Hvordan takle singeltilværelsen

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, singel på år 5. Jeg dater, blir kjent med folk, men det blir ikke det store. Jeg synes det er så vanskelig. Tok et par år for jeg i det hele tatt var åpen for å date igjen, men nå føler jeg meg bare så mislykket. Jeg vil ha en armkrok å sitte i, noen å dele det bra og dårlige med. Men ender bare opp at jeg sitter og gråter. Hvordan får man det bra igjen?

Anonymkode: 2b6b7...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er skilt, singel på år 5. Jeg dater, blir kjent med folk, men det blir ikke det store. Jeg synes det er så vanskelig. Tok et par år for jeg i det hele tatt var åpen for å date igjen, men nå føler jeg meg bare så mislykket. Jeg vil ha en armkrok å sitte i, noen å dele det bra og dårlige med. Men ender bare opp at jeg sitter og gråter. Hvordan får man det bra igjen?

Anonymkode: 2b6b7...c14

Har du barn? Hvor gammel er du?

Anonymkode: 5aa73...b5a

[AnonymBruker]

Så nettop en video om en mann som snakket om å føle seg mislykket på veien mot drømmen. 

Vet ikke hvordan du poster video. Så om du kanskje kan få noe utav ordene hans:

Youtube

Rob Mulder- It took me 25+ years to realise what I will tell you in 10 minutes.. 

 

Har ikke sett andre videoer av han, så vet ikke og står ikke for han som person, om det er merkelige greier. Men beskjeden hans hjalp meg å ha litt håp for fremtiden i en vanskelig situsjon, så kanskje det vil hjelpe deg også?

Anonymkode: 68dac...a6b

[AnonymBruker]

Fem år her også, har ikke klart å ta fatt på dating enda, livredd for å bli såret. Og føler jeg er så lite å ha at jeg bare kommer til å tiltrekke meg de som overhodet ikke er noe å spare på.. 

Savner en armkrok, det å være to. Men jeg jobber med å kunne nyte det å være alene. Jeg klarer så mye alene, at jeg har kommet dit at jeg ikke trenger en mann. Men jeg ønsker virkelig en.. 

Anonymkode: 7e027...a32

[AnonymBruker]

Man må prøve å bygge seg opp igjen og ikke gjøre seg avhengig av en mann. Har selv blitt ghostet av en jeg trodde jeg kjente. Gråt i mange uker før jeg fant ut at dette gidder jeg virkelig ikke. Jeg har flotte barn, noen gode venninner, jobb, leilighet og bil. Det hjelper ikke meg at jeg ligger hjemme og gråter pga av menn uten oppdragelse.  Du kan jo prøve datingapper men noe sier meg det ikke er bra for deg. 

Anonymkode: 92268...209

[AnonymBruker]

Slenger meg på denne. Det beste er nok å klare seg uten partner og bygge seg opp så mye at man ikke trenger noen. Så får det heller bli en bonus hvis man møter noen skikkelige. Noe sier meg at apper skal man holde seg langt unna.. 

Anonymkode: f93fe...d8b

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Det har blitt avvisning på avvisning over flere år for min del. Jeg var lenge singel før jeg fikk barn også, så jeg er ekstremt lei av singellivet og har på en måte "runda" det. Det gir meg ingenting lenger. Jeg synes det er trist. Så prøver jeg meg på dating av og til, blir avvist raskt, og blir enda mer lei meg enn jeg var fra før. Føler at jeg må ha verdens verste personlighet mtp. hvor mange rare og slemme personer som faktisk har kjærester. Selv dømte kriminelle klarer å finne seg noen.

Det er tøft å være aleneforelder som skal være en positiv veileder for barnet når jeg egentlig er ulykkelig og snart uten selvtillit selv. Jeg er en god skuespiller, men ser ikke for meg at jeg er god nok til at det ikke vil gjennomskues på sikt. Hva da?

Anonymkode: fc63a...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke. Det har blitt avvisning på avvisning over flere år for min del. Jeg var lenge singel før jeg fikk barn også, så jeg er ekstremt lei av singellivet og har på en måte "runda" det. Det gir meg ingenting lenger. Jeg synes det er trist. Så prøver jeg meg på dating av og til, blir avvist raskt, og blir enda mer lei meg enn jeg var fra før. Føler at jeg må ha verdens verste personlighet mtp. hvor mange rare og slemme personer som faktisk har kjærester. Selv dømte kriminelle klarer å finne seg noen.

Det er tøft å være aleneforelder som skal være en positiv veileder for barnet når jeg egentlig er ulykkelig og snart uten selvtillit selv. Jeg er en god skuespiller, men ser ikke for meg at jeg er god nok til at det ikke vil gjennomskues på sikt. Hva da?

Anonymkode: fc63a...607

Det er kjempe vanlig å slite på kjærlighetsfronten, ikke tro at det er deg det er noe galt med. Fullt forståelig at du sørger ensomheten. Har du noen du kan lufte slike tanker med? Noen som kan støtte deg og betrygge selvtilitten din?

Anonymkode: 68dac...a6b

[AnonymBruker]

Jeg har vært i forhold stort sett siden jeg var 16 til jeg var 31. Da havarerte ekteskapet mitt. Etter det var jeg singel lenge, før jeg fikk meg kjæreste igjen. Det varte i 8 år, før jeg  måtte ut av forholdet. Etter dette har jeg nå vært stort sett singel i 7 år, med unntak av et av og på-forhold noen måneder.  De siste 4 årene har jeg vært helt singel, og det går egentlig helt greit. Det eneste jeg savner er en armkrok, noen å dra på turer sammen med, noen å ha sex med, eller noen å bare ligge ved sien av og prate med, med et mannlig perspektiv på ting. 

Anonymkode: 37a17...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du barn? Hvor gammel er du?

Anonymkode: 5aa73...b5a

TS 

Ja, har ett barn, er 45 år.

Anonymkode: 2b6b7...c14

[AnonymBruker]

Sånn er livet

Anonymkode: 7d3d9...a1e

[Tått]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS 

Ja, har ett barn, er 45 år.

Anonymkode: 2b6b7...c14

Jeg synes synd på deg og alle som har det likedan. Du er ikke mislykket.. det er verden som har gått fullstendig av skaftet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Sånn er livet

Anonymkode: 7d3d9...a1e

Prøver du å være positiv!!!!!

Anonymkode: b18a5...36f