Hvorfor er det ingen krav til skoleansatte om kursing/økt kompetanse når det kommer til Autisme, ADHD og/eller tourettes?

[AnonymBruker]

Selv spesialpedagoger og PPT har ofte manglende kompetanse på disse diagnosene. Lærere kan som ofte lite eller tilnærmet ingenting om diagnosene, med noen få unntak. Har både familiemedlemmer og bekjent med barn som har en eller flere med disse diagnosene. Felles for de fleste er at skolehverdagen er veldig krevende. Man møter lite eller ingen forståelse for vanskene barnet sliter med. En venninne av meg har for eksempel bedt skolen om å ta kontakt med autisme-teamet som hjelper og veileder skoler i deres kommune, men det er skolen fast bestemt på at ikke er nødvendig. Har to nære venner som er lærere, en på barneskolen og en på ungdomskolen. Ingen av dem har fått noe opplæring eller kursing selv om de har hatt elever med ulike utfordringer knyttet til disse diagnosene. 

Anonymkode: 26d4e...5a0

[AnonymBruker]

Fordi lærere ikke er helsepersonell eller miljøarbeider. De har ikke kapasitet til å sette seg inn i alt av diagnoser som skal gjennom skolen og bør virkelig ikke fortsette å kompensere for underbemanningen i helse og oppvekstsektoren (og akkurat her møtes begge sektorene).

Spes.ped bør derimot få kurs og opplæring i disse diagnosene spesielt fordi det har eksplodert i antallet som får disse diagnosene de siste 10 årene. Så akkurat der bør kommunen bli hengt ut i avisa som gnien. 

Anonymkode: 3d83b...7db

[AnonymBruker]

Min sønn har Asperger og Tourettes. Og selv de forskjellige Spes.pedene han har hatt, kan ikke noe særlig om de diagnosene. På BUP og så gikk vi gjennom 4 behandlere, var mye sykdom. Før vi fikk en som forsto med en gang, at det var Asperger og. Tourettes kunne jo de andre, både se og høre at han hadde. Men de hadde ikke noe som helst kunnskap om diagnosen. 

Anonymkode: 1625d...32d

[AnonymBruker]

Fordi ressurser og fordi lærerne ikke ønsker å ha rollen til miljøterapeuter, spesialpedagoger og helsepersonell. Tror jeg.

Men så lenge skolevesenet insisterer på at de nevrodivergente barna skal inn i ordinærklasser og tilbringe mest mulig tid der, må det selvfølgelig innebære også at lærerne som skal ha ansvaret for dem er kompetente til det. Det er de, som du sier, sjelden. Dermed får du enormt mange nevrodivergente unger med massivt skolefravær og lite læring og mestring. 

Nydelig oppskrift på å få dem uføre, utbrente og kostnadskrevende så raskt vi kan. 

Anonymkode: e6c26...9b5

[AnonymBruker]

Ja, man kan jo spørre seg om det. For 30 år siden ville jo mange av elevene som i dag går på ordinær skole gått på spesialskoler eller blitt tatt ut av et vanlig skoleløp. Nå skal omtrent alle som en presses inn i samme skoleløp uten at dette skoleløpet har blitt styrket noe særlig med tanke på bemanning eller diagnosespesifikk kunnskap. 

Jeg er lærer selv og hadde vel 1-2 forelesninger på PPU om spesialundervisning, først og fremst rettet mot de formelle sidene og papirflyten rundt. ADHD, lese-skrivevansker og noen andre tilstander ble utdypet, men jeg hadde absolutt null mer innsikt i f.eks. tourettes eller selektiv mutisme enn den menige mann da jeg begynte som lærer. 

Noen ganger når vi får en elev på skolen vår så får vi kurs eller veiledning fra PPT. Noe av veiledningen er bra, mens noe er mer svevende og langt utenfor de rammene som skolen har mulighet til å tilby med de fysiske og økonomiske rammene vi opererer innenfor, så det er ikke slik at kompetanse automatisk fikser alt. Jeg vil likevel tro at jeg er heldig som har fått en del kurs, siden jeg arbeider i en større kommune med byomfattende spesialistteam som kan påkalles. 

Men de elevene som taper mest er nok de som kommer til skolen med tilstander vi ikke vet om, eller som får tilstander underveis i skoleløpet. Disse elevene får sjeldent rask nok hjelp fordi det tar lang tid å utrede via ulike instanser. Det mest fortvilenede er når man har en elev som man vet får lite utbytte av ordinær undervisning, men man ikke vet hva det er som egentlig ligger bak fordi det er ventetid på BUP, fastleger som roter vekk henvisninger eller ledere som ikke vil være med på å løfte frem agendaen før det har gått lang tid. 

Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at det å undervise lærere var nok i seg selv, men det er det nok dessverre ikke. Alle lærere kan ikke sitte på spesialkompetanse om all verdens tilstander og diagnoser, det forventes ikke i helsevesnet og bør ikke forventes på skolen heller. Det som derimot bør bli lovfestet er at skolen plikter å ha egne faggrupper som jobber med visse tilstander rettet inn mot skolen: veiledning av lærere og assitenter, og ikke minst så bør disse elevene utløse midler for skolen, slik at skolen faktisk har råd til å ansette personale etter den voksentettheten som gruppa krever. Alt dette bør være underlagt strenge frister slik at skole og samarbeidsinstanser får på plass ordninger så raskt som mulig. 

Anonymkode: 07471...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Tourettes kunne jo de andre, både se og høre at han hadde. 

Anonymkode: 1625d...32d

Har to barn med tourettes. Det er ikke synlig for andre i løpet av en skoledag. 

Anonymkode: 7ebec...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, man kan jo spørre seg om det. For 30 år siden ville jo mange av elevene som i dag går på ordinær skole gått på spesialskoler eller blitt tatt ut av et vanlig skoleløp. Nå skal omtrent alle som en presses inn i samme skoleløp uten at dette skoleløpet har blitt styrket noe særlig med tanke på bemanning eller diagnosespesifikk kunnskap. 

Jeg er lærer selv og hadde vel 1-2 forelesninger på PPU om spesialundervisning, først og fremst rettet mot de formelle sidene og papirflyten rundt. ADHD, lese-skrivevansker og noen andre tilstander ble utdypet, men jeg hadde absolutt null mer innsikt i f.eks. tourettes eller selektiv mutisme enn den menige mann da jeg begynte som lærer. 

Noen ganger når vi får en elev på skolen vår så får vi kurs eller veiledning fra PPT. Noe av veiledningen er bra, mens noe er mer svevende og langt utenfor de rammene som skolen har mulighet til å tilby med de fysiske og økonomiske rammene vi opererer innenfor, så det er ikke slik at kompetanse automatisk fikser alt. Jeg vil likevel tro at jeg er heldig som har fått en del kurs, siden jeg arbeider i en større kommune med byomfattende spesialistteam som kan påkalles. 

Men de elevene som taper mest er nok de som kommer til skolen med tilstander vi ikke vet om, eller som får tilstander underveis i skoleløpet. Disse elevene får sjeldent rask nok hjelp fordi det tar lang tid å utrede via ulike instanser. Det mest fortvilenede er når man har en elev som man vet får lite utbytte av ordinær undervisning, men man ikke vet hva det er som egentlig ligger bak fordi det er ventetid på BUP, fastleger som roter vekk henvisninger eller ledere som ikke vil være med på å løfte frem agendaen før det har gått lang tid. 

Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at det å undervise lærere var nok i seg selv, men det er det nok dessverre ikke. Alle lærere kan ikke sitte på spesialkompetanse om all verdens tilstander og diagnoser, det forventes ikke i helsevesnet og bør ikke forventes på skolen heller. Det som derimot bør bli lovfestet er at skolen plikter å ha egne faggrupper som jobber med visse tilstander rettet inn mot skolen: veiledning av lærere og assitenter, og ikke minst så bør disse elevene utløse midler for skolen, slik at skolen faktisk har råd til å ansette personale etter den voksentettheten som gruppa krever. Alt dette bør være underlagt strenge frister slik at skole og samarbeidsinstanser får på plass ordninger så raskt som mulig. 

Anonymkode: 07471...6ea

Skjønner det. Men et minimum av basis kunnskap er utrolig viktig å ha dersom man skal jobbe tett på barn med for eksempel autisme. Hvis man ikke forstår utfordringene barnet har, klarer man ikke å lage gode rammer. En del lærere (ikke alle) tror at man kan bruke samme tilnærming til disse barna som til nevrotypiske barn. Har et familiemedlem med autisme som etter 3 år på skolen endelig fikk 1:1 med voksen hele skoledagen. Problemet var de som skulle håndtere han var ulike assistenter, som ikke forsto barnets vansker eller behov. Søknad om plass på forsterket avdeling ble avvist. Veldig håpløst 😔

Anonymkode: 26d4e...5a0

[Brunello]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ja, man kan jo spørre seg om det. For 30 år siden ville jo mange av elevene som i dag går på ordinær skole gått på spesialskoler eller blitt tatt ut av et vanlig skoleløp. Nå skal omtrent alle som en presses inn i samme skoleløp uten at dette skoleløpet har blitt styrket noe særlig med tanke på bemanning eller diagnosespesifikk kunnskap. 

Jeg er lærer selv og hadde vel 1-2 forelesninger på PPU om spesialundervisning, først og fremst rettet mot de formelle sidene og papirflyten rundt. ADHD, lese-skrivevansker og noen andre tilstander ble utdypet, men jeg hadde absolutt null mer innsikt i f.eks. tourettes eller selektiv mutisme enn den menige mann da jeg begynte som lærer. 

Noen ganger når vi får en elev på skolen vår så får vi kurs eller veiledning fra PPT. Noe av veiledningen er bra, mens noe er mer svevende og langt utenfor de rammene som skolen har mulighet til å tilby med de fysiske og økonomiske rammene vi opererer innenfor, så det er ikke slik at kompetanse automatisk fikser alt. Jeg vil likevel tro at jeg er heldig som har fått en del kurs, siden jeg arbeider i en større kommune med byomfattende spesialistteam som kan påkalles. 

Men de elevene som taper mest er nok de som kommer til skolen med tilstander vi ikke vet om, eller som får tilstander underveis i skoleløpet. Disse elevene får sjeldent rask nok hjelp fordi det tar lang tid å utrede via ulike instanser. Det mest fortvilenede er når man har en elev som man vet får lite utbytte av ordinær undervisning, men man ikke vet hva det er som egentlig ligger bak fordi det er ventetid på BUP, fastleger som roter vekk henvisninger eller ledere som ikke vil være med på å løfte frem agendaen før det har gått lang tid. 

Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at det å undervise lærere var nok i seg selv, men det er det nok dessverre ikke. Alle lærere kan ikke sitte på spesialkompetanse om all verdens tilstander og diagnoser, det forventes ikke i helsevesnet og bør ikke forventes på skolen heller. Det som derimot bør bli lovfestet er at skolen plikter å ha egne faggrupper som jobber med visse tilstander rettet inn mot skolen: veiledning av lærere og assitenter, og ikke minst så bør disse elevene utløse midler for skolen, slik at skolen faktisk har råd til å ansette personale etter den voksentettheten som gruppa krever. Alt dette bør være underlagt strenge frister slik at skole og samarbeidsinstanser får på plass ordninger så raskt som mulig. 

Anonymkode: 07471...6ea

Nå er det riktignok over 40 år siden jeg gikk på barneskolen, men mitt inntrykk er helt motsatt av ditt. Vi hadde et par stykker i hver klasse som ble tatt ut til spesialundervisning. I mine barns klasser er det langt flere.

[AnonymBruker]

Fordi den norske skolen er et umulig prosjekt. Vi lærere forventes å være lærere, psykologer, helsesøstre, konfliktløsere, miljøarbeidere, foreldreveiledere, oppdragere osv. Det sier seg selv at det ikke går. Hadde en elev med en sjelden diagnose en gang og måtte lese meg opp på fakta selv. Jeg MÅTTE ikke da, det var ikke pålagt. Men jeg gjorde det fordi jeg ønsket jo å tilpasse godt nok for eleven. Nå underviser jeg i flere klasser (faglærer), og ser det er litt forskjellig hvordan elever med diagnoser får tilpasninger. Til og med elever med dysleksi får ikke den tilpasningen de har rett på. 

Anonymkode: 7e4f6...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv spesialpedagoger og PPT har ofte manglende kompetanse på disse diagnosene. Lærere kan som ofte lite eller tilnærmet ingenting om diagnosene, med noen få unntak. Har både familiemedlemmer og bekjent med barn som har en eller flere med disse diagnosene. Felles for de fleste er at skolehverdagen er veldig krevende. Man møter lite eller ingen forståelse for vanskene barnet sliter med. En venninne av meg har for eksempel bedt skolen om å ta kontakt med autisme-teamet som hjelper og veileder skoler i deres kommune, men det er skolen fast bestemt på at ikke er nødvendig. Har to nære venner som er lærere, en på barneskolen og en på ungdomskolen. Ingen av dem har fått noe opplæring eller kursing selv om de har hatt elever med ulike utfordringer knyttet til disse diagnosene. 

Anonymkode: 26d4e...5a0

Skal skole og barnehageansatte kunne alt om alle diagnoser, så må vi ansette leger og sykepleiere og ikke lærere og pedagoger. Men selv da så vil ikke alle ha kunnskap og kompetanse på alle diagnoser. 
Skolen er en skole ikke en institusjon for behandling av elever med diagnoser. 

Anonymkode: 8c9c8...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skjønner det. Men et minimum av basis kunnskap er utrolig viktig å ha dersom man skal jobbe tett på barn med for eksempel autisme. Hvis man ikke forstår utfordringene barnet har, klarer man ikke å lage gode rammer. En del lærere (ikke alle) tror at man kan bruke samme tilnærming til disse barna som til nevrotypiske barn. Har et familiemedlem med autisme som etter 3 år på skolen endelig fikk 1:1 med voksen hele skoledagen. Problemet var de som skulle håndtere han var ulike assistenter, som ikke forsto barnets vansker eller behov. Søknad om plass på forsterket avdeling ble avvist. Veldig håpløst 😔

Anonymkode: 26d4e...5a0

Sånn var det på vår skole noen år også. Gikk en autist der i noen år. Hen hadde 1:1, men det var litt ymse hvem som var med hen. Det var ikke noe opplegg. Det var stort sett vandring i gangene, være ute, hen sto og slo hodet i veggen osv. Hadde hatt mye bedre av å være på forsterket avdeling, men fikk ikke plass. Og skolene får ikke fler ressurser om slike barn begynner der. Vi har i år to elever med diagnoser som gjør at de må ha 1:1 voksen med seg hele tiden. Men ingen nye har blitt ansatt. 

Anonymkode: 7e4f6...b28

[AnonymBruker]

Vi lærere og spesialpedagoger har mye kompetanse. Det er ikke kunnskapen det skorter på. Men rammene. Det er bare én voksen pr 28 elever uansett om halvparten har adhd. Vi har bare så og så mye tid til å lage undervisningsopplegg og materiell. Med mindre man har vedtak om individuell tilrettelagt opplæring/spesped og ikke lenger skal nå de samme målene som resten av kullet, får de det samme, kanskje litt faglig differansiert, men flere rom eller flere voksne har vi ikke. 

Ta systemet og politikerne som sitter på pengene, ikke lærerne som gjør det beste ut av en umulig situasjon. 

Anonymkode: 53824...aa5

[AnonymBruker]

Og nettopp derfor burde man fortsatt hatt spesialskoler. På den måten kunne man hatt personal som faktisk hadde kunnskap og mulighet til tilpasninger om alle de ørten diagnosene som man må forholde seg til i dagens samfunn. Ordinære lærere har ikke kapasitet til det i tillegg til å være lærere for de ordniære elvene.

Det er en utopti å tro at man får absolutt alle gjennom den samme skolen.

Anonymkode: 26fd9...175

[Aristoteles]

Hvorfor skal de skoleansatte kun ha kunnskap om de diagnosene du nevner? Bare på angstlidelser er det sikkert tjue forskjellige de burde kunne. Og de bør absolutt kunne ALT om kjønnsdivergens og alle seksuelle legninger. For ikke å snakke om depresjoner, bipolaritet, ptsd og kptsd, ymse fobier, tvangslidelser og alle personlighetsforstyrrelser.
Og sikkert er det noen fysiske sykdommer de bør sette seg inn i.

Lærerne kan bruke de lange feriene sine på å lese seg opp. Eventuelt kan lærerutdannelsen drite i fag og ped og heller bruke tiden på det som er viktigst i skolen 😛