Noen her som aldri ble forelska i kjæresten?

[AnonymBruker]

Jeg er i et ganske ferskt forhold, dvs det er 6 mnd siden vi møttes og 3 mnd siden vi ble kjærester. Vi møtes ikke så ofte pga barn på hver kant, så typisk 2 ganger i uka, men har kontakt hver dag. 

Han er perfekt på mange ulike måter, altså fordi vi har like verdier, livsstilene våre er veldig kompatible, vi har samme tanker om livet og framtida, vi har bra sex, vi har en veldig åpen dialog og gode samtaler og han "checker" alle boksene mine og sier det samme om meg. Vi har ikke møtt hverandres barn ennå, og vil fortsatt vente litt med det. Han sier ikke så veldig mye om følelsene sine til meg, annet enn at han liker meg "vanvittig godt", han har sendt en sang som forteller noe om hva han føler om meg, og sånt. Men det kommer ikke opp så ofte. Jeg tar det heller ikke opp fordi jeg ikke føler på de store forelska følelsene ennå, men føler bare at jeg er glad i ham, og at det er godt å være sammen med ham. 

Med min første kjæreste snakka vi masse om hvor godt vi likte hverandre, passa sammen osv. Men jeg husker at jeg også da var bekymra for om jeg ikke var "nok" forelska, men han gjorde så mye romantiske gester at det hjalp litt på. Kjæresten nå gjør ingen romantiske gester, så jeg tenker jo at han ikke er forelska heller, og også tenker at vi må se hvordan dette føles om noen måneder. 

Men jeg har ingen grunn til å slå opp med ham, han er en skikkelig bra mann som jeg føler meg bra sammen med, og jeg kan se for meg ham i framtida mi. Alt er liksom riktig, og det har føltes trygt og godt helt fra starten. Veldig lite usikkerhet, og ingen "spill". Så jeg bare venter på å føle de store kjærlighetsfølelsene. 

Noen som har blitt i et bra forhold uten å ha fått de forelska følelsene? Er det mulig? 

Anonymkode: 74e7d...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen som har blitt i et bra forhold uten å ha fått de forelska følelsene? Er det mulig?

Jeg sitter egentlig på andre siden av bordet. Jeg skjønner i ettertid(og så nok signalene allerede da) at kona mi nok aldri var skikkelig forelsket i meg. Hun så på meg som en ok løsning for seg, mens jeg var dødsforelsket. Jeg burde trukket meg unna, men i stedet intensiverte jeg innsatsen. Vi har hatt et bra samliv likevel, bygd et flott hjem og har fine barn, men jeg har jo alltid merket at den store lidenskapen ikke har vært der fra hennes side. Det er litt kjipt å tenke på, men sånn var nå det valget jeg tok.

M47

Anonymkode: d343a...c21

[Hateridioter]

Jeg blir aldri sammen med noen jeg ikke er forelsket i. Det er dårlig gjort både overfor partner og en selv å ta til takke med noen man ikke er forelsket i.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært forelsket i noen jeg endte opp med å få. Har følt mye på at de liker meg bedre enn jeg liker dem. Jrg vet ikke hva løsningen er. Jeg ønsker meg familie.

Anonymkode: e1d99...456

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er i et ganske ferskt forhold, dvs det er 6 mnd siden vi møttes og 3 mnd siden vi ble kjærester. Vi møtes ikke så ofte pga barn på hver kant, så typisk 2 ganger i uka, men har kontakt hver dag. 

Han er perfekt på mange ulike måter, altså fordi vi har like verdier, livsstilene våre er veldig kompatible, vi har samme tanker om livet og framtida, vi har bra sex, vi har en veldig åpen dialog og gode samtaler og han "checker" alle boksene mine og sier det samme om meg. Vi har ikke møtt hverandres barn ennå, og vil fortsatt vente litt med det. Han sier ikke så veldig mye om følelsene sine til meg, annet enn at han liker meg "vanvittig godt", han har sendt en sang som forteller noe om hva han føler om meg, og sånt. Men det kommer ikke opp så ofte. Jeg tar det heller ikke opp fordi jeg ikke føler på de store forelska følelsene ennå, men føler bare at jeg er glad i ham, og at det er godt å være sammen med ham. 

Med min første kjæreste snakka vi masse om hvor godt vi likte hverandre, passa sammen osv. Men jeg husker at jeg også da var bekymra for om jeg ikke var "nok" forelska, men han gjorde så mye romantiske gester at det hjalp litt på. Kjæresten nå gjør ingen romantiske gester, så jeg tenker jo at han ikke er forelska heller, og også tenker at vi må se hvordan dette føles om noen måneder. 

Men jeg har ingen grunn til å slå opp med ham, han er en skikkelig bra mann som jeg føler meg bra sammen med, og jeg kan se for meg ham i framtida mi. Alt er liksom riktig, og det har føltes trygt og godt helt fra starten. Veldig lite usikkerhet, og ingen "spill". Så jeg bare venter på å føle de store kjærlighetsfølelsene. 

Noen som har blitt i et bra forhold uten å ha fått de forelska følelsene? Er det mulig? 

Anonymkode: 74e7d...f9d

Kanskje forelskelsen bare er litt annerledes? Du beskriver jo mye positivt ved han

[jaeols]

Jeg har ikke vært forelsket, det var bare for å få seg ei dame. Gift i snart 40 år, ingen følelser. Men jeg holder ut, for det er stusselig å være alene. Selv om det er fryktelig slitsomt. 

[AnonymBruker]

Hateridioter skrev (9 minutter siden):

Jeg blir aldri sammen med noen jeg ikke er forelsket i. Det er dårlig gjort både overfor partner og en selv å ta til takke med noen man ikke er forelsket i.

Men hva hvis man ikke har evnen til å bli forelska? Jeg tenker kanskje det litt om meg selv. Tvilte mye på forholdet med eksen de første 5-6 årene, men da han fridde til meg så ble følelsene mine sterkere og jeg følte virkelig jeg elska ham. Men det var mye tvil de første årene. 

Forholdet tok slutt pga andre ting enn følelser. 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (4 minutter siden):

Kanskje forelskelsen bare er litt annerledes? Du beskriver jo mye positivt ved han

Ja, det er det jeg tenker også? Jeg liker jo å gjøre ham glad, for eksempel. Liker å skjemme ham bort med frokost og kaffe på senga, tenker mye på ham osv. Men har bare ikke hatt den kriblete følelsen, og jeg føler heller ikke det ville vært en stor krise om det ble slutt (trist så klart). Men jeg føler det fins få menn av hans kaliber. 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

[Bigote]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Med min første kjæreste snakka vi masse om hvor godt vi likte hverandre, passa sammen osv. Men jeg husker at jeg også da var bekymra for om jeg ikke var "nok" forelska, men han gjorde så mye romantiske gester at det hjalp litt på. Kjæresten nå gjør ingen romantiske gester, så jeg tenker jo at han ikke er forelska heller, og også tenker at vi må se hvordan dette føles om noen måneder. 

Kjemien og forelskelse mellom mennesker er ikke utelukkende basert på om man passer sammen på det logiske plan. Min beste venninne og jeg passer utrolig godt sammen logisk sett og vi ler og har det utrolig gøy sammen. Vi har fremdeles ikke i nærheten av den samme kjemien, tiltrekningen eller de romantiske følelsene som jeg har for kjæresten selv om vi er glade i hverandre..

Av og til er man rett og slett ikke en naturlig match, og man burde ikke trenge å overbevise selv om at man burde være forelsket når man ikke er det.

Ikke alle passer med alle, dessverre.

[takinova]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hun så på meg som en ok løsning for seg, mens jeg var dødsforelsket.

Det gjelder nok mange kvinner, tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en uten å være forelska. Det ble slutt fordi jeg ikke klarte i lengden å være sammen med en jeg ikke hadde de lidenskapelig følelsene for, og jeg ble til slutt forelsket i en annen. 

Anonymkode: bd30b...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Men hva hvis man ikke har evnen til å bli forelska? Jeg tenker kanskje det litt om meg selv. Tvilte mye på forholdet med eksen de første 5-6 årene, men da han fridde til meg så ble følelsene mine sterkere og jeg følte virkelig jeg elska ham. Men det var mye tvil de første årene. 

Forholdet tok slutt pga andre ting enn følelser. 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Jeg har tenkt tanken ja. Kanskje jeg ikke har evnen til å bli forelsket. Men jeg kan elske noen på et platonisk nivå.

Anonymkode: e1d99...456

[AnonymBruker]

Har aldri kommet på at jeg kunne bli sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Har man virkelig lyst å være kjærester da? 

Anonymkode: c412a...09d

[takinova]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har aldri kommet på at jeg kunne bli sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Har man virkelig lyst å være kjærester da? 

Anonymkode: c412a...09d

Det kan jo være veldig praktisk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har aldri kommet på at jeg kunne bli sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Har man virkelig lyst å være kjærester da? 

Anonymkode: c412a...09d

Eksen min innrømmet etter tre år at han aldri hadde hatt følelser for meg, men var desperat etter å starte en familie slik at han kunne ha «et sånt liv som kompisene hans hadde». Han endte med å være utro i håp om å finne noen andre slik at han kunne dumpe meg.

Har aldri følt meg så brukt noensinne, og opplevelsen har gitt meg avsmak fra å noensinne kunne stole på noen igjen. Jeg vil til og med si at det har vært traumatiserende.

Heldigvis fikk vi ikke barn sammen. Ikke at det hadde vært mulig med så lite sex som vi hadde…

Anonymkode: 38678...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

... jeg føler heller ikke det ville vært en stor krise om det ble slutt (trist så klart). 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

Dette er mye mer enn at du ikke er knall forelska. Du er jo nesten likegyldig. Selv med en nær venn vil jo de fleste føle et dypt tap over å evt miste en venn. Mens du er litt meh.

Anonymkode: a8751...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt er liksom riktig, og det har føltes trygt og godt helt fra starten. Veldig lite usikkerhet, og ingen "spill". Så jeg bare venter på å føle de store kjærlighetsfølelsene. 

Anonymkode: 74e7d...f9d

Sånn føler jeg det overfor han jeg er på vei til å bli sammen med nå. Jeg tenker at det egentlig er et godt tegn, og at de store følelsene vil komme etter hvert som vi tilbringer mer tid sammen og deler flere opplevelser.

For min egen del tror jeg at de intense forelskelsesfølelsene nettopp henger sammen med usikkerhet, "spill" og frykten for å bli avvist. Jeg er dessverre en sånn som kan bli voldsomt forelsket i "bad boys" som på en eller annen måte er utilgjengelige, og disse forholdene har aldri vart lenger enn et par år. Sommerfugler i magen og det der går jo gjerne over etter en stund, og da må man nesten være kompatible på andre områder for at forholdet skal fungere i lengden.

Jeg har derfor innsett at jeg må gå etter andre ting enn forelskelse når jeg skal velge en mann å stifte familie med, og tenke litt mer rasjonelt på verdier, livsstil, fremtidsplaner osv. Man må såklart være tiltrukket av hverandre og ha kjemi, men jeg tror at forelskelse kan ha mange former og at det ikke trenger å være "pang" fra starten av.

Anonymkode: ff406...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sånn føler jeg det overfor han jeg er på vei til å bli sammen med nå. Jeg tenker at det egentlig er et godt tegn, og at de store følelsene vil komme etter hvert som vi tilbringer mer tid sammen og deler flere opplevelser.

For min egen del tror jeg at de intense forelskelsesfølelsene nettopp henger sammen med usikkerhet, "spill" og frykten for å bli avvist. Jeg er dessverre en sånn som kan bli voldsomt forelsket i "bad boys" som på en eller annen måte er utilgjengelige, og disse forholdene har aldri vart lenger enn et par år. Sommerfugler i magen og det der går jo gjerne over etter en stund, og da må man nesten være kompatible på andre områder for at forholdet skal fungere i lengden.

Jeg har derfor innsett at jeg må gå etter andre ting enn forelskelse når jeg skal velge en mann å stifte familie med, og tenke litt mer rasjonelt på verdier, livsstil, fremtidsplaner osv. Man må såklart være tiltrukket av hverandre og ha kjemi, men jeg tror at forelskelse kan ha mange former og at det ikke trenger å være "pang" fra starten av.

Anonymkode: ff406...648

Jeg tenker litt likt som deg! Og tenker at så lenge følelsene går i riktig retning, så er det positivt.

Forelskelse er visstnok ikke indikator på om det blir et bra forhold i framtida, så kanskje det er positivt å tenke litt mer objektivt på det? 

Jeg ser hvertfall veldig mye positivt med kjæresten nå, 

Ts

Anonymkode: 74e7d...f9d

[AnonymBruker]

Jeg blir sjeldent forelsket, men kan bli betatt. Har vært skikkelig forelsket en gang og nærmer meg 50. Jeg var aldri stormende forelsket i min eksmann, men var veldig glad i og kjente på kjærlighet. Dessverre ble vi skilt, men det hadde ikke noe med min manglende forelskelse i starten av forholdet. 

Anonymkode: d1011...b31