Lei meg etter første møte med barna hans

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dere som mener det er vanlig at barn «tester» slik, mener dere at det er vanlig at de kommenterer alle fremmede besøkende folks utseende? 

Anonymkode: e264b...602

Nei, bare folk de skjønner at har betydning. 

Anonymkode: 54fc7...77c

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, bare folk de skjønner at har betydning. 

Anonymkode: 54fc7...77c

Så besteforeldre, lærere osv?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått med meg hvor gamle disse barna er, men de høres unge ut. Kjæresten din høres helt forferdelig tafatt ut, som lot dem snakke sånn - til hvem som helst! 

Er dette en du satser på, så må nødvendigvis du og barna komme overens. Hvis de er små, så er LEK noe de gjør hele tida. Alt er en lek. "Du har rare øyne" og "stygge håret", er negative stikk ment for å såre og for å få reaksjon. De vet at dette ikke er gode ting å si. Det DU kan gjøre, er å leke. Dra øynene ut av vinkel og si "jeg synes de er enda rarere når de ser sånn her ut" eller skjel og spør om de er mindre rare om du gjør sånn. Rot til sveisen, og si at "DETTE er hva du vil kalle et stygt hår, som ikke har blitt børste på 100 år". Får du kommentarer på håret igjen, kan du alltids spørre om de har tips til å gjøre det finere, altså at barnet kan være hårstylist. Ta med deg noen spenner og strikk neste gang, og be ungen slå seg løs. 

Vær kreativ, og tross angsten. Barn lukter frykt og usikkerhet, og kan være riktig så næringsrikt for dem.

Anonymkode: 9106c...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har vært sammen i over et år uten at jeg har møtt barna. Det er jeg som har ønsket å vente. Både for jeg ville være sikker på at vi kom til å holde sammen, og fordi jeg har sosial angst. Jeg ønsker jo at de skal like meg, så var nervøs.

Første det eldste barnet sa etter å ha takket for gava jeg hadde med til hver av de, var at jeg hadde rare øyne. Kjæresten min bare lo det vekk og gjorde de heller opptatt med gavene. 

Senere, før jeg skulle dra begynte de å bli veldig viltre og kanskje trøtte. Men da pekte det andre barnet på meg flere ganger og ropte "stygge håret, stygge håret". Kjæresten min bare ba de gå ned fra sofa og ikke skrike så mye.

Jeg har bare bitt det i meg for jeg vil jo ikke blande meg inn  i noe jeg kan lite om, altså barneoppdragelse. Men kjenner på en vond følelse. Har jeg lov til det eller er dette ting man bare må regne med? 

 

Anonymkode: df9fd...782

Her synes jeg at far svikter totalt.

Uansett om barna gjør det for å teste, for å være drittsekker eller hva, så er det ikke en grei oppførsel og dette er slik man må korrigere med en gang. Dette hadde jeg aldri godtatt av ungene mine. Det er helt uavhengig av hvilken alder eller baggasje ungene måtte ha med seg, så er ikke en slik oppførsel grei.

De fikk beskjed om å 'ikke skrike så mye'. Det er altså greit å skrike litt, og gjerne slenge stygge kommentarer. Dette er en far som ikke evner å sette grenser overfor barna sine. Jeg hadde blitt meget skeptisk til denne mannen etter en slik opplevelse.

Anonymkode: f4964...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er jeg den eneste som tolker «stygge håret» som «stygge hore» og at ungene før har hørt det en plass?! F eks at faren har hatt en kjæreste før som det har fått skeis med og så har de hørt ham si det?

Anonymkode: af340...3ae

Hæ?

Anonymkode: 54fc7...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har vært sammen i over et år uten at jeg har møtt barna. Det er jeg som har ønsket å vente. Både for jeg ville være sikker på at vi kom til å holde sammen, og fordi jeg har sosial angst. Jeg ønsker jo at de skal like meg, så var nervøs.

Første det eldste barnet sa etter å ha takket for gava jeg hadde med til hver av de, var at jeg hadde rare øyne. Kjæresten min bare lo det vekk og gjorde de heller opptatt med gavene. 

Senere, før jeg skulle dra begynte de å bli veldig viltre og kanskje trøtte. Men da pekte det andre barnet på meg flere ganger og ropte "stygge håret, stygge håret". Kjæresten min bare ba de gå ned fra sofa og ikke skrike så mye.

Jeg har bare bitt det i meg for jeg vil jo ikke blande meg inn  i noe jeg kan lite om, altså barneoppdragelse. Men kjenner på en vond følelse. Har jeg lov til det eller er dette ting man bare må regne med? 

 

Anonymkode: df9fd...782

Du kan jo spør han hvorfor ikke barna hans eier oppdragelse. Det hadde i hvert fall jeg gjort. 

Anonymkode: b797f...c7f

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (6 minutter siden):

Så besteforeldre, lærere osv?

Det skal vel noe til at et barn først møter besteforeldre etter at det har lært å prate hele setninger? 

Anonymkode: 54fc7...77c

[MariaIsabel]

Disco skrev (6 timer siden):

Det var da voldsomt så negative folk svarer om far da! Det kan hende han ikke har lyst til at første møte med deg skal ende med kjefting om dårlig oppførsel fordi han er bekymret for at de vil forbinde deg med det. Hvis barna er små så må du nesten tåle litt fra dem i begynnelsen, som andre her sier så tester de deg litt bare. Det er da mye verre ting de kunne sagt enn rare øyne og stygt hår.

Så det finnes ingen mellomting mellom å være fullstendig passiv eller å kjefte? Han skulle jo bare helt rolig sagt at "sånt er ikke hyggelig å si, og jeg synes hun har fine øyne jeg" eller noe tilsvarende.

Han hadde jo også korrigert dem på andre ting, så det er jo ulogisk at det skulle vært grunnen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har grunn til å være lei deg. Kjæresten din burde irettesatt barna ut i fra hvilke alder de er i. Barn har ikke vondt av å lære normal oppførsel. Synes du var snill som tok med gaver.

Anonymkode: d6dac...9e8

Gaver hjelper ikke når barna er sinte på far for å hente en ny mamma. 

Anonymkode: ddd7c...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gaver hjelper ikke når barna er sinte på far for å hente en ny mamma. 

Anonymkode: ddd7c...11b

Nei, bare så det er sagt de vet ikke at vi er kjærester. Han har bare fortalt de at han har en ny venninne han ville de skulle få hilse på. Ts

Anonymkode: df9fd...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn trenger rettledning i å forstå hva som er greit å si og ikke. Her sviktet pappaen.

 

Og til alle dere som svarer at det er helt greit å bli kalt for en bæsj: https://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/barneoppdragelse-hei-baesj-sa-barnet-i-butikken-7388826

Anonymkode: 4bc30...86c

Du drar ikke poeng av å ta med den artikkelen der 😛 Rettledning er noe man gjerne gir på tomannshånd. Antar faren var flau og ville gjøre minst mulig ut av det. Mine barn trigges fryktelig av oppmerksomhet, og da kan det eskalere enda verre hvis de skjønner at noen blir ille berørt. Vi snakker heller om det (alene) og kan sammen gå og si unnskyld, men ingen skam ovenfor noen. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn må man korrigere med en gang. Det er tydelig at disse er vant med at de ikke blir det.

 

om korrigering er ikke kjefting. 

Anonymkode: f4964...ef1

Aller først må de LÆRE. Når de ha lært, så kan de korrigeres for feil oppførsel. Er man på lærestadiet, tar man kanskje heller en prat etter gjesten har dratt, eller fletter det inn i nattaboka. 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg aksepterer ikke at noen snakker stygt til meg. Så da sier jeg " det var ikke en fin ting å si, jeg blir lei meg når du sier jeg har rare øyne. Du får ikke lov til å snakke slik til meg"

Anonymkode: 6ec20...a58

Men hva er stygt med å si at noe er rart? Jeg omtaler meg selv som rar. Stygt hår er stygt å si, absolutt, og det kan man svare til både barn og voksne. Men rar? Rar = spesiell = kul. Skjønner at barna kanskje mente det stygt, men det tar brodden av det om man heller svarer som om det var et kompliment. 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du kan jo spør han hvorfor ikke barna hans eier oppdragelse. Det hadde i hvert fall jeg gjort. 

Anonymkode: b797f...c7f

Hadde en ny kjæreste spurt meg om noe så frekt hadde det ikke vært en kjæreste lenger, for å si det mildt. Det er forskjellen på barn og voksne, vi vet at vi ikke sier frekke ting. Å spørre om noe sånt er jo vanvittig dømmende. Hva med å spørre åpent "vet du hvorfor de sa det?" gir far mulighet til å svare her. 

Anonymkode: e8b81...f1a

[Perle]

Ungene er utakknemlige uoppdragne og far en tafatt idiot, som hverken oppdrar ungene sine eller trygger deg i etterkantz
 

Du er for konfliktsky og redd for å sette grenser, og å gor stå opp for deg selv . 
 

Dette blir IKKE bedre. Gjør det slutt og spar deg selv for et helvete. 
 

Endret 2 timer siden av Perle

[AnonymBruker]

Barn helt ned i 2-3 årsalderen skjønner godt at å si at noen har noe stygt, så er det utelukkende negativt. Ordet ‘stygt’ er  egatovt og ikke et ord man beskriver noen med. Dette får de repetert i barnehagen nesten daglig.

Så enten de er 3 år eller 6 år så har de hatt ett behov for å ikke være helt ok med deg her. De kjenner nok på vanskelige følelser rundt at pappaen har fått seg ny kjæreste.

Det var nok lurt å bare la det gå og ignorere ved første møte, men fortsetter det må de få tydelig beskjed om at folk blir leie seg når de sier noe de har er stygt og at du også  lei deg når de sier sånn. Syns også bør ta opp tema med kjæresten/barnefar slik at dere er samkjørte rundt hvordan dere skal forholde dere til dette. Begge bør slå hardt hardt ned på det og ikke bagatellisere.

Anonymkode: 99a01...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nei, bare så det er sagt de vet ikke at vi er kjærester. Han har bare fortalt de at han har en ny venninne han ville de skulle få hilse på. Ts

Anonymkode: df9fd...782

Men det skjønner de nok veldig godt, at dere ikke bare er venner. 

Anonymkode: 54fc7...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unødvendig. Ts spør om råd angående problemet. 

Anonymkode: 54fc7...77c

Ja, det er mitt råd. 

Jeg jobber med barn og ungdom som vokser opp med omsorgspersoner som har utfordringer med rus og/eller psykisk helse.

Barna blir berørt av ts sine utfordringer. Det er ikke til å unngå. 

Kjæresten til ts kommer til å hensynta og legge til rette for ts og hennes utfordringer, noe som selvfølgelig barna må ta konsekvensene av.

Ts sitt lave selvbilde og manglende evne til mentalisering kommer til å prege barna etterhvert og relasjonen mellom henne og dem.

Ut fra egne skildringer i sitt eget hovedinnlegg mangler hun helt grunnleggende kunnskap om barn og utviser urovekkende liten forståelse for hvordan denne situasjonen er for BARNA. Fokuset hennes er helt og holdent på seg selv. At hun var så grei. Hun tok gaver. Hun var hyggelig. Mens barna er uoppdragne. Barna er uhøflige. Barna er "slem" mot henne. Barna trigger henne. Og inntar raskt offerrollen og er misfornøyd og skuffet over kjæresten som ikke "tok parti" med henne.

Her blinker varsellampene illrødt.

Best å gi seg nå når de bare har møttes én gang. 

Hensynet til barna skal gå foran eget ønske om å være kjærester.

Dette er en katastrofe in the making. For barna og kjæresten. 

Anonymkode: d7c9d...a46

[viren]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, det er mitt råd. 

Jeg jobber med barn og ungdom som vokser opp med omsorgspersoner som har utfordringer med rus og/eller psykisk helse.

Barna blir berørt av ts sine utfordringer. Det er ikke til å unngå. 

Kjæresten til ts kommer til å hensynta og legge til rette for ts og hennes utfordringer, noe som selvfølgelig barna må ta konsekvensene av.

Ts sitt lave selvbilde og manglende evne til mentalisering kommer til å prege barna etterhvert og relasjonen mellom henne og dem.

Ut fra egne skildringer i sitt eget hovedinnlegg mangler hun helt grunnleggende kunnskap om barn og utviser urovekkende liten forståelse for hvordan denne situasjonen er for BARNA. Fokuset hennes er helt og holdent på seg selv. At hun var så grei. Hun tok gaver. Hun var hyggelig. Mens barna er uoppdragne. Barna er uhøflige. Barna er "slem" mot henne. Barna trigger henne. Og inntar raskt offerrollen og er misfornøyd og skuffet over kjæresten som ikke "tok parti" med henne.

Her blinker varsellampene illrødt.

Best å gi seg nå når de bare har møttes én gang. 

Hensynet til barna skal gå foran eget ønske om å være kjærester.

Dette er en katastrofe in the making. For barna og kjæresten. 

Anonymkode: d7c9d...a46

Barna oppførte seg ufordragelige, aldri om jeg hadde godtatt at mine unger hadde sagt slike ting til et annet menneske. Er det rart lærere slutter på skolene dersom det er slik enkelte unger får holde på? Helt absurd at far ikke tok tak i situasjonen, dette er ikke en mann du vil fortsette med. Det kommer bare til å bli gnisninger hvor du må tåle og tåle fordi far er en håpløs dott som ikke gidder å oppdra egne unger. 

[Rosa Dartle]

Disco skrev (8 timer siden):

Sikkert, men ikke foran TS.

Jeg er faktisk enig her. Unger og hunder er litt like sånn. Dersom far hadde korrigert akkurat i denne situasjonen ville ungene forbundet det første møtet med noe negativ og at den nye kjæresten til far «vant» far.

Ts: ikke ta deg nær av hva ungene sier. Unger sier mye rart både for å teste, fordi de er sinte, fordi de vil framprovosere en reaksjon osv. Ungene mine elsker meg, men jammen har jeg fått mye dritt innimellom. Bare si noe sånt som at «det er fint vi alle er forskjellige» eller noe annet pjatt så du viser at det preller av deg.

[AnonymBruker]

Sjokkeremde å lese hvor mange som har så ekle barn. Hadde ALDRI akseptert at ungen min snakket sånn til noen 😳 Men siden ungen min ikke er en uempatiak psykopat har hen heller aldri sagt stygge ting for å såre, eller «teste» som grenseløse foreldre uten oppdragelse på ungene sine kaller det.

Løp langt unna denne mannen og de ufyselige avkommene hans, ts. Og stor klem til deg.

Anonymkode: cf346...859