Hva ser du etter/vektlegger når du skal velge valp i kullet?

[AnonymBruker]

Hva er du opptatt av når du er på utkikk etter ditt nye familiemedlem?

Anonymkode: a8335...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva er du opptatt av når du er på utkikk etter ditt nye familiemedlem?

Anonymkode: a8335...ca4

Sitter lenge å oppserverer hele kullet. Se etter kløe. Kjøpte valp av ei som satt i avlsrådet på leonberger. Trodde jeg var trygg ,men har aldri fått en sykere valp. Urinveisinfeksjon og ekstrem kløe. Ville heve kjøpet,men hun skyldte på meg. Men fikk tilslutt levert tilbake valpen. Hun måtte innrømme at hun jobbet så mye og ikke hadde tid til valpene! Er dyr erfaring! Fikk ikke igjen hele kjøpesummen heller. Så heretter holder jeg meg til katter. Har hatt hund hele livet,men aldri mer.

Anonymkode: 034a8...cf5

[AnonymBruker]

Kjøper du av en seriøs oppdretter, så er det oppdretter som matcher deg med valpen du skal ha.

Anonymkode: ea9f6...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjøper du av en seriøs oppdretter, så er det oppdretter som matcher deg med valpen du skal ha.

Anonymkode: ea9f6...734

Ja jøss....

Anonymkode: 034a8...cf5

[AnonymBruker]

Ene hunden min var den aller minste, litt svakelig fra begynnelsen av, og ikke særlig tøff. Hun ble en fantastisk hund på alle måter, gikk overens med alle, laget aldri bråk og var veldig myk. Desverre var hun mye syk med allergier og hjertefeil, lurer på om det kunne komme av en dårlig start på livet. Levde dog et veldig langt liv. 

Den jeg har nå var størst i kullet, både i størrelse og gemytt🤭 Skikkelig tøffing helt fra første stund. Har hittil i sitt 5 år gamle liv aldri vært syk, ingenting. Hun er også tøffere enn toget, sjefer og dominerer de hun møter, og tar gjerne en slosskamp om anledningen byr seg😅 Heldigvis er hun veldig snill og stødig mot både barn og voksne. Veldig trygg i alt, og veldig samarbeidsvillig.

Neste gang vil jeg kanskje velge en mellomting, gemyttmessig, og ikke den minste og svakeste, 

Anonymkode: b0ad5...c9e

[AnonymBruker]

Er det en seriøs oppdretter som avler mentalt og fysisk sunne hunder, så skal hele kullet være noenlunde jevnt. La oppdretter velge for deg etter hva du ønsker til ditt behov og hvem du er. Valpetester har betydning for hvordan kullet er som helhet, men svært lite betydning individuelt. Mye endrer seg med tiden og ikke minst hvor den havner opp hos. 

Anonymkode: 67709...dd4

[AnonymBruker]

Jeg tar utgangspunkt i at du har undersøkt rasen(e) (evt. alle trekkene fra begge/alle rasene om det er blandingsrase), og at du mener det er en hund som passer din livssituasjon og livsstil.

1.) Jeg snakker mye med oppdretter og besøker minst én gang rundt 2 uker etter de er født og når valpene er sånn 4-6 uker gamle. Den første gangen er jeg også nøye og sjekker ut hundeholdet, sånn at jeg er 100% sikker på at dette er en seriøs oppdretter jeg faktisk ønsker å gi penger til.

Dersom oppdretter er mer opptatt av å selge meg valpen enn å stille spørsmål og krav til meg som hundeeier, så er jeg ikke interessert. En god oppdretter ønsker at valpen får et godt egnet hjem. 

2.) Så lenge det er snakk om rasehund, så bør også oppdretter være kjent i miljøet innenfor raseklubben. En ansvarlig oppdretter kan dokumentere en god stamtavle uten sykdommer. I tillegg sjekker jeg alle gangene jeg er der at valpene ikke har tegn til sykdommer (overdreven kløe, sjekker rene ører og ren pels, øyne og snute som ikke renner, at de ikke gnir rompa mot noe eller drar den langs bakken osv.).

Også er enkelte raser dessverre avlet til helseproblemer, og er derfor raser som jeg dermed unngår. Cavalier King Charles Spaniel er blant annet nå forbud mot å avle renraset her i Norge på grunn av sykdommer. Så om rasen og stamtavlen er utsatt for sykdommer er noe du absolutt må undersøke. 

3.) Når jeg besøker valpene når de er rundt 4-5 uker gamle, så sjekker jeg om noen av valpene skiller seg ut.

Noen er naturlig "flokkledere" og har førsterett på "matfatet". Så har du de som er veldig "bøllete" i lek, og kan ofte bli dominerende som voksne hunder også, om man lar de få lov. Disse to typene krever at du som eier er tydelig på at du er leder.

Noen er nysgjerrige og tar turen bort fra moren og flokken og er typisk mer selvstendige i personligheten. Erfaringsmessig er disse "personlighetene" litt enklere å trene til å være hjemme alene, men det er også de som er nysgjerrige, forslker ut ting og dermed finner ut hvordan de åpner dørhåndtaket, piler ut døra og gjerne skal sjekke ut hele nabolaget på egenhånd... 

Også er det av og til valper i et kull som er veldig, veldig engstelige av seg, og som helst gjemmer seg unna alt og alle, uansett hva. Og dessverre er disse valpene ofte de mest krevende. De smelter hjertet ditt der de forsiktig titter frem, og du ønsker så gjerne å ta til deg valpen, gi den masse kjærlighet og fortelle den at verden er ikke farlig. Meeeen disse valpene krever ofte svært mye arbeid for å ikke bli problematisk engstelige hunder som voksne.. 

Så er det de valpene i mellom dette som er mer rolige. Noen er mamma-dalter, men som likevel er nysgjerrige og ønsker å hilse på, og som er med på valpeleken uten å ta overhånd. Andre følger bare flokken.

Men uansett personlighet så vil eieren selvsagt ha en stor betydning for hvordan hunden blir som voksen.

4.) Det fine er at du trenger ikke å bestemme deg for personligheten selv. En god oppdretter vil vurdere deg som eier og hjelpe til med valget av valp.  

Som småbarnefamilie foretrekker jeg de litt mer i mellom. Hun vi har nå er en god turkamerat, hun er tålmodig med barna (som selvsagt blir oppdratt til å behandle hunden pent), og trives med ferdighetstrening (som jeg personlig også liker godt). 

5.) Så er det alltids spørsmålet om tispe eller hannhund? Dette er mye preferanse. Noen synes løpetid er et ork, mens andre synes hannhunder er mest ork. Personlig foretrekker jeg tispe, for jeg tar heller løpetid to ganger i året, enn en hannhund som er interessert i alle med løpetid hele året rundt. Også er jeg ikke så glad i all markeringen til hannhunder, selv om jeg vet veldig godt at tisper kan markere de også.

6.) Dette burde sikkert ikke stå sist, men det aller viktigste å vurdere er at du som hundeeier har tid og energi til hunden. Den vurderingen tok vi når vi oppdaget at vi var gravide med vår første. Da utsatte vi å skaffe valpen, for jeg hadde ingen anelse om jeg ville ha overskudd til å trene en valp og samtidig være gravid/nybakt mor. 

Men å være hjemme i permisjon hadde vært fint mtp. valp, bortsett fra at jeg ikke ante hva som ventet meg som førstegangsforelder. Man regner ofte at blæren til en valp takler én time per måned fra 3-4 måneders alder, så ved 4 måneder kan valpen være alene opp til 4 timer, 5 måneder 5 timer osv.. 

Vi fikk til slutt valp i løpet av siste halvdel av permisjonstiden, og når den var over løste vi det med at mannen leverte "sent" i barnehagen, mens jeg hentet tidlig/hadde delvis hjemmekontor sånn at både valp og barn hadde korte dager de første månedene. 

Anonymkode: ed93d...80c

[Tabris]

At hunden er trygg. Det er absolutt det viktigste for meg (etter jeg har valgt et kull med foreldre som er helsemessige friske, selvsagt). 

Hunden jeg har nå er redd både hunder og mennesker og det har satt store føringer og begresninger for hundeholdet. Samt krevd veldig mye jobb.

Selv om det har gjort at jeg har lært svært mye, så ønsker jeg ikke å påta meg en slik jobb igjen.

[AnonymBruker]

Da vi kjøpte valp nå sist, var vi hjemme hos oppdretter da valpene var 5-6 uker gamle. Noen av valpene var allerede tinget på, men vi hadde 4 å velge mellom. Oppdretteren begynte å se litt personlighet hos valpene, og kunne fortelle oss om de som skilte seg ut. 

Vi valgte valpen som var nysgjerrig og kom for å hilse på, men var ikke pågående og oppi ansiktet på oss. Var et par av valpene som kom og hang seg i klærne på oss, beit og klatret, noe vi tok som tøff, masende og dominerende oppførsel. Noen av valpene hadde ingen interesse av oss, var ikke kontaktsøkende, men lekte alene, gikk helt sine egne veier og gikk etter hvert og la seg. 

Han var trygg og godtok å bli håndtert, løftet og sett på. Han gjemte seg ikke, og søkte ikke til sin mor da det oppstod en uventet lyd, men kikket på oss. (Var unger som kom hjem og skramlet med noe, så det var ikke gjort med vilje.)

Han var omtrent midt på treet i forhold til størrelse, hadde god og rund valpemage, og så frisk og fin ut. Det gjorde alle i kullet. Utseendet, mønster og farge spilte ingen rolle for oss, men ble glad da vi så at han hadde lyse klør. 😆

Moren var svært preget av amminga, tynn, men til stede. Hun var ikke beskyttende ovenfor valpene, hilste på og var koselig. Hun irettesatte valper som kom og maste. Kullet bodde på stua hos oppdretter og hadde tilgang til hele etasjen. Valpene fikk dermed hørt og sett daglig-lyder, var trygg på unger som kom og gikk, og hadde plass til å utforske og leke. Det var rent i valpekassa. 

Da han krøp helt av seg selv opp i fanget på mannen min, så var vi solgt. 😅

Anonymkode: 78cd6...1f0

[AnonymBruker]

Ingen seriøse oppdrettere lar valpekjøperene velge, isåfall må det være en helt spesielt god grunn med en veldig erfaren hundeperson som har observert kullet veldig mye (og hadde dermed ikke spurt dette spm). 

Anonymkode: c5d1d...74d