Hvordan takle å måtte dele på barna og se mannen med ei ny?

[AnonymBruker]

Jeg står på randen av å gå fra mannen min. Det jeg lurer på er hvordan det har vært for dere som har gjort dette, og som har barn, med: 

- bursdag og jul. Jeg blir knust av å tenke på å ikke være med datteren min alle disse dagene. 
- når mannen får ny kjæreste. Jeg orker ikke tanken på å måtte se ham med noen andre (jeg elsker han fortsatt men vi er ikke lenger bra for hverandre og parterapi har ikke fungert), og i verste fall om han finner noen jeg ikke liker at er rundt datteren min - tenker da på noen som ikke er bra for henne, ikke noen jeg bare ikke liker trynet på. 

Tror bare jeg trenger noen historier om at dette kan gå bra… eller en reality check som kan forberede meg på det verste. 

Anonymkode: 9bad8...c7e

[jegerrinne]

Alt har med h orden dere klarer å gjøre ting etterpå. Om dere klarer å kommunisere og evnt være venner.

Et vennepar av oss har feiret alt sammen selv etter de gikk fra hverandre og med nye partnere. Nå er de eldste der 17 og 20 år gamle. Og ungene har sagt de ee glade foreldre altid har hatt fint forhold til hverandre selv om de ikke bodde sammen lenger men at de klarte å holde et vennskap etterpå. Og at de partneren til dem også klarte å se at slik samarbeid var positivt for dem

[AnonymBruker]

Jeg er på andre siden av dette - min manns ekskone gikk fra ham, og min mann traff meg ikke så lenge etterpå. 

I utgangspunktet tenkte jeg at dette er noe som evt blir bedre med tiden, og at hennes sinne og fortvilelse var midlertidig. Selv om kontakten er mer sporadisk, er relasjonen like dårlig mange år etter, og det har påvirket relasjonen til barna også.

Folk er jo forskjellige, så det er umulig å si hvordan dette vil gå for deg. Hvis du har (sunne) ressurser rundt deg som støtter deg på en god måte, hjelper det. Da mener jeg ikke venninner som hauser opp negativt prat om din eks, men som hjelper deg å gå videre og skifte fokus.

Sekundært må du være ærlig med deg selv og vite at du ikke gjør dette for å fremprovosere en reaksjon hos din mann. Med det mener jeg at du har et håp om at han skal fortvile og «kjempe» for deg. Da blir fallet ekstra brutalt dersom han ikke gjør det, men går raskt videre. 

Det ER mulig han treffer en ny raskt, det er mulig han gifter seg på ny og det er mulig ditt barn får halvsøsken. Dette er en del av dominorekken du setter igang når du ber om skilsmisse. Det tror jeg mange kunne vært tjent med å forberede seg bedre på.

Anonymkode: 227d9...6c9

[AnonymBruker]

Klem til deg❤️
 

-50/50 er beintøft, men livet formes rundt det og man finner etterhvert en fin takt i sin egen hverdag når ungen(e) er hos far. Selvsagt fortsatt vonde dager innimellom der savnet er stort, men de blir færre og færre.

-Greier dere samarbeide godt, vil vertfall bursdagsfeiringer sammen være naturlig, kanskje også julaftener frem til ny partner er i bildet (bursdager bør man klare sammen alle mann).

-Å se eksen med en ny er som regel vondt, det kommer man ikke rundt. Forstår tankene og bekymringene rundt det at det kan komme en person i livet til datteren din som ikke er bra for henne, men om man har en oppegående mann av en (kommende) eks, vil han mest sannsynlig finne en oppegående dame. Har man et godt samarbeid fra før og ikke lar en eventuell sjalusi (som er naturlig at kommer om det er nærstående) farge både eget bilde av henne og samarbeidet med far, så har jeg vansker med å se det skal komme noen inn i livet til datteren din som ikke på sikt vil være en ressurs i livet hennes.

Anonymkode: dc2d4...dc9

[AnonymBruker]

Vi feirer sammen med ungene, eksen og jeg - alltid gjort det, selv med nye partnere på begge sider. Det har for oss handlet om å samarbeide godt og vær gode rollemodeller for ungene. Det betyr selvsagt at man må velge sine kamper men gjør man det med løsning til det beste for ungene som fkus går det som regel fint å være uenig også. 

Anonymkode: b197b...37c

[takinova]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg står på randen av å gå fra mannen min. Det jeg lurer på er hvordan det har vært for dere som har gjort dette, og som har barn, med: 

- bursdag og jul. Jeg blir knust av å tenke på å ikke være med datteren min alle disse dagene. 
- når mannen får ny kjæreste. Jeg orker ikke tanken på å måtte se ham med noen andre (jeg elsker han fortsatt men vi er ikke lenger bra for hverandre og parterapi har ikke fungert), og i verste fall om han finner noen jeg ikke liker at er rundt datteren min - tenker da på noen som ikke er bra for henne, ikke noen jeg bare ikke liker trynet på. 

Tror bare jeg trenger noen historier om at dette kan gå bra… eller en reality check som kan forberede meg på det verste. 

Anonymkode: 9bad8...c7e

Med mindre han er slem med deg, så skjønner jeg ikke at du skal måtte gå fra ham da.

[AnonymBruker]

På hvilken måte er dere ikke bra for hverandre, og hvor lenge har denne perioden vart?

Jeg har vært sammen med mannen i 20+ år. De fleste veldig gode. Men selvfølgelig har det vært noen bølgedaler. 

Første gang følte jeg det var helt krise, var sikker på at vi var ferdig, vi var ikke gode for hverandre, og klarte heller ikke å snu det. Men plutselig snudde det likevel, og vi fikk det helt fantastisk sammen. Neste gang livet traff var vi mer robuste, og datt ikke like dypt, da vi møtte det som "unntakstilstand", ikke "krise", vi akseperte at følelsene og kjærestedelen var litt laber, hadde også innsikt nok til at det igjen fører til at man føler på at følelser er borte, og lett kan bli litt stygge med hverandre. Når vi ikke gikk der, men kun var venner og samarbeidspartnere og ga det litt tid, så snudde det plutselig igjen. 

Anonymkode: 9315b...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På hvilken måte er dere ikke bra for hverandre, og hvor lenge har denne perioden vart?

Jeg har vært sammen med mannen i 20+ år. De fleste veldig gode. Men selvfølgelig har det vært noen bølgedaler. 

Første gang følte jeg det var helt krise, var sikker på at vi var ferdig, vi var ikke gode for hverandre, og klarte heller ikke å snu det. Men plutselig snudde det likevel, og vi fikk det helt fantastisk sammen. Neste gang livet traff var vi mer robuste, og datt ikke like dypt, da vi møtte det som "unntakstilstand", ikke "krise", vi akseperte at følelsene og kjærestedelen var litt laber, hadde også innsikt nok til at det igjen fører til at man føler på at følelser er borte, og lett kan bli litt stygge med hverandre. Når vi ikke gikk der, men kun var venner og samarbeidspartnere og ga det litt tid, så snudde det plutselig igjen. 

Anonymkode: 9315b...47d

Som om jeg skulle beskrevet meg og min kone gjennom 25 år!

Anonymkode: 7bcf1...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg står på randen av å gå fra mannen min. Det jeg lurer på er hvordan det har vært for dere som har gjort dette, og som har barn, med: 

- bursdag og jul. Jeg blir knust av å tenke på å ikke være med datteren min alle disse dagene. 
- når mannen får ny kjæreste. Jeg orker ikke tanken på å måtte se ham med noen andre (jeg elsker han fortsatt men vi er ikke lenger bra for hverandre og parterapi har ikke fungert), og i verste fall om han finner noen jeg ikke liker at er rundt datteren min - tenker da på noen som ikke er bra for henne, ikke noen jeg bare ikke liker trynet på. 

Tror bare jeg trenger noen historier om at dette kan gå bra… eller en reality check som kan forberede meg på det verste. 

Anonymkode: 9bad8...c7e

Det første jeg vil svare på er at når man først har reist og føler seg bedre, så vil de gode følelsene forsvinne mer for fyren. Det med at han kan finne seg noen du ikke liker - det føles likevel greit når barnet kommer hjem med et smil fordi damen er snill mot barnet. Det kan føles dritt om barnet opplever en stemor som ubehagelig, men om barnet er fornøyd så er jeg fornøyd. 

Vi har en ordning med at i år så har barna en feiring lille julaften hos far og en feiring på julaften hos meg. Omvendt neste år. Da føles det ikke vondt. 

Nyttårsaften har vi sjeldent feiret, hos oss er det bare en vanlig dag. Bursdager feires uansett sjeldent på selve dagen. Vi ringes på selve dagen og feirer ved nærmeste helg. 

Sommerferien kan føles lang, men når barna er borte så jobber jeg ekstra mye. 

Det går noen år før man bli vant til dette, men det går seg til. 

Anonymkode: b953e...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

På hvilken måte er dere ikke bra for hverandre, og hvor lenge har denne perioden vart?

Jeg har vært sammen med mannen i 20+ år. De fleste veldig gode. Men selvfølgelig har det vært noen bølgedaler. 

Første gang følte jeg det var helt krise, var sikker på at vi var ferdig, vi var ikke gode for hverandre, og klarte heller ikke å snu det. Men plutselig snudde det likevel, og vi fikk det helt fantastisk sammen. Neste gang livet traff var vi mer robuste, og datt ikke like dypt, da vi møtte det som "unntakstilstand", ikke "krise", vi akseperte at følelsene og kjærestedelen var litt laber, hadde også innsikt nok til at det igjen fører til at man føler på at følelser er borte, og lett kan bli litt stygge med hverandre. Når vi ikke gikk der, men kun var venner og samarbeidspartnere og ga det litt tid, så snudde det plutselig igjen. 

Anonymkode: 9315b...47d

Kan bare snakke for meg. Vår vonde periode varte i 5 år og ble bare tyngre. Vi prøvde også parterapi, men det føltes bare tungt å leve med en som aldri ville gi noe av seg selv. Hvor lenge hadde du klart å leve med en samboer som kun forholder seg til deg for praktiske ting. Der samtalene består av "når var den timen? Hva skal barna ha med seg i morgen? Jeg skal bort i helgen." 

Han kalte seg selv for en iskald sær jævel. 

Bølgedaler hos oss styrtes av hans humør. Hadde han mer penger så var humøret bedre. Fikk han full frihet var humøret bedre. Så fort det ble snakk om forventninger til han eller at han hadde dårlig råd så var det jævlig igjen. 

I parterapi kunne han bli bedre på å gi meg et hadet kyss, det varte kun til to dager etter timen. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri kunne forvente at han skulle holde hender. Jeg skulle heller aldri forvente at noe varer for han ble så sliten av å bry seg om andre sånn i lengden. 

Vi var ikke bra for hverandre fordi jeg presset og maste på å få kjærlighet, mens han presset imot. 

Anonymkode: b953e...a8f

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra eksen for tre år siden og har foreløpig synes det har vært helt okei å være uten barnet mitt på julaften og lignende. Det kommer jo flere 🤷‍♀️ Har heller ikke noen vonde følelser i forbindelse med at han har ny kjæreste. Jeg er jo ferdig med ham, han er pappaen til barnet mitt og jeg vil at han skal ha det bra ettersom det mest sannsynlig gjør at barnet mitt har det bra når han er der. 

Så det kan gå helt fint 😊

Anonymkode: 19fc0...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi feirer sammen med ungene, eksen og jeg - alltid gjort det, selv med nye partnere på begge sider. Det har for oss handlet om å samarbeide godt og vær gode rollemodeller for ungene. Det betyr selvsagt at man må velge sine kamper men gjør man det med løsning til det beste for ungene som fkus går det som regel fint å være uenig også. 

Anonymkode: b197b...37c

Fantastisk 👏

Anonymkode: ad929...2d6

[AnonymBruker]

Flyttet fra mannen når barna var små, aldri feiret bursdager, 17.mai eller jul/nyttårs aften sammen. Kunne aldri falt meg inn. Jeg hadde barna de første 3 julaftener, etter det hadde vi hver annen. Det ble en var det også, lagde meg andre tradisjoner de gangene jeg var uten barna. 17.mai var de alltid hos meg, siden vi bodde nær skole, så det falt seg sånn og han var ikke veldig opptatt av 17.mai. De siste årene har ungene kun vært hos meg.

Vi har feiret med familie i alle år, og hadde vært unaturlig å ha med eks mann på dette. Klein stemning, er slutt av en grunn. Ungene har det like bra om foreldrene ikke feirer disse dagene sammen. Jeg gidder ikke ha dårligere feiringer for at eksen skulle vært til stede, samme tenker sikkert han. Han har helt andre tradisjoner/eller kommer fra familie uten noen tradisjoner. 

Anonymkode: b2d63...f29

[AnonymBruker]

Det du kanskje bør være forberedt på er at du vil se mannen med ny kjæreste/ samboer/ kone, og at du vil se at han behandler henne bedre enn han behandlet deg. Det kan være vondt, men mulig å komme gjennom. 

Anonymkode: 4bf43...a8c

[AnonymBruker]

Ikke finn på å gå fra mannen din dersom du fortsatt elsker han men føler dere ikke er gode for hverandre! (Så sant det ikke er helt ekstremt da) 

Jeg ga opp at vi skulle få det bedre, og ba om skilsmisse. Og har det fortsatt, 5 år etterpå, helt forferdelig uten han😭 Og ser nå, at jeg burde håndtert både det ene og det andre annerledes, og at det kunne gjort forskjellen. 

Vær så snill og jobb enda hardere for å få det til, ikke ødelegg livet ditt som jeg gjorde😔

Anonymkode: d1e3a...c48

[Irak]

Jeg gjorde akkurat det samme for tre år siden. Forlot Xen selv om jeg elsket han. Relasjonen mellom oss var ikke god, og sett fra min side umulig å få inn i et godt spor igjen.

Vi var gift i 15 år. Tok han ca to mnd før han begynte å date. I løpet av denne perioden har han hatt tre damer, inkludert den damen som han er gift med nå. I tillegg så introduserte han alle damene for ungene inkludert deres barn. 

Jeg synes det var tøft i starten, siden jeg var preget av et tøft ekteskap og skilsmisse. Vi hadde nullkontakt i cirka ett år (bevisst valg fra min side), slik at jeg kunne fokusere på meg selv. 

Etter at det ble slutt mellom han og dame nr 2 så møtte jeg henne uten at han visste det. Han hadde dumpet henne uten forklaring, og vår datter var syk, så jeg var nysgjerrig på hvordan hun opplevde min X. Det var et godt møte, og jeg er glad for at jeg gjorde det. Jeg prøvde å få henne sammen med Xen igjen, for jeg likte henne så godt, men hun var ikke interessert 😂. Hun tok det med et smil, så det var ei sporty dame 👏👏👏. 

Hun som han er gift med nå, er jeg ikke interessert i å ha kontakt med enda, annet enn at jeg prøver å hilse. Hun hilser ikke tilbake...Jeg og Xen klarer å ha en munter tone oss imellom nå, og det er jeg veldig glad for. 

Er det noe jeg har lært så er det at livet går i bølger. Du velger selv hvordan du vil forholde deg til han og evt nye kjærester. Du må ikke ha kontakt bare for å være høflig. Tenk litt på deg selv, og det som gagner deg. Det kan komme senere. Er ingen fasit på dette her.

Jeg og Xen er blitt enige om at vi skriver mail til hverandre, og diskuterer i skriftlig form. Det er det som er minst belastende for oss, og det som er best for barna våre. Vi ønsker å ha en god tone oss imellom. 

Det har vært en slitsom prosess å involvere fvk hver gang vi ikke har vært enige, dog helt nødvendig. Dette er fordi han ikke har respektert de grensene jeg har satt i forhold til kommunikasjon. Han har overkjørt meg mye tidligere. Så det er mulig å opparbeide seg respekt så lenge man er tålmodig. Når man har barn sammen, så har man ikke noe valg. 

Hadde jeg ikke hatt barn med denne mannen så ville jeg aldri sett han igjen! 

Når barna var hos han i de feriene de skulle, så tok jeg på meg alt jeg kunne av ekstravakter på jobb. Orka ikke å være hjemme i tomt hus. Så i perioder så jobbet jeg to skift når ungene ikke var hos meg, og jobbet et skift når de var hos meg. For min del så hjalp det veldig å ha noe å gå til, og være på jobb. Slippe å tenke på alt det vonde. 

Håper du finner den løsningen som passer best for deg, i denne vanskelige situasjonen du står i. 

Dette klarer du 💪💪💪. 

Mange styrkeklemmer til deg 💕. 

Endret 4. oktober av Irak

[lillevill]

I buddhismen snakker de mye om dette med å gi slipp. Og at den grad av glede vi føler i livet er veldig avhengig av hvor god vi er på å gi slipp. Jeg tror at noen mennesker kan gå et helt liv og være ulykkelige fordi vi vil holde fast i ting. Holde fast i ideer, i mennesker og i fantasier. Om vi tenker at vi egentlig har rett på andre mennesker så vil vi jo aldri egentlig bli lykkelige, fordi vi vil aldri "eie" noen. Alle er fri og alle kan gå. Barna våre er heller ikke barn for alltid, en gang vil de få barn og de vil elske de barna mer enn de elsket oss. 

Kansje det er best å si takk for opplevelsen av kjærlighet og takk for nye muligheter som kan komme.

[AnonymBruker]

Det funket ikke for meg. Vi fant ut av problemene våre og jobbet oss gjennom det gradvis mens vi var fra hverandre i 3 år. Ingen av oss hadde andre kjærester og ingen ble introdusert for barna. Vi flyttet sammen igjen etter 3,5 år. Det er nå 4 år siden og vi har det veldig fint. Anbefaler å gjøre absolutt alt for å få det til når man har felles barn. Veldig lei meg for at vi ikke klarte å finne ut av det uten å splitte familien, men vi trengte nok tiden fra hverandre. Det var den som gjorde at vi skjønte at vi ville leve med hverandre og finne ut av problemene våre på en ordentlig måte. Ble vel litt mer ydmyke begge to og fikk ett annet syn på liv og lykke. 

Anonymkode: 82026...20f

[AnonymBruker]

takinova skrev (På 3.10.2024 den 12.13):

Med mindre han er slem med deg, så skjønner jeg ikke at du skal måtte gå fra ham da.

Så den eneste grunnen til å "få lov" til å gå er om man blir utsatt for mishandling? 

Spesielt å si at noen som ikke ønsker å være i et forhold, bør forbli der. 

Ville du vært i et forhold med noen som innerst inne ikke ville ha deg, men ble fordi fremmede på nett sa det?

Anonymkode: 5c551...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Kan bare snakke for meg. Vår vonde periode varte i 5 år og ble bare tyngre. Vi prøvde også parterapi, men det føltes bare tungt å leve med en som aldri ville gi noe av seg selv. Hvor lenge hadde du klart å leve med en samboer som kun forholder seg til deg for praktiske ting. Der samtalene består av "når var den timen? Hva skal barna ha med seg i morgen? Jeg skal bort i helgen." 

Han kalte seg selv for en iskald sær jævel. 

Bølgedaler hos oss styrtes av hans humør. Hadde han mer penger så var humøret bedre. Fikk han full frihet var humøret bedre. Så fort det ble snakk om forventninger til han eller at han hadde dårlig råd så var det jævlig igjen. 

I parterapi kunne han bli bedre på å gi meg et hadet kyss, det varte kun til to dager etter timen. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri kunne forvente at han skulle holde hender. Jeg skulle heller aldri forvente at noe varer for han ble så sliten av å bry seg om andre sånn i lengden. 

Vi var ikke bra for hverandre fordi jeg presset og maste på å få kjærlighet, mens han presset imot. 

Anonymkode: b953e...a8f

Da er jo utgangspunktet noe annet.

Vi har aldri brukt stygge ord. Vi har alltid hatt god kommunikasjon. Vi har alltid hatt mye omsorg for hverandre.

Hvis ikke ville det nok vært dealbreaker ganske umiddelbart, for slike personlighetstrekk må jo være tydelig tidlig i forholdet? 

Anonymkode: 9315b...47d