Gi 8 minutter, hva hvis jeg er den som trenger de 8 minuttene

[AnonymBruker]

"Hei! har du 8 minutter?" 

Anonymkode: a5f33...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir bare lei meg av denne dagen. For ingen ringer meg. Mangler et nettverk. Vet mange som sliter psykisk er i samme situasjon. Samtidig så ser jeg bare da så mange som nettopp blir ringt og som tar vare på hverandre. Det forsterker egentlig isolasjonen og ensomheten slike dager. En føler seg ekstra som en taper. Ikke en gang i min psykiske lidelser greier jeg å slite på en hyggelig nok måte til at noen bryr seg. 

Anonymkode: eaa37...9ae

 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vi er faktisk en del mennesker som har absolutt null nettverk, rett og slett.

Anonymkode: 83ba0...ffd

Jeg forstår at dette er sårt og vanskelig, samtidig forstår jeg intensjonen til noen av de som har svart litt tøft. Så jeg skal også komme med noen råd som er velment og som jeg håper ikke tas ille opp?

Når man har lite nettverk, så er frivillig arbeid er flott sted å starte. Om man er ufør eller kronisk syk så er det likevel mange steder og organisasjoner som man kan bidra etter evne, og hvor man da kan bli en del av et fellesskap. Slike organisasjoner har også gjerne sosiale tilstelninger for sine frivillige slik at man øker sjansen for å bli kjent med nye mennesker. Så rett og slett vinn vinn! 

Så om du ikke får disse 8 minuttene i dag, kanskje du kan bruke denne dagen til å investere en mail til en organisasjon som treffer dine interesser og som gjør at disse 8 minuttene kan komme senere?

Heier på deg og håper du får en fin kveld, og vit i alle fall at vi er noen ukjente her ute som sender over omsorg!
 

Anonymkode: 32bff...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er veldig vanskelig. Ikke meg som er ts , men nei jeg har ikke familie eller nær slekt. 
jo, jeg har gått på skole, vært i arbeidslivet og har hatt venner .  Jeg kontakter de, og så skal vi ta en kaffe til uka eller til sommeren, og sånn går årene. Folk er så opptatt med sitt, sin familie og sine jobber.  Jeg har mange fb og snap venner da, og mange «må ta en kaffe snart « og kanskje hyttetur neste sommer venner, men sitter uansett alene dag ut og dag inn og livet virker helt meningsløst. 

Anonymkode: b85b0...8e5

 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ikke sant😌Jeg har også familie, slektninger, naboer-og tidligere kollegaer. Likevel ikke noe nettverk. Sånn er ofte livet som kronisk syk. Og andre har det sånn uten å være syke.

Anonymkode: 96d6b...a42

Det er dette jeg synes er viktig å bli minnet på. Jeg er lei meg for at dere også har det sånn. Og samtidig så er det som jeg skrev kjent at mange som sliter nettopp har det sånn, og det er jo på en måte ikke noe trøst, men det er liksom at en er ikke umenneskelig menneske som er i denne situasjonen. En er bare menneske. Vet ikke om jeg gir mening. 

Den der mangelen på mening det er en så smertefull følelse. Og om noen hadde deøt det til meg da jeg kjente mening tror ikke jeg hadde forstått hvor vondt det er. 

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

anon01 skrev (9 minutter siden):

Her er vi litt uenige og det her helt OK. Jeg er selv en som sliter ekstremt, det har jeg allerede skrevet.

Jeg er lei meg for at jeg såret deg. 

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Jeg forstår at dette er sårt og vanskelig, samtidig forstår jeg intensjonen til noen av de som har svart litt tøft. Så jeg skal også komme med noen råd som er velment og som jeg håper ikke tas ille opp?

Når man har lite nettverk, så er frivillig arbeid er flott sted å starte. Om man er ufør eller kronisk syk så er det likevel mange steder og organisasjoner som man kan bidra etter evne, og hvor man da kan bli en del av et fellesskap. Slike organisasjoner har også gjerne sosiale tilstelninger for sine frivillige slik at man øker sjansen for å bli kjent med nye mennesker. Så rett og slett vinn vinn! 

Så om du ikke får disse 8 minuttene i dag, kanskje du kan bruke denne dagen til å investere en mail til en organisasjon som treffer dine interesser og som gjør at disse 8 minuttene kan komme senere?

Heier på deg og håper du får en fin kveld, og vit i alle fall at vi er noen ukjente her ute som sender over omsorg!
 

Anonymkode: 32bff...315

Tusen takk ❤️ 

Det var en veldig fin tanke om investering i fremtiden. Ønsker deg en fin kveld også! 

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ikke sant😌Jeg har også familie, slektninger, naboer-og tidligere kollegaer. Likevel ikke noe nettverk. Sånn er ofte livet som kronisk syk. Og andre har det sånn uten å være syke.

Anonymkode: 96d6b...a42

Dette er jo nettverk, men det må jo pleies. Selv om du er syk, må du pleie vennskap, bekjentskap etc.

Eller vil du at folk bare skal være der for deg, men ikke andre veien? 

Anonymkode: 76e93...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Og av og til greier en ikke å se lenger enn sin egen nese. Noen ganger må en kunne få lov å tenke at en føler seg alene, forlatt og bedriten av en påminnelse om hva en ikke får til. 

Kan du slutte? Mor døde i mars, far døde i fjor. Jeg har ingen søsken, og ingen slekt som lever. 

Jeg er ufør, og å kontakte folk fra vgs når jeg føler meg elendig, hvordan skulle det gått for noen av oss. Jeg synes du bommer og håper du kan la være å skrive mer i tråden min. 

Jeg har ikke klaget på at folk ikke kontakter meg, jeg har sagt det er sårt å mangle nettverk, og at dagen i dag er en påminnelse. Gi deg med disse dumme angrepene vær så snill. 

Anonymkode: eaa37...9ae

Jeg skjønner at det er sårt. Er detfor eksempel frivillighetssentral eller dagsenter du kan delta på i kommunen? Da jeg selv var ensom så benyttet jeg den type tilbud. Jeg var mellom 19 og 30 år da jeg benyttet det. Det var lange perioder hvor jeg ikke benyttet det fordi jeg ikke trengte, men så skjedde livet og ensomheten igjen. Da kunne jeg være der og fikk være del av et fellesskap. Jeg var ofte den yngste, men fikk mange gode relasjoner. Den jeg fikk nærest kontakt med var en person som var 40 år eldre enn meg. Vi dro på turer, kino, kafe, besøkte hverandre og var rett og slett gode venner. 

Jeg forteller ikke dette for å gni det inn at du er ensom og at jeg fant en løsning. Ønsker bare å fortelle om at kanskje kan være en mulighet? Evt lag/forening? 

Håper du får en bedfe dag i morgen❤️

Anonymkode: 85682...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner at det er sårt. Er detfor eksempel frivillighetssentral eller dagsenter du kan delta på i kommunen? Da jeg selv var ensom så benyttet jeg den type tilbud. Jeg var mellom 19 og 30 år da jeg benyttet det. Det var lange perioder hvor jeg ikke benyttet det fordi jeg ikke trengte, men så skjedde livet og ensomheten igjen. Da kunne jeg være der og fikk være del av et fellesskap. Jeg var ofte den yngste, men fikk mange gode relasjoner. Den jeg fikk nærest kontakt med var en person som var 40 år eldre enn meg. Vi dro på turer, kino, kafe, besøkte hverandre og var rett og slett gode venner. 

Jeg forteller ikke dette for å gni det inn at du er ensom og at jeg fant en løsning. Ønsker bare å fortelle om at kanskje kan være en mulighet? Evt lag/forening? 

Håper du får en bedfe dag i morgen❤️

Anonymkode: 85682...439

Det er en del slike tilbud her jeg bor og har en plan om å oppsøke det når jeg får det litt bedre. For tiden er det litt for mye som står på med helsa. Men jeg har vanligvis litt håp. 

Jeg er veldig glad for å høre din løsning og at det fungerte for deg jeg, tolker det absolutt ikke som at du gnir noe inn. Tvert i mot gir det jo håp. Og jeg blir glad på dine vegne, både for at det fungerte og for at det virker som at ting går bedre for deg nå. ❤️ 

Tusen takk! Føler meg allerede bedre, var veldig godt å bli møtt at forståelse og andre som kunne kjenne på det samme. Og gode erfaringer fra andre som har kommet ut av det. 

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

Skal vi la være å være glade i og snakker med venner/familier fordi noen andre blir lei seg? Det er ikke slik verden er.

Anonymkode: b79e7...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I god verdensdagen ånd valgte du å trakke på noen som nettopp innrømte at de ligger nede. 

Anonymkode: eaa37...9ae

Ingen ringer meg heller altså, men jeg kan da ikke forvente det egentlig. Jeg ringte istedenfor selv jeg, og spurte en annen hvordan det gikk med henne.. Gjett hva, jeg fikk spørsmålet tilbake! 🥰

Anonymkode: b24c7...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skal vi la være å være glade i og snakker med venner/familier fordi noen andre blir lei seg? Det er ikke slik verden er.

Anonymkode: b79e7...b35

Var det noen som skrev det? Det høres jo helt tullete ut. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingen ringer meg heller altså, men jeg kan da ikke forvente det egentlig. Jeg ringte istedenfor selv jeg, og spurte en annen hvordan det gikk med henne.. Gjett hva, jeg fikk spørsmålet tilbake! 🥰

Anonymkode: b24c7...6cf

Så fint at du har noen å ringe! Glad på dine vegne! ❤️

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ingen som ringte meg. Ingen familie, ikke venner, og var langtidssykemeldt.

Så så jeg tilfeldigvis en post på SoME fra en bekjent jeg ikke hadde hatt noe særlig kontakt med på flere år. Hun slet. Jeg tok kontakt. Nå har jeg en bestevenninne som alltid har 8 minutter til meg, og som jeg alltid gir 8 minutter tilbake til. De siste syv årene har vi hatt kontakt hver eneste dag, selv om vi bor i ulike byer.

 

Anonymkode: fce14...238

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er en del slike tilbud her jeg bor og har en plan om å oppsøke det når jeg får det litt bedre. For tiden er det litt for mye som står på med helsa. Men jeg har vanligvis litt håp. 

Jeg er veldig glad for å høre din løsning og at det fungerte for deg jeg, tolker det absolutt ikke som at du gnir noe inn. Tvert i mot gir det jo håp. Og jeg blir glad på dine vegne, både for at det fungerte og for at det virker som at ting går bedre for deg nå. ❤️ 

Tusen takk! Føler meg allerede bedre, var veldig godt å bli møtt at forståelse og andre som kunne kjenne på det samme. Og gode erfaringer fra andre som har kommet ut av det. 

Anonymkode: eaa37...9ae

Noen ser litt ned på slike steder og de ville aldri dratt på et slikt sted. De tenker det er å tape noe. Men realiteten er at det bare er helt vanlige mennesker som strever med noe og de ønsker å møte andre mennesker. De bytter på å finne kaffe til hverandre, pynter juletre, raker i hagen, syr, strikker, går turer, driver med trearbeid(!) og bidrar i den grad de orker og klarer. Min opplevelse er at folk  tar vare på hverandre og viser omsorg. Og at det ofte er mye humor. MYE🤗 Så jeg håper helsa tar seg opp og du kommer deg til et slik sted. Da kan det hende at du neste gang du er redusert har noen å sende melding til, som sender deg melding og sier "vi savnet deg i dag"😊

God bedring!

Anonymkode: 85682...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Dette er jo nettverk, men det må jo pleies. Selv om du er syk, må du pleie vennskap, bekjentskap etc.

Eller vil du at folk bare skal være der for deg, men ikke andre veien? 

Anonymkode: 76e93...788

Men du vet da ikke hva jeg gjør eller ikke? Jeg prøvde i årevis å holde kontakt med mennesker jeg hadde kjær, spesielt nære veninner. Etter x antall år ga jeg opp. Og jeg er uansett for syk til å stille på de få invitasjonene som blir sendt for skams skyld. Tidligere kollegarer og nåværende naboer unngår meg hvis jeg ser de på butikken. I går tok jeg en smertestillende for å klare å treffe to familiemedlemmer på ksfe et par timer. Jeg ble hånet, og til slutt ignorert. Hadde du giddet det? det tror jeg ikke. Slutt å være så jævlig dømmende om relasjoner du ikke evner å forstå.

Anonymkode: 96d6b...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor skal andre gi deg den tiden når du ikke vil gi din tid til andre?

Anonymkode: b79e7...b35

Jeg kan godt gi tiden min til noen jeg. Men jeg har som sagt ikke noe nettverk. 

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan godt gi tiden min til noen jeg. Men jeg har som sagt ikke noe nettverk. 

Anonymkode: eaa37...9ae

Men hvem er det du tenker skulle ringt deg hvis du ikke har noe nettverk?

Anonymkode: b9355...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde heller ingen som ringte meg. Ingen familie, ikke venner, og var langtidssykemeldt.

Så så jeg tilfeldigvis en post på SoME fra en bekjent jeg ikke hadde hatt noe særlig kontakt med på flere år. Hun slet. Jeg tok kontakt. Nå har jeg en bestevenninne som alltid har 8 minutter til meg, og som jeg alltid gir 8 minutter tilbake til. De siste syv årene har vi hatt kontakt hver eneste dag, selv om vi bor i ulike byer.

 

Anonymkode: fce14...238

🥰 Jeg blir takknemlig når dere deler sånne gode ting. Så glad dere har hverandre. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen ser litt ned på slike steder og de ville aldri dratt på et slikt sted. De tenker det er å tape noe. Men realiteten er at det bare er helt vanlige mennesker som strever med noe og de ønsker å møte andre mennesker. De bytter på å finne kaffe til hverandre, pynter juletre, raker i hagen, syr, strikker, går turer, driver med trearbeid(!) og bidrar i den grad de orker og klarer. Min opplevelse er at folk  tar vare på hverandre og viser omsorg. Og at det ofte er mye humor. MYE🤗 Så jeg håper helsa tar seg opp og du kommer deg til et slik sted. Da kan det hende at du neste gang du er redusert har noen å sende melding til, som sender deg melding og sier "vi savnet deg i dag"😊

God bedring!

Anonymkode: 85682...439

Åh, nå fikk jeg også ei tåre i øyekroken. Takk for alt du deler. Ja, det håper jeg også. Takk 🙏🏻 Så glad jeg delte og gode sjeler som deler av sin optimisme og håp. 

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

Kjære ts, KG kan være et nedbrytende sted å være “sosial”på. Ønsker deg alt godt💕Hilsen meg som heller ikke er verdig 8 minutter.

Anonymkode: 96d6b...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvem er det du tenker skulle ringt deg hvis du ikke har noe nettverk?

Anonymkode: b9355...e49

Ingen? Jeg har ikke klaget på at ingen ringer meg. Jeg har stadfestet at ingen ringer meg, at det er sårt og vondt å bli påminnet det. For meg er det jo også noe med at mine to nærmeste har dødd det siste året, jeg kjenner regelmessig på sorg naturligvis, og den der konfrontasjonen om at andre får telefoner gjorde ekstra vondt i dag. Ingen ringer meg. Før pleide min mor å ringe. 

Hva vil du frem til?

Anonymkode: eaa37...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men du vet da ikke hva jeg gjør eller ikke? Jeg prøvde i årevis å holde kontakt med mennesker jeg hadde kjær, spesielt nære veninner. Etter x antall år ga jeg opp. Og jeg er uansett for syk til å stille på de få invitasjonene som blir sendt for skams skyld. Tidligere kollegarer og nåværende naboer unngår meg hvis jeg ser de på butikken. I går tok jeg en smertestillende for å klare å treffe to familiemedlemmer på ksfe et par timer. Jeg ble hånet, og til slutt ignorert. Hadde du giddet det? det tror jeg ikke. Slutt å være så jævlig dømmende om relasjoner du ikke evner å forstå.

Anonymkode: 96d6b...a42

Fy faen, helt sykt! Jeg skjønner så godt jeg at av og til er det bedre å føle seg isolert og alene enn det der. Og sånn sett er vi i lik situasjon. Jeg kunne nå sagt "skulle ønske jeg også hadde noen å gå på kafé med" men det er bare tull når folk svarer slik synes jeg, for du ble jo ikke sett, du ble ikke møtt, du var alene du også. Jeg unner deg mye bedre. 

Anonymkode: eaa37...9ae