min om å kjøre meg hjem fra sykehuset var fordi jeg visste han hadde fri den dagen. Det hadde ikke min søster, bror eller vennene mine. Dette var også på et tidspunkt der alle jobber. Må legge til at det er den eneste gangen jeg har spurt han om hjelp. Og det gikk som sagt veldig greit å ta drosje og bestille matvarer til hjemlevering. Nå i helga har søstera mi, vært innom med noen middager som hun har lagt i fryseren. Hun har også ryddet i leiligheten og vasket tøy for meg. Bror og kona hans kommer innom med blomster og middag i morgen. Jeg har som sagt mange rundt meg, men jeg vil gjerne ha kontakt med sønnen min også. De erstatter ikke sønnen min. 
 

Når det gjelder forholdet mellom min sønn og datter har jeg beskrevet det i tidligere innlegg. 
 

Ja, leiligheten min er nedbetalt. Men boutgiftene er ikke lave av den grunn, jeg må leie inn vaskehjelp, betale husleie til borettslaget, strøm og tar en del drosje. I tillegg til dette har jeg utgifter til strøm, internett, mobil og mat som alle andre. Med årene må leiligheten pusses opp, hvitevarer skiftes ut og kanskje må jeg ha privat helsehjelp som koster ganske mye mer. Hvem skal finansiere det? 

Anonymkode: 2beb3...120

Du virker ikke å ha noe forståelse for at sønn og svigerdatter også kan synes det er utfordrende og slitsomt å være sammen med eget barn, selv om de forteller deg det. Du mener altså at svigerdatter burde skjerpe seg, og ikke være sliten fordi hun kan hente seg inn mens barnet er på skolen, mens du selv ikke kan klare å hente deg inn av å passe et skolebarn, i la meg si en hel måned? Du kan jo ikke passe barnebarnet ditt et par timer i måneden en gang, så du skal kanskje ikke diktere hvem som er sliten? 

Anonymkode: 5dc9b...c35

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (13 minutter siden):

Men skjønner du ikke selv at forholdet deres preges av hvordan du ser på han?

Jeg spurte tidligere om du ikke er bekymret for han i den situasjonen han er i. Jeg sier ikke noe på at du ikke har svart, det er er blitt en lang tråd. Men som mor selv er det det jeg hadde tenkt på i en slik situasjon. Jeg hadde lurt på hvordan han hadde det. Og jeg hadde prøvd å høre om det var noe annet jeg kunne gjøre for han hvis jeg ikke kunne hjelpe til økonomisk eller med barnepass. Bilskyss og sur svigerdatter hadde kommet fryktelig langt ned på lista over ting som opptok meg.

 

Jeg har ringt han flere ganger og spurt hvordan han har det, hvordan det går med svigerdatter og barnebarn. Jeg har spurt og sagt at han kan prate med meg om alt og jeg gjerne kan komme til dem på besøk hvis det er lettere med tanke på barnebarn og annet. Jeg har også spurt om det er noe jeg kan gjøre innenfor de begrensede rammene jeg har pga helsa, deriblant aktiviteter tilpasset barnebarnet. Da har jeg fått til svar at svigerdatter ikke skal ha spørsmål, og at det går greit. Det eneste han savner er avlastning i form av barnepass. Han vil ikke prate lenge, og han sier at han foretrekker sms fremfor telefonsamtaler. Jeg ser på sosiale medier at han jobber og trives, spiller med bedriftslaget på fritida. Er med på hytteturer og annet sosialt med kompiser. Ser også at hans samboer er aktiv og finner på mye moro med sine venner, trener aktivt i en gruppe. Så da tenker jeg at det går greit med han og samboeren. Føler ikke jeg kan tvinge fram en samtale uten at han vil det selv. 

Anonymkode: 2beb3...120