Vonde ting foreldrene dine sa til deg som du enda husker

[AnonymBruker]

Nope mamma tok meg på rumpa og sa huff... Og at den gikk innover

Anonymkode: ec420...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nope mamma tok meg på rumpa og sa huff... Og at den gikk innover

Anonymkode: ec420...549

(Jeg hadde anoreksi og slet med dårlig selvbilde)

Anonymkode: ec420...549

[AnonymBruker]

Hatt en fin barndom jeg,altså, men husker en ting veldig godt. Jeg hadde skaffet meg jobb etter videregående,for jeg visste ikke helt hva jeg ville gjøre videre. Var stolt da jeg fortalte det til mamma,for visste at hun ikke godtok at jeg ikke gjorde noe.. Hun ble sååå skuffa,for jobben var på et lager...Hun har alltid vært veldig opptatt av utdannelse og "fine" jobber. Søsteren min gjorde alt "rett" mtp studier og jobb,og ble rost opp i skyene. 

Anonymkode: 8faa5...999

[AnonymBruker]

At hun hadde ingen glede av barna sine. At hun lurte på hva hun hadde gjort som fortjente så «dårlige» unger. 
(jeg gjorde alt for å tilpasse meg men det var aldri bra nok) 

At jeg var så stygg når jeg gråter (etter å ha blitt plaget til jeg gråt av faren) at jeg må gå og se meg i speilet hvor stygg jeg er.

At jeg ble født uønsket og at ingen av de egentlig ville ha meg.

At jeg kun er en byrde.

At han var klar til å drepe meg fordi jeg «var vanskelig» (jeg var da 13 år og var livredd den psyke faren min) 

Alle de gangene han trua med å gå til den ene dumme søstra si og sladre stygt om meg hver gang han ikke fikk det som han ville med meg… «Bare vent til jeg forteller Elin om det her!» 

Eller «jeg skal slå deg så hardt at du ikke klarer å gå etterpå» eller «jeg kommer til å drepe deg en vakker dag». 

(Juling og psykisk terror samt sulting og utestenging fra boligen var en del av hverdagen) 

 

Anonymkode: fe851...974

[AnonymBruker]

At det var min skyld at faren min døde fordi jeg visstnok var så vanskelig å ha med å gjøre at han fikk hjerteinfarkt  

Anonymkode: 7d3c9...0b9

[AnonymBruker]

Jeg hørte foreldrene mine baksnakke meg og kalle meg en "ufyselig liten drittunge" etter jeg hadde gått opp på rommet mitt og gråt fordi jeg ikke klarte matteleksene mine (kanskje 12 år?)

Anonymkode: 40370...b28

[AnonymBruker]

Fucking cry me a river- tråd!!

Min mor sa til meg da jeg "strøyk" på et fag på VGS; "Du skal ikke bo her og gå på sosialen",

Så jeg flyttet langt vekk, og tok etter hvert en utdannelse der jeg tjente mye mer enn både hun og min far noensinne har gjort. Så kunne hun lengte etter barnebarn på andre siden av landet. 

Ja, jeg føler meg litt slem som har kjent glede ved den hevntanken. Jeg tviler jo på at min mor husker det utsagnet. Men JEG gjør det  

Anonymkode: b3e28...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

okey, dette er en traume. Men resten av dere, som klager på at foreldre sa at dere måtte pusse tenner på morgen, eller at dere ikke kledde kort hår, dette må jo gå an å komme over? 

Anonymkode: cc099...e1c

Nei nei, det er viktig å dyrke offermentaliteten slik at man har noe å klandre, og sånn sett slipper å ta ansvar for å ha feilet i livet. 

Anonymkode: d1d70...078

[AnonymBruker]

Mamma sa «jeg skulle ønske du var gutt så faren din slapp å gå å sikle edder deg!» han var stefaren min, men likevel, jeg var 11.

En gjenganger var «det er din feil at det er så mye problemer i familien, om det ikke hadde vært for deg hadde alle hatt det mye bedre.» Dette er grunnen for at jeg mistet kontakten med søstrene mine, fordi jeg faktisk trodde de vil ha det bedre om jeg ikke fantes i livene deres.

«Det er fordi du er en feit gris» så stefaren min når jeg så at det ikke gjorde vondt når han dyttet meg ned og sparket meg i magen.  Jeg fant ut tidlig i livet at om jeg ikke reagerte på vold så gikk det over fortere for da var det liksom ikke like gøy. Men i akkurat dette tilfellet var jeg forbanna for at han skulle plage meg og hindre meg i å dra på korps øving.

«Du er så stokke dum at du ikke en gang klarer ta livet av deg, det er virkelig ikke så vanskelig å kutte over et par blodårer» så mamma etter jeg våknet på sykehuset etter overdose av medisiner.  Og den eneste grunnen for at hun i det hele tatt gadd og ringe ambulansen var alt barnebidraget og trygden de ville gå glipp av om jeg døde. 
Når jeg flyttet ut som 15 åring beholdt de fremdeles alle pengene fra farsbidraget. Mamma søkte også om forlenget bidrag, så tror hun fikk det frem til jeg var 20? Er ikke sikker, men jeg var vist for ustabil for å få de pengene på min konto.  Og de eneste gangene mamma ringte meg etter jeg flyttet ut var for å be om penger, og truet med at søsknene mine ikke hadde mat.  Så i snitt fikk mamma 2000 kr av stipendet mitt hver måned mens jeg gikk på VGs.

 

Anonymkode: c20d5...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mamma sa «jeg skulle ønske du var gutt så faren din slapp å gå å sikle edder deg!» han var stefaren min, men likevel, jeg var 11.

En gjenganger var «det er din feil at det er så mye problemer i familien, om det ikke hadde vært for deg hadde alle hatt det mye bedre.» Dette er grunnen for at jeg mistet kontakten med søstrene mine, fordi jeg faktisk trodde de vil ha det bedre om jeg ikke fantes i livene deres.

«Det er fordi du er en feit gris» så stefaren min når jeg så at det ikke gjorde vondt når han dyttet meg ned og sparket meg i magen.  Jeg fant ut tidlig i livet at om jeg ikke reagerte på vold så gikk det over fortere for da var det liksom ikke like gøy. Men i akkurat dette tilfellet var jeg forbanna for at han skulle plage meg og hindre meg i å dra på korps øving.

«Du er så stokke dum at du ikke en gang klarer ta livet av deg, det er virkelig ikke så vanskelig å kutte over et par blodårer» så mamma etter jeg våknet på sykehuset etter overdose av medisiner.  Og den eneste grunnen for at hun i det hele tatt gadd og ringe ambulansen var alt barnebidraget og trygden de ville gå glipp av om jeg døde. 
Når jeg flyttet ut som 15 åring beholdt de fremdeles alle pengene fra farsbidraget. Mamma søkte også om forlenget bidrag, så tror hun fikk det frem til jeg var 20? Er ikke sikker, men jeg var vist for ustabil for å få de pengene på min konto.  Og de eneste gangene mamma ringte meg etter jeg flyttet ut var for å be om penger, og truet med at søsknene mine ikke hadde mat.  Så i snitt fikk mamma 2000 kr av stipendet mitt hver måned mens jeg gikk på VGs.

 

Anonymkode: c20d5...69f

Dette er jo helt grotesk. Vanskelig å vite hva man skal si til så fæle opplevelser 💔 

Håper alt det beste for deg. 

Anonymkode: dacc9...e58

[AnonymBruker]

Mange syke historier her, føler med alle som følte seg uønsket, utrygge og i fare som barn ❤️

Min mor klaget støtt og stadig på at jeg var så kravstor, vanskelig og opportunistisk. Jeg var et helt vanlig barn med helt vanlige behov, men det passet ikke henne å sette sine egne barn foran seg selv. Hun klandret oss ikke for å ha blitt født, men det var tydelig at vi var i veien. Det gikk egentlig helt greit frem til hun flytta inn til, og ikke minst valgte å bli hos, en svært voldelig mann. Vi tryglet henne om å få flytte, enten at hun flytta eller at vi fikk flytte til pappa. Hun nekta begge deler.

Så ja, hun har ikke nødvendigvis sagt så mye stygt som jeg husker, men budskapet var klart og tydelig. 

Anonymkode: ee617...143

[AnonymBruker]

Jeg og søsteren min lekte. Jeg dyttet henne litt for hardt og hun falt  og gråt. Min søster var min mors favoritt barn. Hun fikk alltid spesialbehandling noe som er traumatiserende i seg selv, men når min søster gråt sa min mor «Måtte du aldri bære frem ditt egen barn». Jeg har nå vært ufrivillig barnløs i noen år. Snart 30. var rundt 11 den gangen. Det hjemsøker meg stadig😭

Anonymkode: 92415...5b3

[katties]

"Du er en egoist! Du tenker bare på den selger og bryr seg ikke om noen som helst andre!". Med påfølgende forklaring på hva en psykisk diagnose er, og at jeg kommer til å måtte passe på hva jeg gjør foran andre resten av livet. Jeg glemte appelsinskallet mitt støtt og stadig på bordet da jeg var liten. Var da 7 år. Udiagnostisert ADHD. Lagde middag til hele familien og gjorde lekser på fremmedspråk på egenhånd da. Kan egentlig omtrent ikke huske at moren min noen gang hjalp meg med lekser - hun bare kjeftet på meg og sa at jeg kunne da lese, og var veldig irritert mens hun forklarte ting. 

"Du har arr over hele fjeset og komme til ä se ut som et monster!". Hadde en greie med at jeg plukket på huden min, dro ut øyevipper og noen ganger hår da jeg var liten.

"Du er større enn både søstera og søskenbarnet ditt, og beina dine er mye tjukkere, så det ser ikke så bra ut når du går i kjole eller skjørt." Jeg var ca 13, og brukte ikke hverken kjoler eller skjønt I mange år etterpå. Fikk generelt mange kommentarer om at jeg var stor. Med en BMI på 17,3.

"Depresjon er ikke noe som finnes - det er noe folk sier de jar når de ikke gidder å gjøre ting!"

Fikk også kommentarer av vennene til moren min om huden, vekta, at jeg hadde så små pupper. Av en eller annen grunn mente de jeg bare skulle takle alt det her fint, for i virkeligheten så jeg pen ut, så hvorfor skulle jeg liksom være usikker? 

Når hun ikke ville at jeg skulle gi henne klem, for hun likte ikke klemmer i det hele tatt, fra noen som helst. Jeg kan faktisk ikke huske å ha fått klem av henne noen gang før jeg skulle flytte ut.

Hadde veldig lav selvtillit og trodde jeg var et dårlig menneske i mange år. Begynte å glede meg til å flytte da jeg var ca 16. Husker jeg gledet meg nesten hver eneste dag, for jeg skulle en gang flytte, så langt som jeg bare kunne. Bodde noen år alene og selvtilliten ble mye bedre.

Moren min har heldigvis endret seg mye, men noen av vennene hennes har ikke. Var noen som nylig kommenterte at "Du var så mye rundere siste gang jeg så deg, haha!" Man trenger faktisk ikke sommentere slik. Jeg slet med en sykdom da, og hadde det hekt jævelig. Er ikke akkurat hyggelig å i tillegg vite at andre tydeligvis syntes man var feit...

Endret 7. oktober av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan hende det, men moren min har hatt seriøse problemer siden lenge før jeg og storesøsteren min ble født. 
 

I dag er jeg klar over at det ikke er min feil at hun angrer på at hun fikk meg. Det er ikke meg som har gjort noe galt, eller vært ekkel. Det er mamma. Det tok mange år med problemer, terapi og hardt arbeid, men nå vet jeg at det ikke er pga meg. Men tenk, at jeg i alle år trodde det var meg det var noe galt med, som ikke hadde en mor som elsket meg. Det er hjerteskjærende. 

Anonymkode: 73db6...cf4

Uff klem til deg. Jeg kjenner meg igjen og føler med deg.

Anonymkode: ade1a...4d0

[AnonymBruker]

Min mor var veldig flink og fortelle om hvor flotte døtrene til venninne var samtidig som hu rynka på nesen da hu så på meg.  Likte ikke jeg spiste mat, var litt lubben men vi hadde svært sjelden kaker og brus. Snakker om på 70 tallet. Det var aldri klem og trøst hvis jeg ramlet og slo meg. Selv da jeg kutta foten stygt nekta hu og ta meg med til legevakten for og sy. Da jeg var veldig syk med meslinger var det min far som tok seg av meg, hun var fraværende. 

Hun er mest fornøyd når jeg ikke spiser. Jeg fikk alvorlig spiseforstyrrelse pga alt fokus på mat og kropp. Følte det var innmari mye kritikk på utseende. I min album fra da jeg var liten finner man omtrent ikke et bilde hvor jeg smiler. Fant et bilde fra ungdomsårene der min mor mente jeg var "lubben".  Når jeg ser på det så er jeg normaltvektig. Var 170 høy og 57 kg. Egentlig tror jeg aldri hun ville ha meg.

Nå er hun gammel og kritiserer ikke så mye da hun er avhengig av hjelp fra meg. Min far er død og har ingen andre som kan hjelpe henne. 

Anonymkode: b0911...79e

[Peanut]

Husker ikke alt, for en del er gjemt.
Men i følge min mor så vrikket jeg «for mye» på stumpen når jeg gikk da jeg var 7-8 år og jeg var da ikke prostituert sa hun, så jeg ble lært opp til å ikke gjøre det. Avlæringen har vart i flere år for jeg klarer ikke helt å gå tilbake til det naturlige for meg.

Min mor er dessverre også en energisuger av rang, så all energi jeg har, forsvinner om jeg er hos foreldrene mine. 

Endret 1. oktober av Peanut

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fucking cry me a river- tråd!!

Min mor sa til meg da jeg "strøyk" på et fag på VGS; "Du skal ikke bo her og gå på sosialen",

Så jeg flyttet langt vekk, og tok etter hvert en utdannelse der jeg tjente mye mer enn både hun og min far noensinne har gjort. Så kunne hun lengte etter barnebarn på andre siden av landet. 

Ja, jeg føler meg litt slem som har kjent glede ved den hevntanken. Jeg tviler jo på at min mor husker det utsagnet. Men JEG gjør det  

Anonymkode: b3e28...021

Så hevngjerrig på grunn av den ene kommentaren? Eller ligger det mer bak?

Anonymkode: 5b5c8...a6f

[AnonymBruker]

"Du eser utover. Pass deg så du ikke ender opp som x" (jente i klassen med overvekt). Jeg hadde gått opp 5 kg etter folkehøyskole. Var fortsatt slank, bare ikke så tynn som jeg pleide å være. Gikk raskt ned igjen de kiloene og litt til. 

"Ikke skap deg slik". Hver gang jeg gjorde noe annet enn å sitte i en krok og tie stille. Husker jeg poserte på bilde en gang som liten jente ved å holde skjørtet utover fordi jeg syntes det var fint. Skal ikke gjøre sånn at man synes. Må stå rett opp og ned. 

 

Anonymkode: 774d7...a02

[AnonymBruker]

Peanut skrev (49 minutter siden):

Husker ikke alt, for en del er gjemt.
Men i følge min mor så vrikket jeg «for mye» på stumpen når jeg gikk da jeg var 7-8 år og jeg var da ikke prostituert sa hun, så jeg ble lært opp til å ikke gjøre det. Avlæringen har vart i flere år for jeg klarer ikke helt å gå tilbake til det naturlige for meg.

Min mor er dessverre også en energisuger av rang, så all energi jeg har, forsvinner om jeg er hos foreldrene mine. 

Kjenner meg igjen o dette! Jeg føler jeg mister meg selv når jeg er med mamma. 

Anonymkode: 73db6...cf4

[AnonymBruker]

Har fortrengt endel, men husker pappa ga meg ris engang mens han sa at problemet mitt var at jeg hadde fått for lite juling. Mamma så at jeg hadde fått strekkmerker på magen da jeg var 13 og sa: Gud, det der er det jo bare gravide som får. 

Anonymkode: cb7ac...2b8