Gå til innhold

Barn med to språk


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det noen av dere som har barn som vokser opp med to språk? Mannen og jeg snakker ikke norsk sammen, så når den lille kommer til verden, blir det to språk på h*n også.

Hvordan løser dere språkfloken?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det blir aldri noen floke, for barnet vil selv velge hva slags språk h*n vil kommunisere med. Jeg vet flere som velger å være konsekvent og snakke med barnet på sitt morsmål, men barnet svarer gjerne på norsk, i hvertfall hvis det er dagligspråket i samfunnet rundt dem (skole, barnehage osv). Barn helt ned i toårsalderen (tror jeg) er faktisk bevisst på at det er snakk om to ulike språk, og klarer å holde dem fra hverandre. Det er lurt å være bevisst på å stimulere til bruk av det språket som ikke er norsk, for det har gjerne lett for å komme litt i bakgrunnen.

Språktilegnelse er skikkelig fascinerende. :)

Skrevet

Min venninne bor i Australia, og hun snakker norsk til den lille. Du kan kanskje regne med at det vil ta litt tid før h*n begynner å snakke, men de fleste barn takler å snakke to språk veldig bra.

Gjest LoisLane
Skrevet

Det kan ta litt lengre tid før de lærer begge språk godt, men det er jo ingen krise. Tror tospråklige barn får stor gevinst i forhold til bevissthet rundt språk, og kanskje også lettere for å lære andre språk.

Skrevet

Jeg kjenner et tospråklig barn der moren konsekvent snakket norsk til barnet, og faren konsekvent tysk (ettersom de var fra disse to landene)

Barnet svarte moren på norsk og faren på tysk fra ung alder, bortsett fra noen få ord (som bla vann. VANN var vann iet glass og vasser (eller hvordan man nå enn staver det) var de tore vannene, som havet og innsjøer) i hodet hennes da hun var rundt tre år i alle fall.

Barn har en fantastsik tilpassninsevne, og lærer to språk greit. Men dersom dere ikke snakker norsk sammen, sørg for at NOEN nær barnet snakker mye norsk med det da, ellers ender du opp med et barn som begynner i barnehagen og ikke snakker norsk....

Skrevet

Barn som er oppvokst med flere språk rundt seg lærer ikke språk senere enn andre. Det er bare en myte. Det er ingenting som tilsier at barn oppvokst i flerspråklige miljøer har flere problemer med dette enn andre barn, tvert i mot har de fordeler i form av en unik mulighet til å lære flere språk helt naturlig og lettere enn om språket skal læres som voksen.

Jeg er forøvrig selv oppvokst med tre språk rundt meg. Mamma er fransk, Pappa er norsk (og jeg er født og oppvokst i Norge), men siden de bodde flere år i England har de alltid snakket engelsk med hverandre. Det har aldri vært problemer med å skille språkene fra hverandre, og jeg var også svært tidlig ute når det gjaldt alt det språklige.

Skrevet

Jeg ville ikke ha bekymret meg så mye for norsken. Nå vet jeg ikke hvordan dere har tenkt å gjøre det, men hvis morsmålet ditt er norsk og hans f.eks. spansk og dere snakker spansk sammen, er det vel naturlig at han snakker spansk til barnet og du norsk?

Da er det viktig å passe på at det ikke blir for lite spansk, siden det svakere språket taper på sikt, med barnehage, skole, venner etc. som snakker norsk.

Det er en fordel å ofte dra på ferie til det andre landet, kanskje søke kontakt med andre som har barn i samme alder som snakker det språket, kjøpe barnefilmer og lydbøker på det andre språket, få besøk av venner/slektninger derfra etc. Ikke minst er det viktig å være konsekvent den dagen barnet begynner å snakke norsk til pappa og fremdeles snakke spansk tilbake. Den dagen kommer dessverre ofte, det ser jeg hos flere vennefamilier som er tospråklige.

Det kan også være en ide å begynne å lære å lese på det andre språket, for senere har barnet ofte for lite motivasjon til dette.

Skrevet

Nå er sønnen vår liten enda(snart 9 mnd).Men jeg snakker fransk til han,pappaen snakker norsk til han.Men jeg og mannen snakker norsk til hverandre siden han ikke kan så mye fransk enda

Skrevet
Jeg ville ikke ha bekymret meg så mye for norsken. Nå vet jeg ikke hvordan dere har tenkt å gjøre det, men hvis morsmålet ditt er norsk og hans f.eks. spansk og dere snakker spansk sammen, er det vel naturlig at han snakker spansk til barnet og du norsk?

Det var dersom begge foreldrene snakket "andrespråket" til barnet jeg ville "bekymret" meg for norsken. Men så lenge en av dem, eller andre nær barnet, snakker norsk til det, så vil det kke være noe problem i det hele tatt.

Skrevet

Det går sikkert helt fint. Jeg vet om ei lita jente hvor moren snakker norsk til henne, faren arabisk, dagmammaen armensk og andre igjen fransk. Det har gått helt strålende, og bonusen er et flerspråklig barn.

Skrevet

Min stemamma er barnelege og jeg spurte om det samme da vi er fra ta nasjoner. Hun fortalte at barn har mulighet til å lære et visst antall ord når der er så og så gamle. Når det virker som barn lærer senere når de lærer to språk, er det altså årsaken.

Si at barnet kan lære 100 ord. Et ettspråklig barn kan da lære 100 ord i sitt ene språk. Et to-språklig barn må dele sin "mendge" på to språk. De "bruker opp" sitt antall på å lære dobbelt, fx at en stol heter stol og chair, mens et ettspråklig barn slipper unna med bare stol.

Skrevet
Barn helt ned i toårsalderen (tror jeg) er faktisk bevisst på at det er snakk om to ulike språk, og klarer å holde dem fra hverandre.

Jeg er oppvokst i Norge med utenlandske foreldre og jeg klarte nå ikke å skille at det var to forskjellige språk. Mine setninger ble ofte slik:

Jeg synes at strawberry er kjempegodt.

Det ble til at jeg puttet inn noen utenlandske ord i den norske setningen og omvendt, men det rettet seg jo med alderen. Og etthvert lærte jeg meg to språk, og det ble senere lettere å tilegne seg andre språk..

Skrevet

min treming er oppvokst med 4 språk og hun hadde ikke noen problemer med å lære seg å prate fort (norsk, engelsk, arbabisk (eller hva det heter) + at hun gikk på en fransk skole)

Skrevet

Det er endel myter ute og går når det gjelder barn og tospråklighet.

Noen av mytene stammer nok fra faglitteratur der språkforskere har forsket på sine egne barn- som nok vanligvis har vært ressurssterke barn i ressurssterke hjem.

Tospråklighet kan være både en fordel og en ulempe for barnet, det kommer an på: Vi er jo ikke likt utrustet når det gjelder evne til å lære språk.

For noen er tospråkligheten en fordel, slik mange i denne tråden har ment. Barna blir mer språklig bevisste og får et stort og godt ordforråd på begge språk.

For noen er tospråkligheten hverken en fordel eller en ulempe....de klarer seg godt, men ikke bedre enn enspråklige barn.

For andre er tospråkligheten en ulempe, det blir for mye for dem og de klarer ikke å skille språkene, og får heller ikke et skikkelig ordforråd på noen av språkene.

Det som er viktig er at i hvertfall en av foreldrene snakker sitt morsmål til barnet: for at begrepene til barnet skal bli ordentlig utviklet. Det finnes folk som i aller beste mening har snakket et gebrokkent norsk til barna, ikke smart.

Skrevet

Min erfaring fra barnehage og flerspråklige barn er at det går greit å lære begge språkene, de bruker litt lenger tid men klarer seg greit. Det er dog viktig at barnet får omgås andre (barn) som snakker norsk tidlig. Vi har foreldre som sender barna i barnehagen siste året før skolestart og forventer at barna skal lære språket etter et par måneder. Det er viktig at dere gir barnet tid!

Skrevet

husker en episode fra jobb med en liten jente.. kanskje 3 år gammel. Til moren sin pratet hun perfekt engelsk, men til meg pratet både hun og moren norsk.. (husker ikke hva moren pratet til ungen jeg..)

Skrevet

Synes innvandrere skal snakke norsk hjemme. Pga.barna etterhvert som skal begynne i barnehage og på skole. Bor dem i norge,så får de lære seg språket. Det er flere på jobben som snakker fryktelig dårlig norsk enda de har bodd her i mange år. Blir vanskelig å forstå hverandre da. Skjønner ikke at de ikke vil det selv heller. Må jo bli mye lettere for dem og kunne språket og.

Skrevet

Jeg traff en gang en firespråklig fireåring; samisk, fransk, engelsk og norsk, ingen problem.

Og de som bor langs grensen til Finland, i Finnmark, de er ofte trespråklig; samisk, norsk og finsk. Var dere klar over det?

Gjest -eline-
Skrevet
Jeg traff en gang en firespråklig fireåring; samisk, fransk, engelsk og norsk, ingen problem.

Og de som bor langs grensen til Finland, i Finnmark, de er ofte trespråklig; samisk, norsk og finsk. Var dere klar over det?

Sønnen til kusina mi snakket de tre språkene før han var 4-5: samisk med mora, norsk med faren og finsk med bestemora si... Nå er han 9 og snakker så og si flytende engelsk i tillegg.

Skrevet
Synes innvandrere skal snakke norsk hjemme. Pga.barna etterhvert som skal begynne i barnehage og på skole. Bor dem i norge,så får de lære seg språket. Det er flere på jobben som snakker fryktelig dårlig norsk enda de har bodd her i mange år. Blir vanskelig å forstå hverandre da. Skjønner ikke at de ikke vil det selv heller. Må jo bli mye lettere for dem og kunne språket og.

Men barn lære seg norsk uansett his de går i barnehage.Skjønner ikke hvorfor foreldre ikke skal snakke morsmålet sitt til barna selv om de bor i Norge.Jeg snakker ikke norsk til sønnen min,snakker kun fransk.Tror ikke det er noe problem for han å lære norsk for det.Når vi bor her og han skal i barnehage her også.

Må legge til at pappaen snakker kun norsk til han

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...