Noen her som aldri ble forelska i kjæresten?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, det er det jeg tenker også? Jeg liker jo å gjøre ham glad, for eksempel. Liker å skjemme ham bort med frokost og kaffe på senga, tenker mye på ham osv. Men har bare ikke hatt den kriblete følelsen, og jeg føler heller ikke det ville vært en stor krise om det ble slutt (trist så klart). Men jeg føler det fins få menn av hans kaliber. 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Bare dette alene sier at du bør ende forholdet.

Anonymkode: c721d...79e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan kjærligheten vokse langsomt fram. Men det er nok lurt å starte med å like hverandre og tenne på hverandre. Ikke noe sånn krysse av alle punktene på ei liste. 

Anonymkode: a8751...b15

[jaeols]

Det er fullt mulig å bo sammen uten å være forelsket. Må ikke ha fysisk kontakt. Man lever i beste fall som "venner" 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig kan kjærligheten vokse langsomt fram. Men det er nok lurt å starte med å like hverandre og tenne på hverandre. Ikke noe sånn krysse av alle punktene på ei liste. 

Anonymkode: a8751...b15

 

jaeols skrev (4 minutter siden):

Det er fullt mulig å bo sammen uten å være forelsket. Må ikke ha fysisk kontakt. Man lever i beste fall som "venner" 

Men jeg er jo veldig tiltrukket av ham da, og vi har mye sex, sånn 3 ganger for dag de gangene vi møtes. Så det er jo absolutt tiltrekning, ja! 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men jeg er jo veldig tiltrukket av ham da, og vi har mye sex, sånn 3 ganger for dag de gangene vi møtes. Så det er jo absolutt tiltrekning, ja! 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Ja, dere har det gøy, men samtidig er det litt det samme for deg om det blir slutt eller ikke. Han er ikke akkurat uerstattelig i dine øyne. 

Anonymkode: a8751...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, dere har det gøy, men samtidig er det litt det samme for deg om det blir slutt eller ikke. Han er ikke akkurat uerstattelig i dine øyne. 

Anonymkode: a8751...b15

Neida, det er ikke det samme for meg. Jeg hadde absolutt blitt trist, og jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad i ham. Dessuten tenker jeg at det vil være vanskelig å møte en så bra mann igjen. Om det ble slutt så ville jeg nok ikke hatt noen kjæreste på mange år. 

Kanskje jeg er litt redd for å slippe løs følelsene og prøver å "sikre meg" ved å ikke bli hodestups forelska, da risikoen ved hjertesorg er så stor?

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

[LøkkaLine]

Jeg har alltid vært veldig forelska første halve året, med de jeg har vært sammen med. Så har jo realitetsorienteringen kommet etterhvert, og etter måneder og år først til ulike brudd.

Kanskje det er greit at realismen kommer først hos deg, og sånn sett et solid grunnlag før forelskelsen kan bygge seg opp? Vet ikke. Det har ikke vært tilfellet med meg, men hørt venninner som har vokst veldig inn i kjærlighet over tid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Neida, det er ikke det samme for meg. Jeg hadde absolutt blitt trist, og jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad i ham. Dessuten tenker jeg at det vil være vanskelig å møte en så bra mann igjen. Om det ble slutt så ville jeg nok ikke hatt noen kjæreste på mange år. 

Kanskje jeg er litt redd for å slippe løs følelsene og prøver å "sikre meg" ved å ikke bli hodestups forelska, da risikoen ved hjertesorg er så stor?

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Kan være du holder igjen ja. Også det med at dere holder sånn igjen på begge kanter.

Men syns å det er dumt om en så bra mann skal gå uten å bli elsket. Så om du ikke kan, kanskje du bør sende han videre til ei som vil?

Anonymkode: 88066...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Neida, det er ikke det samme for meg. Jeg hadde absolutt blitt trist, og jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad i ham. Dessuten tenker jeg at det vil være vanskelig å møte en så bra mann igjen. Om det ble slutt så ville jeg nok ikke hatt noen kjæreste på mange år. 

Kanskje jeg er litt redd for å slippe løs følelsene og prøver å "sikre meg" ved å ikke bli hodestups forelska, da risikoen ved hjertesorg er så stor?

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Synes du beskriver det fint selv. Og nok gode trekk og følelser til å ikke la dette gå (enda iallfall)? Det er ikke så mange karper i den fiskedammer der ute, lism.

Anonymkode: d7e59...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men hva hvis man ikke har evnen til å bli forelska? Jeg tenker kanskje det litt om meg selv. Tvilte mye på forholdet med eksen de første 5-6 årene, men da han fridde til meg så ble følelsene mine sterkere og jeg følte virkelig jeg elska ham. Men det var mye tvil de første årene. 

Forholdet tok slutt pga andre ting enn følelser. 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Hei TS, jeg er som deg! Aldri vært den som ble særlig forelska. Kanskje vært betatt og følt at jeg var på vei til å bli forelska, men det var nok toxic mannfolk som ikke egentlig ga meg det jeg trengte, så jeg «crava» dem litt. Alle har snakket så mye om forelskelse og når jeg forteller om hvordan jeg alltid har følt ting så føler jeg meg som et rart utskudd. MEN så traff jeg kjæresten min, og forsto at det som er ekstremt mye mer viktig er at man passer sammen! Fulgte «datingterapeuten» på insta og det gikk opp et lys for meg. Jeg og kjæresten er samboere nå og jeg har aldri hatt det så bra noengang. Han er nok ganske forelska i meg, jeg elsker han og jeg er forelsket på min måte. Men ikke sånn som alle beskriver det. Tror det med folks oppfatning av forelskelse ofte er en tulllete tanke om en «fasit», mens i realiteten er det veldig forskjellig fra person til person. Så er det SÅ mye viktigere at man faktisk passer sammen i hverdagen. 

 

Anonymkode: 97f51...03b

[AnonymBruker]

jaeols skrev (8 timer siden):

Jeg har ikke vært forelsket, det var bare for å få seg ei dame. Gift i snart 40 år, ingen følelser. Men jeg holder ut, for det er stusselig å være alene. Selv om det er fryktelig slitsomt. 

Noe så nitrist. Vært forelska i de jeg har hatt forhold til. 

Anonymkode: 9fed6...da0

[AnonymBruker]

jaeols skrev (17 timer siden):

Jeg har ikke vært forelsket, det var bare for å få seg ei dame. Gift i snart 40 år, ingen følelser. Men jeg holder ut, for det er stusselig å være alene. Selv om det er fryktelig slitsomt. 

Har du misbrukt 40 år av et annet menneskes liv, fordi du synes det er stusselig å være alene? 

Anonymkode: c412a...09d

[Hoppetipoppeti]

Forelskelse er beskrevet veldig enstydig og med tydelige forventninger. Hjertebank, nervøsitet, osv. 

I mitt første forhold var jeg ikke forelska. Hadde ikke de store følelsene og kjente hele tiden at det var feil. Da jeg ble sammen med min nåværende partner var jeg bekymret for at de «store følelsene» ikke var tilstede. Men han var fantastisk og «perfekt» på alle mulige vis og det føltes helt riktig. Jeg tenkte at jeg ikke skulle havne i samme situasjon som før. Begynte å lese mye rundt forelskelse og leste at mange faktisk beskriver den store kjærligheten som en ro og ikke høy puls, nerver osv. Jeg innså at det var dette jeg opplevde med min partner.  Han ga meg ro og jeg følte meg trygg. Innså også at jeg ikke opplever forelskelse på den måten som det ofte blir beskrevet og det er helt ok. 

[AnonymBruker]

De som tror man ikke kan bli forelska har ikke møtt den de blir det i enda. Å være i et "praktisk" forhold når det skjer vil forkludre livet til både dem selv og den stakkaren de har vært i forhold med fordi de passet inn på listen over krav/ ønsker.

Ikke gå videre- attpåtil med barn i bildet- og gjør dette til et mer seriøst forhold når du ikke har de rette følelsene. 

Anonymkode: 2d237...8c7

[jaeols]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du misbrukt 40 år av et annet menneskes liv, fordi du synes det er stusselig å være alene? 

Anonymkode: c412a...09d

Jeg har blitt misbrukt, da hun ikke vil gi opp forholdet. Hun tviholder på det, selv om det er helt håpløst. Hun vil bo med meg, er det så vanskelig å forstå??

[AnonymBruker]

Hoppetipoppeti skrev (1 time siden):

Forelskelse er beskrevet veldig enstydig og med tydelige forventninger. Hjertebank, nervøsitet, osv. 

I mitt første forhold var jeg ikke forelska. Hadde ikke de store følelsene og kjente hele tiden at det var feil. Da jeg ble sammen med min nåværende partner var jeg bekymret for at de «store følelsene» ikke var tilstede. Men han var fantastisk og «perfekt» på alle mulige vis og det føltes helt riktig. Jeg tenkte at jeg ikke skulle havne i samme situasjon som før. Begynte å lese mye rundt forelskelse og leste at mange faktisk beskriver den store kjærligheten som en ro og ikke høy puls, nerver osv. Jeg innså at det var dette jeg opplevde med min partner.  Han ga meg ro og jeg følte meg trygg. Innså også at jeg ikke opplever forelskelse på den måten som det ofte blir beskrevet og det er helt ok. 

Dette var fint å lese. Jeg føler alltid at det er veldig godt å møte kjæresten. Jeg stresser nok litt ekstra fordi vi ikke får møttes så ofte. Men særlig når vi får litt mer tid sammen, f.eks. et helt døgn, så føles det utrolig bra. 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

[AnonymBruker]

jaeols skrev (11 timer siden):

Det er fullt mulig å bo sammen uten å være forelsket. Må ikke ha fysisk kontakt. Man lever i beste fall som "venner" 

Jeg har det sånn.  Vi er blitt sjelevenner. Vært sammen  halve livet. Det er vel absolutt ingen i hele verden som kjenner meg så godt som han og tanken på å gjøre det slutt med noen som nærmest har blitt en del av meg,  skremmer  meg .  Men forholdet har blitt platonisk, lite nærhet, nesten ikke sex og i allefall ikke forelskelse 

Anonymkode: 4b7ee...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er i et ganske ferskt forhold, dvs det er 6 mnd siden vi møttes og 3 mnd siden vi ble kjærester. Vi møtes ikke så ofte pga barn på hver kant, så typisk 2 ganger i uka, men har kontakt hver dag. 

Han er perfekt på mange ulike måter, altså fordi vi har like verdier, livsstilene våre er veldig kompatible, vi har samme tanker om livet og framtida, vi har bra sex, vi har en veldig åpen dialog og gode samtaler og han "checker" alle boksene mine og sier det samme om meg. Vi har ikke møtt hverandres barn ennå, og vil fortsatt vente litt med det. Han sier ikke så veldig mye om følelsene sine til meg, annet enn at han liker meg "vanvittig godt", han har sendt en sang som forteller noe om hva han føler om meg, og sånt. Men det kommer ikke opp så ofte. Jeg tar det heller ikke opp fordi jeg ikke føler på de store forelska følelsene ennå, men føler bare at jeg er glad i ham, og at det er godt å være sammen med ham. 

Med min første kjæreste snakka vi masse om hvor godt vi likte hverandre, passa sammen osv. Men jeg husker at jeg også da var bekymra for om jeg ikke var "nok" forelska, men han gjorde så mye romantiske gester at det hjalp litt på. Kjæresten nå gjør ingen romantiske gester, så jeg tenker jo at han ikke er forelska heller, og også tenker at vi må se hvordan dette føles om noen måneder. 

Men jeg har ingen grunn til å slå opp med ham, han er en skikkelig bra mann som jeg føler meg bra sammen med, og jeg kan se for meg ham i framtida mi. Alt er liksom riktig, og det har føltes trygt og godt helt fra starten. Veldig lite usikkerhet, og ingen "spill". Så jeg bare venter på å føle de store kjærlighetsfølelsene. 

Noen som har blitt i et bra forhold uten å ha fått de forelska følelsene? Er det mulig? 

Anonymkode: 74e7d...f9d

Jeg følte det likt med eksen. Han var et godt valg, men jeg følte meg ikke hodestups forelsket. Følelsene kom med tiden og det er kanskje det beste forholdet jeg har vært i. 

Anonymkode: 1a8bd...606

[AnonymBruker]

jaeols skrev (53 minutter siden):

Jeg har blitt misbrukt, da hun ikke vil gi opp forholdet. Hun tviholder på det, selv om det er helt håpløst. Hun vil bo med meg, er det så vanskelig å forstå??

Ja. Du gikk inn uten følelser. Var du ærlig om det dengang? Men ingen kan hindre deg i å gå, uten du selv.

Anonymkode: c412a...09d

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å ikke være forelsket! Så lenge man har fysisk tiltrekning og følelsene utvikler seg videre så er du på helt rett sted! Det er kjærlighet man skal se etter, IKKE forelskelse! Jeg vet ikke hvor mange artikler jeg har lest der samlivsterapauter advarer mot forelskelse. Forelskelse er ofte ikke et godt grunnlag for forhold. De varige forholdene har som regel startet på andre måter, og ofte vokst fram av vennskap. Det mange kaller forelskelse er egentlig usikkerhet og nervøsitet blandet med begjær. Noe som er trygt og positivt fremkaller ofte ikke de følelsene. Det hres ut som dere har et fint utgangspunkt TS. Og du, å sende en sang er vel litt romantisk eller? Han viser jo at han bryr seg om deg. Husk at man har ulike kjærlighetsspråk. Kanksje kan du se hva han føler i andre ting. Feks at han gjør tjenester? Prioriterer tid med deg? Tar på deg(klemmer, stryker, holder rundt deg)? Det er ikke alle som snakker om følelser eller gir masse gaver/gjør romantiske gester hele tiden. Det betyr ikke at de ikke føler like mye.

Anonymkode: 1175b...142