Hvilken alder synes du er mest slitsom?

[AnonymBruker]

Inspirert av den andre tråden - hvilken alder er mest slitsom? Jeg tror det avhenger av mange faktorer, både foreldres fysiske og psykiske helse, om man er en eller to, støtte i partner, nettverk, hvordan barnet/barna er, økonomi, bosted og sikkert mange flere faktorer. 
 

Jeg har barn som har vært klistremerker, syke (ene alvorlig sykt), mye styr med mat og søvn første årene. Synes året i permisjon likevel var det letteste, fordi jeg da uansett var hjemme. 

Anonymkode: 004e2...2bd

[AnonymBruker]

Uten tvil 0-3!!!.. 

Nå er barna mine 10år og 7år. Skal det bli perioder som er tøffere enn det aldersspennet der. Nei, altså da vet jeg ikke... 

Jeg var så trøtt å sliten!!... 😭😭

Anonymkode: 897a8...8ee

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to perioder hvor jeg har vært så utslitt at jeg har møtt veggen fullstendig. Den første var etter 6 år med fryktelig lite søvn og styr med to barn i tillegg til jobb. Det var da barna var mellom 0-3 år gamle. Deretter hadde jeg en stor knekk etter år med bekymring fra ene barnet var mellom 10-14 år. Det skal sies at da var det pga. dårlig helse hos barnet og mange bekymringer. Ser for meg at det blir nye bekymringer når de skal ut på fest i tenårene. Som babyer og små barn har man i hvert fall kontroll på hvor de er. 

Anonymkode: f6c38...fd9

[AnonymBruker]

Veit ikke. Ett barn helt klart 0-6 måneder, et annet 13-15 år.

Anonymkode: 16c73...a28

[AnonymBruker]

10 til 25+. Trassalderen er bare barnemat i forhold. 

Anonymkode: 90ad9...0ce

[AnonymBruker]

Syns baby- og småbarnstiden var slitsom pga lite søvn,og at man må passe på dem hele tiden. Blir litt enklere når de klarer litt selv,og etterhvert kan være litt alene. Så har man litt trass her og der,og det er slitsomt. Men syns nok at tenårene er verst. Mye bekymringer,og mindre kontroll på hvor de er,hva de gjør og hvordan de har det. Mye krangling,og vanskelig å hjelpe. 

Så mest fysisk slitsomt 0-3 kanskje, men absolutt mest slitsomt for hodet når de blir tenåringer.... 

Anonymkode: 31c29...876

[AnonymBruker]

Fra 12 til 17 synes jeg var verst. 

Anonymkode: 3e791...cb4

[Irak]

Fram til de var tre år så var det rolig og stille. Når de ble tre år så var det akkurat som om noen hadde satt fyr på dem 😂. 

[AnonymBruker]

Baby 100% 

Anonymkode: d8068...15f

[AnonymBruker]

Tenåringstiden - spesielt 15-17 synes jeg har vært mest slitsomt. Man får bekymringer på et helt annet nivå, og barna er så store at man har liten mulighet til å «blande seg» og ordne opp dersom de har det vanskelig. 
Fysisk sliten var jeg mest da de var fra 0-4. Veldig lite søvn, og aldri ledige armer 😅

Anonymkode: 62b76...3ad

[AnonymBruker]

Har ei på 1,5 år, ei på 5,5 år og en på 14.

 

5,5-åringen drar i gang denne konkurransen lett. Fyfaen for et år det har vært 🫠

 

Noe som også understreker at det kommer 100% an på ungen. Husker forsåvidt også at broren hadd en pre-teen-periode rundt 6-7. Der igjen hadde han ikke trassalder rundt 3 år 

Anonymkode: 350b3...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Inspirert av den andre tråden - hvilken alder er mest slitsom? Jeg tror det avhenger av mange faktorer, både foreldres fysiske og psykiske helse, om man er en eller to, støtte i partner, nettverk, hvordan barnet/barna er, økonomi, bosted og sikkert mange flere faktorer. 
 

Jeg har barn som har vært klistremerker, syke (ene alvorlig sykt), mye styr med mat og søvn første årene. Synes året i permisjon likevel var det letteste, fordi jeg da uansett var hjemme. 

Anonymkode: 004e2...2bd

9 mnd-3 år her.
 

Bed 9 mnd alder sover de fortsatt (ofte)  dårlig om natta, bruker bleie og man kan ikke ta øynene fra dem fordi de er høyt og lavt (krabbing og stabbing) og har enda ikke lært seg betydningen av ordet ‘nei’ ordentlig. Så kommer trassalderen fra halvannet til to årsalderen. Trassalderen kan vare lenge, men syns den oppleves hardest før barnet har fått ordentlig språk. Vi finner ekstra mye frustrasjon i situasjoner der de ikke skjønner og/eller klarer å gjøre seg forstått. Dette løsner mye hos de fleste i 3-4 årsalderen. 

Når dette er sagt, så er det store individuelle forskjeller på hvor vanskelig det enkelte barnet er og når. Vi har to der den ene var rene englebarnet ift det andre barnet som kom år par senere. Yngste er straks 6 år og trassalderen bare varer og varer😅 Kan likevel ikke sammenlignes med perioden da hun (og søsteren) var mellom 9 mnd og 3 år. Det er mye fredeligere i heimen nå og  for å ikke snakke om MERE SØVN❤️

Anonymkode: 0c34b...71a

[AnonymBruker]

Mest bekymringer sent i tenårene.

Anonymkode: 5bddc...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mest bekymringer sent i tenårene.

Anonymkode: 5bddc...37c

Det vil jeg tro. Men er du like sliten som du var i barnehageårene?

Anonymkode: 0c34b...71a

[AnonymBruker]

Har bare ett barn på 5,5 år, men det har vært tøffest i år. Det er utfordrende med følelser, og jeg må lære meg å være en slags psykolog. Det er både givende og ikke minst slitsomt. 0-2 år var derimot ekstremt lett, og da fantes jeg ikke sliten et sekund.

Anonymkode: 08fd8...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har ei på 1,5 år, ei på 5,5 år og en på 14.

 

5,5-åringen drar i gang denne konkurransen lett. Fyfaen for et år det har vært 🫠

 

Noe som også understreker at det kommer 100% an på ungen. Husker forsåvidt også at broren hadd en pre-teen-periode rundt 6-7. Der igjen hadde han ikke trassalder rundt 3 år 

Anonymkode: 350b3...73a

Det er nok veldig individuelt ja. Kan jeg spørre hva som har skjedd det året? Er det fordi hun ble storesøster? Hvordan var hun før det?

Vurderer nr 2 og er redd eldste skal reagere med mer trass 🫣

Anonymkode: b821c...180

[Arkana]

Jeg synes den fysiske slitsomheten med helt små barn er verst, det at man får mindre søvn, at de er så uselvstendige og man må gjøre alt for dem, at de må passes på overalt hvor man er, at man ikke kan snakke med dem på samme måte som eldre barn. Tenåringer er superenkle i  sammenligning. I alle fall er mine det.  

Endret 5 timer siden av Arkana

[AnonymBruker]

16-17årsalderen. Konstant urolig når de er ute og farter, drikker, sitter på med eldre gutter i bil, på atv, elsparkesykkel i fylla osv. Vanlige umgdomsting, men ikke gøy for mor som sitter hjemme og uroer seg.

Anonymkode: cb05a...c73

[AnonymBruker]

13-17. 

Jeg var en høyspentledning av angst disse årene, jeg hadde så ufattelig mange bekymringer! Alt annet enn bekymring for høy feber på tredje dagen, fremmed utslett, vondt i magen, om ungen var godt nok kledd, om det hadde nok skiftetøy i hylla...  Tenåringstida byr på helt andre bekymringer, og ga også mange søvnløse netter. Har en 11 åring og 9 åring også, så jeg er ikke ferdig med tenåringstida enda... Kjenner bekymringene komme snikende allerede nå hos 11 åringen. Ting skjer så fort, plutselig braker det løs. 

Anonymkode: 620ae...827

[AnonymBruker]

Vil si 16 år, det barnet sliter meg ut fullstendig nå.Det barnet hadde kolikk som liten, enormt mye sykdom. Det er nå jeg blir fullstendig utmattet. 
Jeg synes det er bedre å være fysisk sliten enn psykisk der man bare er fullstendig tom. Der man hele tiden snakker med en som skal kverulere med alt, en som tar deg for gitt, en som "glemmer" alt, en som du ikke vet hvilket humør som kommer inn døren, en som er så sykt selvsentrert. Dette barnet var ekstremt empatisk, vil tro det dukker opp igjen. 

Anonymkode: f0730...807