Noen her som aldri ble forelska i kjæresten?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er veldig vanlig å ikke være forelsket! Så lenge man har fysisk tiltrekning og følelsene utvikler seg videre så er du på helt rett sted! Det er kjærlighet man skal se etter, IKKE forelskelse! Jeg vet ikke hvor mange artikler jeg har lest der samlivsterapauter advarer mot forelskelse. Forelskelse er ofte ikke et godt grunnlag for forhold. De varige forholdene har som regel startet på andre måter, og ofte vokst fram av vennskap. Det mange kaller forelskelse er egentlig usikkerhet og nervøsitet blandet med begjær. Noe som er trygt og positivt fremkaller ofte ikke de følelsene. Det hres ut som dere har et fint utgangspunkt TS. Og du, å sende en sang er vel litt romantisk eller? Han viser jo at han bryr seg om deg. Husk at man har ulike kjærlighetsspråk. Kanksje kan du se hva han føler i andre ting. Feks at han gjør tjenester? Prioriterer tid med deg? Tar på deg(klemmer, stryker, holder rundt deg)? Det er ikke alle som snakker om følelser eller gir masse gaver/gjør romantiske gester hele tiden. Det betyr ikke at de ikke føler like mye.

Anonymkode: 1175b...142

Godt å høre!

Jo, han viser jo mange tegn på at han liker meg. Viser omsorg når jeg har det vanskelig, tar mye på meg hele tiden når vi er sammen, og han har sagt ting som at jeg gjør ham glad/lykkelig. Syns det var veldig koselig at han sa det. 

Anonymkode: 74e7d...f9d

[AnonymBruker]

Hoppetipoppeti skrev (5 timer siden):

Forelskelse er beskrevet veldig enstydig og med tydelige forventninger. Hjertebank, nervøsitet, osv. 

I mitt første forhold var jeg ikke forelska. Hadde ikke de store følelsene og kjente hele tiden at det var feil. Da jeg ble sammen med min nåværende partner var jeg bekymret for at de «store følelsene» ikke var tilstede. Men han var fantastisk og «perfekt» på alle mulige vis og det føltes helt riktig. Jeg tenkte at jeg ikke skulle havne i samme situasjon som før. Begynte å lese mye rundt forelskelse og leste at mange faktisk beskriver den store kjærligheten som en ro og ikke høy puls, nerver osv. Jeg innså at det var dette jeg opplevde med min partner.  Han ga meg ro og jeg følte meg trygg. Innså også at jeg ikke opplever forelskelse på den måten som det ofte blir beskrevet og det er helt ok. 

Trenger ikke være nervøsitet. Jeg har aldri vært spesielt nervøs rundt folk jeg har vært forelska i. Jeg er generelt ikke nervøs på den måten. Jeg blir bare glad, ekstatisk, kåt, synes verden er spennende og fin, rommet lyser opp og er trygt når vedkommende er der osv.

Anonymkode: a8751...b15

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært forelsket i mannen min, vi har vært sammen nå i 9 år og har 3 barn sammen.

han var forelsket i meg og det var nok for meg, jeg ville bare ha en familie jeg.

Anonymkode: 71041...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har aldri vært forelsket i mannen min, vi har vært sammen nå i 9 år og har 3 barn sammen.

han var forelsket i meg og det var nok for meg, jeg ville bare ha en familie jeg.

Anonymkode: 71041...f7c

Som kona mi. 

Anonymkode: d343a...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Som kona mi. 

Anonymkode: d343a...c21

Misforstå meg rett, han er alt for meg, men aldri opplevd sommerfugler og hjertet som banker

Anonymkode: 71041...f7c

[AnonymBruker]

Jeg har vært forelska en gang i mitt snart 50 år lange liv, og det var ikke i mannen min. Men jeg har alltid vært tiltrukket av han, og etter 20 år sammen, har vi fremdeles et aktivt sex-liv, og kjærligheten jeg har for han er dyp og inderlig. Jeg tror ikke jeg er typen til voldsomme forelskelser, men tror også at så lenge det er respekt, tiltrekning og andre varme følelser til stede, så har man et godt grunnlag for et ekteskap. Forelskelser blekner jo, og med min eks, som jeg var forelsket i, bleknet følelsen til likegyldighet. Vi var ikke en god match, og jeg sluttet også å være tiltrukket av eksen. 

Anonymkode: 7ace2...20f

[Hoppetipoppeti]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Trenger ikke være nervøsitet. Jeg har aldri vært spesielt nervøs rundt folk jeg har vært forelska i. Jeg er generelt ikke nervøs på den måten. Jeg blir bare glad, ekstatisk, kåt, synes verden er spennende og fin, rommet lyser opp og er trygt når vedkommende er der osv.

Anonymkode: a8751...b15

Konklusjonen min er vel at forelskelse oppleves individuelt og at det er slik det ofte blir beskrevet. Når man opplever det på film eller i bøker kan det oppleves som fasit, men det er det jo ikke nødvendigvis. Det viser jo du og ved at du heller ikke blir nervøs, men reagerer annerledes! Det er jo bare fint!
 

Syns generelt folk snakker for lite om hvordan de opplever en forelskelse og at det ofte blir for enstydig hva det innebærer å være forelska. 

[AnonymBruker]

Hoppetipoppeti skrev (4 timer siden):

Syns generelt folk snakker for lite om hvordan de opplever en forelskelse...

Dette er da noe folk prater om hele tida. 

Anonymkode: a8751...b15

[Hoppetipoppeti]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er da noe folk prater om hele tida. 

Anonymkode: a8751...b15

ok! 

[katties]

Det kan nok bli et savn. Jeg har aldri vært forelska i noen som jeg var i en venn av meg (det var gjensidig). Tror at det handlet om at vi hadde det morsomt sammen - lo til vi lå på gulvet nesten hver eneste dag. Vi flørtet med hverandre begge to. Det var nok noe som bare var kjemisk riktig, for noen ganger bare klarte vi ikke holde oss fra å gjøre ting foran andre.

Det er sjeldent man finner noen som man passer med slik. Kanskje klarer man å finne noen man bare trives veldig godt med, og kanskje er det greit, men da er det viktig å kjenne etter om man føler man er ærlig og ikke mister seg selv i det her, for deg kan gnage på deg i lengden  

[AnonymBruker]

Omvendt her, min eksmann var aldri forelsket i meg. Vi var sammen i 13 år, han hadde ikke så mye å miste for det spilte jo sånn sett liten rolle for han. Jeg var blendet av forelskelse. Og det var ganske kjipt at det var så skeivt i forholdet vårt. 

Men det går jo tydeligvis an da. Være sammen bare for å være sammen. Var forresten jeg som gikk fra han. Beste jeg noensinne har gjort. 

Anonymkode: fe730...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 16.33):

Sånn føler jeg det overfor han jeg er på vei til å bli sammen med nå. Jeg tenker at det egentlig er et godt tegn, og at de store følelsene vil komme etter hvert som vi tilbringer mer tid sammen og deler flere opplevelser.

For min egen del tror jeg at de intense forelskelsesfølelsene nettopp henger sammen med usikkerhet, "spill" og frykten for å bli avvist. Jeg er dessverre en sånn som kan bli voldsomt forelsket i "bad boys" som på en eller annen måte er utilgjengelige, og disse forholdene har aldri vart lenger enn et par år. Sommerfugler i magen og det der går jo gjerne over etter en stund, og da må man nesten være kompatible på andre områder for at forholdet skal fungere i lengden.

Jeg har derfor innsett at jeg må gå etter andre ting enn forelskelse når jeg skal velge en mann å stifte familie med, og tenke litt mer rasjonelt på verdier, livsstil, fremtidsplaner osv. Man må såklart være tiltrukket av hverandre og ha kjemi, men jeg tror at forelskelse kan ha mange former og at det ikke trenger å være "pang" fra starten av.

Anonymkode: ff406...648

Jeg tenkte ganske likt som deg....i en alder av 25, bestemte jeg meg for å ikke gå så mye på de crazy kjærestefølelsene, men tenkte mer logisk: god mann, bra fyr, stabil osv. Vi var sammen 11 år og fikk et barn.njeg hadde drømt om en stor familie, men sånn ble det ikke

Forholdet ble mer platonisk. Vi ble partnere rundt barnet. I mange.år.tenkte vi på flere barn. Problemet var at det ikke var nok gnist der i utgangspunktet. Det ble mindre initiativ til sex...og dermed ingen nytt barn. 

 

Ut i fra min erfaring er forelskelsen tenning noe som er fundamentet i et forhold. At en en gang har vært helt vill etter hverandre- og står man i et.tøft småbarnsliv,  så hjelper den gamle forelskelsen på, som man kan komme tilbake til.

 

For min del Gikk det over i en venneconneticion...og da har man lite tålmodighet ved den andre, når man må prøve å hente frem følelser son ikke fantes i utgangspunktet.

 

En skal ikke bare settle for en som tikker alle bokser.    Om en mangler det fundamentale vil det ikke holde i lengden 

 

Ble brudd på oss, etter mange runder med parterapi. Konkluderte med at vi hadde bodd sammen som arbeidsopqrtnere og hadde ikke hatt kjærestefølelser noen av oss.

Anonymkode: 2b9c2...046

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 14.39):

Ja, det er det jeg tenker også? Jeg liker jo å gjøre ham glad, for eksempel. Liker å skjemme ham bort med frokost og kaffe på senga, tenker mye på ham osv. Men har bare ikke hatt den kriblete følelsen, og jeg føler heller ikke det ville vært en stor krise om det ble slutt (trist så klart). Men jeg føler det fins få menn av hans kaliber. 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Hvis du mener alt du skriver her, så gå for han. Vet ikke alderen din men forelskelsesrusen/ kjærlighet er ikke lik med ulike mennesker. Det viktigste er om dere er gode med hverandre og har det bra sammen. Du vet inni deg hva som er rett❤️

[jaeols]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 15.09):

Har aldri kommet på at jeg kunne bli sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Har man virkelig lyst å være kjærester da? 

Anonymkode: c412a...09d

Går fint å bo sammen uten å være kjærester, det funker. Må ikke ha fysisk kontakt. 

[Gjest LoneZone]

Hvordan kan du ha vært sammen med en mann i hele tre måneder når du ikke kjente noe til å begynne med? Er du redd for å være alene? Det må ligge noe bak en så bevisst avgjørelse du fremdeles reflekterer på?

[AnonymBruker]

jaeols skrev (1 time siden):

Går fint å bo sammen uten å være kjærester, det funker. Må ikke ha fysisk kontakt. 

Spørsmålet er om det å ikke være forelsket i kjæresten sin, ikke om å dele bolig. 

Anonymkode: c412a...09d

[jaeols]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spørsmålet er om det å ikke være forelsket i kjæresten sin, ikke om å dele bolig. 

Anonymkode: c412a...09d

Jeg er ikke forelsket i den jeg bor sammen med, har vel knapt vært det, men det går fint. 

[AnonymBruker]

jaeols skrev (1 time siden):

Jeg er ikke forelsket i den jeg bor sammen med, har vel knapt vært det, men det går fint. 

Hvorfor ble dere kjærester da? 

Anonymkode: c412a...09d

[jaeols]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ble dere kjærester da? 

Anonymkode: c412a...09d

Bare for å slippe å være ensom. Og få litt bedre råd. Og vi har fått to fine unger. 

[Perle]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2024 den 4.05):

Jeg tenkte ganske likt som deg....i en alder av 25, bestemte jeg meg for å ikke gå så mye på de crazy kjærestefølelsene, men tenkte mer logisk: god mann, bra fyr, stabil osv. Vi var sammen 11 år og fikk et barn.njeg hadde drømt om en stor familie, men sånn ble det ikke

Forholdet ble mer platonisk. Vi ble partnere rundt barnet. I mange.år.tenkte vi på flere barn. Problemet var at det ikke var nok gnist der i utgangspunktet. Det ble mindre initiativ til sex...og dermed ingen nytt barn. 

 

Ut i fra min erfaring er forelskelsen tenning noe som er fundamentet i et forhold. At en en gang har vært helt vill etter hverandre- og står man i et.tøft småbarnsliv,  så hjelper den gamle forelskelsen på, som man kan komme tilbake til.

 

For min del Gikk det over i en venneconneticion...og da har man lite tålmodighet ved den andre, når man må prøve å hente frem følelser son ikke fantes i utgangspunktet.

 

En skal ikke bare settle for en som tikker alle bokser.    Om en mangler det fundamentale vil det ikke holde i lengden 

 

Ble brudd på oss, etter mange runder med parterapi. Konkluderte med at vi hadde bodd sammen som arbeidsopqrtnere og hadde ikke hatt kjærestefølelser noen av oss.

Anonymkode: 2b9c2...046

AMEN!🙏

Enig i alt. Å ha en fundamental tiltrekkning bunnet er limet som holder det hele sammen når småbarndslivet slukeren hel. Man vil også mest sannsynlig ikke ikke havne i plikt-sex fella, da det finnes en underliggende gnist der. 

Om man ikke er forelsket i partnerten sin går det jo som relgel bra i begynnelsen, da man er på tilbudssiden, å "ser igjennom fingrene" og "tåler" mye mer fra en partner. Ettersom tiden går, og man kansje får barn, opplever kriser, sykdom og tidsklemma, er veien  kort til både sextörke, irritasjon, og kansje til slutt også ren forakt. Forakt er GIFT i et forhold. 

Levde i et slikt forhold i 12 år, og det endte ikke bra. Min nåvärende, som jeg har värt sammen med i et tiår og har barn med, erdet annledes. Ikke at vi ikke har opplevd kriser og töffe dager, men vi har denne felles "gnisten" i bunn som utgjör hele forskjellen. 

 

 

Endret 6. oktober av Perle
leifer