Dere som har hatt BMI fedme eller alvorlig fedme (rundt 40)

[AnonymBruker]

Og har klart å gå ned i vekt.... Når har dere sagt dere "fornøyd"?

Jeg er så usikker på hva jeg skal si er bra nok med tanke på vektnedgang. Det går ekstremt mye tregere nå, logisk nok, har gått ned snart 35 kilo. Jeg føler også at det skal mye mer til før jeg ser resultater enn i starten - også naturlig nok! Det er ikke det at jeg ikke skjønner at jeg må lavere i inntak jo mindre jeg veier....

Jeg prøver å finne en måte jeg kan leve på uten å føle at jeg slanker meg. Men allikevel tenker jeg mye på hva jeg spiser og ikke spiser, selv etter 1,5 år i denne prosessen. Jeg passer på innholdet i det jeg spiser, telte kalorier de første månedene, nå tar jeg "stikkprøver" hvor jeg teller. Ligger alltid bra an der (maks 1500 kcal, ofte under). Skeier ut i helgene, noen ganger kontrollert, andre ganger mer "sprekk" - og jeg skjønner at det kanskje er der hovedproblemet ligger.... Så er spørsmålet om jeg faktisk ønsker å være disiplinert nok til å droppe det.... Med tanke på at man skal leve sånn resten av livet....

Har gått fra BMI på 40 til 29. Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke er slank., Jeg vet også at det er sunnere å ha BMI på 26 enn på 29 (jeg har ingen forhåpning om å få normal BMI tror jeg, ihvertfall ikke der jeg er nå).

Men dere andre, som har hatt såpass overvekt/fedme - når har dere sagt at det er bra nok, og gått over til vedlikehold? Når var dere fornøyde? Jobbet dere ned til normalvekt, eller var det greit å være overvektig, liksom?

Anonymkode: 8c87d...1da

[AnonymBruker]

jeg hadde bmi på 33, nå er den på 20 og jeg er fornøyd

Anonymkode: 721e8...f16

[AnonymBruker]

Husk at målet ikke trenger å være normalvektig BMI men BMI under "fedmegrensen". Det vil si at det du har gjort for helsa di er mer enn bra nok, så ikke vær for streng med deg selv. Min høyeste BMI har vært 35 og jeg ligger mellom 29 og 30 nå, målet mitt er å komme meg under 27 og forhåpentligvis holde meg der. 

Når kroppen først har vært i fedmestadiet så vil kroppen tilbake dit. De aller fleste som går ned i vekt, går faktisk opp igjen. Det er en dyster statistikk. Ergo bør fokuset ligge på å holde en vekt som man klarer å vedlikeholde. Realistisk sett kan det bli vanskelig å holde normalvekt når man tidligere har hatt alvorlig fedme osv. Det betyr dog ikke at man IKKE klarer det. Jeg vet om flere som har rast ned i vekt og så gått opp igjen etter et par år, men jeg vet også om de som har gått ned mye i vekt og som holder vekta 5+ år etter. 

Dette er det triste og verste med fedme egentlig, og noe folk ikke tenker over. Når du først har hatt fedme så er det noe som kan påvirke deg resten av livet på ulike måter, og da spesielt med tanke på kosthold, vektøkning når man slapper litt for mye av osv. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg vært rimelig fornøyd og begynt å slappe av litt. Du må ikke på død og liv ha en bmi på 25. Det kan hvilken som helst lege fortelle deg. Hadde vært en annen sak om du bare hadde en tidligere bmi på for eksempel 30 osv. 

Anonymkode: 2ab01...78c

[AnonymBruker]

Startet på 42 og er nede i 28, nesten som deg! På kroppen min synes jeg det holder nå, ser sunn og jævlig sterk ut (trener mye styrke og har bra med synlige muskler). Passer inn i alle klær jeg vil gå med, og jeg føler meg veldig fin i dem. Mentalt har jeg blitt helt zen angående situasjonen. Jeg vet jeg må passe på resten av livet og jeg gjør både trening og kosthold av kjærlighet for meg selv og ikke av hat. 

Anonymkode: 924ae...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Husk at målet ikke trenger å være normalvektig BMI men BMI under "fedmegrensen". Det vil si at det du har gjort for helsa di er mer enn bra nok, så ikke vær for streng med deg selv. Min høyeste BMI har vært 35 og jeg ligger mellom 29 og 30 nå, målet mitt er å komme meg under 27 og forhåpentligvis holde meg der. 

Når kroppen først har vært i fedmestadiet så vil kroppen tilbake dit. De aller fleste som går ned i vekt, går faktisk opp igjen. Det er en dyster statistikk. Ergo bør fokuset ligge på å holde en vekt som man klarer å vedlikeholde. Realistisk sett kan det bli vanskelig å holde normalvekt når man tidligere har hatt alvorlig fedme osv. Det betyr dog ikke at man IKKE klarer det. Jeg vet om flere som har rast ned i vekt og så gått opp igjen etter et par år, men jeg vet også om de som har gått ned mye i vekt og som holder vekta 5+ år etter. 

Dette er det triste og verste med fedme egentlig, og noe folk ikke tenker over. Når du først har hatt fedme så er det noe som kan påvirke deg resten av livet på ulike måter, og da spesielt med tanke på kosthold, vektøkning når man slapper litt for mye av osv. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg vært rimelig fornøyd og begynt å slappe av litt. Du må ikke på død og liv ha en bmi på 25. Det kan hvilken som helst lege fortelle deg. Hadde vært en annen sak om du bare hadde en tidligere bmi på for eksempel 30 osv. 

Anonymkode: 2ab01...78c

Takk! Jeg har snakket med legen min, og hun sier selvfølgelig at det er enorme helsefordeler allerede, men at det er forsket mer på BMI under 25 og over 30 enn akkurat på BMI mellom der. 

Jeg hadde en tanke en gang om å lande midt på 27 et sted. Jeg har ingen planer om å gå opp igjen, og klærne i str 50/52 har jeg kastet. Jeg har heller ikke "rast" ned, men brukt halvannet år ca. Jeg har jo også hørt at det er vanskeligere for dem som har hatt fedme å holde seg på en ok vekt kontra de som aldri har hatt fedme, og det er jo kjipt, selvfølgelig! Blodtrykk er fint og kolesterol også, så jeg har kunnet slutte med tabletter for det.

Hadde et opprinnelig håp om å komme ned på 85 kilo. Det er 2-3 kilo til, og det bør jeg vel klare om jeg gir det tid. Men kommer jeg dit, så skal jeg nok begynne å tenke at det er "bra nok", kanskje! 

Veldig bra jobba av deg også!!!

Anonymkode: 8c87d...1da

[Beloved]

Jeg startet med BMI på 35 tidlig i vår, og har gått ned til 28 så langt. Målet mitt er en BMI på 24, som jeg har håp om å nå til våren.

Jeg har gått ned omtrent tilsvarende et par ganger tidligere, men droppet både kaloritelling og å veie meg etter hvert som livet ble "vanskelig" igjen. Det er jo en utrolig ødeleggende holdning og gjør jo ingenting bedre. Så jeg håper virkelig at jeg skal klare å holde på de gode vanene denne gangen. Fortsette å telle kalorier - det er jo ikke mye jobb egentlig. Fortsette å trene. Og fortsette å veie meg ukentlig så jeg fanger det opp hvis det sklir ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Takk! Jeg har snakket med legen min, og hun sier selvfølgelig at det er enorme helsefordeler allerede, men at det er forsket mer på BMI under 25 og over 30 enn akkurat på BMI mellom der. 

Jeg hadde en tanke en gang om å lande midt på 27 et sted. Jeg har ingen planer om å gå opp igjen, og klærne i str 50/52 har jeg kastet. Jeg har heller ikke "rast" ned, men brukt halvannet år ca. Jeg har jo også hørt at det er vanskeligere for dem som har hatt fedme å holde seg på en ok vekt kontra de som aldri har hatt fedme, og det er jo kjipt, selvfølgelig! Blodtrykk er fint og kolesterol også, så jeg har kunnet slutte med tabletter for det.

Hadde et opprinnelig håp om å komme ned på 85 kilo. Det er 2-3 kilo til, og det bør jeg vel klare om jeg gir det tid. Men kommer jeg dit, så skal jeg nok begynne å tenke at det er "bra nok", kanskje! 

Veldig bra jobba av deg også!!!

Anonymkode: 8c87d...1da

Ja, BMI er vel mest "safe" men samtidig så er det jo begrenset hvor mye bare litt overvekt kan gjøre, og da spesielt i forhold til veldig alvorlig BMI.  Du kjenner best på dette selv men husk å ikke være for streng med deg selv! 

Anonymkode: 2ab01...78c

[AnonymBruker]

Beloved skrev (22 minutter siden):

Jeg startet med BMI på 35 tidlig i vår, og har gått ned til 28 så langt. Målet mitt er en BMI på 24, som jeg har håp om å nå til våren.

Jeg har gått ned omtrent tilsvarende et par ganger tidligere, men droppet både kaloritelling og å veie meg etter hvert som livet ble "vanskelig" igjen. Det er jo en utrolig ødeleggende holdning og gjør jo ingenting bedre. Så jeg håper virkelig at jeg skal klare å holde på de gode vanene denne gangen. Fortsette å telle kalorier - det er jo ikke mye jobb egentlig. Fortsette å trene. Og fortsette å veie meg ukentlig så jeg fanger det opp hvis det sklir ut. 

Er sant som du sier at det er viktig å fange opp dersom det sklir helt ut!

Jeg veier meg så å si daglig, uten å gå i kjelleren når det plutselig er to kg opp uten grunn altså. Men nettopp for å se variasjonene. Har app til vekta, så den viser grafen slavisk, så ganske enkelt å se om det går "kronisk" feil vei (som i sommerferien feks )

Jeg ville prøve uten å telle kalorier (har brukt Lifesum) for å se om jeg klarte å leve sånn som jeg hadde lært meg, hvis du skjønner. Men det betyr jo ikke at jeg ikke teller kalorier i hodet, på et vis Så fører jeg inn innimellom for å ta stikkprøver, at jeg ikke er helt på bærtur (og eventuelt hvis jeg er usikker, for å kunne justere eller eventuelt ta en kalkulert sprekk )

Neida, jeg skjønner jo at ting tar tid. Og går jeg ned fem kilo i året, så er jo det også mye bedre enn å gå OPP de fem kiloene i året. Om et par år vil jeg jo da være mer enn fornøyd! Men det er litt annerledes å gå ned 20 kg i året sånn rent motivasjonsmessig.

Veldig bra jobba!! Heier på deg at du klarer å nå målet ditt!

Anonymkode: 8c87d...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ja, BMI er vel mest "safe" men samtidig så er det jo begrenset hvor mye bare litt overvekt kan gjøre, og da spesielt i forhold til veldig alvorlig BMI.  Du kjenner best på dette selv men husk å ikke være for streng med deg selv! 

Anonymkode: 2ab01...78c

Neida, skal ikke være så streng at alt sprekker. Nå er som sagt de store klærne borte, så jeg har ikke noe reserve å ty til i skapet heller

Får spise omtrent som jeg gjør nå, også får vi se hvor vi havner....

Anonymkode: 8c87d...1da

[AnonymBruker]

Bmi på 39.9 for to år siden. 24.6 i dag. Er innafor normalvektig, og sier meg derfor fornøyd med å ha fått ned antall kilo. Nå gjelder det å erstatt fettet med muskler, men holde meg på samme antall kilo 😊

Anonymkode: f25cd...c26

[AnonymBruker]

50 på det meste og 30 nå. Jeg er fornøyd da helsa er god og det er det viktigste for meg. Ikke vekta, BMIen eller utseendet. 

Helse er mye mer enn tall etter mitt syn. 

Trener styrke 3-4 ganger i uka og går tur hver dag. Spiser uten å telle kalorier og har nå ett sunt forhold til mat. 

Jeg får aldri en strøken og flott kropp, jeg har vert for overvektig til det. BMIen er også noe høyere enn den trenger å være på grunn av slappere hud og mye muskler. 

Synes helt ærlig det er meningsløst å ha ett mål om en spesifikk vekt eller bmi så lenge man ikke er vektløfter og må stille i en klasse. Det blir for upresist. 

Anonymkode: e256f...c5c

[AnonymBruker]

Dette er en diskusjon jeg selv har ønsket å starte her inne 😀

Mitt absolutte topp-punkt på vekta var BMI 42.  I dag ligger jeg på 27-ish.  Jeg har gått ned mye raskt og uten å kunne trene (forbud grunnet sykdom), har mistet mye muskelmasse og har en fettprosent som er høyere enn vekta tilsier.  I tillegg er jeg lav, spesielt er beina korte, og jeg må veldig langt ned i størrelser før bukser passer på lengden.  Jeg er også det man kan kalle "frodig", store pupper, mye hofter og rompe.  Selv synes jeg det blir matroneaktig med disse formene, og jeg må veie veldig lite før formene kommer til sin rett, for å si det sånn.

Jeg har også en velregulert diabetes 2, noe som selvfølgelig setter begrensninger på hva jeg kan spise (det er ikke diabetes som er grunnen til treningsforbud, bare så det er sagt).

På den ene siden føler jeg at jeg absolutt bør si meg fornøyd nå.  Fra å være den største i stort sett alle sammenhenger, er jeg nå bare "hverdagstjukk" og blender mer inn i forsamlinger.  Det å kunne handle tøy i ordinære butikker (og slippe de traurige stormoteavdelingene) er en stor fordel, det også.  Selve diabetesdiagnosen får jeg ikke gjort noe med, men jeg er symptomfri og umedisinert per nå.  Så; på gode dager tenker jeg at fokuset bør over på trening (når jeg får lov) og vedlikehold.

Men.  Både i min egen familie og i min svigerfamilie er det viktig å være tynn (medlemmene i sistnevnte ønsker helst undervekt - kvinnene, da).  Jeg skiller meg fremdeles ut i begge settinger, og det er klart jeg også på dårlige dager drømmer om å være meget slank (undervektig er verken et mål eller noe som er oppnåelig for meg, altså).

Anonymkode: a0ac1...592

[AnonymBruker]

Du har gjort en fabelaktig innsats, og du har klart det på en meget fornuftig måte. Så først: gratulerer

Jeg har ikke hatt alvorlig fedme, "bare" fedme, og har nå en BMI på 26. Det holder.Tillater meg å svare likevel. Jeg slanket meg for helsen. Fordi vekten hindret meg i å kunne trene og bevege meg som jeg ville, blodsukkeret mitt var for høyt, visste at livsstilssykdommene ville komme, og jeg har barn og vil være en sprek bestemor når barnebarna kommer. 

Du har allerede gjort vanvittig viktige grep for helsen din, og ja, hadde jeg vært deg så hadde jeg også satset på vedlikehold. Eventuelt noen få kilo ned når du er motivert for det. Du har klart å komme deg ut av en kritisk helsesituasjon allerede, og alt det det andre er mest estetisk.

Men om du må leve med et vedlikeholdsregime resten av livet? Ja, det må du. Men det må faktisk de aller fleste som ikke har naturlig lav matlyst. Har skjønt det mer og mer. Nesten alle venninnene mine passer på vekten. De som er eller har vært overvektige og de som alltid har vært slanke. Bortsett fra de par raringene som "glemmer å spise". Men de er i mindretall. Alle må passe på i dag.

Det er helt "greit" å "bare" være overvektig når utgangspunktet ditt var alvorlig fedme. Du skal ikke tilbake der.

 

Anonymkode: faf5f...ed8

[Gjest MaggaBente]

Hadde bmi på 40,8 og er idag på 32,3, målet er å komme under 30 og gjerne nærmere 25. Er fremdeles i prosessen😊

Sykt deilig å være lettere i kroppen og kjenne at den fungerer bedre med vondter borte❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg begynte i august i fjor med 42,3 i BMI. Er nå på 31,x og har gått ned 33 kilo. Målet mitt var under 100 kilo til starte med og hovedmålet var under 30 i BMI. Jeg skal klare å leve med det kaloriinnholdet jeg ender på også, uten å sprekke, livet ut. Derfor er normalvektig eller bmi under 25 usannsynlig og ikke noe jeg vil klare i lengden. Det er heller ikke noe jeg syns det er verdt å leve med livet ut heller. Jeg vil fortsette som det siste året, sunt 5 dager i uken og så én dag med usunn middag og én dag med litt snacks. Sånn kan jeg leve greit og klare å holde meg. Uten å føle at jeg skal slanke meg livet ut (for det hadde jeg ærlig talt ikke klart).

Så mellom 25 og 30 i BMI, jeg får se. Jeg går fortsatt ned. Men er under 30 om et par kilo 😊

Anonymkode: 762ae...4ad

[Ellah]

Startet med en BMI på 42 og har i dag en BMI på 22. 

Sa meg fornøyd da jeg hadde gått ned 60 kg, men har aldri gått tilbake til å leve som før. I dag spiser jeg sunt, trener ofte og prøver å bevege meg mye også utenom trening. Så har jeg selvsagt dager der jeg er ute å spiser, drikker øl eller spiser søtsaker, men om det blir for mange av de tar jeg en pause og fokuserer på sunt kosthold og mer bevegelse en periode. 

Nå har jeg holdt vekta stabil rundt 22 i BMI i 12 år.

[AnonymBruker]

Jeg startet med Wegovy i februar i år på en BMI på 42. Har gått ned 30 kg, og har fortsatt BMI over 30. Ønsker å gå ned minst 15kg til. Får se hvor lenge denne medisinen fungerer. Uten medisin som fungerer er jeg sjanseløst fortapt. Tro meg, har prøvd det meste i 30 år uten medisin og uten å lykkes med annet enn å gå opp i vekt.

Anonymkode: b3158...577

[AnonymBruker]

Ellah skrev (9 timer siden):

Startet med en BMI på 42 og har i dag en BMI på 22. 

Sa meg fornøyd da jeg hadde gått ned 60 kg, men har aldri gått tilbake til å leve som før. I dag spiser jeg sunt, trener ofte og prøver å bevege meg mye også utenom trening. Så har jeg selvsagt dager der jeg er ute å spiser, drikker øl eller spiser søtsaker, men om det blir for mange av de tar jeg en pause og fokuserer på sunt kosthold og mer bevegelse en periode. 

Nå har jeg holdt vekta stabil rundt 22 i BMI i 12 år.

Vi har lik historie, tror jeg, men min bmi var "bare" på 38 😉

Gikk ned 50+ kilo på godt under et år, og har holdt vekten i 5 år, med en bmi mellom 19.5 og 20.5. 

Jeg lever som deg med trening og bevegelse i hverdagen. Bruker bena og sykkel heller enn bil og buss, bruker trapper heller enn rulletrapp og heis og veier meg jevnlig så jeg kan ta tak før ekstra jule-, påske og sommerkilo rekker å sette seg. 

Det krever litt, men det er det verdt. 

Anonymkode: 69528...b07

[AnonymBruker]

Hadde BMI 52. Var nede i BMI 14 på mitt laveste. Aldri fornøyd. Innsett at jeg aldri vil bli fornøyd, for jeg var aldri ufornøyd til å begynne med. Kropp betyr ingenting for meg og har aldri betydd noe, og på veien så sluttet helsen å bety noe også. 

Anonymkode: 9f50b...985

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært normalvektig selv uten å anstrenge meg eller å gjennomgå noen spesiell diett eller særskilt treningsprogram. Men folk som har gått ned fra BMIer på 40-tallet til BMIer godt nede på 20- tallet (uten kunstige hjelpemidler som Ozempic og Wegowi) imponerer meg kolossalt. For et oppbud av viljestyrke og sjelskraft! Bravo!!!

Anonymkode: 233bf...c1f