Bestemor vil "vente til pensjonist tilværelsen" med å være Bestemor, men da er barna tenåringer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Å det kan man få uten å måtte passe de

Anonymkode: 2e6af...056

Passe de? Tror ikke jeg har blitt spurt om å passe de en eneste gang jeg. 

De er hos meg fordi jeg ønsker det, fordi de ønsker det. Ikke fordi mamma trenger fri eller fordi det er en plikt. 

Og selvsagt ja, man kan få et godt forhold uten å passe på barnebarna som du sier, men vi må jo legge opp sånn at det funker for alle, skole, jobb, aktiviteter osv. Da blir det gjerne en ettermiddag til dagen etter eller i helgene. 

Når det er sagt, har jeg også full forståelse for alle som ikke orker to unger under sju år i flere timer. 

Anonymkode: cb655...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hennes tap.

Sånn var min mor og, nå er barna 15 og 18 og har svært liten relasjon til henne, bortsett fra på vips 😆

Anonymkode: c3149...0e7

Samme her, og nå klages det over at barnebarna, som har blitt voksne, ikke tar (nok) kontakt med henne. 

Jeg prøvde å presse på for at mine foreldre skulle bli kjent med mine barn, foreslo alt mulig rart, men de hadde alltid en unnskyldning. Var godt å gi opp og la det bare gå sin gang, men må nå høre klaginga hver gang vi snakkes.

Barna mine har som voksne tatt mer kontakt med dem, drar av og til på besøk og middag, noe jeg synes er flott! Skulle bare ønske at det hadde vært den andre veien også, at de som nå er pensjonister kunne ha dratt og besøkt dem. I hvert fall når hun klager på lite kontakt. 

Anonymkode: fe993...142

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (18 timer siden):

Samme generasjon som fikk masse hjelp av sine foreldre til barnepass gidder knapt se barnebarna sine. Samme gjelder arv. De arvet av sine foreldre, men bruker opp alt før noen rekker tenke på å Arve dem. Generasjon egoist. 

Tåpelig sagt, de jobber lengre PG vel jeg unner de å bruke pengene på seg selv

Anonymkode: 2e6af...056

[AnonymBruker]

Til syvende og sist handler det om prioriteringer, og folk prioriterer som de vil. Mine foreldre ble plutselig sååå travle da de ble pensjonister, og gadd ikke prioritere barnebarna sine lenger. Klart, det skulle ringes og tekstes over hvor høyt savnet etter barnebarna var, men til slutt sa jeg rett ut til dem at jeg ikke orket å høre på dette "savnet" dersom de ikke hadde intensjoner om å være med barna mine. Mine barn hadde uansett forstått tegninga lenge før, og cravet ikke akkurat etter noe kontakt med dem.

På den andre siden av familien er det veldig god stemning. Mine barn er på hytta med svigers i skrivende stund. Der går kontakten og behovet for å møtes begge veier, og de henger masse sammen. Svigerforeldrene mine jobber deltid nå (er egentlig pensjonister) og har et stort nettverk av venner og familie, likevel prioriteres barnebarna. Det er styrkende for hele familien, og vi stiller opp for hverandre når det f eks gjelder praktiske ting (min mann og jeg fikser gjerne greier på hytta, slik at svigers slipper). 

Mulig jeg "straffer" mine foreldre litt, men jeg gidder ikke lenger strekke ut hånden til dem. De burde for lengst ha lært at what goes around, comes around.

Anonymkode: 7a686...0f7

[exictence]

Inviter bestemor på middag og andre aktiviteter der ere er alle sammen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Til syvende og sist handler det om prioriteringer, og folk prioriterer som de vil. Mine foreldre ble plutselig sååå travle da de ble pensjonister, og gadd ikke prioritere barnebarna sine lenger. Klart, det skulle ringes og tekstes over hvor høyt savnet etter barnebarna var, men til slutt sa jeg rett ut til dem at jeg ikke orket å høre på dette "savnet" dersom de ikke hadde intensjoner om å være med barna mine. Mine barn hadde uansett forstått tegninga lenge før, og cravet ikke akkurat etter noe kontakt med dem.

På den andre siden av familien er det veldig god stemning. Mine barn er på hytta med svigers i skrivende stund. Der går kontakten og behovet for å møtes begge veier, og de henger masse sammen. Svigerforeldrene mine jobber deltid nå (er egentlig pensjonister) og har et stort nettverk av venner og familie, likevel prioriteres barnebarna. Det er styrkende for hele familien, og vi stiller opp for hverandre når det f eks gjelder praktiske ting (min mann og jeg fikser gjerne greier på hytta, slik at svigers slipper). 

Mulig jeg "straffer" mine foreldre litt, men jeg gidder ikke lenger strekke ut hånden til dem. De burde for lengst ha lært at what goes around, comes around.

Anonymkode: 7a686...0f7

Jissess!! Du vil ha barnepass ikke besteforeldre!!

Anonymkode: 4a231...7d5

[AnonymBruker]

Jeg sender varme tanker til deg ts og forstår at det kan oppleves sårt og frustrerende at ens mor har så lav interesse for egne barnebarn. Vi lever i et veldig egoistidk samfunn i dag, ikke rart mange blir ensomme. Din mor vil kanskje stå i en situasjon om noen år hvor ekstra omsorg fra deg vil være nødvendig selvom det ikke er regulert i lovdata. Da er det viktig at du husker på at du ikke skylder henne noen verdens ting. Du står i din fulle rett til å ikke løfte en finger eller yte noe ekstra, med loven i hånda. 

Anonymkode: e4c13...ce0

[NoNonsense]

Muligens vil hun aldri skjønne det selv, men hun går glipp av så mye. Jeg er godt og vel passert seksti, jobber fulltid i en krevende stilling - og jeg er sammen med barnebarn hver uke - minst. Henter i barnehage og leverer neste morgen. Og jeg kaller det ikke pass, men samvær - kvalitetstid. Javisst blir jeg sliten! Men hvem har sagt at man ikke tåler å bli sliten i blant? Og det gir meg så utrolig mye, at energien det tar får jeg mangedobbelt tilbake. Bare det å høre «mormoooor!» og få et strålende smil når jeg  henter i barnehagen. Vil hun velge bort dette - hennes store tap. Synd for barna, synd for dere, men egentlig synes jeg mest synd på henne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jissess!! Du vil ha barnepass ikke besteforeldre!!

Anonymkode: 4a231...7d5

Haha, nei, jeg har tenåringer, er ikke snakk om at de trenger pass😂

Anonymkode: 7a686...0f7

[NoNonsense]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Småbarn er rett og slett ikke veldig moro å henge med over tid, for andre enn foreldrene. Først når barn blir tenåringer går det an å ha fornuftige samtaler med dem (eller den andelen av dem som evner ha samtaler, det er mange voksne også som aldri tilegner seg den grunnleggende evnen)

Anonymkode: fc458...a4a

Snakk for deg selv! Her i huset - og det samme gjelder for vennefamilier - synes faktisk det er både moro og hyggelig å henge med barnebarna. Og en fireåring som filosoferer over livets mysterier - jeg velger det glatt foran en ego-voksen som bare snakker om seg og sitt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 15.52):

Barna våre er 12 og 8 år, bestemor har noen år igjen før hun er pensjonist, men skal deltids pensjonere seg om et års tid. Hun sier hun jobber kun kveld (butikk) og hver lørdag.  Jeg sier hun gjerne må si ifra om hun vil hente barna før jobb, og ha litt tid med dem. De klarer seg selv, sier jeg. Hun er velkommen til å sitte i huset vårt med dem når hun måtte ønske for å se dem, eller ta dem med til seg. Det med kveldsjobb bør da være uproblematisk. Dette er kun et tilbud, aldri noe jeg krever. Bare et argument.

Hun har så å si aldri vært alene med barna, kun når de var mindre, altså tilbake nærmere 10 år. Årene har gått og kontakten er nå nærmest kun til bursdager, til tross for at hun bor i samme by.

Svarene hennes er at hun er sliten, og at ting blir lettere når hun blir pensjonist, men jeg tror kanskje det blir vanskelig for barna å bare "ta opp kontakten" da. Nå er dessuten barna opptatt av ting hun aldri har vært del av. Hun vet ingenting om hva de liker, fordi vi aldri er sammen.

Hva gjør vi? Mannen har gitt opp. Jeg er sliten av å prøve. Skal sies at hun har kjæreste hun treffer og venninner hun reiser på ting med. Handler det om prioritering?

Anonymkode: 2b333...c2d

Her hoppet besteforeldrene over  være besteforeldre eller tilstede i det hele tatt. Ungdommene er nesten voksen no og ikke kontakt med de.. Senere sitter de vel alene på gamlehjemmet og syter og er så ensom, men som man reder man sår!

Anonymkode: 9d10e...0a3

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 16.02):

Det må da være forståelig at en godt voksen person kanskje ikke orker barn før kveldsjobbing. 

Anonymkode: ed4d6...8cf

Dette! 
 

Min mann jobbet i dagligvarebutikk da han var i 20 årene og forteller at det var kjempe slitsomt! Jeg forstår at en eldre dame ikke orker å være barnevakt rett før en slik jobb. 

[Smascha]

Men kva seier mannen din til svigermor om dette, då? Sidan det er mor hans meiner eg det er hans ansvar, ikkje ditt, å ta ein skikkeleg prat med ho om dette.

[AnonymBruker]

Noen er sånn, du kan ikke forandre folk så det er bedre å bare akseptere at ting er som de er. Kine foreldre har liten til ingen interesse for barnebarna. De tar veldig sjelden initiativ. Vi har ikke behov for barnevakt så jeg inviterer til ting i fellesskap, men det virker som det er om å gjøre å tilbringe så lite tid som mulig sammen med oss. Heldigvis er mannens foreldre av et helt annet kaliber. De har en oppriktig interesse for barnebarna sine og prioriterer oss høyt. Dessverre bor de veldig langt unna så vi får ikke delt hverdagen sammen, men den tiden vi tilbringer sammen er virkelig kvalitetstid. 

Anonymkode: 8e2b0...b39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 7.59):

Skal ikke noen snart skrive at da får hun bare sitte der gammel og ensom på gamlehjemmet?🙄

Anonymkode: 3aa1a...835

 

Anonymkode: 3aa1a...835

[Hareena]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Her hoppet besteforeldrene over  være besteforeldre eller tilstede i det hele tatt. Ungdommene er nesten voksen no og ikke kontakt med de.. Senere sitter de vel alene på gamlehjemmet og syter og er så ensom, men som man reder man sår!

Anonymkode: 9d10e...0a3

Ja, der kom den, ja. 

Endret 5. oktober av Hareena

[got2go]

Hareena skrev (18 minutter siden):

Ja, der kom den, ja. 

Venta på den ja 😂

[AnonymBruker]

Vi bor 7 min kjøring fra min mor,  jeg er der stadig fordi jeg er glad i hunden deres og går ofte tur med den på kvelden. Men det går ofte uker uten at hun spør etter eller ser ungene.. hun sier ofte at snart må de komme på overnatting, og hvis det er noe og jeg spør så sier hun som regel ja ( spør kanskje 2 ganger i året) men det skjer ikke på hennes initiativ. Nå er det gått snart 8 uker uten at hun har sett de i det hele tatt,  mens jeg så hunden igår. Det som er litt sårt er at min lillesøster sine barn som bor betraktelig lenger borte blir prioritert, men sånn har det bestandig vært mellom meg og henne også. 

Det er etter hva de prioriterer, er de ikke interessert så er de ikke det. Men da blir det bare til at vi ikke prioritere de heller, jeg har heldigvis verdens beste svigers jeg vet jeg kan gå til hvis det er noe! 

Man kan ikke tvinge noen til å være sammen med deg og dine, det funker ikke.. og jeg tipper hun vil angre etterhvert, for er vanskelig å skape et godt forhold til større unger når det ikke allerede er en god base. 

Anonymkode: dc3f5...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 17.17):

Trenger hun å spørre hvordan barnebarna? Når hun ringer sønnen sin flere ganger i uka, regner hun vel med at han forteller hvis det er noe. Hvor ofte besøker han moren sin? Hvor mye initiativ tar han til å gjøre noe sammen med henne?

Hvis han vil at moren skal være en større del av livet sitt, må han gjøre noe mer/annerledes. 

Anonymkode: d1c27...2c5

Det har jo noe med å vise interesse da. Jeg prater også jevnlig med mamma i telefonen, og da er det hele tiden "hvordan går det med lille gullungen min da? Si at mormor savner han<3 og deg også såklart". Han er fortsatt liten da, men jeg kan ikke se for meg at det endres. Hun er jo såklart (som alle eldre?) veldig opptatt av å prate om sin egen helse, men det betyr ikke at hun ikke tar initiativ til å prate om eller besøke barnebarnet.

Dersom mamma bare hadde pratet til oss på besøk, og ikke vært noe interessert i å bli kjent med barnebarnet sitt, så tror ikke jeg at jeg hadde orket bruke så mye krefter på henne heller. Ikke bare fordi det er hennes barnebarn, men fordi han er det viktigste i livet til barnet hennes, og det burde være verdt å vise interesse for.

Anonymkode: 0e61a...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 15.52):

Barna våre er 12 og 8 år, bestemor har noen år igjen før hun er pensjonist, men skal deltids pensjonere seg om et års tid. Hun sier hun jobber kun kveld (butikk) og hver lørdag.  Jeg sier hun gjerne må si ifra om hun vil hente barna før jobb, og ha litt tid med dem. De klarer seg selv, sier jeg. Hun er velkommen til å sitte i huset vårt med dem når hun måtte ønske for å se dem, eller ta dem med til seg. Det med kveldsjobb bør da være uproblematisk. Dette er kun et tilbud, aldri noe jeg krever. Bare et argument.

Hun har så å si aldri vært alene med barna, kun når de var mindre, altså tilbake nærmere 10 år. Årene har gått og kontakten er nå nærmest kun til bursdager, til tross for at hun bor i samme by.

Svarene hennes er at hun er sliten, og at ting blir lettere når hun blir pensjonist, men jeg tror kanskje det blir vanskelig for barna å bare "ta opp kontakten" da. Nå er dessuten barna opptatt av ting hun aldri har vært del av. Hun vet ingenting om hva de liker, fordi vi aldri er sammen.

Hva gjør vi? Mannen har gitt opp. Jeg er sliten av å prøve. Skal sies at hun har kjæreste hun treffer og venninner hun reiser på ting med. Handler det om prioritering?

Anonymkode: 2b333...c2d

Hvorfor fikk dere barn hvis dere skal sende de bort til besteforeldre? 

Anonymkode: 007bb...6a8