Dating, usikkerhet, vanskelig fortid

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har vært singel i litt over 4 år, har et vanskelig brudd bak meg- som også er grunnen til at jeg har ventet så lenge med dating. Det har vært mye trusler, voldsalarm, politi osv. Det går opp og ned, første gangen jeg møtte daten var i en rolig periode. 

Vi er begge i 30 årene, barn på hver vår kant og har en god kjemi (jeg tolker det som gjensidig).

Jeg er en usikker person, og vet ikke hvordan jeg skal gå frem her. Vi har møttes noen ganger, han virker som en rolig, stabil person med livet på stell. Når  vi møtes virker han veldig interessert i å bli kjent med meg, forteller og mye om seg selv og dels sårbare temaer, typ at han ble mobbet på ungdomsskolen og hvordan det har påvirket han. Han vet at jeg kommer fra et dårlig forhold og at det har vært endel trusler, men han vet ikke hvor ille det har vært. 

Jeg syns det er vanskelig å snakke om, samtidig redd for å skremme han vekk. 

Møtene frem til nå har vi vel insjet ca 50/50 på, det jeg reagerer på er at kontakten i mellomtiden er dalende. Før vi møttes skrev vi mye mer og jeg opplevde at han tok mer kontakt. Jeg har spurt han om dette en av gangene vi møttes, riktig nok da vi var litt beruset. 

I hodet mitt er man ikke i tvil om en mann er interessert, er man usikker så er han trolig ikke det. Samtidig var eksen min en veldig intens type, så alt sammenlignes med hvordan han var da vi møttes. Daten sier at han er usikker på hvor mye kontakt man skal ta, og vil ikke være for "på". 

Er det ikke litt merkelig at han tar mindre kontakt enn tidligere, nå som vi kjenner hverandre bedre?  Er det innafor at jeg spør om tankene hans igjen, litt usikker på om jeg forstod han helt rett da vi hadde drukket litt, eller er dette for mye? 

- jeg er vandt med at mannen tar styringa og bestemmer tempoet. Når vi møtes er jeg ikke i tvil om at han er interessert eller at kjemien er der, men kommunikasjon utenom føles føles til tider død. 

Til info så har vi møttes litt jevnt og ujevnt de siste par mnd. 

Anonymkode: ee453...6aa

[lillevill]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hei! 

Jeg har vært singel i litt over 4 år, har et vanskelig brudd bak meg- som også er grunnen til at jeg har ventet så lenge med dating. Det har vært mye trusler, voldsalarm, politi osv. Det går opp og ned, første gangen jeg møtte daten var i en rolig periode. 

Vi er begge i 30 årene, barn på hver vår kant og har en god kjemi (jeg tolker det som gjensidig).

Jeg er en usikker person, og vet ikke hvordan jeg skal gå frem her. Vi har møttes noen ganger, han virker som en rolig, stabil person med livet på stell. Når  vi møtes virker han veldig interessert i å bli kjent med meg, forteller og mye om seg selv og dels sårbare temaer, typ at han ble mobbet på ungdomsskolen og hvordan det har påvirket han. Han vet at jeg kommer fra et dårlig forhold og at det har vært endel trusler, men han vet ikke hvor ille det har vært. 

Jeg syns det er vanskelig å snakke om, samtidig redd for å skremme han vekk. 

Møtene frem til nå har vi vel insjet ca 50/50 på, det jeg reagerer på er at kontakten i mellomtiden er dalende. Før vi møttes skrev vi mye mer og jeg opplevde at han tok mer kontakt. Jeg har spurt han om dette en av gangene vi møttes, riktig nok da vi var litt beruset. 

I hodet mitt er man ikke i tvil om en mann er interessert, er man usikker så er han trolig ikke det. Samtidig var eksen min en veldig intens type, så alt sammenlignes med hvordan han var da vi møttes. Daten sier at han er usikker på hvor mye kontakt man skal ta, og vil ikke være for "på". 

Er det ikke litt merkelig at han tar mindre kontakt enn tidligere, nå som vi kjenner hverandre bedre?  Er det innafor at jeg spør om tankene hans igjen, litt usikker på om jeg forstod han helt rett da vi hadde drukket litt, eller er dette for mye? 

- jeg er vandt med at mannen tar styringa og bestemmer tempoet. Når vi møtes er jeg ikke i tvil om at han er interessert eller at kjemien er der, men kommunikasjon utenom føles føles til tider død. 

Til info så har vi møttes litt jevnt og ujevnt de siste par mnd. 

Anonymkode: ee453...6aa

Jeg synes det virker som du er inne i hodet en del og grubler. Jeg tror det er best for deg at du fokuserer på 1. barna og deg selv når du har barna. Bare barn,jobb og trening og alt det der er MYE. Du har i tilegg mye du skal jobbe med på egen hånd med din tilknytning og din indre fred, siden du er usikker og har opplevd traumatiske ting. 

Så i stedet for å gruble, tenk på barna, deg selv, tren, spis sunt, terapi osv. Og så når du har barnefri, finn på noe morro med han. Gi han en GRUNN til å kose seg sammen med deg, og la han se hvor bra du er!

[lillevill]

Og ikke glem at du skal kose deg også. Så dra ut og ta en øl med veninner og ikke bare gruble på han.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (20 minutter siden):

Jeg synes det virker som du er inne i hodet en del og grubler. Jeg tror det er best for deg at du fokuserer på 1. barna og deg selv når du har barna. Bare barn,jobb og trening og alt det der er MYE. Du har i tilegg mye du skal jobbe med på egen hånd med din tilknytning og din indre fred, siden du er usikker og har opplevd traumatiske ting. 

Så i stedet for å gruble, tenk på barna, deg selv, tren, spis sunt, terapi osv. Og så når du har barnefri, finn på noe morro med han. Gi han en GRUNN til å kose seg sammen med deg, og la han se hvor bra du er!

Takk for svar. Absolutt mye tankevirksomhet i hodet😂 

Er 100% alene med barna (og de er små), så livet mitt går stort sett i barn og jobb. Trening/sosialt når jeg har barnevakt en sjelden gang. Har bare vært veldig fint å ha en annen form for kontakt med noen Andre, som også virker som et bra menneske. Har følt meg mye ensom de siste årene, men skal prøve å ikke tenke så mye mer, bare se hva som skjer. 

Anonymkode: ee453...6aa

[AnonymBruker]

lillevill skrev (26 minutter siden):

Og ikke glem at du skal kose deg også. Så dra ut og ta en øl med veninner og ikke bare gruble på han.

Det gjør jeg så ofte jeg har mulighet, men har to små barn 100% alene, så er dessverre mye tid til grubling alene på kveldene. Skal dog møte venner ikveld, så er ikke sånn at jeg setter livet på vent pga han på noen som helst måte.😊 Har bare vært fint og uvandt å plutselig kjenne på dette i livet mitt igjen. 

Anonymkode: ee453...6aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

jeg er vandt med at mannen tar styringa og bestemmer tempoet.

Perfekt.

🤠

 

Anonymkode: e6017...b4a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det gjør jeg så ofte jeg har mulighet, men har to små barn 100% alene, så er dessverre mye tid til grubling alene på kveldene. Skal dog møte venner ikveld, så er ikke sånn at jeg setter livet på vent pga han på noen som helst måte.😊 Har bare vært fint og uvandt å plutselig kjenne på dette i livet mitt igjen. 

Anonymkode: ee453...6aa

Forstår usikkerheten. Jeg grubler selv fordi jeg liker å forstå hva som skjer med andre. Men jeg tror det er tiltrekkende for en mann å føle at du faktisk ikke bare går å grubler på han, men har det fint i ditt liv der du har det bra. I stedet for å gruble, Kansje du skal ha en herlig kveld der du lakker negler, gjør hudpleie, og tenner lys bare for å ha det fint. Eller invitere et par veninner over og ha veninne kveld. 

 

[Isambard]

Han har jo gitt et svar: Han er usikker på hvor mye initiativ han skal ta. Mulig han følger rådet som alle gir nå for tiden:  Å ikke virke for ivrig. Hvis begge spiller det spillet så blir det seigt.

Mulig det bare har gått for langt tid uten at forholdet er på vei noe sted. Jeg snakker ikke om sex første, andre eller femte date, men det bør være en slags progresjon.

Endret 9. oktober av Isambard