Hvilken alder synes du er mest slitsom?

[AnonymBruker]

3 barn fra 15-21 år. Alle periodene er slitsomme på hver sin måte. Savnet babytiden da vi var midt i "følge opp tusen aktiviteter" perioden, og i tenårene savnet jeg jammen den perioden også.... nå er det så lite kontakt, mye engstelse og bekymringer.

Mer fysisk sliten da de var yngre ( men da var jo også jeg og mannen yngre og hadde mer energi) 

Nå er det psykisk tyngre, for du vet ikke helt hvordan du skal nå inn, støtte og hjelpe - samtidig som du skal gi slipp. Mulig når denne tiden er over at det er ett eller annet å savne her også, selv om jeg nå ikke helt ser hva det skulle være.... 🤷‍♀️

 

Anonymkode: 0b2db...1e5

[AnonymBruker]

Har ei på 15. Dette er det tøffeste jeg har vært med på i livet. Depresjon, spisevegring, null kommunikasjon så vi nærmest må gjette hvordan hun har det. Instanser (Bup bl.a.) er koblet på, men det er jo vi foreldre som må stå i dette i hverdagen. Hvor ble det av den glade og åpne jenta vi hadde de første 10-12 årene? 
Da hun var baby sov jeg lite pga en vanlig overaktiv baby… Nå ligger jeg våken og lytter etter andre lyder - tegn på mer selvskading, bekymrer meg over at hun romsterer om natta og ikke kommer seg på skolen når hun snur døgnet etc etc. 

 

Anonymkode: c7b76...aaf

[AnonymBruker]

3-5 var tungt med begge. Eldste er nå 17 og tenårene har vært veldig fine så langt. Ikke i nærheten av så slitsomt som  små barn.

Anonymkode: 5556d...fdf

[AnonymBruker]

Har tre på 1.5, 4 og 12. Minstemann må passes på hele tiden, så det er mest slitsomt pr d.d. 

 

Anonymkode: 720c5...a11

[AnonymBruker]

Har voksent barn, og det må man vel nesten ha for å svare her 🙃.

En kort periode i 3-årsalderen var litt utfordrende 🙂.

6 - 18 år. Slitsomt (men koselig) pga fritidsaktivitet. Vi var trener/lagleder, så det gikk 2 - 3 ettermiddager i uka pluss noen helger. Man kan si at det er valgfritt å engasjere seg, men noen må jo faktisk ta den jobben om man vil ha barneidrett. Det "verste" med dette var å stresse hjem fra jobb, lage middag og komme seg fort avgårde. Ofte kamper langt unna.

Litt bekymringer i tenårene, selvfølgelig, men jeg var heldig. Man skal jo få dem gjennom vgs med gode resultater. Oppmuntre til et sosialt liv, samtidig som man ikke får sove når de kommer sent hjem osv.

Men tror jeg var heldig. God og flink gutt. 

Anonymkode: 1f33a...160

[AnonymBruker]

0-3 år, uten tvil. Har voksne barn nå. 

Anonymkode: 22729...bbd

[AnonymBruker]

55-60 er tungt. Man er utslitt og sliten. 

Anonymkode: 23008...7bf

[AnonymBruker]

0-3 år. 

Anonymkode: a1f58...bbe

[AnonymBruker]

Synes faktisk også det er tøffest når de er i tenårene. Misforstå meg rett, det var slitsomt med småbarn også - men de la seg stort sett tidlig og utfordringene var enkle som bytte bleie, trass og mat. Når de er tenåringer får du nye trassanfall, seriøse utfordringer og de er våkne sent. Det er på en måte aldri ro

Anonymkode: 77294...fee

[AnonymBruker]

Selv om alle aldre har utfordringer, så er det ingenting som kan matche søvnmangelen med en nyfødt. Baby spiste annenhver time døgnet gjennom, iblant hver time på dagtid. Og selv om jeg ser tilbake på det som en fin tid, så var jeg k perioder depressiv som følge av søvnmangel.

Anonymkode: a537b...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er nok veldig individuelt ja. Kan jeg spørre hva som har skjedd det året? Er det fordi hun ble storesøster? Hvordan var hun før det?

Vurderer nr 2 og er redd eldste skal reagere med mer trass 🫣

Anonymkode: b821c...180

Vet ikke helt hva jeg skal svare, for det er nok sammensatt av at det gjerne er en periode med stor utvikling samtidig som hun ble storesøster. Og muligens andre ting som jeg ikke helt har 100% innsikt i.

 

Hun begynte å utagere en del, og situasjoner eskalere veldig til vanvittige sinneutrbrudd hvor hun både slo, sparket og bet.

 

Uansett, vi fikk en del hjelp av barnehagen. Veiledning fra veldig flinke pedagoger der 🫶🏻 Så nå har ting løsnet veldig. Om det er fordi vi gjør ting annerledes eller om det bare var en periode som gikk over vet jeg ikke, men muligens en kombinasjon.

 

Jeg synes ihvertfall at perioden fra å være småbarn til å bli større barn er mest utfordrende. De er fortsatt så små at de må passes på og veiledes på nesten alt, men store nok til å ha egne meninger og diskutere og si imot. De er for store til å løfte de opp og fjerne de fra situasjonen. Hvis hun minste ikke vil inn fra lekeplassen løfter jeg henne bare opp og går. Det er veldig mye værre med en 5-6-åring som har bestemt seg for å ikke bli med inn 😅 Så det krever definitivt en helt annen påskrudd-kapasitet enn ved å ha små, jeg føler at jeg må lirke pedagogisk i nesten alt jeg gjør og det er til tider veldig utfordrende.

 

 

Anonymkode: 350b3...73a

[Irja]

1 - 4 år