Kan man ha autisme uten å ha problemer med det sosiale?

[AnonymBruker]

Har et barn som helt fra start alltid har vært ekstremt krevende. Er 2,5 år nå. 

Krevde kroppskontakt 24/7 det første året, ekstrem separasjonsangst, sovet korte lurer og mange oppvåkninger på natt med behov for regulering for å sovne. Aldri sittet rolig på et fang før det ble 2 år, men turte heler ikke leke på gulvet uten noen voksne. Hatet vogn og egen seng, må samsove. Helt krise på legebesøk da barnet er redd og lar seg ikke undersøke, måles eller veies, aldri fått det til hos helsesøster heller. 

Blir ekstremt opphengt i et tema og leker kun med dette i månedsvis, umulig å få det til å leke noe annet selv om jeg er med. Veldig engstelig, leker ikke i svømmehallen, leker ikke på lekeplassen, leker ikke på stranden, det er bare ikke interessert slik jeg ser andre barn er.

Leker sjeldent for seg selv. Vil bare henge på voksne. 

Er i rute språklig, men noe utydelig tale. Ellers god forståelse. Er også sosialt kompetent om man kan si det slik og også empatisk og tar humor. 

Er det mulig å ha autisme uten å slite sosialt og med språklig forståelse?

Er det mulig at så små barn kan ha angst utover normal separasjonsangst som alle små barn har?

Det har vært ufattelig slitsomt og utmattende.

Anonymkode: b2dc4...eb3

[AnonymBruker]

Nei. Et av kriteriene for å få autisme, er å slite sosialt, og ikke forstå kodene.

Anonymkode: 0f770...178

[AnonymBruker]

Min sønn har Asperger syndrom, som er et sted på autismespekteret. Han var veldig tidlig ute med språk, snakket veldig tydelig og bra fra starten av. Han hadde mange venner og slet ikke sosialt de første årene av sitt liv, men noe skjedde da puberteten kom. Alle vennene forsvant i løpet av ett år, mellom 13 og 14 år. Siden har han ikke fått en eneste venn. Men nei, han slet ikke sosialt de første 13 årene av sitt liv, og absolutt ikke språklig, for der var han langt fremme og tidligere ute enn sine jevnaldrende. Han har ingen form for "stimming", som mange tror alle på autismespekteret har. Det er ikke tilfelle.

Han fikk diagnosen Asperger da han var 22 hos DPS.

Anonymkode: ded8a...279

[AnonymBruker]

Nei.

Men å bare henge på voksne, ikke leke på lekeplassen osv. er jo å slite med det sosiale. 

Autisme er jo et spekter, og det er mulig å fremstå med ganske adekvat utvikling ved to og et halvt års alder og likevel være austisk, men det er ikke det første jeg ville tenkt ut fra det du beskriver. 

Anonymkode: fac19...830

[AnonymBruker]

Som noen som er blitt 33 år og lurer på om jeg faktisk kan være på spekteret; for barnets del sjekk ut muligheten for å utredes hos en psykolog.

Selv om jeg ikke ønsker å stemples med «autisme» i pannen, kunne det gjort deler av livet enklere om jeg var klar over det før. Nå har jeg kun mistanker og vet ikke. Men det er mye som kan forklares med en slik diagnose.

Jeg er utdannet med mastergrad, har god jobb, og har alltid generelt vært godt likt, så er det nå i voksen alder at maska mi begynner å knekke sammen, og jeg føler jeg sliter med en del. 

Anonymkode: b1b8a...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min sønn har Asperger syndrom, som er et sted på autismespekteret. Han var veldig tidlig ute med språk, snakket veldig tydelig og bra fra starten av. Han hadde mange venner og slet ikke sosialt de første årene av sitt liv, men noe skjedde da puberteten kom. Alle vennene forsvant i løpet av ett år, mellom 13 og 14 år. Siden har han ikke fått en eneste venn. Men nei, han slet ikke sosialt de første 13 årene av sitt liv, og absolutt ikke språklig, for der var han langt fremme og tidligere ute enn sine jevnaldrende. Han har ingen form for "stimming", som mange tror alle på autismespekteret har. Det er ikke tilfelle.

Han fikk diagnosen Asperger da han var 22 hos DPS.

Anonymkode: ded8a...279

Lever han fortsatt?

Anonymkode: ac83f...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Et av kriteriene for å få autisme, er å slite sosialt, og ikke forstå kodene.

Anonymkode: 0f770...178

Nå er det blir mer kjent i dagens dato at autisme kan utarte seg ulikt for gutter og jenter, der jenter ofte er flinke sosialt, pga. de lærer seg dette med masking fra tidlig alder av.

Anonymkode: b1b8a...65f

[AnonymBruker]

Kjenner flere med autistiske trekk som er veldig sosiale. En av dem må faktisk ha folk rundt seg helst hele tiden når hun er med barnet sitt. Hun må ha noen til å skape et sosialt samspill for å føle trivsel med barnet. 

Den andre har autistiske trekk og er veldig godt likt med flere venner. Men sliter på områder der det handler om å ta til seg kritikk i faglige diskusjoner.  

 

Anonymkode: 4027b...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min sønn har Asperger syndrom, som er et sted på autismespekteret. Han var veldig tidlig ute med språk, snakket veldig tydelig og bra fra starten av. Han hadde mange venner og slet ikke sosialt de første årene av sitt liv, men noe skjedde da puberteten kom. Alle vennene forsvant i løpet av ett år, mellom 13 og 14 år. Siden har han ikke fått en eneste venn. Men nei, han slet ikke sosialt de første 13 årene av sitt liv, og absolutt ikke språklig, for der var han langt fremme og tidligere ute enn sine jevnaldrende. Han har ingen form for "stimming", som mange tror alle på autismespekteret har. Det er ikke tilfelle.

Han fikk diagnosen Asperger da han var 22 hos DPS.

Anonymkode: ded8a...279

Alle - absolutt alle - mennesker stimmer. Ofte er stimming mer uttalt hos autister, men alle stimmer. Noen plukker på huden, andre klør, noen biter negler og atter andre rister f.eks på foten eller fikler med klær/smykker.

Med det sagt, ts, problemer sosialt er hovedkriterie for autismespekter lidelser, men disse problemene behøver ikke komme til uttrykk før det sosiale samspillet blir mer komplisert, f.eks i skolealder eller i tenårene.

Jeg fikk diagnosen Asperger som 35-åring. Har alltid klart meg greit nok sosialt, men sliter med varige relasjoner. Har kun 1 venn, og hun er venn fordi hun er ok med at jeg aldri tar kontakt eller insj - for det skjønner jeg ingenting av.

Som 2-åring snakket jeg klokkeklart i fulle setninger og har alltid sovet godt. Hadde derimot særinteresser fra tidlig alder, men folk noterte seg ikke at det var påfallende når jeg KUN ville sitte alene i sandkassa hele barnehagetiden 😅

Anonymkode: 7cf58...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Min sønn har Asperger syndrom, som er et sted på autismespekteret. Han var veldig tidlig ute med språk, snakket veldig tydelig og bra fra starten av. Han hadde mange venner og slet ikke sosialt de første årene av sitt liv, men noe skjedde da puberteten kom. Alle vennene forsvant i løpet av ett år, mellom 13 og 14 år. Siden har han ikke fått en eneste venn. Men nei, han slet ikke sosialt de første 13 årene av sitt liv, og absolutt ikke språklig, for der var han langt fremme og tidligere ute enn sine jevnaldrende. Han har ingen form for "stimming", som mange tror alle på autismespekteret har. Det er ikke tilfelle.

Han fikk diagnosen Asperger da han var 22 hos DPS.

Anonymkode: ded8a...279

Hva var tegnene på asperger hos han før han var 13 år da?

Anonymkode: b2dc4...eb3

[AnonymBruker]

Det høres ut som at fordi sønnen din har humor og er empatisk, så sliter han ikke sosialt. Det at autister ikke har empati er vel en av de største mytene. Mannen min er i alle fall veldig empatisk! Men om han sliter med å henge med i lek med andre barn, sier det noe om sosiale skills for alderen han er i. Det kan være lurt å sjekke opp.

Anonymkode: 59fad...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det høres ut som at fordi sønnen din har humor og er empatisk, så sliter han ikke sosialt. Det at autister ikke har empati er vel en av de største mytene. Mannen min er i alle fall veldig empatisk! Men om han sliter med å henge med i lek med andre barn, sier det noe om sosiale skills for alderen han er i. Det kan være lurt å sjekke opp.

Anonymkode: 59fad...850

Hun sliter ikke i lek med andre barn, hun bare har veldig snevre interesser som hun henger seg helt opp i. Har du empati (sette seg inn i andres sted) så har du jo veldig god sosial forståelse, trodde det var det autister slet med. 

Anonymkode: b2dc4...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Lever han fortsatt?

Anonymkode: ac83f...7df

Ja. Hvorfor tror du ikke det?

Anonymkode: ded8a...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun sliter ikke i lek med andre barn, hun bare har veldig snevre interesser som hun henger seg helt opp i. Har du empati (sette seg inn i andres sted) så har du jo veldig god sosial forståelse, trodde det var det autister slet med. 

Anonymkode: b2dc4...eb3

Da er barnet ditt ei jente TS? For jenter og gutter er ofte ulike når det kommer til autisme.

Igjen anbefaler jeg deg å ta kontakt med noen profesjonelle, da mange jenter ofte pga. hvor godt de klarer seg sosialt og i omverdenen ofte ikke får diagnose før de er voksen og forstår selv.

Jenter har ofte ikke den typiske «tog» ol. interesser som gutter, men kan være opphengt i annet som leker, eller boyband. Andre dype interesser, men som ikke passer inn i det kjente «autisme» diagnosen.

Jeg mistenker selv autisme for mange grunner, og en av dem er blant annet «hyperempati»; dette er noe som kan utarter seg hos de med high functioning autism, som ofte er «flinke piker».

Anonymkode: b1b8a...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hun sliter ikke i lek med andre barn, hun bare har veldig snevre interesser som hun henger seg helt opp i. Har du empati (sette seg inn i andres sted) så har du jo veldig god sosial forståelse, trodde det var det autister slet med. 

Anonymkode: b2dc4...eb3

«De som sliter med autismespekterforstyrrelser har empati og sympati med andre. Problemet er imidlertid at de ofte ikke forstår samspillet med andre. Dette kan misforstås som manglende empati men det er altså ikke det som er problemet.» fra ung.no.

Sønnen min har Asperger og er en av de mest omsorgsfulle menneskene jeg vet om. Er han borte har han alltid brukt litt av pengene sine på gave til søsken, selv om han ikke har mye penger med seg. Han er den første til å tenke på bursdagsgaver når noen har bursdag og gjerne gaver som viser at han ser deg som person veldig godt. Han kan se en penn med en spesiell farge og ville kjøpe den fordi en kamerat elsker den fargen. Er det morsdag så er det han som maser på å reise og kjøpe blomster, han som bruker tid på å lage kort/tegninger osv. Men hvis noe skjer i en situasjon som sårer/skader andre så er det ikke automatisk at han skjønner og fremstår da som kanskje passiv/lite empatisk.

Anonymkode: d7d6b...f2d