Kapitulere i forhold til vekten?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 42 år, som vurderer å kapitulere.

Jeg er 175 cm og veier 73 kg.

Ser at jeg kler best å veie rundt 60.

Men det er så vanskelig å nå dit.

Skal jeg bare erkjenne at jeg aldri kommer til å kle bikini? 

Skal jeg bare kjøpe større klær?

Er livet bedre når man ikke må begrense seg hele tiden?

Kan man leve godt selv om man er litt lubben?

Jeg er ikke 20 lenger uansett?

Så jeg blir uansett ikke den peneste i rommet..

Kanskje den tiden er fordi, men at det er greit?

 

Anonymkode: 65a11...767

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å ha sunn BMI, spise sunt og mosjonere hovedsakelig for at kroppen fysisk skal føle seg bra og at jeg fortsetter å holde meg frisk. Så etter jeg ble voksen er dette mer motivasjonen enn å se bra ut på stranda, reiser uansett ikke med venner på stranda lenger nå i voksen alder.

Anonymkode: 299c1...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ønsker å ha sunn BMI, spise sunt og mosjonere hovedsakelig for at kroppen fysisk skal føle seg bra og at jeg fortsetter å holde meg frisk. Så etter jeg ble voksen er dette mer motivasjonen enn å se bra ut på stranda, reiser uansett ikke med venner på stranda lenger nå i voksen alder.

Anonymkode: 299c1...9c5

Enig i dette😊

Jeg går tur og svømmer daglig.

Og spiser sunt.

Men vil gjerne unne meg litt godsaker av og til også 😊

En gang i uken, kanskje.

Mulig jeg spiser litt mye..

Jeg kan prøve å halvere mengden lunsj og middag en periode 😊

Når jeg tenker meg om så spiser jeg omtrent like mye som min mann😬

 

 

Anonymkode: 65a11...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en kvinne på 42 år, som vurderer å kapitulere.

Jeg er 175 cm og veier 73 kg.

Ser at jeg kler best å veie rundt 60.

Men det er så vanskelig å nå dit.

Skal jeg bare erkjenne at jeg aldri kommer til å kle bikini? 

Skal jeg bare kjøpe større klær?

Er livet bedre når man ikke må begrense seg hele tiden?

Kan man leve godt selv om man er litt lubben?

Jeg er ikke 20 lenger uansett?

Så jeg blir uansett ikke den peneste i rommet..

Kanskje den tiden er fordi, men at det er greit?

 

Anonymkode: 65a11...767

Du er jo på ingen måte overvektig, men normalvektig. Jeg veier 58-59 kg og er 162. Jeg kler også best å veie noen kilo mindre, gjerne 55, men samtidig blir livet mitt så trist om jeg skal veie det. For mange er det enkelt å gå ned i vekt, det er bare å spise litt mindre og bevege seg mer, men for meg krever det et ekstremt kostholdsregime, med stålkontroll over alt jeg spiser til enhver tid. Min kropp vil ikke veie mindre en 58, det er en i så fall en kamp jeg må stå i daglig. Stiller meg derfor spørsmålet - kommer jeg til å ligge på et gamlehjem og være dritglad for at jeg veide 55? "Shit, så bra liv jeg levde, jeg veide faktisk 55 kg!!". Er også førti forresten. Har derfor begynt å fokusere på hva jeg liker å trene, og gjør mer av det. Og er fornøyd så lenge klærne i skapet passer, egentlig. 

Anonymkode: 019b1...951

[AnonymBruker]

Du har en fin vekt for din høyde. I sunnhetsammenheng. Vi bærer vekten veldig ulikt, så jeg forstår om du føler deg større enn du kunne tenke deg. 
 

Det hørtes også ut som du tar mange gode valg for deg selv, så jeg ville oppfordret deg til å fokusere mest på alt du gjør riktig, og evt utfordre deg på mindre endringer du kan gjøre. Og mest av alt droppe alt eller ingenting, kapituleringstanken. 

Anonymkode: dee6a...5e0

[AnonymBruker]

Hei!

Er i samme situasjon. Er 172 cm, 41 år, og i dag veide jeg 69 kg. På 65 kg fikk jeg stadige komplimenter for kroppen, så har det brått stoppet.

Har veid 90 kg +, og var faktisk lykkeligere da - for slapp å tenke på matinntaket hele tiden (var jo feit uansettt liksom….). Nå er alt bare stress, og jeg vet ikke hvem jeg gjør det for en gang. 
 

Dette hjalp kanskje ikke, men du er i allefall ikke alene om å ha det slik. 

Anonymkode: 40ead...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du har en fin vekt for din høyde. I sunnhetsammenheng. Vi bærer vekten veldig ulikt, så jeg forstår om du føler deg større enn du kunne tenke deg. 
 

Det hørtes også ut som du tar mange gode valg for deg selv, så jeg ville oppfordret deg til å fokusere mest på alt du gjør riktig, og evt utfordre deg på mindre endringer du kan gjøre. Og mest av alt droppe alt eller ingenting, kapituleringstanken. 

Anonymkode: dee6a...5e0

Tusen takk 😊 

Det meste setter seg på magen og under haken😅

Men tenker det å rett og slett spise mindre porsjoner kan fungere 😊

Anonymkode: 65a11...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hei!

Er i samme situasjon. Er 172 cm, 41 år, og i dag veide jeg 69 kg. På 65 kg fikk jeg stadige komplimenter for kroppen, så har det brått stoppet.

Har veid 90 kg +, og var faktisk lykkeligere da - for slapp å tenke på matinntaket hele tiden (var jo feit uansettt liksom….). Nå er alt bare stress, og jeg vet ikke hvem jeg gjør det for en gang. 
 

Dette hjalp kanskje ikke, men du er i allefall ikke alene om å ha det slik. 

Anonymkode: 40ead...1b1

Det hjelper å føle at noen forstår ❤️

Anonymkode: 65a11...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Du er jo på ingen måte overvektig, men normalvektig. Jeg veier 58-59 kg og er 162. Jeg kler også best å veie noen kilo mindre, gjerne 55, men samtidig blir livet mitt så trist om jeg skal veie det. For mange er det enkelt å gå ned i vekt, det er bare å spise litt mindre og bevege seg mer, men for meg krever det et ekstremt kostholdsregime, med stålkontroll over alt jeg spiser til enhver tid. Min kropp vil ikke veie mindre en 58, det er en i så fall en kamp jeg må stå i daglig. Stiller meg derfor spørsmålet - kommer jeg til å ligge på et gamlehjem og være dritglad for at jeg veide 55? "Shit, så bra liv jeg levde, jeg veide faktisk 55 kg!!". Er også førti forresten. Har derfor begynt å fokusere på hva jeg liker å trene, og gjør mer av det. Og er fornøyd så lenge klærne i skapet passer, egentlig. 

Anonymkode: 019b1...951

Det var det med klærne da😅

Har så stor mage at ingenting passer lenger.

Jeg skal prøve mindre porsjoner, men også unne meg livets goder🌸🌿😄

Anonymkode: 65a11...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en kvinne på 42 år, som vurderer å kapitulere.

Jeg er 175 cm og veier 73 kg.

Ser at jeg kler best å veie rundt 60.

Men det er så vanskelig å nå dit.

Skal jeg bare erkjenne at jeg aldri kommer til å kle bikini? 

Skal jeg bare kjøpe større klær?

Er livet bedre når man ikke må begrense seg hele tiden?

Kan man leve godt selv om man er litt lubben?

Jeg er ikke 20 lenger uansett?

Så jeg blir uansett ikke den peneste i rommet..

Kanskje den tiden er fordi, men at det er greit?

 

Anonymkode: 65a11...767

Det du burde starte med er å elske deg selv og din kropp pga alt den utretter og får til.

Hvem bestemmer hvem som ser bra ut i bikini? 

Anonymkode: af45f...fd2

[AnonymBruker]

Jeg hadde en del ekstra (78 kg/ 165 cm høy) og måtte ta tak. Er 43 år og fikk en idé om at jeg måtte gjøre noe nå før overgangsalderen gjør det enda vanskeligere å gå ned.
 

Jeg kuttet snacks til én gang i uken (jeg kunne spise opptil 4 poser potetgull i uken), holder meg til én middagsporsjon og begynte etterhvert å trene cardio. Dette har gjort at jeg på 9 måneder har gått ned til 62 kg. Spiser samme mat som før, men mindre porsjoner og mer aktivitet. Det har vært overraskende enkelt! Måtte bare være motivert nok!

Anonymkode: c8512...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hadde en del ekstra (78 kg/ 165 cm høy) og måtte ta tak. Er 43 år og fikk en idé om at jeg måtte gjøre noe nå før overgangsalderen gjør det enda vanskeligere å gå ned.
 

Jeg kuttet snacks til én gang i uken (jeg kunne spise opptil 4 poser potetgull i uken), holder meg til én middagsporsjon og begynte etterhvert å trene cardio. Dette har gjort at jeg på 9 måneder har gått ned til 62 kg. Spiser samme mat som før, men mindre porsjoner og mer aktivitet. Det har vært overraskende enkelt! Måtte bare være motivert nok!

Anonymkode: c8512...3f3

Høres supert ut!😄

Så flink du har vært 🥰

Da skal jeg også klare det💪🏻😃

Anonymkode: 65a11...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det du burde starte med er å elske deg selv og din kropp pga alt den utretter og får til.

Hvem bestemmer hvem som ser bra ut i bikini? 

Anonymkode: af45f...fd2

Det er sant❤️

Og viktig å huske på 🥰

Anonymkode: 65a11...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres supert ut!😄

Så flink du har vært 🥰

Da skal jeg også klare det💪🏻😃

Anonymkode: 65a11...767

Det kommer du til å klare!
Nå har jeg ikke vært så veldig streng.  Jeg drikker flere enheter alkohol i uken, og spiser potetgullposen min fordelt utover uka. Går jeg ut på restaurant spiser jeg det jeg har lyst på. Men jeg merker at jeg blir fortere mett enn før og da stopper jeg faktisk å spise. Det gjorde jeg aldri før!

I tillegg er det utrolig motiverende at kondisjonstreningen fungerer. Jeg er mye sprekere enn før og blir mye mindre andpusten. Det er kanskje det jeg er mest fornøyd med! Og så er det er stort pluss at vekta også har gått ned. 

Anonymkode: c8512...3f3