Hvordan møte tenåring med angstsymptomer?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 13 som forteller om angstlignende symptomer på skolen. Han er redd for å lese høyt, redd for å måtte svare høyt og redd for oppmerksomhet. Han forteller at hjertet banker fort og at han blir svett og redd. 

Er det noen som har erfaring med dette? Ønsker gjerne tips til hvordan jeg kan møte ham på dette.

Han har forresten alltid vært sjenert, og jeg mistenker ikke at det er mobbing eller noe lignende.

Anonymkode: 43b47...95e

[FrøkenMånestråle]

Har ingen erfaring selv men er jo ikke uvanlig at mange unge sliter med slikt. Ei jeg gikk på skole med endte opp med å droppe ut for hun håndterte ikke gruppearbeidet og foredrag. Vet en venn av guttungen og sliter med lesing og derfor hater å lese høyt så han slapp på barneskolen iallfall hvordan de gjør det nå på ungdomsskolen har jeg ikke hørt noe om.

Jeg tenker uansett at slike ting skal normaliseres for det er jo forståelig at man kan grue seg til slikt, spesielt om man selv føler at man kanskje ikke er like god som de andre eller at man bare ikke takler at man er i sentrum. OG når man er i den alderen og hormonene bobler så kan ting gå litt i kryss så lenge det ikke tar helt overhånd så hadde ikke jeg vært bekymret. 

Du kjenner jo din gutt best så om du er veldig bekymret så går det jo an at du prater med han om å ta en prat med helsesykepleieren som sikkert er på skolen, men viktig å ikke gjøre dette veldig stort og så det blir jo en balansegang for dere. Tenker det er naturlig å stresse litt med diverse i den alderen og så lenge det ikke går ut over ting at han ikke klarer å delta eller går med seg ting i timene på grunn av han gruer seg slik så hadde jeg heller bare fortsatt med samtaler dere i mellom om disse tingene og se det an om det blir lettere for han og heller ta det videre om det ikke endrer seg til det bedre.

[AnonymBruker]

Sånn er det å være introvert. Enten må han stå i det og lære seg at det ikke er så farlig eller så må han snakke med lærer å si at at han ikke håndterer det. Alle må gjennom det. Og i det lange løp får man igjen for det. Man kan ikke leve i komfortsonen.

Anonymkode: c3436...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sånn er det å være introvert. Enten må han stå i det og lære seg at det ikke er så farlig eller så må han snakke med lærer å si at at han ikke håndterer det. Alle må gjennom det. Og i det lange løp får man igjen for det. Man kan ikke leve i komfortsonen.

Anonymkode: c3436...d42

Sosial angst er ikke det samme som introvert.

Anonymkode: 77805...42d

[AnonymBruker]

Sånn er jo det for de aller fleste? Det er ikke farlig å ha angst. 

Ikke la han gå dypere inn i angsten... Det kan bli verre veldig raskt.... 

Anonymkode: 156b8...14e

[Lill3My]

Ta det på alvor, få henvisning til bup med målsetning om å lære angst,etringsstrategier. Det kan nok friste å skåna ham, la ham slippe å lese høyt osv, men det vil være å gjøre ham en bjørnetjeneste. En takler ikke angst ved å unngå den, dessverre. Et annet alternativ er helsesøster og fastlege. Men vær tydelige på hva hensikten er, mange psykologer går automatisk inn i en samtaleterapi med mye samtale og lite retning!

[AnonymBruker]

Å svette og få hjertebank er ikke uvanlig når man er nervøs og føler ubehag. Det må han, som oss alle andre, øve seg på å stå i og takle. Man trenger virkelig ikke BUP og diagnoser for helt vanlige følelser og reaksjonsmønstre 

Anonymkode: d8b20...12d

[Bippeti]

Ville ikke kalt det angst eller sykeliggjort det, men hjulpet med å utvide komfortsonen nettopp med å gjennomføre ting som er litt ubehagelig.

Livet består av masse masse ubehagelige ting man skal igjennom, noe er det bare om å gjøre å stå i og andre er for å oppnå ting som gjør livet bedre på sikt. Dette er bare noe man må forholde seg til og det bør ikke kalles sykdom eller legges på personlighetstrekk eller noe som helst. Helt fra de er bittesmå bør de utfordres till å vokse og fortsette med det gjennom hele livet.

[AnonymBruker]

Jeg tenker heller ikke bup, og var usikker på om jeg burde nevne ordet angst i overskriften. Poenget er bare at det har vært en endring hos ham, han føler seg ikke normal og beskriver en følelse av panikk. Som mor ønsker jeg bare å møte ham på en god og smart måte, og helst gi ham verktøy for å håndtere dette når det kommer. 
 

HI

Anonymkode: 43b47...95e

[AnonymBruker]

Ja, det er helt normale følelser, også. Om det er angst eller som vi alle kan føle på når vi gjør ubehagelige ting kan ingen svare på. Uansett: jobb med det han syns er ubehagelig i trygge omgivelser, snakk om at dette kan dere øve på/jobbe med, Finn konkrete situasjoner dere blir enige om å gjøre det i, hjelp han finne verktøy han kan bruke.

Anonymkode: f8d88...359

[AnonymBruker]

Det verste du kan gjøre er å gi etter og la ham slippe, da vil angsten inntreffe i flere og flere situasjoner. 
 

Men du må hjelpe ham å finne ut hva som ligger bak angsten, den grunnleggende tanken. 

Anonymkode: 77230...89f

[AnonymBruker]

Kjenner veldig godt til den følelsen! For meg hjalp det veldig å øve mye hjemme med å lese høyt/ holde «presentasjon» foran de hjemme osv.. å finne en plass midt på veggen eller noe slikt bak alle å holde blikket på. Snakke seg selv opp før en framføring hjelper også, jeg klarer dette, dette er ikke noe problem, viss de andre kan så kan jeg også!

Anonymkode: 0d44e...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tenker heller ikke bup, og var usikker på om jeg burde nevne ordet angst i overskriften. Poenget er bare at det har vært en endring hos ham, han føler seg ikke normal og beskriver en følelse av panikk. Som mor ønsker jeg bare å møte ham på en god og smart måte, og helst gi ham verktøy for å håndtere dette når det kommer. 
 

HI

Anonymkode: 43b47...95e

Disse verktøyene er jo det man får lære hos BUP?

Anonymkode: 30c08...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tenker heller ikke bup, og var usikker på om jeg burde nevne ordet angst i overskriften. Poenget er bare at det har vært en endring hos ham, han føler seg ikke normal og beskriver en følelse av panikk. Som mor ønsker jeg bare å møte ham på en god og smart måte, og helst gi ham verktøy for å håndtere dette når det kommer. 
 

HI

Anonymkode: 43b47...95e

Det som kalles psykoedukasjon, altså at man forklarer hva som skjer i kroppen når man er redd/får angst, kan være til god hjelp. Mange blir jo redd for at man holder på å bli gal, at det må være noe feil med kroppen som reagerer sånn osv… Om du ikke har kompetanse på det selv, ville jeg hørt med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten for å få råd eller at barnet ditt får en samtale med dem. 
Jo, det er naturlige reaksjoner å kjenne på nervøsitet og prestasjonsangst, men det er jo fint om man kan ta det ved rota slik at det ikke ender i panikkanfall e.l. 
Ta følelsene hans på alvor og ikke press ham til å eksponere seg for ting dersom han føler at panikken kommer. For å få til en vellykket eksponering rundt ting han er redd for, er det viktig at det tas i riktig tempo og at han får kjent på at han har noenlunde kontroll over situasjonen. Å pushe noen ut i eksponeringsterapi uten en plan kan føre til forverring. 
Mitt råd er derfor å ta kontakt med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten så fort som mulig. 
Hilsen mamma til en som har vært mye plaget av angst

Anonymkode: e7bb2...dd4

[AnonymBruker]

Sjekk ut online kurs for unge med angst:

e-risk.no. 

Vi bruker det. Ser videoer og gjør øvelser. Det fungerer veldig bra. 

Anonymkode: 6ae8a...da0

[Bingodingo]

Sleit selv enormt med det samme i den alderen. Det som hjalp for meg var å finne noe som ga meg mestringsfølelse. 
Jo bedre selvtillit han har, jo mindre vil han bry seg om hva de andre tenker om han. 

Kan styrketrening være noe? En hobby innenfor instrument, hvor han kan samspille med andre på fritid for å ende opp i sosiale settinger? En runde med shopping hvor han kjøper seg de klærne han selv liker best, gir kanskje en god selvfølelse?

[AnonymBruker]

Har du spurt han om hva han føler etter han har gjort de tingene han er redd for, og om andre rundt er støttende eller kommer med kommentarer når han er nervøs? For hvis han føler mestring etterpå så kan dere lage en plan for at han skal forsøke litt mer, og gjerne få noen belønninger hjemme når han gjør det. Hvis han føler seg verre etterpå bør det tas tak i raskt, da ville jeg tatt kontakt med skolen og latt han slippe til han kommer i et behandlingsopplegg. Slike ting kan eskalere veldig om de forsterkes over tid. 

Anonymkode: aa43b...b6e

[lise1234]

Har ei på 13 som viser symptomer på angst. Begynner å skjelve ved store folkemengder.  Klarer ikke å spise på restaurant..

Tok kontakt med helsesøster ved skolen der hun har fått flere verktøy  for å klare å komme gjennom panikkangst.  Hun skal også gå på engstelse kurs for å hjelpe henne