Grenseløs/tankeløs kompis..

[AnonymBruker]

Ble litt langt, men jeg er så jæævlig forbanna på dette selvfokuserte mennesket. Det har toppet seg med DENNE episoden.

Det er veeldig mye positivt å si om denne lille gærningen som jeg kjent og omgåtts lenge, men alt har en grense tenker jeg. 

Det har vært mye bråk i hjemmet deres, det meste pga han. Han har tydelig en personlighetsforstyrrelse. Han forlanger at dama ordner/rydder etter sykelige krav. Brødsmuler etter at ungene har skjært brød, ikke gode nok brettekanter på klær i garderobe, som selvsagt dama står ansvarlig for(for han jobber jo så mye) og at unger, nå tenåringer ikke har ryddet etter noter. Det er fullstendig klikk i hodet på han for den minste ting. Begge barna har utviklet seg til et behov for oppfølging fra psykolog m.m.

Han har ved noe selvinnsikt innimellom innrømmet at han negativ påvirkning på familie. Men det er min dame som får høre de hinsides historier fra dama hans. Hun ringer iblant, hikster og gråter, orker ikke mer.

Han har aldri vært interessert i møter med terapeuter eller annet for familiens skyld. Han er i tillegg sykelig oppmerksomhetskrevende, må ha anerkjennelse og tar all plass i rommet med foredrag og enetaler.

Men han er ufattelig morsom, generøs og slapper mer av og trives med en guttetur på byen.. Han kan også være omsorgsfull og støttende til kompiser selv om hans råd er relativt naive. Og her er enden på visa, han er ikke spes smart.

Så hvorfor beholde relasjonen? Dama og jeg og hele familien hans fungerer veldig bra når vi er på besøk, ja selv om han som vanlig tar mye plass, meg meg meg og masse historier. Men atmosfæren og besøkene er virkelig hyggelige, føler ikke at de trenger å skjerpe seg når vi er der. 

NÅ har imidlertid en situasjon fra han mot meg fått meg til å KLIKKE fullstendig. Han har visstnok på eget initiativ fått dagbehandling ved DPS og hvor det ukontrollerte sinne hans som er så destruktivt innad i familien er tema, for nå har det visst toppet seg. Han fortalte at første konsultasjon, dagen etter tlf samtalen med meg, skulle vare i fire timer. Men som vanlig køddet han først og sa han var tvangsinnlagt i psykiatrien.. 

Så det utrolige. Dagen etter får jeg en sms fra han om at DPS har anmeldt han og trukket inn barnevernet og politiet pga av sterke mistanker om vold i hjemmet. I en noe senere sms sier han, som han har gjort flere ganger før både til familie og kompiser. At nå vil han muligens i en senere melding ta et farvel og takk for alt. Altså indikere at han tenker å ta livet av seg.

Jeg fikk sjokk, ikke minst pga logikken, situasjonen og etter hva jeg vet om at dette har blitt en svært dysfunksjonell familie. Høyest reell fortelling. Etter dette får jeg ingen svar på meldinger og tlf tydeligvis avslått. Aldri opplevd før. Jeg tar det opp med noen felles kompiser, de har ikke hørt noe, men sier rett ut at dette er virkelig alvorlig. 

Dama mi får tilslutt tak i dama hans. Hun fortelle at mange er direkte bekymret. Dama hans er helt uforstående. Det viser seg at ALT(historien) er bare kødd..

Han har etter flere dager ikke kommet på banen til meg og fortalt at det var nettopp det, bare en fantasi historie. Hadde det ikke vært for at vi fikk tak i dama hans så hadde jeg i dette øyeblikk fortsatt trodd på det.. Når samtalen mellom dama mi og dama hans fant sted så satt han ved siden av, så han vet jo nå at historien har blitt røpet og at nettopp flere har vært bekymret. Fortsatt tar han ingen kontakt.

Jeg kjenner at jeg er FLY FORBANNA. Jeg har ikke tenkt til å ta noe kontakt, at jeg selv må trykke på en bryter for at han skal innrømme og sannsynligvis med latter-tillegg spøke med at jeg virkelig kunne ta dette seriøst.. Gidder faktisk ikke å konfrontere han, kanskje litt typisk mannfolk dette her, men likevel. Føler ikke at ansvaret ligger på mine skuldre for å lufte dette temaet her. Jeg har lyst til å bare la hele relasjonen skli ut, droppe å svare hvis han ikke kommer på banen med noe seriøst prat om at han har gått for langt. I beste fall tenker jeg at han kanskje vil gjøre dette, men da skylde på alkohol, press fra samtaler med DPS eller annen ansvarsfraskrivelse..

Dette føles som å bli pisset på, respektløs og at han tenker kun på seg selv. Driter i hvordan andre opplevde dette..

Finnes det noen råd fra andre her om alternative måter å hanskes med dette?

 

Anonymkode: f86a8...446

[AnonymBruker]

Du omgås, av ubegripelige grunner, en idiot. Idioten utsetter deg for idioti. Du blir forferdet og lurer på om idioten er idiot?

Anonymkode: 82ec5...387

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva det er å lure på, du kutter han ut, så får dere heller finne andre å henge med.

Anonymkode: 4d237...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du omgås, av ubegripelige grunner, en idiot. Idioten utsetter deg for idioti. Du blir forferdet og lurer på om idioten er idiot?

Anonymkode: 82ec5...387

Idiot, altså.

Anonymkode: bd19f...d42

[AnonymBruker]

Dama hans er jo også en idiot som velger å være sammen med ham. 

Anonymkode: bbf7e...35e

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ble litt langt, men jeg er så jæævlig forbanna på dette selvfokuserte mennesket. Det har toppet seg med DENNE episoden.

Det er veeldig mye positivt å si om denne lille gærningen som jeg kjent og omgåtts lenge, men alt har en grense tenker jeg. 

Det har vært mye bråk i hjemmet deres, det meste pga han. Han har tydelig en personlighetsforstyrrelse. Han forlanger at dama ordner/rydder etter sykelige krav. Brødsmuler etter at ungene har skjært brød, ikke gode nok brettekanter på klær i garderobe, som selvsagt dama står ansvarlig for(for han jobber jo så mye) og at unger, nå tenåringer ikke har ryddet etter noter. Det er fullstendig klikk i hodet på han for den minste ting. Begge barna har utviklet seg til et behov for oppfølging fra psykolog m.m.

Han har ved noe selvinnsikt innimellom innrømmet at han negativ påvirkning på familie. Men det er min dame som får høre de hinsides historier fra dama hans. Hun ringer iblant, hikster og gråter, orker ikke mer.

Han har aldri vært interessert i møter med terapeuter eller annet for familiens skyld. Han er i tillegg sykelig oppmerksomhetskrevende, må ha anerkjennelse og tar all plass i rommet med foredrag og enetaler.

Men han er ufattelig morsom, generøs og slapper mer av og trives med en guttetur på byen.. Han kan også være omsorgsfull og støttende til kompiser selv om hans råd er relativt naive. Og her er enden på visa, han er ikke spes smart.

Så hvorfor beholde relasjonen? Dama og jeg og hele familien hans fungerer veldig bra når vi er på besøk, ja selv om han som vanlig tar mye plass, meg meg meg og masse historier. Men atmosfæren og besøkene er virkelig hyggelige, føler ikke at de trenger å skjerpe seg når vi er der. 

NÅ har imidlertid en situasjon fra han mot meg fått meg til å KLIKKE fullstendig. Han har visstnok på eget initiativ fått dagbehandling ved DPS og hvor det ukontrollerte sinne hans som er så destruktivt innad i familien er tema, for nå har det visst toppet seg. Han fortalte at første konsultasjon, dagen etter tlf samtalen med meg, skulle vare i fire timer. Men som vanlig køddet han først og sa han var tvangsinnlagt i psykiatrien.. 

Så det utrolige. Dagen etter får jeg en sms fra han om at DPS har anmeldt han og trukket inn barnevernet og politiet pga av sterke mistanker om vold i hjemmet. I en noe senere sms sier han, som han har gjort flere ganger før både til familie og kompiser. At nå vil han muligens i en senere melding ta et farvel og takk for alt. Altså indikere at han tenker å ta livet av seg.

Jeg fikk sjokk, ikke minst pga logikken, situasjonen og etter hva jeg vet om at dette har blitt en svært dysfunksjonell familie. Høyest reell fortelling. Etter dette får jeg ingen svar på meldinger og tlf tydeligvis avslått. Aldri opplevd før. Jeg tar det opp med noen felles kompiser, de har ikke hørt noe, men sier rett ut at dette er virkelig alvorlig. 

Dama mi får tilslutt tak i dama hans. Hun fortelle at mange er direkte bekymret. Dama hans er helt uforstående. Det viser seg at ALT(historien) er bare kødd..

Han har etter flere dager ikke kommet på banen til meg og fortalt at det var nettopp det, bare en fantasi historie. Hadde det ikke vært for at vi fikk tak i dama hans så hadde jeg i dette øyeblikk fortsatt trodd på det.. Når samtalen mellom dama mi og dama hans fant sted så satt han ved siden av, så han vet jo nå at historien har blitt røpet og at nettopp flere har vært bekymret. Fortsatt tar han ingen kontakt.

Jeg kjenner at jeg er FLY FORBANNA. Jeg har ikke tenkt til å ta noe kontakt, at jeg selv må trykke på en bryter for at han skal innrømme og sannsynligvis med latter-tillegg spøke med at jeg virkelig kunne ta dette seriøst.. Gidder faktisk ikke å konfrontere han, kanskje litt typisk mannfolk dette her, men likevel. Føler ikke at ansvaret ligger på mine skuldre for å lufte dette temaet her. Jeg har lyst til å bare la hele relasjonen skli ut, droppe å svare hvis han ikke kommer på banen med noe seriøst prat om at han har gått for langt. I beste fall tenker jeg at han kanskje vil gjøre dette, men da skylde på alkohol, press fra samtaler med DPS eller annen ansvarsfraskrivelse..

Dette føles som å bli pisset på, respektløs og at han tenker kun på seg selv. Driter i hvordan andre opplevde dette..

Finnes det noen råd fra andre her om alternative måter å hanskes med dette?

 

Anonymkode: f86a8...446

Med venner som han , trenger du ikke uvenner 😆. Hvem holder fast i en relasjon med en relasjons -tyrann ?

[AnonymBruker]

At ingen av dere har koblet inn barnevernet på et tidligere tidspunkt er for meg ubegripelig. Dere sitter og ser på en far som utsetter sine egne unger for en oppførsel som gjør at de må til psykolog - altså er det mulig å være så tafatt? Dama hans ringer og er hysterisk i telefonen, og det eneste dere gjør er å prate dere imellom. Har selv hatt et familiemedlem som var psykisk ustabil og også fysisk mot ungene. Selvfølgelig meldte jeg i fra med fullt navn og det samme bør dere gjøre. At du velger å være venn med en sånn fyr sier også mye om deg (og hele kompisgjengen). 

Anonymkode: 1f171...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dama hans er jo også en idiot som velger å være sammen med ham. 

Anonymkode: bbf7e...35e

Hun tar jo ikke det sinnsyke i dette mer alvorlig i forhold til viktigheten i å beholde fasaden utad..

Anonymkode: f86a8...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At ingen av dere har koblet inn barnevernet på et tidligere tidspunkt er for meg ubegripelig. Dere sitter og ser på en far som utsetter sine egne unger for en oppførsel som gjør at de må til psykolog - altså er det mulig å være så tafatt? Dama hans ringer og er hysterisk i telefonen, og det eneste dere gjør er å prate dere imellom. Har selv hatt et familiemedlem som var psykisk ustabil og også fysisk mot ungene. Selvfølgelig meldte jeg i fra med fullt navn og det samme bør dere gjøre. At du velger å være venn med en sånn fyr sier også mye om deg (og hele kompisgjengen). 

Anonymkode: 1f171...455

Vi har jo ikke noe bevis for utøvelse av vold, hverken fysisk eller psykisk. Kjenner til episoder hvor bekymringsmeldinger har ført til enda mer frustrasjon for barna. Men at typen er idiot? Et ubetinget ja..

Han har heller ikke 100% negativ relasjon til barna. Han tar de med på tur, hyggelige ferier.. Så komplett svart/hvitt er det ikke.

Anonymkode: f86a8...446

[AnonymBruker]

Her tenker jeg du faktisk ikke kan vite om det han sa var reelt eller ikke.

Det kan like godt være at han faktisk har betrodd seg til deg, men nå benekter alt og later som om det var kødd for å berge ansikt.

Dama hans kan glatt være med på det, eller under trusler fra ham. Husk han satt rett ved siden av ham.

Hun som ikke har brutt ut, til tross for at barna har tatt skade, kan ha sterk medavhengighet og/eller være like opptatt av å berge fasade og at deres kontakt med barnevern mm ikke skal komme ut.

Selv om hun ringer og klager til din kjære når ting stormer som verst kan du på ingen måte stole på at hun vil være sannferdig om at hjelpeinstanser evt er blitt koblet inn. Spesielt ikke når han sitter i sofaen rett ved siden av ham - det stinker kontrollerende oppførsel.

Kan din kjære prøve å få møte henne alene?

 

Anonymkode: beb18...1a1

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble litt langt, men jeg er så jæævlig forbanna på dette selvfokuserte mennesket. Det har toppet seg med DENNE episoden.

Det er veeldig mye positivt å si om denne lille gærningen som jeg kjent og omgåtts lenge, men alt har en grense tenker jeg. 

Det har vært mye bråk i hjemmet deres, det meste pga han. Han har tydelig en personlighetsforstyrrelse. Han forlanger at dama ordner/rydder etter sykelige krav. Brødsmuler etter at ungene har skjært brød, ikke gode nok brettekanter på klær i garderobe, som selvsagt dama står ansvarlig for(for han jobber jo så mye) og at unger, nå tenåringer ikke har ryddet etter noter. Det er fullstendig klikk i hodet på han for den minste ting. Begge barna har utviklet seg til et behov for oppfølging fra psykolog m.m.

Han har ved noe selvinnsikt innimellom innrømmet at han negativ påvirkning på familie. Men det er min dame som får høre de hinsides historier fra dama hans. Hun ringer iblant, hikster og gråter, orker ikke mer.

Han har aldri vært interessert i møter med terapeuter eller annet for familiens skyld. Han er i tillegg sykelig oppmerksomhetskrevende, må ha anerkjennelse og tar all plass i rommet med foredrag og enetaler.

Men han er ufattelig morsom, generøs og slapper mer av og trives med en guttetur på byen.. Han kan også være omsorgsfull og støttende til kompiser selv om hans råd er relativt naive. Og her er enden på visa, han er ikke spes smart.

Så hvorfor beholde relasjonen? Dama og jeg og hele familien hans fungerer veldig bra når vi er på besøk, ja selv om han som vanlig tar mye plass, meg meg meg og masse historier. Men atmosfæren og besøkene er virkelig hyggelige, føler ikke at de trenger å skjerpe seg når vi er der. 

NÅ har imidlertid en situasjon fra han mot meg fått meg til å KLIKKE fullstendig. Han har visstnok på eget initiativ fått dagbehandling ved DPS og hvor det ukontrollerte sinne hans som er så destruktivt innad i familien er tema, for nå har det visst toppet seg. Han fortalte at første konsultasjon, dagen etter tlf samtalen med meg, skulle vare i fire timer. Men som vanlig køddet han først og sa han var tvangsinnlagt i psykiatrien.. 

Så det utrolige. Dagen etter får jeg en sms fra han om at DPS har anmeldt han og trukket inn barnevernet og politiet pga av sterke mistanker om vold i hjemmet. I en noe senere sms sier han, som han har gjort flere ganger før både til familie og kompiser. At nå vil han muligens i en senere melding ta et farvel og takk for alt. Altså indikere at han tenker å ta livet av seg.

Jeg fikk sjokk, ikke minst pga logikken, situasjonen og etter hva jeg vet om at dette har blitt en svært dysfunksjonell familie. Høyest reell fortelling. Etter dette får jeg ingen svar på meldinger og tlf tydeligvis avslått. Aldri opplevd før. Jeg tar det opp med noen felles kompiser, de har ikke hørt noe, men sier rett ut at dette er virkelig alvorlig. 

Dama mi får tilslutt tak i dama hans. Hun fortelle at mange er direkte bekymret. Dama hans er helt uforstående. Det viser seg at ALT(historien) er bare kødd..

Han har etter flere dager ikke kommet på banen til meg og fortalt at det var nettopp det, bare en fantasi historie. Hadde det ikke vært for at vi fikk tak i dama hans så hadde jeg i dette øyeblikk fortsatt trodd på det.. Når samtalen mellom dama mi og dama hans fant sted så satt han ved siden av, så han vet jo nå at historien har blitt røpet og at nettopp flere har vært bekymret. Fortsatt tar han ingen kontakt.

Jeg kjenner at jeg er FLY FORBANNA. Jeg har ikke tenkt til å ta noe kontakt, at jeg selv må trykke på en bryter for at han skal innrømme og sannsynligvis med latter-tillegg spøke med at jeg virkelig kunne ta dette seriøst.. Gidder faktisk ikke å konfrontere han, kanskje litt typisk mannfolk dette her, men likevel. Føler ikke at ansvaret ligger på mine skuldre for å lufte dette temaet her. Jeg har lyst til å bare la hele relasjonen skli ut, droppe å svare hvis han ikke kommer på banen med noe seriøst prat om at han har gått for langt. I beste fall tenker jeg at han kanskje vil gjøre dette, men da skylde på alkohol, press fra samtaler med DPS eller annen ansvarsfraskrivelse..

Dette føles som å bli pisset på, respektløs og at han tenker kun på seg selv. Driter i hvordan andre opplevde dette..

Finnes det noen råd fra andre her om alternative måter å hanskes med dette?

 

Anonymkode: f86a8...446

Han er jo forstyrret og har lav empati og mener det er morro å stresse opp kompiser og andre. Tenk på samboeren hans og de som er hans nærmeste du. Du er heldig som kan vinke farvel og finne en annen kompis. Men hans nærmeste, barna hans samboeren hans må forholde seg til empati løs oppførsel livet ut. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde sendt de meldingene til barnevernet og politet før det hadde gått noen dager for å si det slik. Sendt bekymringsmelding til kommunelegen og fulgt opp. Man har varslingsplikt når man tror noen utsetter seg selv eller andre for fare.

Anonymkode: 5528b...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her tenker jeg du faktisk ikke kan vite om det han sa var reelt eller ikke.

Det kan like godt være at han faktisk har betrodd seg til deg, men nå benekter alt og later som om det var kødd for å berge ansikt.

Dama hans kan glatt være med på det, eller under trusler fra ham. Husk han satt rett ved siden av ham.

Hun som ikke har brutt ut, til tross for at barna har tatt skade, kan ha sterk medavhengighet og/eller være like opptatt av å berge fasade og at deres kontakt med barnevern mm ikke skal komme ut.

Selv om hun ringer og klager til din kjære når ting stormer som verst kan du på ingen måte stole på at hun vil være sannferdig om at hjelpeinstanser evt er blitt koblet inn. Spesielt ikke når han sitter i sofaen rett ved siden av ham - det stinker kontrollerende oppførsel.

Kan din kjære prøve å få møte henne alene?

 

Anonymkode: beb18...1a1

Kunne vært tilfelle dette. Men etter et mangeårig bekjentskap til hans dame så vet min dame at hun aldri lyver. Hun hørtes oppriktig overrasket ut når min kone fikk fatt i henne.

Så nei, min tese er at dette er en gal manns verk. Oppmerksomheten tar alt, og selv om han nå vet at boblen har sprukket så er han enten for flau for å innrømme, eller som jeg mest antar, han gir faen.

Med tanke på hvordan jeg burde fronte han med dette, eller blåse i alt. Så hadde jeg håpet på mer enn utsagnet om at han er en idiot. Det har jeg visste lenge, ikke skarpeste kniven i skuffen. Likevel, det har vært en mangeårig relasjon som har betydd en del. Men dette kan jeg ikke akseptere. Hvordan vise det?

Anonymkode: f86a8...446

[AnonymBruker]

"Ikke mine apekatter, ikke mitt sirkus men jeg kjenner klovnen som vandrer rundt i manesjen" sier en venn av meg til tider om seg selv og sin situasjon for å gjøre oss andre oppmerksom på at vedkommende veldig godt vet at de selv er med på å holde sirkuset i live.. Din historie fikk meg til å tenke på denne vennen. Noen ganger må man se sin egen rolle også - du har muliggjort denne oppførselen i lang tid, og nå som du er et "offer" for den blir du forbanna? 

Anonymkode: b1885...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"Ikke mine apekatter, ikke mitt sirkus men jeg kjenner klovnen som vandrer rundt i manesjen" sier en venn av meg til tider om seg selv og sin situasjon for å gjøre oss andre oppmerksom på at vedkommende veldig godt vet at de selv er med på å holde sirkuset i live.. Din historie fikk meg til å tenke på denne vennen. Noen ganger må man se sin egen rolle også - du har muliggjort denne oppførselen i lang tid, og nå som du er et "offer" for den blir du forbanna? 

Anonymkode: b1885...5d8

Jeg tror mange svelger kameler i relasjoner. Men så er det slik at alt har en grense. Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette med han før.

Jeg tenker det har med DPS møtet å gjøre. Passer med timingen. Fikk kanskje ikke der nok "stakkars deg, du er et offer." Så kliner han til å håper på "stakkars deg" et annet sted..

Anonymkode: f86a8...446