Hvordan sette grenser når gamle foreldre faktisk trenger deg?

[AnonymBruker]

Jeg er 40-årene og har en mor på snart 80. Mentalt er hun helt med, men hun har en rekke fysiske plager som gjør at hun trenger hjelp til mye. De siste 5 årene har hun drastisk blitt mye dårligere, bl. a. pga. operasjoner, sykdom, osv. Hun har hverken søsken eller ektefelle/partner, og jeg er enebarn, så jeg er den som naturlig nok stiller opp når hun trenger hjelp til noe. 

Vi har et godt forhold, og jeg har ikke noe problemer med å stille opp. Problemet er at jeg selv er 50% ufør. Mor vet jo dette, og er veldig bevisst at hun "ikke skal være til bry", som hun selv sier. Hun er veldig takknemlig for alt jeg gjør, og skryter av meg... men samtidig pusher hun veldig på at ting haster, bør gjøres med én gang, og blir skuffet og lei når jeg må si nei. 

Resultatet er at jeg presser meg litt for langt, og så blir mor lei seg når jeg blir dårlig. Hun sier selv til meg at jeg må passe på å ikke overdrive og gjøre for mye når det gjelder jobb, husarbeid og andre ting, men ser ikke at hun selv påvirker meg negativt. 

For å understreke: Med "haste" mener jeg ting som at hun f. eks. vil kjøpe nye gardiner og ikke vil vente til neste uke, ikke at hun må få kjøpt dagligvarer eller booket legetime. 

Hvordan kan jeg sette grenser for min egen tid og krefter, uten å være utrettferdig? Er det mulig? 

 

Anonymkode: 348da...98e

[AnonymBruker]

Sørg for at din mor får hjemmehjelp, ikke fortell kommunen hvor mye du gjør nå. 

Anonymkode: 4b936...3ae

[Daria]

Moren din tar ikke skade av å bli skuffet og lei seg. At du prioriteringer å ta vare på egen helse framfor å skaffe henne nye gardiner akkurat i dag, er på ingen måte å være urettferdig. At hun i det hele tatt får seg til å si at det er noe som haster, sier sitt om at hun trenger å bli realitetsorientert og høre ordet nei litt oftere. 

[AnonymBruker]

Hei TS, kan godt forstå det blir veldig tungt og at det er vanskelig å si nei siden hun begynner tross alt å dra på årene og man vil jo naturligvis hjelpe så mye man kan.
 
Tror mye kan "løses" ved at hun får hjemmehjelp så du kan få avlastning for de "faste"  oppgavene, så kan du få overskudd til de mer hyggelige tingene som å handle gardiner eller lignende. 

Anonymkode: eb996...54b

[Hareena]

Bestille matvarer online til hjemlevering, medisiner på nettapotek, bestille følge til lege/frisør/tannlege fra frivillighetssentralen. 
Kjøpe rengjøringstjenester inkl vindusvask. 
Det vil bare bli flere og flere ting hun kommer til å trenge hjelp til. Hvis hun blir vant til at du gjør alt, kan hun sette seg på bakbeina når hun blir enda eldre og du har slitt deg ut. 
Det du kan tilby er ei kanne kaffe og en god samtale. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (Akkurat nå):

Moren din tar ikke skade av å bli skuffet og lei seg. At du prioriteringer å ta vare på egen helse framfor å skaffe henne nye gardiner akkurat i dag, er på ingen måte å være urettferdig. At hun i det hele tatt får seg til å si at det er noe som haster, sier sitt om at hun trenger å bli realitetsorientert og høre ordet nei litt oftere. 

Hun sier aldri selv at det haster, det er mer at hvis jeg foreslår å gjøre noe senere, blir hun ofte skuffet/lei. Og/eller forstår ikke hvorfor det må vente. Så det går mer på at hun - i praksis, til tross for det hun sier - ikke har forståelse for at jeg også har ting jeg vil prioritere. 

Anonymkode: 348da...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun sier aldri selv at det haster, det er mer at hvis jeg foreslår å gjøre noe senere, blir hun ofte skuffet/lei. Og/eller forstår ikke hvorfor det må vente. Så det går mer på at hun - i praksis, til tross for det hun sier - ikke har forståelse for at jeg også har ting jeg vil prioritere. 

Anonymkode: 348da...98e

Da må du nesten øve på å ikke få dårlig samvittighet. Bestem deg for at det ikke er falt i å utsette gardiner og lignende. Stå i det og våg å sette deg selv først. Du er ikke et dårlig menneske om du tar vare på deg selv.

Anonymkode: 05007...709

[AnonymBruker]

Hareena skrev (1 minutt siden):

Bestille matvarer online til hjemlevering, medisiner på nettapotek, bestille følge til lege/frisør/tannlege fra frivillighetssentralen. 
Kjøpe rengjøringstjenester inkl vindusvask. 

Maten bestiller jeg allerede for henne. Tannlege og frisør klarer hun selv, og hjelp til vask hjemme har hun allerede. Det er alle de tusen andre tingene i hverdagen jeg hjelper med: Rydding i bod, levering av spesialavfall, bestille timer, fikse TV og PC/nettbrett, kjøpe/montere møbler, kjøpe/levere elektronikk/hvitevarer på reparasjon, bestille rørlegger, selvangivelse, søke om TT-kort/kommunisere med det offentlige, osv. osv... og ja:

Hareena skrev (6 minutter siden):

Det vil bare bli flere og flere ting hun kommer til å trenge hjelp til. Hvis hun blir vant til at du gjør alt, kan hun sette seg på bakbeina når hun blir enda eldre og du har slitt deg ut. 

Dette har vel allerede skjedd, er jeg redd. 

Anonymkode: 348da...98e

[AnonymBruker]

Har du ungdom i nærheten som kan hjelpe med slikt, mot en liten sum? 14-15 åringer har godt av å lære luking, rydding, henging av gardiner og sånt, iallfall. Og det er godt selskap i dem også. 

Anonymkode: e4762...db9

[AnonymBruker]

Hva med å sette av en fast dag til dette? F.eks. «Jeg kommer til deg hver tirsdag kl. 17, så hvis du trenger hjelp til noe ordner vi det da».

Anonymkode: 6dd7d...a43