AnonymBruker Skrevet 4. oktober #1 Del Skrevet 4. oktober Så en video på youtube eller tik tok eller et eller annet sted, husker ikke men det var av en hund. Den var ekstremt overvektig, så overvektig at den nesten ikke klarte å gå. Den gikk jo, men tydelig sliten, tydelig miserabel. I kommentarfeltet så jeg mange skrive "huff, stakkars hund", "dette er dyremishandling", "hvordan kan noen ta så dårlig vare på kjæledyret sitt" og det var ikke måte på. Hunden fikk slanket seg heldigvis og kunne leke igjen. Tenker litt på hvordan vi ser på mennesker som er svært overvektige. Jeg er opptatt av å skille mellom det å ha bare 5 kg ekstra og hele 30 kg ekstra. Det er ikke noe problem med noen kg ekstra, men når det er mange så er det et problem. Jeg vil ikke si det er barnemishandling om et barn er overvektig, men det er ikke ideelt. Det er ikke så ofte jeg ser veldig overvektige barn, men de gangene jeg gjør det så blir jeg litt trist. Tror det er fordi jeg har et søsken som ble svært mobbet for overvekt som barn. Selv var jeg langt ifra overvektig som barn, men har vært det siden tenårene. Kommer fra en familie der alle også er overvektige, der alle prøver å slanke seg konstant men aldri går ned. Skal skjerpe seg hver dag men klarer det ikke osv. Jeg føler ikke noe vemmelse mot folk som sliter med overvekt, tvert imot. Jeg skjønner at det er vanskelig, sliter jo med det samme selv. Men jeg syns det er rart hvor mye vi faktisk aksepterer det, for jeg tror vi gjør det. For eksempel om jeg sier til en kollega at jeg prøver å gå ned i vekt, så får jeg høre at jeg ikke trenger det. Jeg har hele 30 kg for mye. Jeg er faktisk tjukk, men de aller fleste ville aldri sagt til meg at jeg er det. De skal ikke trenge det heller, for det er ikke folk flest sin jobb å si til andre at de er tykke, men jeg tror vi har et litt forvrengt syn på hva som er overvektig og ikke. Fedme er egentlig veldig trist, og jeg vil påstå at det er et symptom på et liv som ikke er helt som det skulle være. Jeg tror mange sliter med maten da i form av trøstespising og overspising, men det er lite anerkjent fordi det blir sett på som svakhet, latskap og det som er. Men så tror jeg absolutt at enkelte rett og slett ikke har peiling, de blir bombadert om råd fra hvem som helst som knapt vet noe om kosthold. Det er også mange teorier der ute rundt hvorfor vi er overvektige. Kalorier inn kalorier ut er måten å gå ned i vekt på; kaloriunderskudd. Hvordan man oppnår det er uvesentlig, man trenger bare å ligge i underskudd. Men det finnes folk som fortsatt vil krangle på dette. Det finnes folk som mener de ikke kan gå ned i vekt, at det er fysisk umulig. Det er jo tull. Vi vet også at de som går ned i vekt har liten sjanse for å holde seg der over flere år. Kroppen vil tilbake til fedme når den først har vært der. Det er utrolig trist. Fedme kan sette estetiske spor på kroppen som mange er ukomfortable med. Et 50 kg vekttap vil være synlig i huden, men mange er ikke klar over det og sliter med selvbilde etter vektnedgang. Det er ekstremt viktig å forebygge fedme. Er det fokus på dette i skole? Jeg har ikke barn, så vet ikke noe om hva barn lærer i dag eller hva foreldre lærer. Holder på å gå ned i vekt selv og jeg har fått en ny driv jeg ikke har kjent på før. Jeg har innsett hvor ille det er at jeg er stor. Jeg har forstått hvor mye jeg går glipp av fordi jeg vemmes over egen kropp. Hvor lite jeg kan bevege meg i forhold til hva jeg hadde kunnet om jeg var normalvektig. Jeg har innsett at det er omsorg å ta vare på kroppen og komme seg ned til en sunnere vekt. Nå syns jeg det kanskje er litt urealistisk for meg å skulle komme meg ned til normalvektig BMI, så jeg har satt som mål at BMI på 27 er veldig bra å nå, og om jeg klarer å nå 25 så er det enda bedre. Jeg skal ikke fortelle andre hva de skal gjøre med kroppen sin men jeg håper alle andre som sliter med vekta og som vil ned, klarer det. Om jeg klarer det vil det være det største jeg har gjort i mitt liv (ja, jeg har ikke oppnådd noe her i livet) og jeg vet jeg gjør noe utrolig bra for meg selv. Anonymkode: 92e8f...10f 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober #2 Del Skrevet 5. oktober Jeg er veldg usikker på hva åpenbaringen er? Årsak til fedme er ofte overspising, som igjen har sine årsaker. Man trenger overthodet ikke vært utsatt for overgrep for å overspise, dette kan oppstå av så mange ting. F.eks ADHD, traumer generelt, etc. De som er oppvokst på "hvit" mat kan også få sukkeravhengighet og dermed får spiseforstyrrelser den veien. Noe er også arvelig. Fedme er ikke alltid relatert til overspising, men også inaktivitet, hormoner, stoffskifte, og medisiner. Riktig ernæring er en av de viktigste oppgavene til en forelder. Mange feiler her. Det er sikkert en blanding av barn som nekter å spise og foreldre velger letteste utvei, men også fordi de kanskje har et feil forhold til mat selv og mangler kunnskap/evne til å gjøre endringer. Å la barn vokse opp på pizza og cola, og bli betydelig overvektig, er omsorgssvikt. Men foreldre kan gi barn balansert kost hjemme, og ikke ha kontroll på om de spiser 1 pose potetgull hver dag på skolen. Problemet er at dårlig mat er billig og lett tilgjengelig. Det er også ekstremt lettvint, og det gir dopamin som føles bra der og da. Folk elsker å være i komfortsonen, og syns det er lettere å være der, enn å gjøre grep. Anonymkode: 2d987...a6c 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober #3 Del Skrevet 5. oktober Venninnen min som er dyrlege sier det samme. Det er unison enighet at eiere med dyr med overvekt som går ut over funksjonsevne forkorter livene til dyrene sine, og hemmer deres iboende behov for bevegelse, ergo ødelegger livskvaliteten deres. Men en lege kan ikke si det samme til foreldre av overvektige barn. Men det er det samme. Barnet hemmes av foreldrene dersom barnet blir overforet. Så kan man si at voksne må få lov å bestemme selv hva de skal spise og hvilken vekt de ønsker å være på. Ja, men et overvektig barn vil slite med vekten resten av livet fordi barnekropper danner fettceller som aldri blir borte når barnet er overvektig. Da legger man jo som foreldre opp løpet for en varig kamp mot overvekt. Anonymkode: b483c...001 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå