Hva er det som gjør at noen får lett venner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Bare innleggene dine her gir meg en følelse av en person det ikke er så trivelig å være rundt. 

Anonymkode: f4346...590

Jeg får den samme følelsen etter å ha lest innleggene til personen.

Anonymkode: 729f7...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

 

Nei, jeg driver faktisk ikke med veldedighet av denne typen, for hvis det skjærer seg er det så himla ubehagelig i fremtidige samlinger.

Og å være snill og empatisk er et minimumskrav som menneske, men vennskap krever jo kompatibilitet på flere arenaer enn kun snill og grei, liksom.

Hvis hun spør meg direkte hvorfor, så skal jeg klare å være ærlig på mest mulig empatisk måte, men jeg tror ikke det vil være riktig av meg å fortelle henne disse tingene uoppfordret. Usikkerhet i et menneske er dessuten en enorm jobb, så det er jo ikke noe som fikses over natten - hvis dette er årsaken som ligger bak. Det vet jeg jo ikke med sikkerhet.

Livet mitt har gitt meg mange utfordringer og jeg har jobbet med meg selv på mange måter for å bli en bedre versjon enn jeg ble "programmert til" gjennom oppvekst. Nå har jeg endelig landet i livet og i arveidslivet, og fritiden min, og energien min, er det mest kostbare jeg har. Jeg ser ingen grunn til at jrg skal bruke denne på å ta et menneske under min vinge når jeg vet at jeg ikke trives i hennes selskap.

For øvrig tenker jeg at alle som sliter med å bygge vennskap, kanskje må bli flinkere til å tørre å spørre dem rundt seg direkte hva de tenker rundt det. Spørre om tips til endringer eller forbedringer, eller eventuelt gå til psykolog for å løsne opp i ting.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Det du skriver her er så utrolig viktig! Man må verne om seg selv og sette grenser, særlig når man har egne utfordringer. Har selv en venninne som ofte ringer meg bare for å velte sine problemer over på meg, selv om hun vet at jeg er psykisk syk og blir veldig overveldet og det ødelegger dagen min. Hun får det lettere etterpå, jeg får det mye verre. Har nå satt en tydelig grense. Anbefalte henne å oppsøke psykolog. Et vennskap må gå begge veier, man skal løfte hverandre opp og det skal gi energi å være sammen.

Anonymkode: f4346...590

[123fir]

De som lett knytter vennskap, er nok de ekstroverte sosiale sommerfuglene.

De som får energi og påfyll av å være sosial og som dermed er lett å bli kjent med.

Er man mer stille og innesluttet, kan det kreve mye innsats å bli kjent med andre.

Ta meg foreksempel, jeg er temmelig introvert så jeg har ikke hundrevis av venner, men en håndfull gode.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Nei, jeg driver faktisk ikke med veldedighet av denne typen, for hvis det skjærer seg er det så himla ubehagelig i fremtidige samlinger.

Og å være snill og empatisk er et minimumskrav som menneske, men vennskap krever jo kompatibilitet på flere arenaer enn kun snill og grei, liksom.

Hvis hun spør meg direkte hvorfor, så skal jeg klare å være ærlig på mest mulig empatisk måte, men jeg tror ikke det vil være riktig av meg å fortelle henne disse tingene uoppfordret. Usikkerhet i et menneske er dessuten en enorm jobb, så det er jo ikke noe som fikses over natten - hvis dette er årsaken som ligger bak. Det vet jeg jo ikke med sikkerhet.

Livet mitt har gitt meg mange utfordringer og jeg har jobbet med meg selv på mange måter for å bli en bedre versjon enn jeg ble "programmert til" gjennom oppvekst. Nå har jeg endelig landet i livet og i arveidslivet, og fritiden min, og energien min, er det mest kostbare jeg har. Jeg ser ingen grunn til at jrg skal bruke denne på å ta et menneske under min vinge når jeg vet at jeg ikke trives i hennes selskap.

For øvrig tenker jeg at alle som sliter med å bygge vennskap, kanskje må bli flinkere til å tørre å spørre dem rundt seg direkte hva de tenker rundt det. Spørre om tips til endringer eller forbedringer, eller eventuelt gå til psykolog for å løsne opp i ting.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Nei, men da får du kanskje være modig nok til å si dette rett ut til personen, at hun er for kjedelig for deg og at hun ikke gir deg noe energi. Hvis du sier dette kan hun få mulighet til å endre seg slik at hun passer bedre med deg. Ofte vil slike personer «ofre» seg og gjøre alt for å beholde venner, så de vil like å få irettesettelse på hva som skal til for å være en god venn. Du har mulighet til å bestemme hvordan hun skal oppføre seg mot deg for at du skal få energi, det vil jo være en vinn-vinn. 

Anonymkode: d11fe...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er du sikker på at du ikke har en tendens til å ta ting veldig personlig? Er du egentlig sikker på at de hinter negativt til deg bare fordi de snakker om oppussing?

Hva skjedde feks konkret den gangen du kom for sent? Hva skulle dere og hva ble sagt direkte? Det er jo stor forskjell å komme for sent til en avtale med en enkelt person som du har planlagt å møte et bestemt sted. Framfor at dere er en gjeng som skal møtes hjemme hos noen, og man blir litt forsinket med god grunn.

Anonymkode: f4346...590

Nei, fordi dette skjer utelukkende meg hver gang vi henger. Det velges temaer folk vet at jeg ikke kan si noe om, evt ting som er negativt og annerledes fra meg. Den gangen jeg kom for sent var det kun noen minutter etter en samtale om hvor irriterende det var at en annen venninne kom for sent.. temaet ble tatt opp negativt. Dette skjer ALLTID meg, men ALDRi andre… hvis jeg hadde prøvd å snakke om dette etter noen hadde kommet for sent hadde jeg blitt dysset ned med en gang. 
 

kunne laget en egen tråd om slik «gaslighting». Det skjer i stor skala i dette samfunnet og skaper deprimerte/angstfylte personer. 

Anonymkode: d11fe...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, men da får du kanskje være modig nok til å si dette rett ut til personen, at hun er for kjedelig for deg og at hun ikke gir deg noe energi. Hvis du sier dette kan hun få mulighet til å endre seg slik at hun passer bedre med deg. Ofte vil slike personer «ofre» seg og gjøre alt for å beholde venner, så de vil like å få irettesettelse på hva som skal til for å være en god venn. Du har mulighet til å bestemme hvordan hun skal oppføre seg mot deg for at du skal få energi, det vil jo være en vinn-vinn. 

Anonymkode: d11fe...801

Nei det trenger hun da aldeles ikke. Hun kan bare gå videre og velge å være sammen med venner som gir henne noe positivt. Sånn oppførsel som du beskriver her føler jeg kjennetegner folk som ikke har så lett for å få venner😆 

Anonymkode: f4346...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, fordi dette skjer utelukkende meg hver gang vi henger. Det velges temaer folk vet at jeg ikke kan si noe om, evt ting som er negativt og annerledes fra meg. Den gangen jeg kom for sent var det kun noen minutter etter en samtale om hvor irriterende det var at en annen venninne kom for sent.. temaet ble tatt opp negativt. Dette skjer ALLTID meg, men ALDRi andre… hvis jeg hadde prøvd å snakke om dette etter noen hadde kommet for sent hadde jeg blitt dysset ned med en gang. 
 

kunne laget en egen tråd om slik «gaslighting». Det skjer i stor skala i dette samfunnet og skaper deprimerte/angstfylte personer. 

Anonymkode: d11fe...801

Så alle rundt deg i virkeligheten er slemme mot deg. Og nå er alle på forumet her også slemme mot deg? Du har ikke fått en eneste ufin kommentar her, kun spørsmål som skulle få deg til å reflektere. 

Anonymkode: f4346...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Så alle rundt deg i virkeligheten er slemme mot deg. Og nå er alle på forumet her også slemme mot deg? Du har ikke fått en eneste ufin kommentar her, kun spørsmål som skulle få deg til å reflektere. 

Anonymkode: f4346...590

Jeg har ikke sagt at alle i forumet er slemme mot meg? 
Og ja, mange i dette samfunnet er slemme mot hverandre og tråkker på de svakeste!!

Anonymkode: d11fe...801

[Rosa Gnom]

Jeg får mange venner,men jeg vil ikke ha venner. Det handler kun om sosial intelligens. Min er ganske høy og derav får jeg lett venner jeg ikke vil ha.

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2024 den 13.18):

Siden det gjelder alle du møter, vil jeg tro det er noe med personligheten eller hva du sier. Hva slags reaksjoner har du fått siden du opplever at de misliker deg så sterkt? 
Man kan fint oppsøke en psykolog for å finne litt ut av dette, for det er jo kjedelig å være ensom den neste halvdelen av livet også..

Anonymkode: f4346...590

Jeg oppsøkte psykolog for det samme problemet. Han sa bare "Du ønsker jo å bli mer sosial, hva må du gjøre da?"

[Fountaine]

Noen kan leve livet i luksus og får alt servert på sølvfat mens andre må lide.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, men da får du kanskje være modig nok til å si dette rett ut til personen, at hun er for kjedelig for deg og at hun ikke gir deg noe energi. Hvis du sier dette kan hun få mulighet til å endre seg slik at hun passer bedre med deg. Ofte vil slike personer «ofre» seg og gjøre alt for å beholde venner, så de vil like å få irettesettelse på hva som skal til for å være en god venn. Du har mulighet til å bestemme hvordan hun skal oppføre seg mot deg for at du skal få energi, det vil jo være en vinn-vinn. 

Anonymkode: d11fe...801

Fikk du kanskje ikke med deg den biten hvor jeg forklarte hvordan hun tålet kritikk svært dårlig? Hun har ikke vist noen slags åpenhet mot tilbakemelding av noen som helst negativ art - og skaper sur stemning hvis det skjer.

Min prioritet er å beskytte min fred. Samfunnsansvaret som gjelder å hjelpe dette menneske bli en bedre versjon av seg selv, er faktisk underordnet min fred. Jeg ser det som sannsynlig å forvente at min fred vil bli direkte påvirket av en uoppfordret samtale med vedkommende om dette, dermed er det selvsagt ikke ønsker.

Det er derfor jeg sier at dersom hun spør meg direkte, vil jeg svare ærlig, men jeg kommer ikke til å servere informasjon hun vil bli sint på meg for å motta og skape ubehageligheter i fremtidige samlinger.

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2024 den 13.45):

Jeg er ikke autistisk. Er velfungerende i jobb, klarer å forhandle store kontrakter og knytte profesjonelle relasjoner, "leser" forsamlinger på møter og sånt. Det sosiale derimot er en tapt sak. Som eksempel på regler kan jeg nevne for eksempel at når andre baksnakker og snakker direkte dritt om vennene sine i venners fravær, er det greit. Klager jeg på noe på en mye mildere måte, så får jeg blikk og uttrykk for misnøye. Som fotballdommer har jeg fått tilsnakk fra en mer erfaren dommer på at jeg sjekket mobilen to ganger under en kamp (noe akutt). Andre i samme posisjon sitter og glaner i mobilen halve kampen, og ingen bryr seg. Sånne ting.

Anonymkode: f43b4...e4f

Det er hakk i plata for enkelte her på forumet, de innbiller seg at de er psykologer eller psykiatere og kan stille fjerndiagnose etter å ha lest noen linjer på et forum. Ikke ta det så høytidelig, dette må være folk med noe begrenset kognitiv kapasitet.

Jeg gjenkjenner mye av det du skriver. Husker fra lang tid tilbake at jeg hadde noen kolleger som var ufine mot en annen kollega. Hver gang hun fortalte noe fra livet sitt, så var det alltid å plukke det fra hverandre og finne feil eller noe de kunne latterliggjøre. Om andre fortalte lignende ting, så var alt i skjønneste orden, ingen fant på å si et kritisk ord. Dette ble etter hvert så påfallende at både jeg og flere andre syntes det om pågikk var leit og helt unødvendig. Det var en skjult, mer subtil form for mobbing.

Hun det gjaldt ble etter hvert veldig stille, hun unnlot å fortelle fritt om ting fra livet sitt, og holdt seg mer for seg selv. Heldigvis var vi flere som ikke deltok i den "skjulte mobbingen", så hun hadde oss, men jeg tror hun ble utrygg i omgivelsene, og hun søkte stilling et annet sted. Håper at hun fikk det bedre der.

Jeg tror ofte det er en som misliker personen av en eller annen grunn som først starter, og så følger andre etter. Det blir hakking på et menneske fordi det er mislikt, ikke fordi personen nødvendigvis gjør noe feil. Så baksnakker disse personene seg imellom og finner "feil" som de forteller andre om. Da legitimerer de på en måte oppførselen sin. Det er jo fordi det er noe ved henne, og ikke dem, hun er merkelig, gjør ikke jobben sin skikkelig, og så videre.

Mobberne fra barne- og ungdomsskolen blir voksne. Slike mennesker har en tilbøyelighet som kanskje ikke stopper med alder. De liker å finne seg ofre, men i voksen alder lærer de seg å plage andre på en mer sofistikert måte, gjennom utfrysing og gjennom å finne feil ved offeret som de kan spinne videre på.

Jeg er tilhenger av å ta en konfrontasjon, slå i bordet og si fra. Går man og lider i stillhet, vil det oftest bare bli verre. Det er også fint med noen allierte, for det finnes gode mennesker med integritet.

Anonymkode: 4968f...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fikk du kanskje ikke med deg den biten hvor jeg forklarte hvordan hun tålet kritikk svært dårlig? Hun har ikke vist noen slags åpenhet mot tilbakemelding av noen som helst negativ art - og skaper sur stemning hvis det skjer.

Min prioritet er å beskytte min fred. Samfunnsansvaret som gjelder å hjelpe dette menneske bli en bedre versjon av seg selv, er faktisk underordnet min fred. Jeg ser det som sannsynlig å forvente at min fred vil bli direkte påvirket av en uoppfordret samtale med vedkommende om dette, dermed er det selvsagt ikke ønsker.

Det er derfor jeg sier at dersom hun spør meg direkte, vil jeg svare ærlig, men jeg kommer ikke til å servere informasjon hun vil bli sint på meg for å motta og skape ubehageligheter i fremtidige samlinger.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Jeg skjønner ut fra alt du utbroderer om denne "dørgende kjedelige, falske damen" at du ikke kan fordra henne.

Du skrev vel at hun er inngiftet i familien. Da er det i hvert fall en av dere som liker henne godt nok til at han har giftet seg med henne, og kanskje fått barn med henne. Det viser at ikke alle deler din antipati mot henne.

Du trenger jo selvsagt ikke bli venn med et menneske du misliker så sterkt. Men, det er heller ikke særlig hyggelig gjort av deg å omtale henne enormt negativt i masse innlegg her på KG. Det viser jo noe om deg.

Jeg kan tenke meg at hun blir usikker når hun merker den motviljen som jeg ser i dine innlegg. Hun forsøker å bli likt i familien, men mislykkes. Jeg tror ikke det bare er hun som burde gå i seg selv, det tror jeg med fordel andre også kan gjøre.

Anonymkode: 4968f...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner ut fra alt du utbroderer om denne "dørgende kjedelige, falske damen" at du ikke kan fordra henne.

Du skrev vel at hun er inngiftet i familien. Da er det i hvert fall en av dere som liker henne godt nok til at han har giftet seg med henne, og kanskje fått barn med henne. Det viser at ikke alle deler din antipati mot henne.

Du trenger jo selvsagt ikke bli venn med et menneske du misliker så sterkt. Men, det er heller ikke særlig hyggelig gjort av deg å omtale henne enormt negativt i masse innlegg her på KG. Det viser jo noe om deg.

Jeg kan tenke meg at hun blir usikker når hun merker den motviljen som jeg ser i dine innlegg. Hun forsøker å bli likt i familien, men mislykkes. Jeg tror ikke det bare er hun som burde gå i seg selv, det tror jeg med fordel andre også kan gjøre.

Anonymkode: 4968f...b0a

Jeg forstår at du tenker slik, men det du skriver representerer ikke sakens helhet. Det er flere detaljer som ville kunne klarne dette opp, men det blir da for lite anonymt til at jeg ønsker ta sjansen.

Og ja, jeg har luftet min frustrasjon ved å skrive her inne, på et anonymt forum, og jeg har anonymisert saken. Jeg er hyggelig mot henne når vi treffes og hun opplever å bli likt, men hun merker mangelen på skikkelig... "connection".

Ditt svar er dessverre ikke relevant for saken.

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er hakk i plata for enkelte her på forumet, de innbiller seg at de er psykologer eller psykiatere og kan stille fjerndiagnose etter å ha lest noen linjer på et forum. Ikke ta det så høytidelig, dette må være folk med noe begrenset kognitiv kapasitet.

Jeg gjenkjenner mye av det du skriver. Husker fra lang tid tilbake at jeg hadde noen kolleger som var ufine mot en annen kollega. Hver gang hun fortalte noe fra livet sitt, så var det alltid å plukke det fra hverandre og finne feil eller noe de kunne latterliggjøre. Om andre fortalte lignende ting, så var alt i skjønneste orden, ingen fant på å si et kritisk ord. Dette ble etter hvert så påfallende at både jeg og flere andre syntes det om pågikk var leit og helt unødvendig. Det var en skjult, mer subtil form for mobbing.

Hun det gjaldt ble etter hvert veldig stille, hun unnlot å fortelle fritt om ting fra livet sitt, og holdt seg mer for seg selv. Heldigvis var vi flere som ikke deltok i den "skjulte mobbingen", så hun hadde oss, men jeg tror hun ble utrygg i omgivelsene, og hun søkte stilling et annet sted. Håper at hun fikk det bedre der.

Jeg tror ofte det er en som misliker personen av en eller annen grunn som først starter, og så følger andre etter. Det blir hakking på et menneske fordi det er mislikt, ikke fordi personen nødvendigvis gjør noe feil. Så baksnakker disse personene seg imellom og finner "feil" som de forteller andre om. Da legitimerer de på en måte oppførselen sin. Det er jo fordi det er noe ved henne, og ikke dem, hun er merkelig, gjør ikke jobben sin skikkelig, og så videre.

Mobberne fra barne- og ungdomsskolen blir voksne. Slike mennesker har en tilbøyelighet som kanskje ikke stopper med alder. De liker å finne seg ofre, men i voksen alder lærer de seg å plage andre på en mer sofistikert måte, gjennom utfrysing og gjennom å finne feil ved offeret som de kan spinne videre på.

Jeg er tilhenger av å ta en konfrontasjon, slå i bordet og si fra. Går man og lider i stillhet, vil det oftest bare bli verre. Det er også fint med noen allierte, for det finnes gode mennesker med integritet.

Anonymkode: 4968f...b0a

Dette var veldig godt skrevet, synes du beskrev den typen oppførsel veldig godt!  Det er forkastelig at voksne mennesker kan rotte seg sammen på en sånn «subtil» måte. Det er på en måte godkjent og greit i samfunnet, selvom det kan gjøre stor skade og kalles mobbing ovenfor offeret. Hvis offeret prøver å sette grenser blir det også veldig ofte møtt med at ingenting er galt og at det er hen som er problemet. Jeg ser slik oppførsel blandt voksne oppegående folk hele tiden og blit frustrert og oppgitt… 

Anonymkode: d11fe...801