Klart råd fra parterapeuten: – Gå fra hverandre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fordi man har en familie. Livet handler om å ha familie. Ikke sitte alene og råtne i en leilighet med barn annenhver uke.

Anonymkode: ec1a7...08d

Igjen, hvorfor skulle det nødvendigvis være det beste for barn? Barnet som må vokse opp rundt sure foreldre som hater hverandre, og i tillegg kanskje selv ende opp selv med et forvrengt syn på kjærlighet? 

Bitterhet, utroskap, kulde, hat, null respekt, ta for gitt, lyge, være feig, krangle, null kommunikasjon etc, alt dette skal barna deres lære da? Vokse opp i? For hva da egentlig? For jeg kan garantere dere at det vil merkes! 

Anonymkode: 72a6a...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk fra mannen min fordi sexolog Bianca Schmidt var så tydelig på at et ekteskap uten sex ikke er et ekteskap. Tok ikke så lang tid som singel før jeg savnet å bo med det jeg anser som verdens beste mann/venn, og vi ble sammen igjen. Mannen savnet meg også, selv om jeg ikke klarer å gi ham sexbiten. Vi har vært sammen to tiår, og elsker å være sammen - selv uten sex.

Så kan sexologer og parterapeuter s hva de vil for min del.

Anonymkode: 66b22...bf5

Her tar jo Bianca Schmidt helt feil, men prøver mest å være moralist. Et ekteskap handler om alt annet enn sex. At man selv har valgt å blande det med seksuelt monogami må man da selv ta konsekvensen av. 

Anonymkode: 00c1b...9c6

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (1 time siden):

Dette er et typeksempel på manglende profesjonell forståelse. Hva som er et ekteskap for sine klienter skal selvfølgelig ikke enn parterapeut ha noen mening om. Dem skal hjelpe folk å sortere, å finne løsninger som hjelper dem til de mål deres klienter har. 

Noen ganger er svaret at det ikke er så mye å hente. Det er ingen grunn for at noen skal leve ulykkelige, er det så ille å gå videre? 

Anonymkode: 5f423...a2a

[AnonymBruker]

For mange menn er det ikke noe alternativ å hive ut kona uansett hvor ille hun er. For for de aller fleste menn så har de særs få valgmuligheter og den dama de har er antageligvis også bedre enn hva de kan få ellers. 
 

For kvinner er nok bilde det stikk motsatte, spesielt på korttidsmarkedet. Som er det som betyr noe.

Anonymkode: 00c1b...9c6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange par som burde gått fra hverandre for lengst. Noen har endelig gjort det da, mens andre består.

Jeg synes det er litt rart å redusere det til "tør du ikke være singel", liksom. For de dønn ulykkelige, usunne eller bare platoniske ekteskapene jeg kjenner til på et litt dypere nivå (god venn med en eller begge), så er det dette som går igjen:

Økonomi - det er mye penger og delte eiendel som går inn i et ekteskap og ryker rett ut i en skilsmisse. En eller begge må betydelig ned i levestandard. Jeg kjenner også to par nå som bor sammen bare fordi de ikke får solgt huset. Men også par som bor sammen mest fordi de elsker huset.

BARN! - 'nuff said.. ingen vil såre eller skade barna sine, eller ha delt omsorg og gå glipp av så mye. Økonomi kommer også inn her, plutselig må man flytte langt fra skolen og vennene deres, eller man har ikke råd til bolig med nok rom. Jeg har også en kompis hvor forholdet med kona er ekstremt giftig, men han vet hun kommer til å gå til kamp for å få barna 100% om han vil skilles - og han er redd for at hun får det til.

Og så er det alt rundt... - man er innlemmet i hverandres familie og vennekrets, man har sine rutiner, man har familien AS som snurrer rundt. Å gå er å rive opp alt og starte på noe nytt og skummelt. Som stikker dypere enn bare "frykt for å være singel". Jeg tror mange som er i dårlige ekteskap skulle GJERNE vært single, de drømmer om det. Men du bare river opp en enormt stor del av livet ditt, og en annens, og mister så mye på veien. Man vet hva man har, men man vet ikke hva man får.

Anonymkode: ebee1...51c

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Noen ganger er svaret at det ikke er så mye å hente. Det er ingen grunn for at noen skal leve ulykkelige, er det så ille å gå videre? 

Anonymkode: 5f423...a2a

Som er de to individene som selve skal vurdere og ikke parterapeuten. Terapeuten skal ikke bli en part i saken. Men skal hjelpe parterne å hver for seg finne ut av både mål og ønskelig metode. 

PS. Parterapi er et rart ord. Par har ikke en felles bevissthet, er to selvstendige frie individer. 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner mange par som burde gått fra hverandre for lengst. Noen har endelig gjort det da, mens andre består.

Jeg synes det er litt rart å redusere det til "tør du ikke være singel", liksom. For de dønn ulykkelige, usunne eller bare platoniske ekteskapene jeg kjenner til på et litt dypere nivå (god venn med en eller begge), så er det dette som går igjen:

Økonomi - det er mye penger og delte eiendel som går inn i et ekteskap og ryker rett ut i en skilsmisse. En eller begge må betydelig ned i levestandard. Jeg kjenner også to par nå som bor sammen bare fordi de ikke får solgt huset. Men også par som bor sammen mest fordi de elsker huset.

BARN! - 'nuff said.. ingen vil såre eller skade barna sine, eller ha delt omsorg og gå glipp av så mye. Økonomi kommer også inn her, plutselig må man flytte langt fra skolen og vennene deres, eller man har ikke råd til bolig med nok rom. Jeg har også en kompis hvor forholdet med kona er ekstremt giftig, men han vet hun kommer til å gå til kamp for å få barna 100% om han vil skilles - og han er redd for at hun får det til.

Og så er det alt rundt... - man er innlemmet i hverandres familie og vennekrets, man har sine rutiner, man har familien AS som snurrer rundt. Å gå er å rive opp alt og starte på noe nytt og skummelt. Som stikker dypere enn bare "frykt for å være singel". Jeg tror mange som er i dårlige ekteskap skulle GJERNE vært single, de drømmer om det. Men du bare river opp en enormt stor del av livet ditt, og en annens, og mister så mye på veien. Man vet hva man har, men man vet ikke hva man får.

Anonymkode: ebee1...51c

Er det ikke sånn livet er. Kryssprioriteringer? 

Jobben som er godt betalt, med god beliggenhet, men der du kjeder deg og savner sosialt samhold. 

Men skal du bytte jobb, så må du og familien flytte til enn annen by, eller du må gå kraftig ned i lønn. 

Så du blir i den jobben. 

Sånn er livet, og til slutt må vi eie vår egen prioritering. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor tenker du automatisk at det er det beste for barnet ditt? Barn er ikke dumme. Tviler på at livet sammen med en mor og far som sier de elsker hverandre, men viser det motsatte må bli veldig forvirrende for barnet. Kanskje til og med forvrenge barnets syn på forhold og kjærlighet? 

Anonymkode: 72a6a...d89

Barnet er under to år gammelt. Jeg gjør alt jeg kan for å vise at jeg setter pris på  hver minste lille ting far gjør som er positivt, og jobber med å akseptere ham som han er. Jeg håper at kanskje noen varme følelser kan komme tilbake når den verste småbarnstiden er over og jeg har klart å snu tankesettet mitt litt. Hvis jeg ser at det blir negativt for barnet flytter vi ut. Så kommer jeg aldri til å orke å bo med et mannfolk igjen tror jeg. 😮‍💨

Anonymkode: d3854...c5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mange er også livredde for å være single.

Mens noen er fanget pga det økonomiske,  fordi de ikke vil bo rimelig/lite...levestilen som holder det gående.

Anonymkode: 5a39e...bc0

Hater å være singel. Hater å ha dårlig råd. Trives overhodet ikke i blokk og savner både eneboligen og bilen. Samt det å ha penger til å kunne gjøre ting. Har ikke vært på ferie på 6 år, kun hjemme. 

Har en jobb jeg ikke trives i kun fordi jeg tjener bedre på turnusarbeid. 

Hadde gjerne flyttet fra den drittbyen jeg bor i, men er bundet pga delt samvær på ungene. 

Anonymkode: 74cc3...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Igjen, hvorfor skulle det nødvendigvis være det beste for barn? Barnet som må vokse opp rundt sure foreldre som hater hverandre, og i tillegg kanskje selv ende opp selv med et forvrengt syn på kjærlighet? 

Bitterhet, utroskap, kulde, hat, null respekt, ta for gitt, lyge, være feig, krangle, null kommunikasjon etc, alt dette skal barna deres lære da? Vokse opp i? For hva da egentlig? For jeg kan garantere dere at det vil merkes! 

Anonymkode: 72a6a...d89

Bedre å bli klemt inn i mine/dine stressede aleneforeldre osv? Dette merker barna også. F.eks. de med ett nytt barn som får mamma og stepappa helt alene ei hel uke, mens alle søskenene skal klemmes inn på samme uke.

Anonymkode: ec1a7...08d

[exictence]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, man MÅ ikke kjempe i hvert eneste forhold. Selvfølgelig kan det skje ting som setter ting på prøve, men et forhold skal ikke føles som en kamp generelt. Drama og smerte er ikke nødvendigvis lidenskap, man kan ha et intenst forhold til en partner som man faktisk har det trygt og enkelt med. 

Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller om hvor mye erfaring du har med å være i forhold. Men jeg tror dessverre du blir skuffet hvis du tror at det fins forhold som ikke har sine vanskeligheter/kamper noen gang. 

Jeg tror kunsten er å se det perfekte i det uperfekte. At et langt perfekt ekteskap ikke bare er en dans på roser, men at det innholdet også sine kamper som er verdt strevet.

Men, som jeg også skriver, langt fra alle forhold er verdt å bli værende i. Selv har jeg vært gjennom et langt ekteskap som ikke var verdt sine kamper så lenge. Men jeg vet også at livet har sine oppturer og nedturer, også i de perfekte forhold.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Livet er fullt av problemer og utfordringer, men forholdet burde virkelig ikke være en stor del av det. Hvis du bruker mye tid i hverdagen på å analysere forholdet og partneren din, da er det allerede et tegn på at dere ikke er kompatible. Er man sammen med en man virkelig stoler på og har det godt med, ja da slapper man av i kropp og sinn. 

 

Så ja, man mange forhold burde ikke være en stor del av for mye vanskelige ting. Man skal støtte hverandre og bygge hverandre opp. Ikke det motsatte.

Ja, med den rette partneren slapper man av i kropp og sinn. Men ikke alltid er det den samme indre roen. Man må noen ganger ta våre kamper og ha en god kommunikasjon sammen. Mye av nøkkelen tror jeg ligger der. Gjensidighet

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Anonymkode: 72a6a...d89