Hvordan takle singeltilværelsen

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, singel på år 5. Jeg dater, blir kjent med folk, men det blir ikke det store. Jeg synes det er så vanskelig. Tok et par år for jeg i det hele tatt var åpen for å date igjen, men nå føler jeg meg bare så mislykket. Jeg vil ha en armkrok å sitte i, noen å dele det bra og dårlige med. Men ender bare opp at jeg sitter og gråter. Hvordan får man det bra igjen?

Anonymkode: 2b6b7...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er skilt, singel på år 5. Jeg dater, blir kjent med folk, men det blir ikke det store. Jeg synes det er så vanskelig. Tok et par år for jeg i det hele tatt var åpen for å date igjen, men nå føler jeg meg bare så mislykket. Jeg vil ha en armkrok å sitte i, noen å dele det bra og dårlige med. Men ender bare opp at jeg sitter og gråter. Hvordan får man det bra igjen?

Anonymkode: 2b6b7...c14

Har du barn? Hvor gammel er du?

Anonymkode: 5aa73...b5a

[AnonymBruker]

Så nettop en video om en mann som snakket om å føle seg mislykket på veien mot drømmen. 

Vet ikke hvordan du poster video. Så om du kanskje kan få noe utav ordene hans:

Youtube

Rob Mulder- It took me 25+ years to realise what I will tell you in 10 minutes.. 

 

Har ikke sett andre videoer av han, så vet ikke og står ikke for han som person, om det er merkelige greier. Men beskjeden hans hjalp meg å ha litt håp for fremtiden i en vanskelig situsjon, så kanskje det vil hjelpe deg også?

Anonymkode: 68dac...a6b

[AnonymBruker]

Fem år her også, har ikke klart å ta fatt på dating enda, livredd for å bli såret. Og føler jeg er så lite å ha at jeg bare kommer til å tiltrekke meg de som overhodet ikke er noe å spare på.. 

Savner en armkrok, det å være to. Men jeg jobber med å kunne nyte det å være alene. Jeg klarer så mye alene, at jeg har kommet dit at jeg ikke trenger en mann. Men jeg ønsker virkelig en.. 

Anonymkode: 7e027...a32

[AnonymBruker]

Man må prøve å bygge seg opp igjen og ikke gjøre seg avhengig av en mann. Har selv blitt ghostet av en jeg trodde jeg kjente. Gråt i mange uker før jeg fant ut at dette gidder jeg virkelig ikke. Jeg har flotte barn, noen gode venninner, jobb, leilighet og bil. Det hjelper ikke meg at jeg ligger hjemme og gråter pga av menn uten oppdragelse.  Du kan jo prøve datingapper men noe sier meg det ikke er bra for deg. 

Anonymkode: 92268...209

[AnonymBruker]

Slenger meg på denne. Det beste er nok å klare seg uten partner og bygge seg opp så mye at man ikke trenger noen. Så får det heller bli en bonus hvis man møter noen skikkelige. Noe sier meg at apper skal man holde seg langt unna.. 

Anonymkode: f93fe...d8b

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Det har blitt avvisning på avvisning over flere år for min del. Jeg var lenge singel før jeg fikk barn også, så jeg er ekstremt lei av singellivet og har på en måte "runda" det. Det gir meg ingenting lenger. Jeg synes det er trist. Så prøver jeg meg på dating av og til, blir avvist raskt, og blir enda mer lei meg enn jeg var fra før. Føler at jeg må ha verdens verste personlighet mtp. hvor mange rare og slemme personer som faktisk har kjærester. Selv dømte kriminelle klarer å finne seg noen.

Det er tøft å være aleneforelder som skal være en positiv veileder for barnet når jeg egentlig er ulykkelig og snart uten selvtillit selv. Jeg er en god skuespiller, men ser ikke for meg at jeg er god nok til at det ikke vil gjennomskues på sikt. Hva da?

Anonymkode: fc63a...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke. Det har blitt avvisning på avvisning over flere år for min del. Jeg var lenge singel før jeg fikk barn også, så jeg er ekstremt lei av singellivet og har på en måte "runda" det. Det gir meg ingenting lenger. Jeg synes det er trist. Så prøver jeg meg på dating av og til, blir avvist raskt, og blir enda mer lei meg enn jeg var fra før. Føler at jeg må ha verdens verste personlighet mtp. hvor mange rare og slemme personer som faktisk har kjærester. Selv dømte kriminelle klarer å finne seg noen.

Det er tøft å være aleneforelder som skal være en positiv veileder for barnet når jeg egentlig er ulykkelig og snart uten selvtillit selv. Jeg er en god skuespiller, men ser ikke for meg at jeg er god nok til at det ikke vil gjennomskues på sikt. Hva da?

Anonymkode: fc63a...607

Det er kjempe vanlig å slite på kjærlighetsfronten, ikke tro at det er deg det er noe galt med. Fullt forståelig at du sørger ensomheten. Har du noen du kan lufte slike tanker med? Noen som kan støtte deg og betrygge selvtilitten din?

Anonymkode: 68dac...a6b

[AnonymBruker]

Jeg har vært i forhold stort sett siden jeg var 16 til jeg var 31. Da havarerte ekteskapet mitt. Etter det var jeg singel lenge, før jeg fikk meg kjæreste igjen. Det varte i 8 år, før jeg  måtte ut av forholdet. Etter dette har jeg nå vært stort sett singel i 7 år, med unntak av et av og på-forhold noen måneder.  De siste 4 årene har jeg vært helt singel, og det går egentlig helt greit. Det eneste jeg savner er en armkrok, noen å dra på turer sammen med, noen å ha sex med, eller noen å bare ligge ved sien av og prate med, med et mannlig perspektiv på ting. 

Anonymkode: 37a17...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du barn? Hvor gammel er du?

Anonymkode: 5aa73...b5a

TS 

Ja, har ett barn, er 45 år.

Anonymkode: 2b6b7...c14

[AnonymBruker]

Sånn er livet

Anonymkode: 7d3d9...a1e

[Tått]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS 

Ja, har ett barn, er 45 år.

Anonymkode: 2b6b7...c14

Jeg synes synd på deg og alle som har det likedan. Du er ikke mislykket.. det er verden som har gått fullstendig av skaftet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Sånn er livet

Anonymkode: 7d3d9...a1e

Prøver du å være positiv!!!!!

Anonymkode: b18a5...36f

[AnonymBruker]

Tått skrev (8 timer siden):

Jeg synes synd på deg og alle som har det likedan. Du er ikke mislykket.. det er verden som har gått fullstendig av skaftet.

Det tenker jeg også. Så jeg tror at i all jobben som må gjøres for å akseptere at man er alene og kanskje forblir det, skal man være svært nøye med å ikke bearbeide seg selv. Det er virkelig større ting som spiller inn. Ting vi ikke ha kontroll over. 

Anonymkode: f93fe...d8b

[AnonymBruker]

Jeg var gift i mange år og skilsmissen var veldig vanskelig for meg. Nå har det gått 6 år siden det. Jeg har problemer med å knytte meg til en ny mann. Ble nylig ghostet av en nær venn som jeg er veldig glad i og jeg takler det svært dårlig. Jeg kan nok si at jeg aldri kommer til å inngå noe emosjonelt forhold til en mann, igjen. Den siste gangen her slo meg helt ut. Jeg er en kvinne på 50 år og skulle ikke behøve å måtte oppleve slikt. 
Ts, jeg håper du treffer noen men det er kjempevanskelig fordi det er så vanskelig å stole på andre.  Og det er ikke din feil. Det er så mange iskalde og følelsesløse menn der ute. Ikke la de ødelegge for deg. 
 

Anonymkode: 92268...209

[GrønnNellik68]

Tått skrev (9 timer siden):

Jeg synes synd på deg og alle som har det likedan. Du er ikke mislykket.. det er verden som har gått fullstendig av skaftet.

Der er vi enig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Slenger meg på denne. Det beste er nok å klare seg uten partner og bygge seg opp så mye at man ikke trenger noen. Så får det heller bli en bonus hvis man møter noen skikkelige. Noe sier meg at apper skal man holde seg langt unna.. 

Anonymkode: f93fe...d8b

Fant drømmemannen på tinder. Man må bare være kresen og følge magefølelsen  med litt flaks, så klaffer det for de fleste! 

Anonymkode: d14cb...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er kjempe vanlig å slite på kjærlighetsfronten, ikke tro at det er deg det er noe galt med. Fullt forståelig at du sørger ensomheten. Har du noen du kan lufte slike tanker med? Noen som kan støtte deg og betrygge selvtilitten din?

Anonymkode: 68dac...a6b

Jeg synes ikke det virker slik, bortsett fra de få som ytrer seg på nettet. Mer perifere bekjentskaper har jeg ikke oversikt over, men av folk jeg omgås i hverdagen kjenner jeg ingen single. Selv på jobben er det kun meg som ikke har noen. Det er virkelig slik at alle slags folk har kjæreste, både utseende- og personlighetsmessig. Å være den eneste jeg kjenner som ingen vil ha tyder jo på at andre ser på meg som et helt forferdelig menneske, for mange takler jo diverse mørkerøde flagg.

Nei, jeg har ingen å snakke med slikt om. Tidligere har selvtilliten økt av positive opplevelser, men nå har jeg kun hatt dårlige opplevelser og avvisninger i mange år. Jeg er flink til å late som, så det er ikke sånn at jeg fremstår slik jeg høres ut her når jeg først møter folk. Det tar bare lengre og lengre tid mellom hver gang jeg klarer å bygge opp nok til å fremstå som normalt.

Anonymkode: fc63a...607

[AnonymBruker]

Hva er alternativet liksom? 
-en lærer seg etter hvert. 

Anonymkode: 240a1...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes ikke det virker slik, bortsett fra de få som ytrer seg på nettet. Mer perifere bekjentskaper har jeg ikke oversikt over, men av folk jeg omgås i hverdagen kjenner jeg ingen single. Selv på jobben er det kun meg som ikke har noen. Det er virkelig slik at alle slags folk har kjæreste, både utseende- og personlighetsmessig. Å være den eneste jeg kjenner som ingen vil ha tyder jo på at andre ser på meg som et helt forferdelig menneske, for mange takler jo diverse mørkerøde flagg.

Nei, jeg har ingen å snakke med slikt om. Tidligere har selvtilliten økt av positive opplevelser, men nå har jeg kun hatt dårlige opplevelser og avvisninger i mange år. Jeg er flink til å late som, så det er ikke sånn at jeg fremstår slik jeg høres ut her når jeg først møter folk. Det tar bare lengre og lengre tid mellom hver gang jeg klarer å bygge opp nok til å fremstå som normalt.

Anonymkode: fc63a...607

Åh, jeg skjønner du bruker omgivelsene dine til å avgjøre din normale forutsetning. Men du antar mye om degselv nå.

De som ytrer seg på nett er en stor gruppe og det er et kultur problem i dating. Mange du kjenner som er et par kan ha møtt hverandre før alt ble mer slitsomt, men kulturprogram utelukker ikke at noen er heldige. 

Jeg går ikke å tenker på de damene jeg vet av som er single, og de gangene jeg gjør så har jeg tenkt at de møter ikke de riktige mennene. Ingenting verre enn det. 

Samtidig bruker jeg å tenke på ex svigermoren min når jeg blir lei meg. Hun var singel i kanskje runt 10 år pluss og er ei kjempe flott dame, sa aldri noe om det til oss. Men det er trist om hun tenkte på det. Så sto han der en dag pg var egentlig ganske pågående. Det er bare det at vi kan ikke vite når vi møter den vi naturligvis passer godt med. 

Har du likt de mennene du har prøvd deg på? Er det fysiske bekjentskap? 

Anonymkode: 68dac...a6b