Far ringer og sender melding hver dag

[AnonymBruker]

Etter samlivsbrudd prøver vi å stable en ny hverdag på beina der barna skal bo annenhver uke hos mor og far. I «min uke» sender far SMS hver morgen, og ringer ungene hver dag når de kommer hjem fra skolen. I tillegg følger han opp det ene barnet på fritidsaktivitet flere kvelder (han er trener) i uka. Ofte kommer han meg i forkjøpet, og gir beskjeder om at de må sette i gang med lekser, skifte til trening, lage seg mat osv. Han svarer også på innkallinger fra skole og fritidsaktiviteter, og planlegger samkjøring og vennenbesøk uten å avklare med meg.

Jeg gjør ikke det samme når de er hos han, men lar barna selv styre når de vil ha kontakt. Bidrar med logistikk og henting/bringing når han spør meg om hjelp. Føler at han forsøker å fjernstyre ungene når de er hos meg, og at de blir helt forvirret av hvem de egentlig skal forholde seg til. Har forsøkt å ta opp dette med han, uten å komme noen vei. Hva tenker dere med erfaring med to hjem om dette? Hvordan praktiserer dere dette? 

Anonymkode: c9cd5...2e4

[AnonymBruker]

Når ble dere skilt? Hvor gamle er barna?

Han er nok engstelig for miste noe av nærheten.

Her hadde barna mye kontakt på kryss og tvers etter skilsmissen, men mye mindre nå. De er snart tenåringer, vi har vært skilt i 6 år.

Anonymkode: 0a58e...eec

[SPOCA]

Hvordan var han før dere gikk fra hverandre? Var han kontrollerende? 

Jeg bor selv sammen med en mann som har sitt barn 50/50. Riktignok er det noen diagnoser hos barnet inni bildet, men det vanskeligste for ham er at han ofte blir utelatt av mor. Han er derfor veldig på. Han er også veldig redd for å være uengasjert og fraværende far, han er opptatt av at barnet har det bra. I tillegg stoler han heller ikke på mor, men har prøvd å la dette være. Han ringer ikke barnet osv, men følger opp mye ift skole og helsesituasjon, siden mor holder informasjon unna. Det er jo ikke enkelt når man opplever en så stor omveltning i livet.

Jeg tenker man må se det litt i kontekst av den far har vært tidligere. Hvis han alltid har vært engasjert og tilstedeværende er det nok en stor overgang å plutselig ha 50/50. Da synes jeg man gjerne kan være litt raus, dette er jo nytt og vil nok gå seg litt til. Så skal vel dere også til mekling, og da tenker jeg man kan ta dette opp på en rolig måte - at det er vanskelig for barna å forholde seg til, og at det er greit å ha klare grenser.

Samtidig, jeg synes ikke det skal konkluderes med at far er kontrollerende og forferdelig fordi han bare prøver å være tilstedeværende. Kanskje er det litt for mye, men bruddet har jo ikke bare gått utover deg, antar jeg, det går jo også utover far. Hvis far derimot har en historikk som kontrollerende og kanskje psykisk voldelig blir jo problemstillingen en annen.

Endret 4 timer siden av SPOCA

[helga89]

Det er viktig med en klar grense. Dere har hver deres uke. Og på deres uker med barna er deres ord lov, aldri så skakt den andre måtte mene det er (men klart, jo mer enige dere er jo enklere er det for barna). 

Dette blir en tøff samtale å ta, men veldig viktig. 

[AnonymBruker]

Bra for barna at de har en engasjert far

Anonymkode: b3364...96f

[AnonymBruker]

Helt ærlig så synes jeg ikke det her høres ille ut. Dere stopper vel ikke være foreldre den uka barna er hos den andre. At du velger å være i bakgrunnen da er ditt eget valg. Jeg tenker han bare er opptatt av barna sine og kanskje savner de når de er borte. Jeg er ikke skilt men kan ikke tenke meg at jeg ville greid å være uten kommunikasjon eller engasjement i barnets liv den uka det er borte.

Anonymkode: 5a2c8...ae8

[AnonymBruker]

Da vi bodde sammen fordelte vi dette veldig greit mellom oss. Begge to er veldig tilstedeværende foreldre, og ingen av oss vil gi slipp på den daglige kontakten med barna.

Utfordringen min er først og fremst at barna blir forvirret. Hvem bestemmer i dag, liksom?

Ungene går på mellomtrinnet. Vi flyttet fra hverandre for ca. 6 mnd siden.

Anonymkode: c9cd5...2e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt ærlig så synes jeg ikke det her høres ille ut. Dere stopper vel ikke være foreldre den uka barna er hos den andre. At du velger å være i bakgrunnen da er ditt eget valg. Jeg tenker han bare er opptatt av barna sine og kanskje savner de når de er borte. Jeg er ikke skilt men kan ikke tenke meg at jeg ville greid å være uten kommunikasjon eller engasjement i barnets liv den uka det er borte.

Anonymkode: 5a2c8...ae8

TS: Jeg vil også helst kommunisere og se de hver eneste dag, men føler likevel det ikke er rett å styre de (lekser, mat, søvn osv) når de er hos far. Sender ofte SMS, men ringer de kanskje 1 - 2 ganger om det ikke er noe spesielt. De kan selvfølgelig ringe både meg og far når de selv ønsker det, men det er sjelden de gjør det.

Anonymkode: c9cd5...2e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

TS: Jeg vil også helst kommunisere og se de hver eneste dag, men føler likevel det ikke er rett å styre de (lekser, mat, søvn osv) når de er hos far. Sender ofte SMS, men ringer de kanskje 1 - 2 ganger om det ikke er noe spesielt. De kan selvfølgelig ringe både meg og far når de selv ønsker det, men det er sjelden de gjør det.

Anonymkode: c9cd5...2e4

Vet ikke hvor gamle barna her men høres veldig dullete ut å spørre om de har hentet seg noe å spise. Men jeg tror faren mest sannsynlig synes det er en stor overgang å gå over til å ha barna bare halvparten av tiden så mest sannsynlig finner han bare på ting for å ha kontakt med de. Ville egentlig ikke sagt noe på det med mindre barna virker plaget av det?  Det er jo ingen konkurranse hvem som sier fra først. Bare tenk på som dere egentlig ikke er skilt, da kan man heller ikke kontrollere hvem som sier hva først eller ber de gjøre noe. Så lenge faren ikke klager på hvordan du gjør ting vs han og blander seg på den måten så ville jeg sett gjennom fingrene på det her. Så kan du jo starte å høre med barna dine hva de føler selv. 

Anonymkode: 5a2c8...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt ærlig så synes jeg ikke det her høres ille ut. Dere stopper vel ikke være foreldre den uka barna er hos den andre. At du velger å være i bakgrunnen da er ditt eget valg. Jeg tenker han bare er opptatt av barna sine og kanskje savner de når de er borte. Jeg er ikke skilt men kan ikke tenke meg at jeg ville greid å være uten kommunikasjon eller engasjement i barnets liv den uka det er borte.

Anonymkode: 5a2c8...ae8

Kommunikasjon er viktig, men man kan jo ikke drive å planlegge for ungene den uka man ikke har dem. Da mister jo mor helt oversikt, hva om hun hadde egne planer med barna? Her virker det som at far overstyrer og det er hverken nødvendig for et godt samarbeid eller for at barna skal ha det bra. 

Anonymkode: d6e12...d37

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres fint ut, fra barnas perspektiv. Å vite at faren alltid var der, ikke ga slipp, er viktig for utvikling av god selvfølelse. Altfor mange gir for tidlig slipp på barna sine.ø og følger ikke opp. Din eks er omsorgsfull. Hvis barna plages av det får du heller ta det opp med ham, men hvis dette er ditt problem må du løse det inni deg selv.

Anonymkode: f4a1c...0ef

[AnonymBruker]

Så heldig både de og du er som har en som faktisk tar kontakt. I starten måtte jeg spørre flere ganger om barnefar kunne ringe da største ønska å prate på facetime.  Men all kudos til fedre som faktisk engasjerer og bryr seg.

Forstår det kan bli mye for din del. Ta en prat med han og sett dine grenser. Han vet jo ikke hva du føler uten å si det.

Anonymkode: 8fe59...c7f

[AnonymBruker]

Flyttet fra ex.når barnet var 10. Han har også ringt hver kveld I de ukene barnet er hos meg og sender mye mld og snap. Barnet har synes at de påtvungne nattasamtalene har vært slitsomt, med å fortelle alt som har skjedd på skole eller fritid etc. Jeg har ikke like stort kontrollbehov når barnet er hos ex. En må jo kunne stole på at den andre parten klarer å være en god foreldre. Sender selvsagt meldinger for å høre hvordan treninger/stevner/prøver har gått, eller en natta/glad I deg melding. Men ringer ikke hele tiden. 

Anonymkode: f4b15...c8e

[Tufsla&Vifsla]

Hadde en mann skrevet samme innlegg som TS, ville det vært enstemmig at «mor er kontrollerende, hun må la far være far på sin måte, hun har ingenting med hva og hvordan far styrer tiden i sine uker». Men mor skal altså godta slik oppførsel fra far? Det henger ikke på greip, men vise igrunn bare hvor forskjellig mor og far vurderes, iallfall her inne. 

Til TS vil jeg si at dette er altfor mye innblanding fra far. Greit nok at han sender melding til barna når de ikke er hos han, men det er jo ikke greit at han organiserer barnas hverdag i ukene han ikke har de. Det er det du som skal gjøre. Tror du må ta en skikkelig alvorsprat med han, du kan jo spørre hva han hadde ment om du organiserte vennebesøk/kjøringer eller annet når han har barna? Samme med detaljstyring av barna når de kommer hjem fra skole etc, klart ikke far har noe med å sette igang barna med lekser eller annet når de ikke er hos han. At han er trener for en fritidsaktivitet gir han ikke denne typen rettigheter. 

Det er greit at det er viktig med samarbeid mellom foreldrene og en god tone, men dette er jo langt over det. Far prøver åpenbart å styre både din og barnas tilværelse også når de ikke er hos han. Og når ungene blir forvirret av dette så tyder det vel ikke på at de syns denne typen «samarbeid» mellom foreldrene er bra. 

Hvis han ikke vil høre om hva dette gjør med barna, så får du - en kort periode - gjøre det samme i hans uker. Altså avtale at barna skal det ene og det andre. Kjipt for ungene, men forhåpentligvis får han seg da en øyeåpner etter kort tid og trekker seg tilbake. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

helga89 skrev (3 timer siden):

Det er viktig med en klar grense. Dere har hver deres uke. Og på deres uker med barna er deres ord lov, aldri så skakt den andre måtte mene det er (men klart, jo mer enige dere er jo enklere er det for barna). 

Dette blir en tøff samtale å ta, men veldig viktig. 

Herregud - det er ikke barna som er skilt! Hvorfor skal barna betale enda mer fordi mor og far ikke puler lengre? Hvis jeg ikke fikk snakke med moren min da jeg var hos faren min, hadde jeg blitt deprimert. Mine stebarn får snakke med sin mor akkurat når de vil. Når man har barn sammen, skal det gå først. Når mannen min er på reise, så sender han god morgen til ungene, ringer de når de kommer hjem fra skole osv. Det er jo bare bra. Vi er jo sammen, men forstår ikke at noen kan lage regler og grenser for når barna skal få snakke med sine egne foreldre eller besteforeldre for den saks skyld! Skilte foreldre kan gå videre selv om barna har kontakt med foreldre sine! Såpass raus må en forelder være uansett årsak til skilsmissen. Det kan være jævlig tøft for barna og ikke ha lov å snakke med far eller f.eks familie på hans siden, «for nå skal du være det barnet du skal være mår du er her hos mamma, og når du kommer til pappa neste uke, kan du snu om og bli den andre personen, den som pappa har bestemt at du skal være…» Stakkars unger! Er det rart det er mange unge deprimerte?? 

Anonymkode: 4ef25...bf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da vi bodde sammen fordelte vi dette veldig greit mellom oss. Begge to er veldig tilstedeværende foreldre, og ingen av oss vil gi slipp på den daglige kontakten med barna.

Utfordringen min er først og fremst at barna blir forvirret. Hvem bestemmer i dag, liksom?

Ungene går på mellomtrinnet. Vi flyttet fra hverandre for ca. 6 mnd siden.

Anonymkode: c9cd5...2e4

De har vel ikke tlf på seg hele tiden? Hvis han ringer når dere skal spise middag eller det nærmer seg leggetid, så kan du si til barna at det er helt greit å ikke svare med en gang eller vente til imorgen. 

 

Anonymkode: 0a58e...eec