Gå til innhold

Hvorfor må du ha en vennegjeng?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja takk begge deler. Jeg har en åpen vennegjeng, ikke en lukket "klubb" eller "forening". Synes det er en rar ting. Her skal man lære barn å inkludere andre, mens man selv bare omgås et lite knippe der man ikke er åpen for å inkludere andre. 

Med åpen vennegjeng mener jeg at vi alle gjerne inkluderer andre vi blir kjent med. Noen ganger inviteres alle, andre ganger foreslår man i vennechat å gjøre noe, og de som har lyst og tid, blir med. Andre ganger orker man ikke å stelle i stand til mange, og inviterer et par stykker på en uformell kveld med snacks og prating. Alt er innenfor.

Men samtidig reiser jeg også gjerne alene på ferie og da går jeg gjerne ut for å spise, gå på kino etc alene. Hjemme gjør jeg slikt sjeldnere, men det er delvis fordi det er lett å få andre med på ting og delvis for det jeg bor på landet og alltid må kjøre et godt stykke for å gå på kino etc. Da blir dødstokkmila for lang til å gjøre ting alene, siden det ikke blir noe spontant. 

Anonymkode: ff71b...8de

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Orker ikke å være sammen med mange om gangen. Da blir det bare overfladisk og jeg kommer ikke til med å prate. Jeg vil ha den nære personlige en til en praten jeg,det er det eneste jeg er interessert i. 

Anonymkode: 39445...ca5

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ligger egentlig bak dette innlegget? Hvorfor bryr du deg om at andre folk har en gjeng? Jeg har en mistanke om at det skjuler seg en grad av skuffelse, sjalusi eller bitterhet bak dette innlegget. Å ha en vennegjeng er absolutt ikke en uting, spesielt ikke bare fordi man har blitt voksen. Det er et utrolig trist syn å tenke at å ha en vennegjeng kun er forbeholdt barneårene, tenårene og tjueårene. Venner er kilde til glede, underholdning, mening og god helse.

Dessuten, så er det ikke slik at folk bevist planlegger å være en del av en gjeng eller flokk. Det er bare noe som skjer som en naturlig sosial utvikling i livet. Visse folk holder sammen år etter år og blir gradvis sveiset sammen som en fast gjeng man snakker og finner på ting sammen.

Om du føler et behov for å poste et innlegg der du ut av det blå påpeker hvor fornøyd med å bruke mest tid på familie og ikke har noe gjeng, så klarer jeg ikke helt å tro på at du er oppriktig. Jeg føler at Kvinneguiden kryr av folk som deg - som kanskje aldri har hatt særlig mange venner og aldri følt at de har vært noen i gruppa - og dermed så snur de ryggen til idéen om å ha en vennegjeng. De ser på det som noe falskt, fylt med stress og meningsløst når det egentlig ikke er det. Jeg er forståvidt enig med deg om at mange har godt av å være mer selvstendig og kunne gjøre ting alene, men til syvende og sist så er mennesker sosiale dyr og ønsker ofte å finne på ting sammen med andre. Det er ikke et tegn på usunnhet, det er et tegn på et vanlig menneskelig behov, på likhet med behov for mat og søvn.

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir jo litt usikker på hva du mener med å ikke være selvstendig, bare fordi man har andre rundt seg?

Jeg løper alene i skogen nesten hver dag.

Jeg er på en del jobbreiser internasjonalt, der jeg gjerne reiser ned et-par dager før for å oppleve byen. Har da heller ingenting i mot å gå ut og spise sammen. 

Er det et arrangement der jeg kjenner få til ingen andre, så stiller jeg likevel. Kjent med folk blir man. 

Og så foretrekker jeg også å ha et nettverk av venner jeg kan dra på turer med, møte til lunsj, ringe, som er der når jeg trenger det. Praktisk og emosjonelt. Eller å bruke tid med mannen min, eller øvrig familie. 

Mange blir så sort-hvitt her inne, at det enten eller. 

Anonymkode: 86905...ba6

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere små "gjenger". Ingen fra grunnskolen. Har noen venninner fra oppveksten som jeg treffer nå og da, noen venner jeg har fått i voksen alder, og noen venner fra jobb. Litt sånn ulike venner til ulike anledninger. 

Jeg tror det er ganske normalt å ikke tilhøre en stor gjeng. 

Anonymkode: d1d5e...8b2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 9.11):

Jeg har aldri hatt en «gjeng», men jeg har mange venner. 

Anonymkode: ee6df...c44

Samme her, har 3 gode venninner, de har tilfeldig møtt hverandre kort på ett arrangement vi alle var på, jeg var der med hun ene venninnen min som bor på andre siden av landet nå. Traff så de to andre hver for seg , fikk samlet de til ett felles bilde, også var det skål og `` snakkes``😂 Det var ikke rart eller pinlig stillhet eller noe..

De vet godt hvem de er, men det er 3 helt forskjellige vennskap liksom, for  jeg har blitt venner med de alene liksom, så ville ikke falt meg inn å blande de..

De har også andre venner utenom meg selvsagt..

1 er jeg vokst opp med, ene gikk jeg på videregående med og hun siste møtte tilfeldigvis jeg gjennom ett kurs jeg tok i 2016...

Jeg tror jeg er og blir en 1 til 1 venn😄 Og lever lykkelig med det!

Har en del nære bekjente som jeg også kan treffe og gjør tilng med da, men som TS sier, så er jeg også  gift, har 3 barn og full jobb, så er ikke akkuratt i min mest sosiale periode av livet😂

 

Anonymkode: 07528...499

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Må ikke ha en vennegjeng, men trives godt med å ha det.

Hvorfor mener du at vennegjenger ikke respekterer tiden til hverandre? Hva slags "venner" har du vært med, der man ikke respekterer tiden til hverandre og ikke kan gjøre ting for seg selv? Og hva i all verden slags venner du har du hatt som gjør at du mener man mentalt graver seg ned om man er i en vennegjeng?

Hvis vennegjengene du har vært i er like dømmende og nedlatende som du virker, så skjønner jeg det ikke er så hyggelig... Men ett godt tips er å stå opp for deg selv, og bestemme over din egen tid, for det kan du faktisk gjøre selv om du er i en vennegjeng. Du kan også gå på kino alene, eller reise på storbyferie alene. Du er faktisk ikke tvungen til å være med gjengen hele tiden, det er ett valg du selv kan ta, om du tør. Skaff deg en vennegjeng som er oppegående og respektfull, og start med deg selv....

I vår vennegjeng (35-50 år) er det flere som reiser alene, eller som gjør andre aktiviteter som kino og konsert alene... Det fine med en vennegjeng, som består av ekte venner, er at man respekterer hverandre og bryr seg om hverandre...

Anonymkode: 662c7...8c5

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner litt det å ha en vennegjeng faktisk. Nå skulle jeg forresten veldig gjerne hatt en jentegjeng å dra på husmorferie med, det virker så utrolig gøy! 😄

Jeg er supersosial 😁 Har ikke noe med usikkerhet å gjøre, jeg synes bare det er kjedelig å få ut for å spise alene, eller se en film alene. Liker å gjøre ting med andre så vi kan skravle, ta et glass eller diskutere om filmen var god.

Har gode venner da, men typisk mer én god venn fra hver epoke av livet. Én fra barneskolen, én fra videregående, én fra folkehøgskolen, én fra høgskolen, én fra universitetet, én fra barselgruppa osv. Har nok ikke hatt kapasitet til å ta vare på flere.

Savner noen ganger tiden fra jeg bodde i kollektiv og vi var en hel gjeng som festet lørdagene og samlet oss hver søndag og så film og skravlet. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 9.11):

Jeg har aldri hatt en «gjeng», men jeg har mange venner. 

Anonymkode: ee6df...c44

Er ikke «mange venner» også en gjeng ?

De aller fleste er avhengig av et sosialt nettverk, å tilhøre «noe» og ha venner.
De venneløse har gjerne et traurig liv og dør i ensomhet…

Anonymkode: fa50d...20b

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke behovet. Hadde bare blitt uinteressert lytter av barneprat.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Er ikke «mange venner» også en gjeng ?

De aller fleste er avhengig av et sosialt nettverk, å tilhøre «noe» og ha venner.
De venneløse har gjerne et traurig liv og dør i ensomhet…

Anonymkode: fa50d...20b

Hun mener nok flere separate venner. Altså ikke slik at ‘alle kjenner alle’ blant vennene, men flere venner fra ulike kretser å kunne kontakte og som tar kontakt med deg for treff, kino, bytur osv.

Jeg har feks noen gamle studiekamerater jeg treffer/holder kontakt med jevnlig, en kollega jeg treffer jevnlig og to andre perifert venner. Av en eller annen grunn har vi aldri vært samlet alle sammen slik at alle har fått sjansen til å å bli kjent med hverandre. Og skal jeg være helt ærlig foretrekker jeg det slik også🙃 Har alltid trivdes best med en venn om gangen fremfor store gjenger, for da faller jeg ut i all kaklinga😆

Anonymkode: 07116...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...