Samboer mener at jeg har «ligget meg oppover»

[Saralie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er i prosess der jeg og samboer skal kjøpe felles bolig. Per nå så bor vi i min leilighet som er litt i trangeste laget. 

I den forbindelse så har vi vært noen runder der vi har sett på hverandres økonomi for å se hva vi kan kjøpe for og det er der problemene startet. 

Greia er at jeg er trygdet pga. en yrkesskade mens samboer tjener helt gjennomsnittlig så lever jo jeg på utbetalinger som ligger et stykke under det. Vi har separat økonomi og dette med økonomi har ikke vært et hett tema mellom oss før nå. 

Greia er at selv om min samboer er den av oss som tjener best så har han mye mindre egenkapital enn meg. Jeg kjøpte meg inn i boligmarkedet i Oslo relativt tidlig, dvs. tidlig i 20-årene, og før jeg ble syk og sammen med tidligere samboer. Da vi solgte fikk vi en grei gevinst som jeg da brukte min del av for å kjøpe leiligheten jeg nå eier som igjen har hevet seg i verdi mens jeg har bodd her. 

Vi har planlagt å eie 50/50 på neste bolig, og det er her problemene begynner. Min samboer dekker ikke kravet om EK for sin andel i det prissjiktet vi ønsker å kjøpe. Jeg har prøvd å foreslå løsninger som ulik eierbrøk, eller at vi skriver en kontrakt på at jeg får med meg min EK ut igjen ved brudd/salg, men samboer er liksom ikke helt fornøyd med noen av forslagene uten at han kommer med andre forslag heller. Han blir liksom bare grinete og vrang. 

Her om dagen da vi satt og regnet på dette glapp følgende utsagn ut fra han: «Det er urettferdig at jeg som er i full jobb er den som kommer dårligst ut av det mens du har ligget deg til egenkapitalen din». Med «ligget meg til» mener han altså at det er min tidligere samboers fortjeneste at jeg er inne på boligmarkedet og at dette ikke bare er ufortjent, men at det også gjør meg til en slags økonomisk skjøge. 

Jeg synes jo selvsagt at dette er grovt urettferdig. Det er på ingen måte tilfeldig at jeg kom inn på boligmarkedet tidlig. Jeg jobbet godt over 100% den tiden før jeg ble skadet, alltid bidratt med mine 50% i både tidligere og nåværende forhold rent økonomisk sett. Og ikke minst så har jeg lagt inn en real egeninnsats i boligene mine også etter at jeg ble trygdet. Alt av oppgraderinger som jeg har vært fysisk i stand til å gjøre har jeg gjort selv, og jeg har alltid hatt stålkontroll på økonomien. 

Min samboer har derimot vært «halvstudert røver» gjennom studiene: droppet inn og ut av ulike studier, jobbet mye deltid, brukt pengene sine underveis og ikke tenkt mye på økonomisk fremtid. Det er selvfølgelig helt opp til han å leve slik han vil, men jeg synes det er urimelig av han å kalle noe som jeg har jobbet målrettet med for «flaks» eller enda verre: hor. 

Nå er vi der at jeg er grovt fornærmet mens han nekter å ta tilbake utsagnet sitt, fordi han innbitt mener at «det er jo sannheten». 

Utrolig kjipt at boligkjøp sammen, som egentlig skulle være en positiv greie har ført til den første og hittil eneste krisen i forholdet, som ellers er veldig bra. Vi er ellers veldig kompatible, og vi har felles fremtidsplaner (jeg kan pga. min skade ikke få barn, han ønsker ikke barn). Føles litt dumt å kaste hele forholdet på grunn av det, men jeg vet faktisk ikke om jeg orker å fortsette forholdet hans så lenge han ikke trekker tilbake utsagnet eller innrømmer feil her. 🤷🏻‍♀️

Innspill? Er det jeg som er sta og vrang som ikke lar dette passere?

Anonymkode: aff8b...ea4

Si det til ham som du har skrevet her.

Si i tillegg at han med en slik påstand faktisk definerer alle som har vært i et parforhold, kjøpt sammen og senere gått fra hverandre, som noen som har ligget seg til EK. Spør hva han tror vennene hans vil tenke om at han ser slik på dem.

Da går det kanskje et lys opp for ham.

Endret 3 timer siden av Saralie

[K.B.]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er i prosess der jeg og samboer skal kjøpe felles bolig. Per nå så bor vi i min leilighet som er litt i trangeste laget. 

I den forbindelse så har vi vært noen runder der vi har sett på hverandres økonomi for å se hva vi kan kjøpe for og det er der problemene startet. 

Greia er at jeg er trygdet pga. en yrkesskade mens samboer tjener helt gjennomsnittlig så lever jo jeg på utbetalinger som ligger et stykke under det. Vi har separat økonomi og dette med økonomi har ikke vært et hett tema mellom oss før nå. 

Greia er at selv om min samboer er den av oss som tjener best så har han mye mindre egenkapital enn meg. Jeg kjøpte meg inn i boligmarkedet i Oslo relativt tidlig, dvs. tidlig i 20-årene, og før jeg ble syk og sammen med tidligere samboer. Da vi solgte fikk vi en grei gevinst som jeg da brukte min del av for å kjøpe leiligheten jeg nå eier som igjen har hevet seg i verdi mens jeg har bodd her. 

Vi har planlagt å eie 50/50 på neste bolig, og det er her problemene begynner. Min samboer dekker ikke kravet om EK for sin andel i det prissjiktet vi ønsker å kjøpe. Jeg har prøvd å foreslå løsninger som ulik eierbrøk, eller at vi skriver en kontrakt på at jeg får med meg min EK ut igjen ved brudd/salg, men samboer er liksom ikke helt fornøyd med noen av forslagene uten at han kommer med andre forslag heller. Han blir liksom bare grinete og vrang. 

Her om dagen da vi satt og regnet på dette glapp følgende utsagn ut fra han: «Det er urettferdig at jeg som er i full jobb er den som kommer dårligst ut av det mens du har ligget deg til egenkapitalen din». Med «ligget meg til» mener han altså at det er min tidligere samboers fortjeneste at jeg er inne på boligmarkedet og at dette ikke bare er ufortjent, men at det også gjør meg til en slags økonomisk skjøge. 

Jeg synes jo selvsagt at dette er grovt urettferdig. Det er på ingen måte tilfeldig at jeg kom inn på boligmarkedet tidlig. Jeg jobbet godt over 100% den tiden før jeg ble skadet, alltid bidratt med mine 50% i både tidligere og nåværende forhold rent økonomisk sett. Og ikke minst så har jeg lagt inn en real egeninnsats i boligene mine også etter at jeg ble trygdet. Alt av oppgraderinger som jeg har vært fysisk i stand til å gjøre har jeg gjort selv, og jeg har alltid hatt stålkontroll på økonomien. 

Min samboer har derimot vært «halvstudert røver» gjennom studiene: droppet inn og ut av ulike studier, jobbet mye deltid, brukt pengene sine underveis og ikke tenkt mye på økonomisk fremtid. Det er selvfølgelig helt opp til han å leve slik han vil, men jeg synes det er urimelig av han å kalle noe som jeg har jobbet målrettet med for «flaks» eller enda verre: hor. 

Nå er vi der at jeg er grovt fornærmet mens han nekter å ta tilbake utsagnet sitt, fordi han innbitt mener at «det er jo sannheten». 

Utrolig kjipt at boligkjøp sammen, som egentlig skulle være en positiv greie har ført til den første og hittil eneste krisen i forholdet, som ellers er veldig bra. Vi er ellers veldig kompatible, og vi har felles fremtidsplaner (jeg kan pga. min skade ikke få barn, han ønsker ikke barn). Føles litt dumt å kaste hele forholdet på grunn av det, men jeg vet faktisk ikke om jeg orker å fortsette forholdet hans så lenge han ikke trekker tilbake utsagnet eller innrømmer feil her. 🤷🏻‍♀️

Innspill? Er det jeg som er sta og vrang som ikke lar dette passere?

Anonymkode: aff8b...ea4

Tror jeg hadde pakket kofferten gitt...

[AnonymBruker]

Himmel og hav, for en tankegang han har! Dette er bare for dumt. Og slemt og barnslig. Han har ikke klart å kjøpe seg bolig, og derfor føler han seg mindreverdig. Og menn som føler seg mindreverdige uten å ha kognitiv kapasitet og emosjonell intelligens til å takle den følelsen, ja de kan finne på å si ting som dette og mere til. 

Anonymkode: e11ab...644

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg leser to ting ganske klart ut fra det han sa.

1. Han er kvinnefiendtlig. Utsagnet å "ligge seg til" noe som helst fordrer at det sitter en mann med makt over noe en kvinne vil ha, og samme hvor mye hun jobber for det eller fortjener det kan hun kun få det ved å gi mannen seksuelle fordeler. Dette sier selvfølgelig mer om mannen enn om kvinnen. Det jeg tror DIN mann sier med et slikt utsagn er at kvinner ikke får til noe på egen hånd, så de bytter det ene verdifulle de har for å få det. Kroppen vår er alt som er verdt noe for han. Han nekter jo å akseptere at du har jobbet for pengene.

2. Jeg er villig til å vedde mye penger på at han har mindreverdighetskomplekser fordi du sitter med mer EK enn han. Pga. hans kvinnesyn føler han seg mindre mann som har mindre penger enn en ussel kvinne, satt på spissen. Så istedet for å være en moden mann, gå inn i seg selv og reflektere rundt de vonde følelsene så velger han å trykke deg ned. Det virker som det er så ufattelig vondt for han at han har overbevist seg selv om at du umulig kan fortjene pengene, siden du er kvinne og ikke minst skadet. Så han har funnet en alternativ forklaring.

Begge disse sier ekstremt mye om han som person, om hans selvbilde, evne til å håndtere det som er vondt, hans empati og respekt for folk han er glad i, hans kvinnesyn og mye mer. Dette er ikke en mann man satser på før han har vokst veldig mye mer opp.

Anonymkode: 4e5ae...8fd

3. Hun var sammen med en mann tidligere med høy inntekt som ikke krevde skjevdeling.(Slik hun gjør nå).Ikke krevde  særeie, eller skrev samboerkontrakt men som muliggjorde boligkjøpet i utgangspunktet. 

Etter at det ble slutt forlot hun forholdet med betydelig mer en hennes inntekt skulle eller bidrag skulle tilsi.

Selfølgelig er det ufint å si med er det en liten sannhet i at hun sitter godt i det fordi hun var økonomisk passasjer med en tidligere (sex) partner. 

Det svir mest hvis det er en kime av sannhet. 

 

Anonymkode: 9e05d...329