Hva er det som gjør at noen får lett venner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Noen mennesker er bare dørgende kjedelige... Og sosialt kleine. Ofte tror jeg mye kommer av usikkerhet i dem. Det lyser på en måte noe slags energi som bare er litt uutholdelig over tid.

Vi har en dame i inngiftet familie som er så frustrerende kjedelig og tørr og irriterende. Hun vil så gjerne småprate og jeg tror hun gjerne ønsker å knytte seg til folk, men alle skygger banen. Det må være vondt for hebne, for jeg tipper at hun ikke forstår hvorfor. Hun legger merke til at alle andre knytter tette bånd rundt henne, og at prstrn sitter løst, men med henne stopper det opp og samtalene blir bare kjipe og uten noen energi. Og det er slik med alle jeg har sett henne med, så det er ikke kun jeg som opplever det slik med henne.

Utrolig merkelig.

Hun er ekstremt forsiktig av seg, samtidig som hun tar seg nær av alt spm kan oppleves som nærheten av kritikk, og hun er regelrytter. Samtidig som hun jatter veldig med og konstant sier "mmmmm,okei, mmmmm" mens du prater, med et merkelig uttrykk. Man klarer ikke konsentrere seg om det man sier når mottakeren konstant lager lyder på den måten. Og jeg klarer ikke føle at hun er genuin. Alt virker så ... Falskt. Som om hun ikke er seg selv, men spiller en rolle som hun tror skal bli likt, men så har det HELT motsatt effekt.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Uff, jeg kjenner meg igjen i hun du beskriver. Det kunne like gjerne vært meg. Jeg er utrolig klønete sosialt, og fryktelig kjedelig. Merker at mange ikke akkurat higer etter å henge med meg i sosiale settinger. Forstår dem godt jeg altså.

(Jeg har fått høre fra flere at jeg har en god og behagelig energi ved meg, og at de føler seg trygge rundt meg da. Så kanskje jeg ikke er helt håpløs likevel.)

Anonymkode: 2723d...b20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Noen mennesker er bare dørgende kjedelige... Og sosialt kleine. Ofte tror jeg mye kommer av usikkerhet i dem. Det lyser på en måte noe slags energi som bare er litt uutholdelig over tid.

Vi har en dame i inngiftet familie som er så frustrerende kjedelig og tørr og irriterende. Hun vil så gjerne småprate og jeg tror hun gjerne ønsker å knytte seg til folk, men alle skygger banen. Det må være vondt for hebne, for jeg tipper at hun ikke forstår hvorfor. Hun legger merke til at alle andre knytter tette bånd rundt henne, og at prstrn sitter løst, men med henne stopper det opp og samtalene blir bare kjipe og uten noen energi. Og det er slik med alle jeg har sett henne med, så det er ikke kun jeg som opplever det slik med henne.

Utrolig merkelig.

Hun er ekstremt forsiktig av seg, samtidig som hun tar seg nær av alt spm kan oppleves som nærheten av kritikk, og hun er regelrytter. Samtidig som hun jatter veldig med og konstant sier "mmmmm,okei, mmmmm" mens du prater, med et merkelig uttrykk. Man klarer ikke konsentrere seg om det man sier når mottakeren konstant lager lyder på den måten. Og jeg klarer ikke føle at hun er genuin. Alt virker så ... Falskt. Som om hun ikke er seg selv, men spiller en rolle som hun tror skal bli likt, men så har det HELT motsatt effekt.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Derfor trenger autister som denne damen tilrettelegging i både skole og jobb! Men det er verre i privatlivet.

Anonymkode: f060f...3bb

[makkapakka]

Du må være interessant eller "noe", men har erfart i mange tilfeller at de som skryter mest er fake og har dårlig med bakkekontakt, bak skallet er de Nada. 

[AnonymBruker]

De gir andre mennesker positive følelser.. alle liker å føle seg bra. 

Anonymkode: d52ca...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har vært sterkt mislikt siden jeg var barn, på forskjellige plasser. Aldri hatt ekte venner, og er fortsatt ganske så ensom i en alder av 42. Det er noe folk rett og slett misliker sterkt ved meg. Mange ganger er folk rett og slett direkte slemme. Det kan være mitt uheldige utseende, at jeg ikke er norsk, min personlighet eller noe annet. Har flere ganger forsøkt å finne ut av det, men aldri fått noe vettugt svar.

Anonymkode: f43b4...e4f

Hvis man har et annet morsmål hvor det snakkes mer direkte kan det være litt for brutalt direkte oversatt til norsk. Her snakker vi mer innpakket og subtilt. Det kan være årsaken, kanskje🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 6acc4...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Derfor trenger autister som denne damen tilrettelegging i både skole og jobb! Men det er verre i privatlivet.

Anonymkode: f060f...3bb

Jeg har god kjennskap til autisme, og vi har ingen grunn til å anta at hun har autisme på noe nivå. Det er mange ting ved henne som taler imot en autismediagnose, uten at jeg ønsker å utdype det videre (for anonymisering)

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uff, jeg kjenner meg igjen i hun du beskriver. Det kunne like gjerne vært meg. Jeg er utrolig klønete sosialt, og fryktelig kjedelig. Merker at mange ikke akkurat higer etter å henge med meg i sosiale settinger. Forstår dem godt jeg altså.

(Jeg har fått høre fra flere at jeg har en god og behagelig energi ved meg, og at de føler seg trygge rundt meg da. Så kanskje jeg ikke er helt håpløs likevel.)

Anonymkode: 2723d...b20

Er du usikker i deg selv? Jeg mistenker at det er mye av årsaken bak hennes frastøtende energi, men dette er jo umulig å vite med sikkerhet... Jeg er nysgjerrig på hva som ligger bak, men det er selvsagt et vanskelig og sårt tema. Jeg ønsker ikke å såre henne, men det er såpass vanskelig at jeg aktivt må holde henne på en armlengdes avstand, for å ikke bli oppfattet som for nær. Jeg ønsker ikke å være i hennes innerste sirkel, for da er det vanskelig å komme seg ut.

Det er mange mennesker som gjerne ønsker venner som jeg har mye sympati med, for det må være en vond situasjon. Samtidig er fritid så dyrbart og jeg har ikke overskudd til å være støttekontakt for de som ikke klarer knytte sunne vennskap på egenhånd... Men jeg er litt splittet på dette merker jeg.

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 20.38):

Mens andre aldri får venner?

Anonymkode: ec2ec...46e

Barn som har lett for å smile og le. Er gavmilde og samtidig tørr gi av seg selv. Er flink å lese sosiale koder for når det passer å bryte inn i samtaler og lek. Lar andre få være med å bestemme i leken, samtidig som de foreslår ting selv. Lytter til andre og er flinke å fortelle historier selv. Er ærlige og lojale. Til å stole på.

Dette er egenskaper jenta mi på 7 år har ihvertfall og hun har mange venner.l

Lillesøster kaver litt mer og har ikke like mange av de samme gode egenskapene. Hun har likevel venner, men kommer lettere i krangel med dem😅

Anonymkode: 3f474...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er du usikker i deg selv? Jeg mistenker at det er mye av årsaken bak hennes frastøtende energi, men dette er jo umulig å vite med sikkerhet... Jeg er nysgjerrig på hva som ligger bak, men det er selvsagt et vanskelig og sårt tema. Jeg ønsker ikke å såre henne, men det er såpass vanskelig at jeg aktivt må holde henne på en armlengdes avstand, for å ikke bli oppfattet som for nær. Jeg ønsker ikke å være i hennes innerste sirkel, for da er det vanskelig å komme seg ut.

Det er mange mennesker som gjerne ønsker venner som jeg har mye sympati med, for det må være en vond situasjon. Samtidig er fritid så dyrbart og jeg har ikke overskudd til å være støttekontakt for de som ikke klarer knytte sunne vennskap på egenhånd... Men jeg er litt splittet på dette merker jeg.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Jeg er usikker på meg selv. Alltid hatt sosial angst, vokste opp på et lite sted, lite folk rundt meg. Så fikk lite sosial trening. Dette henger enda i som voksen (er 40), selv om jeg vet man ikke kan skylde på fortiden. Har gått gjennom behandlinger. Har noen få venner, men lite nettverk. Er blid og hyggelig, og behov for å være sosial til av og til (men er introvert.) Men jeg vet usikkerheten lyser av meg, og jeg har lite å snakke om. Er så frustrerende, fåf det ikke til..

Anonymkode: bca83...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er usikker på meg selv. Alltid hatt sosial angst, vokste opp på et lite sted, lite folk rundt meg. Så fikk lite sosial trening. Dette henger enda i som voksen (er 40), selv om jeg vet man ikke kan skylde på fortiden. Har gått gjennom behandlinger. Har noen få venner, men lite nettverk. Er blid og hyggelig, og behov for å være sosial til av og til (men er introvert.) Men jeg vet usikkerheten lyser av meg, og jeg har lite å snakke om. Er så frustrerende, fåf det ikke til..

Anonymkode: bca83...e64

Har du barn? Føler du isåfall at de har tatt etter deg på dette viset? Har en av dine foreldre likedan?

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2024 den 0.12):

Noen mennesker er bare dørgende kjedelige... Og sosialt kleine. Ofte tror jeg mye kommer av usikkerhet i dem. Det lyser på en måte noe slags energi som bare er litt uutholdelig over tid.

Vi har en dame i inngiftet familie som er så frustrerende kjedelig og tørr og irriterende. Hun vil så gjerne småprate og jeg tror hun gjerne ønsker å knytte seg til folk, men alle skygger banen. Det må være vondt for hebne, for jeg tipper at hun ikke forstår hvorfor. Hun legger merke til at alle andre knytter tette bånd rundt henne, og at prstrn sitter løst, men med henne stopper det opp og samtalene blir bare kjipe og uten noen energi. Og det er slik med alle jeg har sett henne med, så det er ikke kun jeg som opplever det slik med henne.

Utrolig merkelig.

Hun er ekstremt forsiktig av seg, samtidig som hun tar seg nær av alt spm kan oppleves som nærheten av kritikk, og hun er regelrytter. Samtidig som hun jatter veldig med og konstant sier "mmmmm,okei, mmmmm" mens du prater, med et merkelig uttrykk. Man klarer ikke konsentrere seg om det man sier når mottakeren konstant lager lyder på den måten. Og jeg klarer ikke føle at hun er genuin. Alt virker så ... Falskt. Som om hun ikke er seg selv, men spiller en rolle som hun tror skal bli likt, men så har det HELT motsatt effekt.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Du høres ikke ut som en som lett får venner.

Anonymkode: baf07...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du barn? Føler du isåfall at de har tatt etter deg på dette viset? Har en av dine foreldre likedan?

Anonymkode: 6e02f...7c7

Barnet mitt er ikke helt lik. Har nok arvet litt av moren min, selv om hun ikke er sjenert på samme måte. Men hun har lite sosial innsikt og sosial intelligens, sier mye rart, snakker mye om seg selv og spør ikke andre osv. Jeg er iallefall obs på dette.

Anonymkode: bca83...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du høres ikke ut som en som lett får venner.

Anonymkode: baf07...e6b

Utdyp gjerne. Dessverre så får jeg lett det.

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

Jeg har f.eks ingen venner fra barndommen av, har et par bekjentskaper fra studietiden. Men venner har jeg ikke. Jeg blir aldri ringt hvis noe skal skje f.eks. Og jeg har sluttet å prøve å rekke ut en hånd, fordi jeg alltid får avslag. Kanskje jeg er kjedelig eller sær. Er ikke spesielt sjenert, og jeg har ikke problemer med å komme i snakk med folk og holde en samtale gående. Så kanskje noen mennesker bare ikke får venner. Ingen har noen gang sagt hva det er med meg som gjør at det ikke frister å invitere meg med på ting. Det skulle jeg egentlig ønske, for jeg er jo nysgjerrig. Er god på å ta kritikk så lenge den er konstruktiv. 

Anonymkode: 66865...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er du usikker i deg selv? Jeg mistenker at det er mye av årsaken bak hennes frastøtende energi, men dette er jo umulig å vite med sikkerhet... Jeg er nysgjerrig på hva som ligger bak, men det er selvsagt et vanskelig og sårt tema. Jeg ønsker ikke å såre henne, men det er såpass vanskelig at jeg aktivt må holde henne på en armlengdes avstand, for å ikke bli oppfattet som for nær. Jeg ønsker ikke å være i hennes innerste sirkel, for da er det vanskelig å komme seg ut.

Det er mange mennesker som gjerne ønsker venner som jeg har mye sympati med, for det må være en vond situasjon. Samtidig er fritid så dyrbart og jeg har ikke overskudd til å være støttekontakt for de som ikke klarer knytte sunne vennskap på egenhånd... Men jeg er litt splittet på dette merker jeg.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Hva er det verste som kan skje hvis du blir en av hennes nærmeste? Går det ikke an å fortelle henne hva hun gjør feil hvis du mener hun gjør noe feil? Så kan hun lære og kanskje danne sunnere vennskap fremover. Hvis hun er snill og empatisk er vel det det viktigste i et vennskap   

Anonymkode: d11fe...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er ikke autistisk. Er velfungerende i jobb, klarer å forhandle store kontrakter og knytte profesjonelle relasjoner, "leser" forsamlinger på møter og sånt. Det sosiale derimot er en tapt sak. Som eksempel på regler kan jeg nevne for eksempel at når andre baksnakker og snakker direkte dritt om vennene sine i venners fravær, er det greit. Klager jeg på noe på en mye mildere måte, så får jeg blikk og uttrykk for misnøye. Som fotballdommer har jeg fått tilsnakk fra en mer erfaren dommer på at jeg sjekket mobilen to ganger under en kamp (noe akutt). Andre i samme posisjon sitter og glaner i mobilen halve kampen, og ingen bryr seg. Sånne ting.

Anonymkode: f43b4...e4f

Jeg opplever det samme. Andre regler for meg enn for folk flest.. For eksempel at det ikke er greit hvis jeg kommer for sent, selvom det veldig ofte skjer med andre. Hvis jeg gjør noe galt blir det altså slått hardere ned på enn andre. 
 

Et annet eksempel er at det ofte snakkes om ting som jeg gjør annerledes fra andre. Hvis jeg for eksempel ikke har pusset opp på en stund, blir det prat om hvor viktig det er å ha pusset opp innen så og så mange år.. hvis jeg har en gammel bil, blir det fokus på hvor viktig det er å ha en ny og fin bil… Alltid fokus på andres positive sider og ting, positivt fokus går andres vei, negativt fokus går min vei. Er så lei av å ALLTID måtte følge «reglene» og ikke gjøre noe galt for å minimere trykket med negativt snakk og fokus.. 

Anonymkode: d11fe...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg opplever det samme. Andre regler for meg enn for folk flest.. For eksempel at det ikke er greit hvis jeg kommer for sent, selvom det veldig ofte skjer med andre. Hvis jeg gjør noe galt blir det altså slått hardere ned på enn andre. 
 

Et annet eksempel er at det ofte snakkes om ting som jeg gjør annerledes fra andre. Hvis jeg for eksempel ikke har pusset opp på en stund, blir det prat om hvor viktig det er å ha pusset opp innen så og så mange år.. hvis jeg har en gammel bil, blir det fokus på hvor viktig det er å ha en ny og fin bil… Alltid fokus på andres positive sider og ting, positivt fokus går andres vei, negativt fokus går min vei. Er så lei av å ALLTID måtte følge «reglene» og ikke gjøre noe galt for å minimere trykket med negativt snakk og fokus.. 

Anonymkode: d11fe...801

Er du sikker på at du ikke har en tendens til å ta ting veldig personlig? Er du egentlig sikker på at de hinter negativt til deg bare fordi de snakker om oppussing?

Hva skjedde feks konkret den gangen du kom for sent? Hva skulle dere og hva ble sagt direkte? Det er jo stor forskjell å komme for sent til en avtale med en enkelt person som du har planlagt å møte et bestemt sted. Framfor at dere er en gjeng som skal møtes hjemme hos noen, og man blir litt forsinket med god grunn.

Anonymkode: f4346...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er du sikker på at du ikke har en tendens til å ta ting veldig personlig? Er du egentlig sikker på at de hinter negativt til deg bare fordi de snakker om oppussing?

Hva skjedde feks konkret den gangen du kom for sent? Hva skulle dere og hva ble sagt direkte? Det er jo stor forskjell å komme for sent til en avtale med en enkelt person som du har planlagt å møte et bestemt sted. Framfor at dere er en gjeng som skal møtes hjemme hos noen, og man blir litt forsinket med god grunn.

Anonymkode: f4346...590

Dette har jeg også hørt, og det er gaslighting. Selvfølgelig tar man det personlig når man opplever diskriminering, fordi det ER personlig. Jeg har opplevd det samme. Hvis jeg glemmer en avtale, så er det masse kritikk, skrik og hyl. Når andre rundt meg glemmer FLERE avtaler, eller bare driter i dem, så er det sikkert en god grunn, og full forståelse for det. Og som sagt - eksempel med å være fotballdommer. Jeg sjekket mobilen to ganger angående noe som var veldig viktig (i pausen, ikke i løpet av kampen), og fikk tilsnakk for "uprofesjonell oppførsel". Andre fotballdommere kan sitte og surfe masse på mobilen, og får ikke et eneste ord angående det. Det er også veldig lite komfortabelt, og SVÆRT personlig å høre baksnakking om seg selv, at jeg er stygg, rar, har rare klær, rart hår, at jeg gjør ditten og datten. 

Anonymkode: f43b4...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette har jeg også hørt, og det er gaslighting. Selvfølgelig tar man det personlig når man opplever diskriminering, fordi det ER personlig. Jeg har opplevd det samme. Hvis jeg glemmer en avtale, så er det masse kritikk, skrik og hyl. Når andre rundt meg glemmer FLERE avtaler, eller bare driter i dem, så er det sikkert en god grunn, og full forståelse for det. Og som sagt - eksempel med å være fotballdommer. Jeg sjekket mobilen to ganger angående noe som var veldig viktig (i pausen, ikke i løpet av kampen), og fikk tilsnakk for "uprofesjonell oppførsel". Andre fotballdommere kan sitte og surfe masse på mobilen, og får ikke et eneste ord angående det. Det er også veldig lite komfortabelt, og SVÆRT personlig å høre baksnakking om seg selv, at jeg er stygg, rar, har rare klær, rart hår, at jeg gjør ditten og datten. 

Anonymkode: f43b4...e4f

Selvfølgelig er ikke dette greit. Men om jeg hadde opplevd negativ oppførsel fra absolutt alle rundt meg, også ulike grupper som ikke har noe med hverandre å gjøre, hadde jeg prøvd å se litt innover. Jeg hadde hvertfall ikke kommet drassende med ordet «gaslighting» når fremmede på et forum prøver å gi deg tips og råd. Bare innleggene dine her gir meg en følelse av en person det ikke er så trivelig å være rundt. 

Anonymkode: f4346...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hva er det verste som kan skje hvis du blir en av hennes nærmeste? Går det ikke an å fortelle henne hva hun gjør feil hvis du mener hun gjør noe feil? Så kan hun lære og kanskje danne sunnere vennskap fremover. Hvis hun er snill og empatisk er vel det det viktigste i et vennskap   

Anonymkode: d11fe...801

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det verste som kan skje hvis du blir en av hennes nærmeste? Går det ikke an å fortelle henne hva hun gjør feil hvis du mener hun gjør noe feil? Så kan hun lære og kanskje danne sunnere vennskap fremover. Hvis hun er snill og empatisk er vel det det viktigste i et vennskap   

Anonymkode: d11fe...801

Nei, jeg driver faktisk ikke med veldedighet av denne typen, for hvis det skjærer seg er det så himla ubehagelig i fremtidige samlinger.

Og å være snill og empatisk er et minimumskrav som menneske, men vennskap krever jo kompatibilitet på flere arenaer enn kun snill og grei, liksom.

Hvis hun spør meg direkte hvorfor, så skal jeg klare å være ærlig på mest mulig empatisk måte, men jeg tror ikke det vil være riktig av meg å fortelle henne disse tingene uoppfordret. Usikkerhet i et menneske er dessuten en enorm jobb, så det er jo ikke noe som fikses over natten - hvis dette er årsaken som ligger bak. Det vet jeg jo ikke med sikkerhet.

Livet mitt har gitt meg mange utfordringer og jeg har jobbet med meg selv på mange måter for å bli en bedre versjon enn jeg ble "programmert til" gjennom oppvekst. Nå har jeg endelig landet i livet og i arveidslivet, og fritiden min, og energien min, er det mest kostbare jeg har. Jeg ser ingen grunn til at jrg skal bruke denne på å ta et menneske under min vinge når jeg vet at jeg ikke trives i hennes selskap.

For øvrig tenker jeg at alle som sliter med å bygge vennskap, kanskje må bli flinkere til å tørre å spørre dem rundt seg direkte hva de tenker rundt det. Spørre om tips til endringer eller forbedringer, eller eventuelt gå til psykolog for å løsne opp i ting.

Anonymkode: 6e02f...7c7