Lei meg etter første møte med barna hans

[AnonymBruker]

Synes ikke du burde fortsette dette. Du høres ut som en person med store utfordringer med psykisk helse og eget selvbilde. Barn burde ikke bli tvunget til å få inn en ny omsorgsperson i livet sitt med slike utfordringer. Det er direkte skadelig for barn å vokse opp med slike omsorgspersoner. 

Bedre å enten fokusere på å være kjærester når far ikke har barna, eller at du gjør det slutt. 

Anonymkode: d7c9d...a46

[AnonymBruker]

Defor bør man treffe barna før man involverer seg for mye med en mann. Så man kan gjøre det slutt uten mye følelses greier om barna er trollmonstre. 

Anonymkode: 7e88c...9e0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Synes ikke du burde fortsette dette. Du høres ut som en person med store utfordringer med psykisk helse og eget selvbilde. Barn burde ikke bli tvunget til å få inn en ny omsorgsperson i livet sitt med slike utfordringer. Det er direkte skadelig for barn å vokse opp med slike omsorgspersoner. 

Bedre å enten fokusere på å være kjærester når far ikke har barna, eller at du gjør det slutt. 

Anonymkode: d7c9d...a46

Herregud denne var drøy

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har vært sammen i over et år uten at jeg har møtt barna. Det er jeg som har ønsket å vente. Både for jeg ville være sikker på at vi kom til å holde sammen, og fordi jeg har sosial angst. Jeg ønsker jo at de skal like meg, så var nervøs.

Første det eldste barnet sa etter å ha takket for gava jeg hadde med til hver av de, var at jeg hadde rare øyne. Kjæresten min bare lo det vekk og gjorde de heller opptatt med gavene. 

Senere, før jeg skulle dra begynte de å bli veldig viltre og kanskje trøtte. Men da pekte det andre barnet på meg flere ganger og ropte "stygge håret, stygge håret". Kjæresten min bare ba de gå ned fra sofa og ikke skrike så mye.

Jeg har bare bitt det i meg for jeg vil jo ikke blande meg inn  i noe jeg kan lite om, altså barneoppdragelse. Men kjenner på en vond følelse. Har jeg lov til det eller er dette ting man bare må regne med? 

 

Anonymkode: df9fd...782

Er du vant med barn? Vil du bry deg om hva ett barn mener om ditt utseende? 

Anonymkode: 2b2f9...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

...til alle dere som svarer at det er helt greit å bli kalt for en bæsj: https://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/barneoppdragelse-hei-baesj-sa-barnet-i-butikken-7388826

Anonymkode: 4bc30...86c

Å brått gå etter ukjente voksne i butikken er da en helt annen situasjon enn å avreagere i en ny og krevende situasjon i sitt eget hjem.

Anonymkode: 54fc7...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Synes ikke du burde fortsette dette. Du høres ut som en person med store utfordringer med psykisk helse og eget selvbilde. Barn burde ikke bli tvunget til å få inn en ny omsorgsperson i livet sitt med slike utfordringer...

Anonymkode: d7c9d...a46

Unødvendig. Ts spør om råd angående problemet. 

Anonymkode: 54fc7...77c

[AnonymBruker]

Dere som mener det er vanlig at barn «tester» slik, mener dere at det er vanlig at de kommenterer alle fremmede besøkende folks utseende? Høres uvanlig ut for meg. 
 

Hadde virkelig vært interessant å få vite hvor gamle disse barna er. Det er mer forståelig at en treåring plumper ut med noe slikt enn at en femåring gjør det.

Anonymkode: e264b...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Synes ikke du burde fortsette dette. Du høres ut som en person med store utfordringer med psykisk helse og eget selvbilde. Barn burde ikke bli tvunget til å få inn en ny omsorgsperson i livet sitt med slike utfordringer. Det er direkte skadelig for barn å vokse opp med slike omsorgspersoner. 

Bedre å enten fokusere på å være kjærester når far ikke har barna, eller at du gjør det slutt. 

Anonymkode: d7c9d...a46

Mistenker snarere at folk som legger igjen slike kommentarer ikke er helt psykisk stabile. 
 

Ts stilte et spørsmål, og du konkluderer med at vedkommende har store psykiske problemer. 

Anonymkode: e264b...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er du vant med barn? Vil du bry deg om hva ett barn mener om ditt utseende? 

Anonymkode: 2b2f9...5de

Det er (eller var, i hvert fall) ganske vanlig å oppdra barna sine tidlig til å ikke kommentere andres utseende. 

Anonymkode: e264b...602

[AnonymBruker]

Disco skrev (5 timer siden):

Sikkert, men ikke foran TS.

Barn må man korrigere med en gang. Det er tydelig at disse er vant med at de ikke blir det.

 

Disco skrev (6 timer siden):

Det var da voldsomt så negative folk svarer om far da! Det kan hende han ikke har lyst til at første møte med deg skal ende med kjefting om dårlig oppførsel fordi han er bekymret for at de vil forbinde deg med det. Hvis barna er små så må du nesten tåle litt fra dem i begynnelsen, som andre her sier så tester de deg litt bare. Det er da mye verre ting de kunne sagt enn rare øyne og stygt hår.

om korrigering er ikke kjefting. 

Anonymkode: f4964...ef1

[AnonymBruker]

Er jeg den eneste som tolker «stygge håret» som «stygge hore» og at ungene før har hørt det en plass?! F eks at faren har hatt en kjæreste før som det har fått skeis med og så har de hørt ham si det?

Det kommer av en plass, og små unger kopierer foreldrenes væremåte og hva de sier. 
 

Min erfaring tilsier at du må kutte han ut. Han er tydelig en slapp forelder og ikke vet opp og ned eller rett og galt på ting, noe som viser seg i barnas oppførsel. Mitt barn har aldri oppført seg så respektløst ovenfor venner, og vet hva som er rett og galt. Det er ikke så vanskelig å få normale unger. Men det kreves en normal forelder med normalt vett i toppen. Derfor er det ungene sa så avslørende at jeg hadde sagt takk og farvel. 

Anonymkode: af340...3ae

[Diskulis]

Litt todelt her. På en måte synes jeg far skal irettesette barn som sier ting som er mobbende, uansett om det er første eller hundrede gang man møtes. Jeg kan akseptere at egne barn er nervøse og klønete, men ikke at de mobber folk, uansett situasjon.

Samtidig må man være klar over at unger synes dette med skilte foreldre og nye partnere er kjempevanskelig. De kan fort reagere ulogisk, og ikke minst prøve å kvitte seg med denne nye personen som i dems øyne er en sterk årsak til at foreldrene ikke blir sammen igjen.

Så man må på en måte svelge noen kameler. Men mobbing er likevel ikke greit. Jeg ville f.eks akseptert at de satte ord på at situasjonen var vanskelig, til og med å si at de ikke vil ha vedkommende der. Det kan man forstå bakgrunnen til. Men å si noe stygt om andres utseende er aldri greit, uansett om det egentlig er en provokasjon eller skjult frustrasjon/sorg.

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (2 timer siden):

Hvis far nå ikke har sagt til deg TS at han har snakket med barna om det de sa før neste møte mellom dere og at han beklager på deres vegne, så hadde jeg virkelig blitt skeptisk.

Ts her. Nei, han har ikke nevnt noe. Han var glad for at vi endelig har fått møtt hverandre og han roste meg for hvordan jeg var mot de. Men jeg har også bare vært blid og positiv. Ingenting klein stemning. Det er liksom mest nå når jeg sitter her alene jeg tenker over at det de sa gjorde litt vondt. Men de er jo barn så jeg vet ikke.. til dere som spørre om alder så velger jeg å ikke oppgi det mtp utlevering. 

Jeg er ikke vant til barn og parenting, og det at jeg nevnte min sosiale angst var vel for å få litt guiding i om dette bare er noe jeg må bite i meg og ikke tenke mer over. Kjenner jeg gruer meg litt til neste gang vi skal sees, om de da kanskje påpeker det igjen eller noe annet ved utseendet mitt.

Anonymkode: df9fd...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her. Nei, han har ikke nevnt noe. Han var glad for at vi endelig har fått møtt hverandre og han roste meg for hvordan jeg var mot de. Men jeg har også bare vært blid og positiv. Ingenting klein stemning. Det er liksom mest nå når jeg sitter her alene jeg tenker over at det de sa gjorde litt vondt. Men de er jo barn så jeg vet ikke.. til dere som spørre om alder så velger jeg å ikke oppgi det mtp utlevering. 

Jeg er ikke vant til barn og parenting, og det at jeg nevnte min sosiale angst var vel for å få litt guiding i om dette bare er noe jeg må bite i meg og ikke tenke mer over. Kjenner jeg gruer meg litt til neste gang vi skal sees, om de da kanskje påpeker det igjen eller noe annet ved utseendet mitt.

Anonymkode: df9fd...782

 Bare husk at det skal ikke være sånn. 

Anonymkode: af340...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har vært sammen i over et år uten at jeg har møtt barna. Det er jeg som har ønsket å vente. Både for jeg ville være sikker på at vi kom til å holde sammen, og fordi jeg har sosial angst. Jeg ønsker jo at de skal like meg, så var nervøs.

Første det eldste barnet sa etter å ha takket for gava jeg hadde med til hver av de, var at jeg hadde rare øyne. Kjæresten min bare lo det vekk og gjorde de heller opptatt med gavene. 

Senere, før jeg skulle dra begynte de å bli veldig viltre og kanskje trøtte. Men da pekte det andre barnet på meg flere ganger og ropte "stygge håret, stygge håret". Kjæresten min bare ba de gå ned fra sofa og ikke skrike så mye.

Jeg har bare bitt det i meg for jeg vil jo ikke blande meg inn  i noe jeg kan lite om, altså barneoppdragelse. Men kjenner på en vond følelse. Har jeg lov til det eller er dette ting man bare må regne med? 

 

Anonymkode: df9fd...782

Jeg aksepterer ikke at noen snakker stygt til meg. Så da sier jeg " det var ikke en fin ting å si, jeg blir lei meg når du sier jeg har rare øyne. Du får ikke lov til å snakke slik til meg"

Anonymkode: 6ec20...a58

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her. Nei, han har ikke nevnt noe. Han var glad for at vi endelig har fått møtt hverandre og han roste meg for hvordan jeg var mot de. Men jeg har også bare vært blid og positiv. Ingenting klein stemning. Det er liksom mest nå når jeg sitter her alene jeg tenker over at det de sa gjorde litt vondt. Men de er jo barn så jeg vet ikke.. til dere som spørre om alder så velger jeg å ikke oppgi det mtp utlevering. 

Jeg er ikke vant til barn og parenting, og det at jeg nevnte min sosiale angst var vel for å få litt guiding i om dette bare er noe jeg må bite i meg og ikke tenke mer over. Kjenner jeg gruer meg litt til neste gang vi skal sees, om de da kanskje påpeker det igjen eller noe annet ved utseendet mitt.

Anonymkode: df9fd...782

Da er det det verste med hele opplegget. Barn er barn, når de bestemmer seg for å være ekle (bevisst eller ubevisst) så kan uheldige situasjoner oppstå. Men de trenger da voksne som tar tak i situasjonen! Far må på banen og snakke med dem om hvordan man oppfører seg, at dem ikke liker en situasjon gir dem ikke rett til å være slemme.

Men hva barn sier skal du drite i, ikke ta deg nær av det.

Endret 3 timer siden av Blåttvann

[Rosalilje84]

Blåttvann skrev (2 timer siden):

Enig!

Hvis far nå ikke har sagt til deg TS at han har snakket med barna om det de sa før neste møte mellom dere og at han beklager på deres vegne, så hadde jeg virkelig blitt skeptisk.

Sier han ikke imot dem eller irettesetter dem etter situasjonen de kanskje taklet dårlig så er han ingen god far.

Det er veldig spesielt at de gjør slikt, godt oppdratte barn hadde ikke holdt på sånn. Men de kan ha taklet situasjonen dårlig denne ene gangen, da må far på banen og rette opp i dette før neste møte.

Gjør han ingenting så godtar han jo slik oppførsel og det er sannsynligvis derfor de holder på sånn. Og da blir det aldri bedre, det blir bare verre.

Ikke sant? Det er ikke noe rart mobbing florerer på skolene, og vi etter hvert får mange uoppdragne voksne. Når foreldre synes frekk oppførsel er OK.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Å brått gå etter ukjente voksne i butikken er da en helt annen situasjon enn å avreagere i en ny og krevende situasjon i sitt eget hjem.

Anonymkode: 54fc7...77c

Ikke akkurat. Jeg hadde barn fra før. De har aldri snakket til stefar på denne måten. Etter at vi flyttet sammen, så har de utagert like mye mot stefar og meg, som ungene gjør mot foreldre generelt. Men til og med når de utagerer, har de aldri kalt oss voksne stygge, eller sagt at vi har stygge trekk ved kroppen vår. Fordi de er oppdratt slik at sånn sier vi ikke. Hvordan kan man si at man skal få bukt med barn som mobber hverandre for kropp, når man signaliserer at det er greit å mobbe voksne for kropp?

[AnonymBruker]

Ville prøve å legge det bak meg. Tenker dere alle 4 var litt utilpass og barna enten tester deg, er usikre på hva dette betyr, eller tøffer seg, fordi de er usikre i settingen. 
 

At far lar det passere er vel at han ikke vil at ungene skal ha en negativ  opplevelse og blir usikker på hvordan  han best  håndtere/ balansere dette. Om han hadde tatt deg i forsvar, kunne han gjort ungene mer usikre og fiendtlige på at du tar deres plass.
 

Vil ikke tro at han, etter litt bli kjent periode, vil la slik oppførsel passere. 

Anonymkode: c0641...c4a

[AnonymBruker]

Det er da overhodet ikke normalt at barn kaller folk de ikke kjenner for stygge ting?! Det vitner jo om dårlig oppdragelse. Og når foreldrene er til stedet og lar det fortsette, det er ikke greit! 

Anonymkode: d793c...874