Bestemor vil "vente til pensjonist tilværelsen" med å være Bestemor, men da er barna tenåringer

[AnonymBruker]

Stacy__ skrev (På 5.10.2024 den 8.53):

Dette! 
 

Min mann jobbet i dagligvarebutikk da han var i 20 årene og forteller at det var kjempe slitsomt! Jeg forstår at en eldre dame ikke orker å være barnevakt rett før en slik jobb. 

Var ikke snakk om barnevakt, var et tilbud fordi hun aldri kan sees hverken før jobb, etter jobb eller helger.

Anonymkode: 2b333...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2024 den 13.44):

Hvorfor fikk dere barn hvis dere skal sende de bort til besteforeldre? 

Anonymkode: 007bb...6a8

Du er ikke god.

Anonymkode: 2b333...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 15.52):

Barna våre er 12 og 8 år, bestemor har noen år igjen før hun er pensjonist, men skal deltids pensjonere seg om et års tid. Hun sier hun jobber kun kveld (butikk) og hver lørdag.  Jeg sier hun gjerne må si ifra om hun vil hente barna før jobb, og ha litt tid med dem. De klarer seg selv, sier jeg. Hun er velkommen til å sitte i huset vårt med dem når hun måtte ønske for å se dem, eller ta dem med til seg. Det med kveldsjobb bør da være uproblematisk. Dette er kun et tilbud, aldri noe jeg krever. Bare et argument.

Hun har så å si aldri vært alene med barna, kun når de var mindre, altså tilbake nærmere 10 år. Årene har gått og kontakten er nå nærmest kun til bursdager, til tross for at hun bor i samme by.

Svarene hennes er at hun er sliten, og at ting blir lettere når hun blir pensjonist, men jeg tror kanskje det blir vanskelig for barna å bare "ta opp kontakten" da. Nå er dessuten barna opptatt av ting hun aldri har vært del av. Hun vet ingenting om hva de liker, fordi vi aldri er sammen.

Hva gjør vi? Mannen har gitt opp. Jeg er sliten av å prøve. Skal sies at hun har kjæreste hun treffer og venninner hun reiser på ting med. Handler det om prioritering?

Anonymkode: 2b333...c2d

Gjør som mannen din: gi opp. Hennes valg/prioriteringer, og det må respekteres, selv om man syns det er leit. 

Anonymkode: b922c...e78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 15.52):

Barna våre er 12 og 8 år, bestemor har noen år igjen før hun er pensjonist, men skal deltids pensjonere seg om et års tid. Hun sier hun jobber kun kveld (butikk) og hver lørdag.  Jeg sier hun gjerne må si ifra om hun vil hente barna før jobb, og ha litt tid med dem. De klarer seg selv, sier jeg. Hun er velkommen til å sitte i huset vårt med dem når hun måtte ønske for å se dem, eller ta dem med til seg. Det med kveldsjobb bør da være uproblematisk. Dette er kun et tilbud, aldri noe jeg krever. Bare et argument.

Hun har så å si aldri vært alene med barna, kun når de var mindre, altså tilbake nærmere 10 år. Årene har gått og kontakten er nå nærmest kun til bursdager, til tross for at hun bor i samme by.

Svarene hennes er at hun er sliten, og at ting blir lettere når hun blir pensjonist, men jeg tror kanskje det blir vanskelig for barna å bare "ta opp kontakten" da. Nå er dessuten barna opptatt av ting hun aldri har vært del av. Hun vet ingenting om hva de liker, fordi vi aldri er sammen.

Hva gjør vi? Mannen har gitt opp. Jeg er sliten av å prøve. Skal sies at hun har kjæreste hun treffer og venninner hun reiser på ting med. Handler det om prioritering?

Anonymkode: 2b333...c2d

Hei ts. Av ren nysgjerrighet, hvor gammel er du? 😊

Anonymkode: 38b37...4aa

[AnonymBruker]

Min mor har aldri vært bestemor for mine barn. Hun har aldri hatt interesse av å bli kjent med dem eller bruke tid med dem. Flytta inn i nabolaget da yngste min var 1 år, nå er hun straks 21 år.  Jeg har hele tiden tenkt at det er ikke verken mitt eller barnas tap, det er min mor sitt tap. 

Anonymkode: 27e6b...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 16.58):

Dagens småbarnsforeldre er så sykt egoistisk og kravstore. Hun har et liv! 

Anonymkode: 4ffc9...ce5

Eller husker vi bare hvilket forhold vi selv hadde til egne besteforeldre og ønsker det samme for våre barn? Jeg ble sendt på sommerferie hos mormor i ukesvis da jeg var liten, tror ikke noen kalte mine foreldre for egoistiske da. 

Anonymkode: 43c8d...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eller husker vi bare hvilket forhold vi selv hadde til egne besteforeldre og ønsker det samme for våre barn? Jeg ble sendt på sommerferie hos mormor i ukesvis da jeg var liten, tror ikke noen kalte mine foreldre for egoistiske da. 

Anonymkode: 43c8d...b6f

Jeg hadde også det forholdet til besteforeldre på den ene siden. 

På den andre siden hadde jeg en bestemor som jeg knapt var hos uten foreldrene mine, og jeg kan ikke huske noen samtaler om "barneting". Samtalene der gikk på tvers av generasjoner, og barn ble ikke spesielt hensyntatt. Og fy søren som jeg savner bestemor i dag, for det var jo mitt først møte med å bli snakket til som en voksen. 

Jeg er like glad i besteforeldre på andre siden, de lever fortsatt, men vi fikk et annet forhold. 

Poenget mitt er at ingen har fasit på hva som skal til for å være en god besteforelder. Man trenger ikke å ha barna alene for å få til det, og man trenger ikke nødvendigvis tilpasse seg barna noe særlig en gang. Det syns jeg mange ikke ser i dag. 

Anonymkode: dcd38...dc4

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 15.52):

Barna våre er 12 og 8 år, bestemor har noen år igjen før hun er pensjonist, men skal deltids pensjonere seg om et års tid. Hun sier hun jobber kun kveld (butikk) og hver lørdag.  Jeg sier hun gjerne må si ifra om hun vil hente barna før jobb, og ha litt tid med dem. De klarer seg selv, sier jeg. Hun er velkommen til å sitte i huset vårt med dem når hun måtte ønske for å se dem, eller ta dem med til seg. Det med kveldsjobb bør da være uproblematisk. Dette er kun et tilbud, aldri noe jeg krever. Bare et argument.

Hun har så å si aldri vært alene med barna, kun når de var mindre, altså tilbake nærmere 10 år. Årene har gått og kontakten er nå nærmest kun til bursdager, til tross for at hun bor i samme by.

Svarene hennes er at hun er sliten, og at ting blir lettere når hun blir pensjonist, men jeg tror kanskje det blir vanskelig for barna å bare "ta opp kontakten" da. Nå er dessuten barna opptatt av ting hun aldri har vært del av. Hun vet ingenting om hva de liker, fordi vi aldri er sammen.

Hva gjør vi? Mannen har gitt opp. Jeg er sliten av å prøve. Skal sies at hun har kjæreste hun treffer og venninner hun reiser på ting med. Handler det om prioritering?

Anonymkode: 2b333...c2d

Men inviterer du henne på middag og på besøk og sånn eller spør du bare om hun vil være med barna alene og at hun skal hente barna etter skolen og sånn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 18.15):

Kanskje du ikke burde fått barn?!

Anonymkode: 2b333...c2d

Så hvorfor skulle jeg ikke fått barn bare for at jeg er sliten no? Vi hadde nesten aldri barnevakt. Gjorde alt selv. Så jeg har ikke noen dårlig samvittighet på at jeg er egoist no. Det er på tide at jeg tar vare på meg selv også. Og ja. Jeg er så vidt over 40 år. Så hadde jeg blitt bestemor når jeg er pensjonist så hadde jeg jo brukt tiden min til det. Men er i full jobb. Og kommer til å være det i mange mange år til. Så kan bare håpe på at dem venter med barn. Så får vi se hva fremtiden bringer. Men det er mange andre som ikke har skulla fått noen barn. Men jeg er ikke en av de. Mine barn hadde/har fin barndom med mye kjærlighet og masse opplevelser. 

Anonymkode: e094c...43f

[AnonymBruker]

Til syvende og sist så er det hennes rett til å ikke involvere seg. Noen har bare ikke barnetekke eller interesse av å være med barn. Min mormor var sånn, hun fremsto uinteressert i ting vi dreiv med, men vi fikk alltid overnatte om foreldrene våre ba om det. Jeg ser de samme tendensene hos min mor, hun liker å snakke varmt om barnebarna utad men involverer seg lite, men det er lite jeg kan gjøre med det, jeg tenker det er hennes personlighet og derfor hennes tap. 

Anonymkode: 4daa9...583

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 17.06):

Ingen er mer egoistiske enn dagens 60+. De er så ego og selvsentrert at bankene til og med har funnet opp en låneordning så de kan svi av hele arven før de dauer uten å flytte ut av huset. 

Anonymkode: 83285...e9d

Nå er det strengt tatt ikke arv før etter at de er døde da, så før de er døde kan du ikke kalle pengene deres for arv

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (10 minutter siden):

Men inviterer du henne på middag og på besøk og sånn eller spør du bare om hun vil være med barna alene og at hun skal hente barna etter skolen og sånn?

Spør om alt. Alle kombinasjoner. 

Anonymkode: 2b333...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 16.17):

Nei er kun selskaper eller middagsbesøk, men da snakker hun knapt til barna. Er ikke noen aktiviteter eller noe sånt vi gjør sammen.

Anonymkode: 2b333...c2d

Det høres sårt ut at hun ikke er interessert. Var hun like uinteressert i deg da du vokste opp?

Du kan dessverre ikke forandre henne, men klart dette er vondt. ❤️

Anonymkode: 2a652...3da

[AnonymBruker]

Morten1 skrev (På 3.10.2024 den 16.54):

Altså hun har jo fullt lov til det hun driver med, men hun kan ikke forvente at barnebarna vil ha kontakt med henne den dagen hun blir pensjonist 

Hvis hun ikke er spesielt interessert i å ha barn i livet sitt (noe som er fullt forståelig) så blir hun nok ikke mer interessert bare fordi hun blir pensjonist. Dagens eldre har jo egne liv med reiser, trening, kjæreste og hva de nå måtte finne på - de sitter ikke i en gyngestol og strikker.

Anonymkode: 4729e...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis hun ikke er spesielt interessert i å ha barn i livet sitt (noe som er fullt forståelig) så blir hun nok ikke mer interessert bare fordi hun blir pensjonist. Dagens eldre har jo egne liv med reiser, trening, kjæreste og hva de nå måtte finne på - de sitter ikke i en gyngestol og strikker.

Anonymkode: 4729e...403

Så man må sitte i en gyngestol for å ønske et liv med barnebarn? Kan man ikke være aktiv med barnebarn og?

Anonymkode: 2b333...c2d

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (På 3.10.2024 den 20.53):

Samme generasjon som fikk masse hjelp av sine foreldre til barnepass gidder knapt se barnebarna sine. Samme gjelder arv. De arvet av sine foreldre, men bruker opp alt før noen rekker tenke på å Arve dem. Generasjon egoist. 

Jeg er i den generasjonen, men dette stemmer ikke på de jeg kjenner. De fleste har fortsatt lån å betale på, og det har ikke vært veldig utbredt med «masse hjelp av sine foreldre til barnepass». Kanskje for mine jevnaldrende som bodde nært sine foreldre i bygdene, men ikke her i byen. Foreldrene jobbet gjerne også, eller bodde langt vekk. 

Anonymkode: cf0d1...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2024 den 17.12):

Her hoppet besteforeldrene over  være besteforeldre eller tilstede i det hele tatt. Ungdommene er nesten voksen no og ikke kontakt med de.. Senere sitter de vel alene på gamlehjemmet og syter og er så ensom, men som man reder man sår!

Anonymkode: 9d10e...0a3

😂😂 Man reder, eller man sår. Deretter ligger man. Eller høster. 

Ellers - når folk kommer på sykehjem (det finnes ikke gamlehjem lenger), er de så syke og demente at de knapt vet hvem som kommer og går. 

Anonymkode: cf0d1...e5a

[AnonymBruker]

Men ts, jeg lurer på noe her. Det er jo farmor til disse barna det er snakk om. Hvilket forhold har mannen din hatt til sin mor opp gjennom? Hva skjedde når han ble voksen og flytta ut? Var han mest opptatt av sitt eget liv med jobb, jenter og kompiser? Når dere ble sammen, hvor mye var han sammen med moren/foreldrene da? 

For hvis det har vært et langt gap, og så plutselig er det sønnens kone som inviterer med subteksten «gjør din jobb som bestemor», kan det jo hvile litt på mannen din, dette her?

Du sier hun ringer ham ofte. Kanskje han ikke har vært noe flink til å være den som tar kontakt? Og hvis du organiserer - virker litt sånn siden du er den frustrerte som skriver her at hun ikke vil være alene med barna - kan det vel føles litt sårt for henne også. En sønn som har brydd seg litt lite? Som har gjennomført litt halvinteressert pliktsamvær, så hun må ringe for å holde kontakten? Og når han får barn, er hun plutselig interessant, men mest som barnevakt. Når hun snakker, ser hun svigerdatter kjede seg…

Anonymkode: cf0d1...e5a

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp hadde jeg to sett besteforeldre. Det ene var engasjert og interessert i meg, det andre var ikke. Sier seg selv hvem jeg besøkte mest da jeg var ung voksen og dro alene på besøk.
 

Jeg tenker det samme for mine barn. Det er ikke alle som viser interesse for dem. Det har vært trist å tenke på, men vil nok vise seg nå som de er tenåringer og på vei til å flytte ut. Jeg kommer ikke til å presse dem til å besøke besteforeldre når de er blitt så store, men vet at jeg gjorde det jeg kunne da de vokste opp for at de skulle kjenne hverandre.

Anonymkode: 6a4af...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 15.52):

Barna våre er 12 og 8 år, bestemor har noen år igjen før hun er pensjonist, men skal deltids pensjonere seg om et års tid. Hun sier hun jobber kun kveld (butikk) og hver lørdag.  Jeg sier hun gjerne må si ifra om hun vil hente barna før jobb, og ha litt tid med dem. De klarer seg selv, sier jeg. Hun er velkommen til å sitte i huset vårt med dem når hun måtte ønske for å se dem, eller ta dem med til seg. Det med kveldsjobb bør da være uproblematisk. Dette er kun et tilbud, aldri noe jeg krever. Bare et argument.

Hun har så å si aldri vært alene med barna, kun når de var mindre, altså tilbake nærmere 10 år. Årene har gått og kontakten er nå nærmest kun til bursdager, til tross for at hun bor i samme by.

Svarene hennes er at hun er sliten, og at ting blir lettere når hun blir pensjonist, men jeg tror kanskje det blir vanskelig for barna å bare "ta opp kontakten" da. Nå er dessuten barna opptatt av ting hun aldri har vært del av. Hun vet ingenting om hva de liker, fordi vi aldri er sammen.

Hva gjør vi? Mannen har gitt opp. Jeg er sliten av å prøve. Skal sies at hun har kjæreste hun treffer og venninner hun reiser på ting med. Handler det om prioritering?

Anonymkode: 2b333...c2d

Har en tante som er bestemor, vi har et nært forhold. Hun synes det var veldig koselig med barna når de var små/småbarn men at det ble vanskelig senere, hun visste ikke helt hvordan hun skulle snakke med de eller om hva. Hun sliter litt med selvtillit. Men hun har det veldig fint når flere er sammen så det ikke blir så mye rett på hverandre. Kanskje det er noe? 

Anonymkode: 89156...7ac