Gå inn i forhold med far til barn med store hjelpebehov?

[AnonymBruker]

Nei dette ville jeg ikke involvert meg i. dette barnet blir ikke borte og det vil alltid være der, det blir ikke selvhjulpent og mer selvstendig etter hvert. 

Hvis du har så lyst til å hjelpe noen så få deg heller en helgejobb i hjemmetjenesten så får du betalt for det du gjør.

Anonymkode: 488ba...16f

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke gjort det. Jeg er selv mamma til en gutt med store omsorgsbehov og det er tøft. Så tøft at jeg ikke kan forstå hvordan vi kom oss igjennom det og at vi fremdeles er par, tror jeg handler vel så mye som at vi ikke hadde tid til samlivsproblemer. Vi hadde nok med å overleve. Jeg hadde ikke klart å ta meg av andres barn, med den type problematikk. 

Anonymkode: 9b8ad...741

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg aldri gjort. Dere vil aldri ha et normalt samliv. Du vil bli sykepleier. For alltid. Dette barnet vil alltid trenge hjelp. Når det er ditt eget barn må man leve med den byrden dette er - det må ikke du.

Anonymkode: e7e32...8d8

[AnonymBruker]

Og hvorfor tror du han gikk fra moren til barnet? Krevende barn er en enorm belastning på forhold! Nei du må ikke med viten og vilje gå inn i noe sånt! Aldri!! Selv om mannen er aldri så bra. Lover deg at du kommer til å angre!

Anonymkode: fa940...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har et vennepar med et barn med samme utfordringer. Hjelpebehovet er enormt. De bestemte seg tidlig for at det var helt uaktuelt å gå fra hverandre før barnet flyttet på hjem, bare å tenke tanken var nytteløst. De har ikke en gang tid til å ha samlivsproblemer, så det sier litt..

Synes det er veldig rart at de har gått fra hverandre for å være ærlig, skjønner ikke hvordan det går rundt i hverdagen..

Anonymkode: d49f4...f86

Det er veldig vanlig å gå fra hverandre når man har barn med så enorme hjelpebehov. Det kan bli lettere å overleve på den måten- man får fri deler av livet til å hente seg noe inn før det er fult kjør igjen.

Anonymkode: 984d7...e34

[AnonymBruker]

Det kan jo være at han vil at dere skal møtes nå så du vet hva du går til. Det går jo også an å møte barnet og ikke nødvendigvis si at dere er sammen. Selv om barnet trenger forutsigbarhet er det. nok vant til å møte andre mennesker

Anonymkode: 4ea99...db9

[Perle]

NEI!

[SPOCA]

Du må tenke deg nøye om, og så må du vite om det er dette du ønsker. Det er alt eller ingenting.

Jeg er selv stemor/bonusmamma til en gutt med alle disse diagnosene du beskriver pluss fire andre diagnoser. Det er svært krevende, men jeg ser på dette barnet som mitt eget. Men, det er alt eller ingenting. Jeg er mor 50% av tiden, og jeg ser på barnet som mitt eget, men det krever jo at man er på. Det er ganske slitsomt og voldsomt, spesielt i starten. Men, desto eldre barnet blir, desto mer kreves det også. Barnet kan aldri være alene, det må alltid holdes under oppsyn, og det er ingen ekstra avlastning for vår del, noe som gjør at man må være ekstremt samkjørte og ha de samme rutinene. Vi backer hverandre opp 100%, og deler ansvaret fullt og helt. Jeg har like mye oppdragerrolle som min mann, det er man nødt til, for barnet ser på meg som mor, det er på en måte ikke i stand til noe annet.

Skal sies, jeg møtte min stesønn etter bare noen måneder. Men jeg visste at det var alt eller ingenting. Det var dog ikke på initiativ fra meg eller far, men fra mor, faktisk.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

¿que? Kan du forklare hva du mener? 

Anonymkode: bce6d...6c7

Rødt flagg betyr faresignal. Altså at noe ved vedkommende er et tegn på at han er voldelig. Så har folk utvannet begrepet til å være det vi på godt norsk kaller en dealbreaker. 

[AnonymBruker]

Jeg har et eldre barn med en del av de samme diagnosene som det du nevner. Det er en veldig krevende situasjon. Jeg er ofte ganske utmattet av å ha omsorgen (også 50/50). Så jeg føler selv jeg er ganske dårlig kjærestemateriale. Det er uansett ikke aktuelt for meg å introdusere barnet for en eventuell kjæreste på lang lang tid (med eller uten diagnose). Kunne i teorien møtt kjæresten i ukene uten barnet. Problemet er at jeg da egentlig har nok med å hente meg inn og planlegge og ordne til neste uke med barnet, samt ta unna husarbeid og klesvask som har hopet seg opp. Så lite tid og overskudd til partner. Jeg har datet noen menn, men alltid endt med å dumpe de fordi jeg ikke synes jeg er kjærestemateriale med så lite å gi. Så aldri kommet til det punktet at jeg har introdusert barnet. Virker ikke som om de jeg har datet har latt seg skremme i alle fall, her er det jeg som ikke har fått det til.

Ellers støtter jeg det mange har skrevet over, om å styre unna, med mindre det er din ultimate sjelevenn som du ikke kan være uten og du har masse lyst til å ta i et ekstra tak med er barn som ikke er ditt

Anonymkode: d0aac...8f2

[Brunello]

Pippi Lotta skrev (1 time siden):

Det var helt korekt bruk av rødt flag synes jeg.

Så er det at man er usiker på om forholde varer en helt elendig grun til å introdusere dama for barna! Det er alt for tidelig med noen måneder selv om man er sikker på at det skal vare livet ut, men om begrunelsen er at man ikke vet om forholdet varer er det helt idotisk! 

Så TS med eller uten hjelpebehov, det er et rødt flaag at han vil introdusere deg så fort! Dere bør bruke mer tid på og bli kjent å bli sikre på forholdet før dere vurderer å inkludere deg med barna. Om han bare er lite reflektert så respekterer han at du vil vente (han bør egentlig sette pris på at du er ansvarlig), om han fremdeles vil involvere deg med en gang så er det ikke liv laga.

Begrepet «røde flagg» dukker gjerne opp i sammenheng med dating og kjærlighet. Det handler ofte om varsellamper eller indikatorer på at noe kan være galt eller usunt. KK har blant annet skrevet om røde flagg du ikke bør ignorere i et forhold, og trekker fram hyppig aggressiv atferd som et rødt flagg.

[Pippi Lotta]

Brunello skrev (3 minutter siden):

Begrepet «røde flagg» dukker gjerne opp i sammenheng med dating og kjærlighet. Det handler ofte om varsellamper eller indikatorer på at noe kan være galt eller usunt. KK har blant annet skrevet om røde flagg du ikke bør ignorere i et forhold, og trekker fram hyppig aggressiv atferd som et rødt flagg.

Det at mannen ønske å utsete et (autistisk) barn for en kjæreste etter noen få måneder er i aller høyeste grad "galt og usunt"! Så da var begrepet brukt korekt da. 

[Brunello]

Pippi Lotta skrev (1 minutt siden):

Det at mannen ønske å utsete et (autistisk) barn for en kjæreste etter noen få måneder er i aller høyeste grad "galt og usunt"! Så da var begrepet brukt korekt da. 

Det gjelder fare for partnervold i sin opprinnelig form.

Når det gjelder å utsette barnet for noe, se mitt første svar i tråden.

[Irja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde dere gjort det?

Kjenner jeg er litt usikker selv om jeg liker han kjempegodt. 

Vi har holdt på i snart 4 måneder og han vil nå at jeg skal møte barnet han har 50 %. 

(Barnet er 3 år med alvorlig epilepsi, autisme og utviklingshemming. Hjelpebehovet er stort ifølge far... Inkludert samsoving pga anfall på natten og alt må nøye planlegges rundt dette barnet hele tiden)

Jeg er selv barnløs så vet ikke helt hva jeg går til. Og burde vel ikke møte barnet før jeg er sikker?? 

Noen som har råd?

Anonymkode: f3485...c95

Jeg hadde ikke gjort det.

[AnonymBruker]

Jeg jobber med et barn i barnehagen på samme alder med akkurat samme diagnoser, og jeg synes det er utfordrende å være tilstede for dette barnet når jeg er på jobb og vi er 3-4 ansatte som rullerer på ansvaret. Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg gikk inn i dette forholdet, for du vil på sikt bli en omsorgsperson for barnet. Takler du det? Har barnet søsken som også krever sitt? Er far stabil og har kontroll på sitt ansvar? Hvordan er relasjonen og samarbeidet med mor til barnet?

Anonymkode: 10b45...708

[AnonymBruker]

Har han barnet 100 % eller bare 50 %? Hadde det vært 50 % hadde jeg gitt det en sjangse, og selvsagt med forbehold om å være særboere.

Anonymkode: 85948...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde dere gjort det?

Kjenner jeg er litt usikker selv om jeg liker han kjempegodt. 

Vi har holdt på i snart 4 måneder og han vil nå at jeg skal møte barnet han har 50 %. 

(Barnet er 3 år med alvorlig epilepsi, autisme og utviklingshemming. Hjelpebehovet er stort ifølge far... Inkludert samsoving pga anfall på natten og alt må nøye planlegges rundt dette barnet hele tiden)

Jeg er selv barnløs så vet ikke helt hva jeg går til. Og burde vel ikke møte barnet før jeg er sikker?? 

Noen som har råd?

Anonymkode: f3485...c95

Orket ikke en 3- åring med kraftig ADHD da jeg var på datingmarkedet. Hadde mer enn nok med mine to friske barn. Fant meg heldigvis en mann med barn uten spesielle behov. All cred til de som går inn i forhold som dette, men det er ikke for meg. Ærlig sak

Anonymkode: b48b8...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har han barnet 100 % eller bare 50 %? Hadde det vært 50 % hadde jeg gitt det en sjangse, og selvsagt med forbehold om å være særboere.

Anonymkode: 85948...5cc

Beklager, ser det står i HI at det er 50 %, som er bra, men han vil blande deg inn i livet til barnet, og etter så kort tid? Løp i motsatt retning!

Anonymkode: 85948...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Orket ikke en 3- åring med kraftig ADHD da jeg var på datingmarkedet. Hadde mer enn nok med mine to friske barn. Fant meg heldigvis en mann med barn uten spesielle behov. All cred til de som går inn i forhold som dette, men det er ikke for meg. Ærlig sak

Anonymkode: b48b8...0eb

3 åring med ADHD diagnose?

Anonymkode: d0aac...8f2

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (12 minutter siden):

Det at mannen ønske å utsete et (autistisk) barn for en kjæreste etter noen få måneder er i aller høyeste grad "galt og usunt"! Så da var begrepet brukt korekt da. 

Er vel forskjell på å hilse på barnet en gang for å få inntrykk av hva det dreier seg om slik at TS kan gjøre seg opp en mening vs å introdusere barnet som kjæresten til pappa og treffes jevnlig?

Anonymkode: d0aac...8f2