Hvorfor blir folk værende på bygdene de vokste opp i?

[trønderpåbærtur]

Snakker for dem som aldri flyttet vekk fra bygdene de vokste opp i, heller ikke til nærmeste by engang. Flyttet selv fra "hjembygda" da jeg var 17, og blir nesten oppgitt over hvor mange av de jevnaldrende som jeg vokste opp med aldri flyttet på seg. Noen stiftet familie, fikk god jobb osv., og det er gode grunner til å bli. Men, man går glipp av verden og går glipp av å møte nye og spennende mennesker. 

Ellers så lever bygdedyret i beste velgående i hjembygda (et lite sted i "gamle" Nord-Trøndelag) og det er ingenting som forandrer seg der. Eneste utviklingen er et økende rusproblem blant ungdommer, så det er tydelig at det ikke er et bra sted lengre. 

 

[Fru Uperfekt]

Noen liker det

[AnonymBruker]

Selv om du ikke liker deg der, så kan det jo være et paradis for andre?
Noen setter pris på natur og ro, andre liker å bo midt i tjukkeste bysentrum med mye liv. Vi er alle forskjellige. 
 

Og så kan man selvfølgelig reise selv om man bor på landet☺️

Anonymkode: 64e15...8cc

[AnonymBruker]

Du virker jo ganske dømmende ovenfor de som ikke flyttet, så du passer jo relativt bra inn med bygdedyret. Folk trives, folk ønsker forskjellige ting  sånn er det bare. For alt du vet kan de reise mye å treffe på folk ellers,men om ikke så er det greit  også 

Anonymkode: db324...d06

[mannor]

trønderpåbærtur skrev (7 minutter siden):

Snakker for dem som aldri flyttet vekk fra bygdene de vokste opp i, heller ikke til nærmeste by engang. Flyttet selv fra "hjembygda" da jeg var 17, og blir nesten oppgitt over hvor mange av de jevnaldrende som jeg vokste opp med aldri flyttet på seg. Noen stiftet familie, fikk god jobb osv., og det er gode grunner til å bli. Men, man går glipp av verden og går glipp av å møte nye og spennende mennesker. 

Ellers så lever bygdedyret i beste velgående i hjembygda (et lite sted i "gamle" Nord-Trøndelag) og det er ingenting som forandrer seg der. Eneste utviklingen er et økende rusproblem blant ungdommer, så det er tydelig at det ikke er et bra sted lengre. 

 

Fordi det er trygt 

[AnonymBruker]

Vokste opp på ei øy med vel 1000 innbyggere. Av de jeg gikk i klassen med - var vel neten 30 stykker, tror jeg det bare er en 4-5 som bor der nå. De er gjerne de som først stiftet familie. De fikk seg jobber uten særlig utdannelse. En er odelsgutt og tok over gården. De går åpenbart glipp av veldig mye. Er vel bare en av de som har fått seg noe utdannelse som har flyttet hjem igjen, men det er mest av årsaker knyttet til helse og økonomi.

Selv opplevde jeg stedet som altfor lite, med et ganske trangt miljø - jeg har alltid likt byer best og har hendt opp i Oslo, innenfor Ring 2 - så kontrasten er stor.

Anonymkode: c2fda...d75

[kommodevaran]

Kommer kanskje som en overraskelse, men noen av oss elsker faktisk bygda vi vokste opp i.

Vet ikke helt hva du tenker man går glipp av i hjembygda, som man kan få andre steder? Jeg har bodd litt rundt om på grunn av jobb, utdanning, og kjærester, så jeg har fått med meg litt av hva andre steder i Norge har å tilby, og det hadde ikke noen verdi for meg. Javel, så er det mer folk i byene. So what? Jeg liker meg alene og med mine nærmeste. Har ikke behov for å henge med fremmede og utvide vennekretsen. Okei, så skjer det mer på tettbebygde steder, men svært få av de tingene som skjer er av interesse for meg. Flesteparten av de tingene som er av interesse, kan jeg uansett få arrangert hvor som helst i landet. Liv og røre? Nei takk. Litt annerledes natur kan jo være kult av og til, men hjembygda har allerede uendelige turmuligheter og natur å utforske, så jeg trenger strengt tatt ikke å dra til noe annet sted for å få oppfylt det behovet heller.

Jeg har alltid endt opp tilbake i hjembygda, og har nå slått meg ned her permanent. Jeg har alt som er viktig for meg her - fred og ro, god plass, vakker natur, hyggelige folk, alle sosiale/handelstilbud jeg har bruk for, og ikke minst: størsteparten av min nærmeste familie og mine beste venner bor innenfor en times kjøretur herfra.

Har vi bygdedyr her? Godt mulig. Man legger liksom ikke merke til dem om man ikke fokuserer så hardt på dem.

[Daisy-love]

Barnevakt. Jeg tror en del kommer tilbake for å ha nærhet til familien når de selv har startet eller skal starte familie. Er noe trygt og kjent med det. 

[Irak]

mannor skrev (12 timer siden):

Fordi det er trygt 

For noen er det det, for andre er det ikke det...

[AnonymBruker]

Jeg ble fordi jeg ville være med å drive gården og fordi jeg aktivt bruker fjellet og skogen til jakt, fiske og friluftsliv generelt.

»bygdedyret» og rusproblemer kjenner jeg ikke til i den lille fjellbygda mi😊

Anonymkode: b811d...22f

[Hateridioter]

Hvorfor bruker du energi på å bli oppgitt over at andre ikke tar samme valg som deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vokste opp på ei øy med vel 1000 innbyggere. Av de jeg gikk i klassen med - var vel neten 30 stykker, tror jeg det bare er en 4-5 som bor der nå. De er gjerne de som først stiftet familie. De fikk seg jobber uten særlig utdannelse. En er odelsgutt og tok over gården. De går åpenbart glipp av veldig mye. Er vel bare en av de som har fått seg noe utdannelse som har flyttet hjem igjen, men det er mest av årsaker knyttet til helse og økonomi.

Selv opplevde jeg stedet som altfor lite, med et ganske trangt miljø - jeg har alltid likt byer best og har hendt opp i Oslo, innenfor Ring 2 - så kontrasten er stor.

Anonymkode: c2fda...d75

Hva går de «åpenbart» glipp av?

Har bodd i Oslo, og flere andre byer, og bor nå i en mindre by. 
Det er lett å komme seg til Oslo dersom jeg vil det, og benytte meg av tilbudene der. Men elsker å bo i en mindre by. Mer luft, frihet, nærhet til natur. Mindre stress og mer tid til familien, og til å gjøre de tingene jeg liker.

Absolutt ingenting jeg savner fra Oslo - annet enn litteraturhuset(som er en liten reise unna når det skjer noe spennende der).

Anonymkode: 067e3...5d8

[takinova]

Det eneste som gjør at jeg ikke kunne tenke meg å bo på den lille plassen jeg kommer fra er at det ikke er tilbud innenfor videregående- og høyere opplæring der. Det gjør at barna må flytte på hybel, evt. at man må kjøpe leilighet til dem i nærmeste by. Det er å flytte på hybel er en risikofaktor for ungdommer, og noe jeg ønsker å unngå.

[blåbærpai]

Først og fremst naturen og omgivelsene. Ligger omkranset av fjell, en vakker fjord uttafor stuevinduet. Relativt kort veg (20 min i bil) til nærmeste by, hvor jeg også jobber. Det et trygt nabolag for barna. Bygdeånden er sterk på en positiv måte. Ser fint lite til noe bygdedyr😅 elsker virkelig å bo der jeg bor. 

[AnonymBruker]

Vokste opp på et tettsted i nord. Dro til hovedstaden i 12 år, for studier, jobb og et aktivt liv som ung voksen.

Flyttet hjem igjen da jeg fikk barn, og har ikke angret et sekund. Mange av vennene mine flyttet også hjem. Her er det passelig med aktiviteter, trygt og godt. Vi har alle bygd oss store, fine hus, og har det koselig, trygt og godt. Flott plass for barn å vokse opp. Ingen kø, bråk og mas. Bruker 10 min til jobb. I Oslo kunne det fort ta en time med kollektivtransport hver vei. Orket ikke tanken på det med små barn.

Nå mener jeg at alle har godt av å flytte litt på seg. Lære nye plasser å kjenne, få erfaringer man ikke kunne ha fått på hjemstedet osv. Ikke sunt å bli boende ett sted hele livet, uansett om det er Oslo eller ei lita bygd.

Anonymkode: 1b8fd...057

[AnonymBruker]

Hvis man har hatt en god oppvekst og passer inn med sine jamngamle slik at man har et sosialt nettverk og får dyrket interessene sine så er det trygt og kjent å bli i bygda man vokste opp. Hvis man føler at man har alt man trenger, inkludert et solid sikkerhetsnett i det at alle kjenner alle så skjønner jeg at ikke alle har behov for å komme seg ut i verden og oppleve noe nytt. 
Andre har det kanskje ikke bra, men det blir for utrygt å gi slipp på det kjente. Jeg har venner av begge slag. Selv kunne jeg aldri flytta hjem igjen

Anonymkode: 436c6...e32

[AnonymBruker]

I min jobb så får jeg snakke med veldig mange mennesker. Det jeg hører mange av dem sier er at dem trives så godt hjemme at dem ønsker ikke å oppleve noe annet. Enn å reise da. Hvis jeg spør om det. Nei takk. Hjemme er best. Så vi er forskjellige. Og det er bra. Hvis alle skulle flytte så hadde det ikke vært noen igjen. Og som jeg svarer når folk snakker om at det er så mye narkotika blandt unge folk. Så var det ikke bedre der jeg voks opp heller. Er fra stor by. Men der kunne vi velge å ikke omgås dem. Det kan man ikke på bygda. For der er det enten man kjenner eller går i klassen med. 

Anonymkode: 95e2d...099

[AnonymBruker]

trønderpåbærtur skrev (13 timer siden):

Snakker for dem som aldri flyttet vekk fra bygdene de vokste opp i, heller ikke til nærmeste by engang. Flyttet selv fra "hjembygda" da jeg var 17, og blir nesten oppgitt over hvor mange av de jevnaldrende som jeg vokste opp med aldri flyttet på seg. Noen stiftet familie, fikk god jobb osv., og det er gode grunner til å bli. Men, man går glipp av verden og går glipp av å møte nye og spennende mennesker. 

Ellers så lever bygdedyret i beste velgående i hjembygda (et lite sted i "gamle" Nord-Trøndelag) og det er ingenting som forandrer seg der. Eneste utviklingen er et økende rusproblem blant ungdommer, så det er tydelig at det ikke er et bra sted lengre. 

 

Jeg flyttet fra "hjembygda" da jeg var 16, bodde deretter i 12-13 år i flere forskjellige storbyer inkludert flere år i utlandet, før jeg flyttet "hjem" igjen. Fordi jeg visste at det var en utrolig fin plass å vokse opp på, med halve slekta i sykkelavstand, med en kjempegod skole, godt bygdemiljø med en positiv tone og masse dugnadsånd og hele det der "it takes a village"-opplegget. Så jeg flyttet hjem for å få barn, og de elsker å bo her de også.

Og når jeg møter "nye" folk og de spør hvor jeg kommer fra, så sier jeg som sant er - 10 km den retningen - og tar selvføgelig ikke med "bodde X år i Madrid" eller noe sånt for å "imponere". Jeg er herfra og jeg bor her. Og jeg har definitivt prøvd, GRUNDIG, å bo andre steder. 

Anonymkode: 4efd8...ec1

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en liten by i samme fylke som deg, TS. Jeg dro til utlandet for å studere, reiste verden rundt, og flyttet så hjem. Helt frivillig. Nærhet til familie og besteforeldre var viktig. Nå får vi litt hjelp i hverdagen fra dem, om ikke lenge er det vi som vil hjelpe aldrende foreldre. Nærhet til naturen, relativt billige boliger gjør det enklere å få råd til ting som ferier og hytte. Mindre forhold, men ikke for små (fremdeles mange tilbud til ungene, helsetjenester, skoler etc). Innlegget ditt virker dømmende, TS. Ville kanskje heller gått litt i meg selv? Det er veldig mange jeg gikk på skole med som har gjort som meg: Flyttet ut, kom tilbake igjen. 

Anonymkode: 556ec...5a6

[AnonymBruker]

Mange fordi de trives. 

Noen fordi det er det tryggeste. 

Noen fordi de ikke har ressurser til å etablere seg et annet sted, det være seg økonomisk eller sosialt.

Anonymkode: b79e2...ad4