Noen her som aldri ble forelska i kjæresten?

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker å være i forhold der jeg ikke er forelsket. Det er mye roligere. Forelskelse er uansett noe som kommer og går, og som oftest går over etter noen år, det viktigste er at dere er glad i hverandre, respekterer hverandre og har en seksuell kjemi. 

Forelskelse gjør dessuten at man blir litt blind og ikke ser personen ordentlig. Ihvertfall er det sånn for meg, jeg ser et glansbilde istedenfor og får en skikkelig nedtur når de rosa brillene forsvinner. Forelskelse er overhodet ikke nødvendig for å ha et godt forhold. Nesten tvert i mot, synes jeg personlig.

Anonymkode: 46e09...232

[takinova]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg foretrekker å være i forhold der jeg ikke er forelsket. Det er mye roligere. Forelskelse er uansett noe som kommer og går, og som oftest går over etter noen år, det viktigste er at dere er glad i hverandre, respekterer hverandre og har en seksuell kjemi. 

Forelskelse gjør dessuten at man blir litt blind og ikke ser personen ordentlig. Ihvertfall er det sånn for meg, jeg ser et glansbilde istedenfor og får en skikkelig nedtur når de rosa brillene forsvinner. Forelskelse er overhodet ikke nødvendig for å ha et godt forhold. Nesten tvert i mot, synes jeg personlig.

Anonymkode: 46e09...232

Vet partneren din at du ikke er forelsket i hen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 14.12):

Jeg sitter egentlig på andre siden av bordet. Jeg skjønner i ettertid(og så nok signalene allerede da) at kona mi nok aldri var skikkelig forelsket i meg. Hun så på meg som en ok løsning for seg, mens jeg var dødsforelsket. Jeg burde trukket meg unna, men i stedet intensiverte jeg innsatsen. Vi har hatt et bra samliv likevel, bygd et flott hjem og har fine barn, men jeg har jo alltid merket at den store lidenskapen ikke har vært der fra hennes side. Det er litt kjipt å tenke på, men sånn var nå det valget jeg tok.

M47

Anonymkode: d343a...c21

Har det på samme måte som deg. Angrer, ja på en måte. Men, hadde jeg gjort ting annerledes hadde jeg heller ikke hatt barna mine. Men, man bør absolutt ha de rette følelsene begge veier hvis det skal være "liv laga". 

Anonymkode: 733ae...cab

[AnonymBruker]

Ble nylig slutt mellom meg og min eks, far til mine to barn. Begynner egentlig å mistenke at jeg aldri var forelsket i han, for jeg kan faktisk ikke huske at jeg noensinne var det. Jeg er glad i han, men har aldri følt at jeg har elsket han. Vi har hatt det mye gøy sammen, og vi har delt mange fine stunder sammen - men jeg forhastet meg nok inn i forholdet og burde gitt det mer tid. Han var og er hodestups forelsket, og har vansker med å gi slipp på meg. Bruddet har vært langt tøffere for han enn for meg, og det gjør meg oppriktig vondt å se hvor knust han er. 
Jeg tror vel egentlig at han kom inn i livet mitt på helt feil tidspunkt. Seks måneder før tok mitt første lange forhold slutt, selvtilliten min var på bunn, jeg følte meg ensom og slet med kraftige angstanfall og depresjoner. Ble kjent med han, og følte vel kanskje at det var det valget jeg hadde, selv om det var en del greier jeg reagerte på allerede i starten. 

Anonymkode: 7532c...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2024 den 14.05):

Jeg har aldri vært forelsket i mannen min, vi har vært sammen nå i 9 år og har 3 barn sammen.

han var forelsket i meg og det var nok for meg, jeg ville bare ha en familie jeg.

Anonymkode: 71041...f7c

hvor gammel var du da du fant han ?

Anonymkode: 02881...9f1

[AnonymBruker]

takinova skrev (23 timer siden):

Vet partneren din at du ikke er forelsket i hen?

Ja, han er ikke forelsket i meg han heller, men han foretrekker å ha det på den måten han også 😅. Han var blind for eksens feil og ble etterhvert utsatt for psykisk vold, så han er veldig glad for at vi har et rolig og problemfritt forhold.

Vi har vært sammen i flere år og blir stadig mer glad i hverandre. Det er mye hyggeligere å ha det sånn enn å starte med pangforelskelse og så går det bare nedover 😁. For sånn har det dessverre vært i mine forelskelsesforhold.

Anonymkode: 46e09...232

[jaeols]

Pingvinen skrev (På 14.10.2024 den 21.09):

Nei takk. Da er jeg heller alene. Er heldig. Opplevd mye kjærlighet i mitt liv. Å bli i ett forhold uten kjærlighet og kjemi er uaktuelt for meg 

Passer godt for meg, er ikke så kravstor. Nøyer meg med lite. Blir ikke så skuffet..

[jaeols]

Jeg gifta meg for å ha noen å være sammen med, da jeg var fryktelig ensom. Men ingen kjærlighet de siste 30 år. Vi er sammen enda, 40 år neste år. 

[AnonymBruker]

jaeols skrev (58 minutter siden):

Jeg gifta meg for å ha noen å være sammen med, da jeg var fryktelig ensom. Men ingen kjærlighet de siste 30 år. Vi er sammen enda, 40 år neste år. 

Synes kona det er helt greit? Håper du var ærlig om dette, ellers er det ett stort svik. Jeg lever heller alene enn å være sammen med noen kun fordi jeg ikke vil være alene. Men møtte flere som deg når jeg datet. De ville bare ha noen å være sammen med. Kun for å slippe å være alene. Grøsser fortsatt ved tanken. Uten kjærlighet, har jeg det utmerket alene

Anonymkode: 9fed6...da0

[jaeols]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes kona det er helt greit? Håper du var ærlig om dette, ellers er det ett stort svik. Jeg lever heller alene enn å være sammen med noen kun fordi jeg ikke vil være alene. Men møtte flere som deg når jeg datet. De ville bare ha noen å være sammen med. Kun for å slippe å være alene. Grøsser fortsatt ved tanken. Uten kjærlighet, har jeg det utmerket alene

Anonymkode: 9fed6...da0

Hun er klar over det. Det går  utmerket.  Alle er heldigvis  ikke som deg..

[AnonymBruker]

jaeols skrev (4 minutter siden):

Hun er klar over det. Det går  utmerket.  Alle er heldigvis  ikke som deg..

De fleste er nok som meg. Vil ha og gi kjærlighet 

Anonymkode: 9fed6...da0

[jaeols]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De fleste er nok som meg. Vil ha og gi kjærlighet 

Anonymkode: 9fed6...da0

Det tviler jeg sterkt på. Jeg har ikke opplevd kjærlighet hverken som liten eller voksen. Men jeg lever enda. Jeg har vært forelsket en gang , da var jeg 11 år. Det ble ikke gjengjeldt. Du må ikke dømme folk som aldri opplever kjærlighet. De er også gode mennesker, med følelser som  alle andre. Depresjon er et stikkord her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 23.02):

Neida, det er ikke det samme for meg. Jeg hadde absolutt blitt trist, og jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad i ham. Dessuten tenker jeg at det vil være vanskelig å møte en så bra mann igjen. Om det ble slutt så ville jeg nok ikke hatt noen kjæreste på mange år. 

Kanskje jeg er litt redd for å slippe løs følelsene og prøver å "sikre meg" ved å ikke bli hodestups forelska, da risikoen ved hjertesorg er så stor?

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Høres som du sliter med tillitsproblem? Kanskje høre på podkast der slik tema er diskutert eller rett og slett gå i terapi. 

Anonymkode: 1ccdb...039

[jaeols]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 12.07):

Det høres enda verre ut, å måtte leve i sølibat også 

Anonymkode: a8751...b15

Det går helt fint. 

[AnonymBruker]

Forelskelse ja.. hvordan er det..

Jeg har forelsket meg mange ganger, og aldri vært sammen med en jeg ikke hadde sommerfugler for og trivdes sammen med. Humor, sex og fellesskap er viktig for meg i et forhold. 

Denne gangen har jeg prøvd noe annet. Han jeg er sammen med er helt annerledes enn tidligere kjærester. Han er introvert, rolig, stabil, litt tilbakeholden, kanskje det mange vil kalle kjedelig og rutinepreget. Det har ikke vært en emosjonell berg og dalbane som så mange ganger før.

Men sjelen min skreik JA idet øynene våre møttes. Han stilte seg opp ved siden av meg som om jeg var hans, at vi hørte sammen. Han klarte ikke ta blikket bort fra meg, og vi har vært sammen siden, det er nå to år.

Den seksuelle kjemien er nydelig, verdiene våre, referansepunkter, samarbeidet, intimiteten, kos, flørt, nærhet, samtaler, latter, opplevelser.. vi prioriterer hverandre og bygger en fremtid sammen.

Jeg tror jeg trenger forelskelse som et startskudd. Selv en venn jeg ble sammen med trengte jeg forelskelsen som gnisten til å ta det videre. Han hadde vært forelsket i meg i noen år, jeg skjønte ikke dette og trodde vi bare var veldig gode venner 😅 når jeg plutselig en dag så han gjennom rosa briller fant vi hverandre og ble kjærester. Dessverre døde han altfor ung.

Nå har dette med dagens kjæresten min utviklet seg til kjærlighet for oss begge. Vi begge ble forelsket, litt ulike tidspunkt, og begge elsker den andre. Heldigvis 😇 

Han er over 40 år og har ikke vært forelsket før, og han har ikke opplevd å elske noen (elsker selvfølgelig barna sine ❤️). Jeg har latt han gå sin egen vei og ta den tiden han trenger. Han går tross alt gjennom ting som de fleste gjør i betraktelig yngre alder.

Det kan være skummelt å forelske seg. Gi slipp på kontrollen. Flyte med. Å ikke vite hva som skjer. 

Men det er deilig også.

Kjæresten min beskriver det som at han blir varm i hjertet og i magen og kjenner et slags stikk i brystet når han ser meg enten komme gående mot han eller om han får en snap av meg med bilde av meg. Han får ikke nok av kyssene mine, nærheten fra meg, og han elsker puppene og fitta mi. Trodde det var sånt menn bare sa til alle, men han virkelig   e l s k e r  meg og får ikke nok. 

Hadde ikke klart å inngå i et forhold uten gjensidig forelskelse. Det høres trist ut.

Anonymkode: d40f7...9de