Glad i hunden

[AnonymBruker]

Hvor gammel var valpen eller hunden da du ble glad i den?

Anonymkode: a2542...db9

[AnonymBruker]

Når den var ca 1 år

Følte omsorg osv for den, men tok litt tid før jeg ble skikkelig glad i den

 

Elsker hunden nå

Anonymkode: f1a46...aea

[takinova]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når den var ca 1 år

Følte omsorg osv for den, men tok litt tid før jeg ble skikkelig glad i den

 

Elsker hunden nå

Anonymkode: f1a46...aea

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor gammel var valpen eller hunden da du ble glad i den?

Anonymkode: a2542...db9

Dag 1.

[Leppeblomst]

Følte kjærlighet med en gang vi ble alene. Jeg følte ansvar og omsorg. Ca. 1 time etter vi møttes første gang.

[AnonymBruker]

Da den måtte omplasseres. Stod der med baby på 6 mnd, og en toåring da faren deres bestemte seg for å realisere seg selv med elskerinna si.

Var glad i den altså, men det knuste meg nesten mer enn sviket hans.

Anonymkode: 801c1...c6d

[Mardina]

Jeg har en omplasseringshund, som jeg overtok når han var nesten 1 år gammel. Jeg var ikke veldig glad i han det første året, da han var høyt og lavt og hørte ikke etter (hormoner osv) 😆 Når han bikket 2 år, så roet han seg en god del. Men jeg var på nippet til å gi han tilbake til de jeg fikk han fra de første mnd jeg hadde han. Er veldig glad nå for at jeg bet tenna sammen og ikke gav opp. 

Nå er han 14 år og jeg er så glad i han ❤️ Gruer meg skikkelig til den dagen han må avlives ❤️

[AnonymBruker]

Forelsket fra dag 1

Anonymkode: a32db...14f

[Disney Adult]

Med en gang, hjertet mitt smeltet da jeg holdt ham ❤️

[kommodevaran]

Hadde vel hatt ham en måneds tid da jeg for alvor kjente på det. Jeg skulle være borte i et par dager, så en venninne skulle passe ham. Var vondt å dra fra ham, tenkte på ham hele tiden mens jeg var borte fra ham, gledet meg som en unge til å komme hjem igjen, og smeltet innvendig da jeg fikk se ham igjen. Så hjalp det selvfølgelig veldig på at han også var så tydelig glad for å ha meg tilbake ❤️

[AnonymBruker]

Jeg følte omsorg for han med en gang vi hentet han. Men en valp er så slitsom at jeg flere ganger angret. Når han nærmet seg året så ble jeg ordentlig glad i han. Nå er han to år og vi er uatskillelige. 

Anonymkode: a4a60...057

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig begeistret og omsorgsfull for hunden fra vi hilste på han hos oppdretter, men det tok rett over 1 år før jeg kjente skikkelig at "shit, jeg er så glad i den hunden!!" 😅
 
Han er 2,5 år nå og jeg gleder meg hver eneste dag til å komme hjem til han etter jobb. Han gir oss så mye glede i form av både mestringsfølelse, selskap og ikke minst kos. 

Valpeperioden var slitsom og krevende, men til gjengjeld har vi fått en hund som er perfekt for oss og vår hverdag. 

Anonymkode: b30e0...e8a

[AnonymBruker]

Har følt at det er min hund og mye omsorgsfølelse fra dag 1, men den ubetingede kjærligheten og sterke båndet har jo blomstret bare mer og mer. Lettere å få tilknytning etter valpen ikke bare skulle bite lenger også, men faktisk begynte å vise interesse for annet med deg også.

Anonymkode: 6a6b4...ea1

[AnonymBruker]

Tok over et år i allefall. Jeg knytter meg ikke så lett til verken dyr eller mennesker.

Anonymkode: b1a16...e3a

[Irak]

Dag 1

[Hundejente]

fra første stund, rett og slett fordi valper smelter hjertet mitt fullstendig, så bare å se henne ligge og sove gjorde at jeg ble helt rørt.

Men allikevel var det litt sånn elsk-hat-forhold det første året, hvor jeg angret på at jeg hadde fått meg valp omtrent annenhver dag.

 

[AnonymBruker]

Da jeg valgte valpen og den lå i fanget mitt og sov. Den var 3 uker gammel. ❤️

Anonymkode: d8570...6b8

[AnonymBruker]

Fra første gang jeg møtte henne🩷

Anonymkode: a9a95...c28

[AnonymBruker]

Jeg ble betatt allerede da jeg fikk vite at han var født, og mer og mer etter hvert som han ble større. Tenkte på ham hele tiden, og så på bilder. Husker jeg tenkte at det var så rart at jeg ikke ville byttet ham med noen andre, når jeg ikke egentlig visste hvem han var. 

Nå har jeg at ham et halvt år, og er fortsatt helfrelst. Kunne sett på ham i evigheter, og må begrense meg for å bare snakke hund med andre. 

Anonymkode: 5a59b...d92

[AnonymBruker]

Første hunden:
Den dagen jeg møtte han. Han er 11 år og jeg gruer meg til den dagen han dør. Jeg ble mer og mer glad i han jo eldre han ble. Han var ikke en vill valp, han var morsom og fant på sprell som fikk meg til å le på de mørkeste dagene. Han har sine utfordringer (ble angrepet av en hund som valp) og det gjør at jeg føler jeg må passe ekstra på han. Han liker ingen andre enn meg, er redd barn og hunder. Han er på meg som et klistremerke. Uten at det blir for mye. Han er nå en rolig og behagelig hund (inne, ute bjeffer han på alt og alle på grunn av utrygghet). Er bare kos og ligger 80% i fanget på meg❤️

Andre hunden:
2 år og jeg føler fortsatt ingenting for han. Angrer og har angret fra dag 1. Slet med alvorlig depresjon det første året. Vet ikke om det kan ha påvirket det. Har fortsatt depresjon, men ikke i alvorlig grad. Synes han bare er en byrde og slit. Veldig hyper og ikke kosete. Er ikke noe av det jeg liker i en hund. Jeg valgte den rasen for å få en rolig og behagelig hund, også får jeg en hund med adhd og som aldri tar det med ro. Skal ha oppmerksomhet 24/7. Maser. Finner ingenting positivt med hunden, annet enn at han er glad i folk og dyr. Så når jeg har han med på besøk hos andre så gir han blanke faen i meg og vil være med alle andre. Han eldste er helt motsatt, kan finne på å glefse etter andre om de kommer for nære og ikke respekterer grensene hans. Han vil bare være med meg og ingen andre, i motsetning til han yngste. 

Anonymkode: 35929...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2024 den 21.21):

Første hunden:
Den dagen jeg møtte han. Han er 11 år og jeg gruer meg til den dagen han dør. Jeg ble mer og mer glad i han jo eldre han ble. Han var ikke en vill valp, han var morsom og fant på sprell som fikk meg til å le på de mørkeste dagene. Han har sine utfordringer (ble angrepet av en hund som valp) og det gjør at jeg føler jeg må passe ekstra på han. Han liker ingen andre enn meg, er redd barn og hunder. Han er på meg som et klistremerke. Uten at det blir for mye. Han er nå en rolig og behagelig hund (inne, ute bjeffer han på alt og alle på grunn av utrygghet). Er bare kos og ligger 80% i fanget på meg❤️

Andre hunden:
2 år og jeg føler fortsatt ingenting for han. Angrer og har angret fra dag 1. Slet med alvorlig depresjon det første året. Vet ikke om det kan ha påvirket det. Har fortsatt depresjon, men ikke i alvorlig grad. Synes han bare er en byrde og slit. Veldig hyper og ikke kosete. Er ikke noe av det jeg liker i en hund. Jeg valgte den rasen for å få en rolig og behagelig hund, også får jeg en hund med adhd og som aldri tar det med ro. Skal ha oppmerksomhet 24/7. Maser. Finner ingenting positivt med hunden, annet enn at han er glad i folk og dyr. Så når jeg har han med på besøk hos andre så gir han blanke faen i meg og vil være med alle andre. Han eldste er helt motsatt, kan finne på å glefse etter andre om de kommer for nære og ikke respekterer grensene hans. Han vil bare være med meg og ingen andre, i motsetning til han yngste. 

Anonymkode: 35929...7f4

Kanskje du skal vurdere å omplassere hund nummer 2? Hvis du angrer, har angret hele tiden og ikke er glad i han tenker jeg ikke at det kommer til å bli bedre... Av ren nysgjerrighet; Hvorfor fikk du tak i han? 

Anonymkode: b30e0...e8a