Når de skriver «stor arbeidskapasitet» i stillingsannonser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hehe, det er sjeldent over "trigges" brukes som ble positivt. 

"Trigges du av å jobbe med administrative oppgaver?"

Ja! Noe så innmari faktisk! Jeg trigges så mye at bare tanken tertialrapport gjør meg matt. Jeg må være perfekt til denne jobben! 

Anonymkode: 58e0b...49b

Høres litt småperverst ut 😅😅

Anonymkode: 3e1bd...556

[AnonymBruker]

Stat, kommune eller privat?

Anonymkode: 9d2a6...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mye riktig i det du skriver, men ønske om «stor arbeidskapasitet» kan også signalisere en ustrukturert arbeidsplass med lite prosessorienterte ledere.

Hadde en gang en sjef som stilte høye resultatkrav til andre , mens typiske lederoppgaver som tilrettelegging, prosesskunnskap, struktureringsevne og effektivitetsbevissthet var fraværende. Han dyttet stadig på oss nye oppgaver med verktøy som ikke var tilpasset, men svarte i hytt og vær når vi foreslo forbedringer, etterutdanning eller ressurstilpasninger.

Jeg sluttet etter kort tid.

Anonymkode: 3cb97...370

Ja som sagt, umulig å sei korleis arbeidsplassen er utifrå denne setningen.

Om ledelsen er veldig dårlig blir det ein flaskehals for alle ja, eg også har slutta i ein jobb pga dårlig ledelse, har heldigvis verdens beste ledere no då🤩

Anonymkode: 993e9...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Stat, kommune eller privat?

Anonymkode: 9d2a6...b28

Kommune.

Anonymkode: 8e9f2...45d

[AnonymBruker]

Fremoverlent, visjonær, vår nye pådriver - alle i samme gate som "stor arbeidskapasitet", en måte si det er en ekstremt krevende hverdag der de forventer at du jobber 150% innenfor en 100% stilling.. 

Anonymkode: c00f8...fff

[AnonymBruker]

Jeg hadde søkt 🙂. Liker å ha det hektisk på jobb. Heller det enn lite å gjøre. Har prøvd meg med rolig jobb, og syns dagene ble lange og kjedelige. Liker hektisk miljø, tidsfrister osv. Har heller aldri vært sånn som melder meg syk pga litt snørr. Tror kanskje dette kjennetegner min generasjon (over 50). Høy arbeidsmoral og høy arbeidskapasitet. Men masse overtid følte jeg meg faktisk ferdig med da jeg ble 32 og fikk barn. Vil helst jobbe hardt 7,5 timer, og gå hjem 🙂

Anonymkode: 92f6d...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fremoverlent, visjonær, vår nye pådriver - alle i samme gate som "stor arbeidskapasitet", en måte si det er en ekstremt krevende hverdag der de forventer at du jobber 150% innenfor en 100% stilling.. 

Anonymkode: c00f8...fff

Tja, kva som er å yte 100% er forskjellig frå person til person, enkelte har kapasitet til å få gjort meir enn andre. Man kan også sei at dei ikkje ønsker late folk, men det blir også feil, folk er forskjellige rett og slett. Ikkje søk på slike jobber om man ikkje vil.

Anonymkode: 993e9...635

[AnonymBruker]

Ts her. 
Jeg har hatt et hardt liv på privaten og har ikke kapasiteten lengre til å jobbe masse og intenst, med masse giv og gnist. Den gnisten mistet jeg etter å ha hatt flere ulike vikariater før jeg endelig fikk fast jobb, for så å plutselig ut av det blå havne i et samlivsbrudd. Det har ikke hjulpet at livet har vært hardt og turbulent i flere år etter det også, og at ledelsen ikke har evnet å ta ordentlig vare på meg da jeg knakk sammen. Det nytter ikke med utsagnet «du visste hva du gikk til» når jeg ikke kunne vite at livet mitt skulle bli et helvete. Jeg og nåværende samboer ønsker oss barn etter hvert og jeg vil aldri komme til å få tilbake «høy arbeidskapasitet» slik jeg hadde som nyutdannet. Så jeg søker ikke på den jobben, nei. Da blir jeg heller et sted der ting i det minste er kjent. Takk for innspillene her, det er godt å få bekreftelse på dette. 
 

Anonymkode: 8e9f2...45d

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn stilling, det handler ikke om å jobbe til man utbrent. Det handler om å kunne sjonglere mange oppgaver på en gang, være selvgående, kunne prioritere og få mye gjort selv om det virker overveldende, og ikke være en pinglete sjel som griner og løper for sykemelding når oppgavene baller på seg og man må gjøre rette prioriteringer for å komme gjennom. Og så må man faktisk være en av de som kobber på jobb, ikke en som tror det å se fin ut og drikke kaffe med kollegene er dagens hovedoppgave, for de er det nemlig mange av. Elsker jobben min btw.

Anonymkode: 28812...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts her. 
Jeg har hatt et hardt liv på privaten og har ikke kapasiteten lengre til å jobbe masse og intenst, med masse giv og gnist. Den gnisten mistet jeg etter å ha hatt flere ulike vikariater før jeg endelig fikk fast jobb, for så å plutselig ut av det blå havne i et samlivsbrudd. Det har ikke hjulpet at livet har vært hardt og turbulent i flere år etter det også, og at ledelsen ikke har evnet å ta ordentlig vare på meg da jeg knakk sammen. Det nytter ikke med utsagnet «du visste hva du gikk til» når jeg ikke kunne vite at livet mitt skulle bli et helvete. Jeg og nåværende samboer ønsker oss barn etter hvert og jeg vil aldri komme til å få tilbake «høy arbeidskapasitet» slik jeg hadde som nyutdannet. Så jeg søker ikke på den jobben, nei. Da blir jeg heller et sted der ting i det minste er kjent. Takk for innspillene her, det er godt å få bekreftelse på dette. 
 

Anonymkode: 8e9f2...45d

Men altså, arbeidsgiver har ikke ansvar for å ta vare på deg når du gjennomgår samlivsbrudd, da har du helt feile forventninger til hva de skal stille opp med. Arbeidsplassen betaler for å at du skal gjøre en jobb, de er ikke en støttekontakt for privatlivet ditt.

Anonymkode: 28812...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men altså, arbeidsgiver har ikke ansvar for å ta vare på deg når du gjennomgår samlivsbrudd, da har du helt feile forventninger til hva de skal stille opp med. Arbeidsplassen betaler for å at du skal gjøre en jobb, de er ikke en støttekontakt for privatlivet ditt.

Anonymkode: 28812...a9b

Og det skrev jeg ikke heller, du tar det jeg skrev ut av kontekst. Jeg skrev at jeg har hatt et tøft og turbulent liv og at ledelsen ikke har ivaretatt meg da jeg knakk sammen. Har aldri forventet at arbeidsgiver skulle være min støttekontakt. Du vet svært lite om hva som ligger bak det jeg skriver så dette var en ganske unødvendig kommentar

Anonymkode: 8e9f2...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men altså, arbeidsgiver har ikke ansvar for å ta vare på deg når du gjennomgår samlivsbrudd, da har du helt feile forventninger til hva de skal stille opp med. Arbeidsplassen betaler for å at du skal gjøre en jobb, de er ikke en støttekontakt for privatlivet ditt.

Anonymkode: 28812...a9b

Neidå, og reknar med ts forstår at arbeidsgiver ikkje er støttekontakt, men som arbeidsgiver ville eg gitt personen forståelse for at det var vanskelig ein periode, man kan jo få heilt eller delvis sykemelding ved samlivsbrudd.

Anonymkode: 993e9...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Neidå, og reknar med ts forstår at arbeidsgiver ikkje er støttekontakt, men som arbeidsgiver ville eg gitt personen forståelse for at det var vanskelig ein periode, man kan jo få heilt eller delvis sykemelding ved samlivsbrudd.

Anonymkode: 993e9...635

Alle rundt meg sier at de hadde ikke orket å stå i alt jeg har stått i, de hadde gitt opp for lenge siden og at jeg har utrolig stamina som har greid meg igjennom så mye. I tillegg har jeg virkelig tatt tak i meg selv så godt det lar seg mulig gjøre og jeg kjenner ingen som hadde klart å gå så mye i seg selv etter å ha gått igjennom så massive traumatiske livserfaringer. Kjenner rett og slett ingen som har hatt så mye dritt og som har kommet seg så sjukt på beina igjen som det jeg har. Og hvis jeg ikke har en jobb å gå til må jeg gå på NAV i stedet og da er det dere og mannen i gata som betaler for det i stedet. Tror ingen egentlig støtter det mer enn det jeg har klart å få til. 
Dette ble bare en stor avsporing etter en unødvendig kommentar så tenker jeg stopper den her. 

 

Anonymkode: 8e9f2...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg hadde søkt 🙂. Liker å ha det hektisk på jobb. Heller det enn lite å gjøre. Har prøvd meg med rolig jobb, og syns dagene ble lange og kjedelige. Liker hektisk miljø, tidsfrister osv. Har heller aldri vært sånn som melder meg syk pga litt snørr. Tror kanskje dette kjennetegner min generasjon (over 50). Høy arbeidsmoral og høy arbeidskapasitet. Men masse overtid følte jeg meg faktisk ferdig med da jeg ble 32 og fikk barn. Vil helst jobbe hardt 7,5 timer, og gå hjem 🙂

Anonymkode: 92f6d...259

En hektisk hverdag er positivt hvis man får ting unna, oppnår resultater, utvikling og arbeidsglede.
Hvor komplekse utfordringer løses elegant og effektivt og du får gode tilbakemeldinger.

Det er verre hvis man må sloss med interne prosesser som lugger, med it-verktøy som stadig havarerer, med ledere som faller deg i ryggen for å redde sitt eget skinn, med avdelinger som sitter på sin egen tue og nekter å tenke nytt, med forbedringsforslag fra ansatte som havner i arkivet inntil sjefen tar de frem og presenterer dem som sine egne.

Anonymkode: 3cb97...370