Hvordan takle å måtte dele på barna og se mannen med ei ny?

[AnonymBruker]

Jeg står på randen av å gå fra mannen min. Det jeg lurer på er hvordan det har vært for dere som har gjort dette, og som har barn, med: 

- bursdag og jul. Jeg blir knust av å tenke på å ikke være med datteren min alle disse dagene. 
- når mannen får ny kjæreste. Jeg orker ikke tanken på å måtte se ham med noen andre (jeg elsker han fortsatt men vi er ikke lenger bra for hverandre og parterapi har ikke fungert), og i verste fall om han finner noen jeg ikke liker at er rundt datteren min - tenker da på noen som ikke er bra for henne, ikke noen jeg bare ikke liker trynet på. 

Tror bare jeg trenger noen historier om at dette kan gå bra… eller en reality check som kan forberede meg på det verste. 

Anonymkode: 9bad8...c7e

[jegerrinne]

Alt har med h orden dere klarer å gjøre ting etterpå. Om dere klarer å kommunisere og evnt være venner.

Et vennepar av oss har feiret alt sammen selv etter de gikk fra hverandre og med nye partnere. Nå er de eldste der 17 og 20 år gamle. Og ungene har sagt de ee glade foreldre altid har hatt fint forhold til hverandre selv om de ikke bodde sammen lenger men at de klarte å holde et vennskap etterpå. Og at de partneren til dem også klarte å se at slik samarbeid var positivt for dem

[AnonymBruker]

Jeg er på andre siden av dette - min manns ekskone gikk fra ham, og min mann traff meg ikke så lenge etterpå. 

I utgangspunktet tenkte jeg at dette er noe som evt blir bedre med tiden, og at hennes sinne og fortvilelse var midlertidig. Selv om kontakten er mer sporadisk, er relasjonen like dårlig mange år etter, og det har påvirket relasjonen til barna også.

Folk er jo forskjellige, så det er umulig å si hvordan dette vil gå for deg. Hvis du har (sunne) ressurser rundt deg som støtter deg på en god måte, hjelper det. Da mener jeg ikke venninner som hauser opp negativt prat om din eks, men som hjelper deg å gå videre og skifte fokus.

Sekundært må du være ærlig med deg selv og vite at du ikke gjør dette for å fremprovosere en reaksjon hos din mann. Med det mener jeg at du har et håp om at han skal fortvile og «kjempe» for deg. Da blir fallet ekstra brutalt dersom han ikke gjør det, men går raskt videre. 

Det ER mulig han treffer en ny raskt, det er mulig han gifter seg på ny og det er mulig ditt barn får halvsøsken. Dette er en del av dominorekken du setter igang når du ber om skilsmisse. Det tror jeg mange kunne vært tjent med å forberede seg bedre på.

Anonymkode: 227d9...6c9

[AnonymBruker]

Klem til deg❤️
 

-50/50 er beintøft, men livet formes rundt det og man finner etterhvert en fin takt i sin egen hverdag når ungen(e) er hos far. Selvsagt fortsatt vonde dager innimellom der savnet er stort, men de blir færre og færre.

-Greier dere samarbeide godt, vil vertfall bursdagsfeiringer sammen være naturlig, kanskje også julaftener frem til ny partner er i bildet (bursdager bør man klare sammen alle mann).

-Å se eksen med en ny er som regel vondt, det kommer man ikke rundt. Forstår tankene og bekymringene rundt det at det kan komme en person i livet til datteren din som ikke er bra for henne, men om man har en oppegående mann av en (kommende) eks, vil han mest sannsynlig finne en oppegående dame. Har man et godt samarbeid fra før og ikke lar en eventuell sjalusi (som er naturlig at kommer om det er nærstående) farge både eget bilde av henne og samarbeidet med far, så har jeg vansker med å se det skal komme noen inn i livet til datteren din som ikke på sikt vil være en ressurs i livet hennes.

Anonymkode: dc2d4...dc9

[AnonymBruker]

Vi feirer sammen med ungene, eksen og jeg - alltid gjort det, selv med nye partnere på begge sider. Det har for oss handlet om å samarbeide godt og vær gode rollemodeller for ungene. Det betyr selvsagt at man må velge sine kamper men gjør man det med løsning til det beste for ungene som fkus går det som regel fint å være uenig også. 

Anonymkode: b197b...37c

[takinova]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg står på randen av å gå fra mannen min. Det jeg lurer på er hvordan det har vært for dere som har gjort dette, og som har barn, med: 

- bursdag og jul. Jeg blir knust av å tenke på å ikke være med datteren min alle disse dagene. 
- når mannen får ny kjæreste. Jeg orker ikke tanken på å måtte se ham med noen andre (jeg elsker han fortsatt men vi er ikke lenger bra for hverandre og parterapi har ikke fungert), og i verste fall om han finner noen jeg ikke liker at er rundt datteren min - tenker da på noen som ikke er bra for henne, ikke noen jeg bare ikke liker trynet på. 

Tror bare jeg trenger noen historier om at dette kan gå bra… eller en reality check som kan forberede meg på det verste. 

Anonymkode: 9bad8...c7e

Med mindre han er slem med deg, så skjønner jeg ikke at du skal måtte gå fra ham da.

[AnonymBruker]

På hvilken måte er dere ikke bra for hverandre, og hvor lenge har denne perioden vart?

Jeg har vært sammen med mannen i 20+ år. De fleste veldig gode. Men selvfølgelig har det vært noen bølgedaler. 

Første gang følte jeg det var helt krise, var sikker på at vi var ferdig, vi var ikke gode for hverandre, og klarte heller ikke å snu det. Men plutselig snudde det likevel, og vi fikk det helt fantastisk sammen. Neste gang livet traff var vi mer robuste, og datt ikke like dypt, da vi møtte det som "unntakstilstand", ikke "krise", vi akseperte at følelsene og kjærestedelen var litt laber, hadde også innsikt nok til at det igjen fører til at man føler på at følelser er borte, og lett kan bli litt stygge med hverandre. Når vi ikke gikk der, men kun var venner og samarbeidspartnere og ga det litt tid, så snudde det plutselig igjen. 

Anonymkode: 9315b...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På hvilken måte er dere ikke bra for hverandre, og hvor lenge har denne perioden vart?

Jeg har vært sammen med mannen i 20+ år. De fleste veldig gode. Men selvfølgelig har det vært noen bølgedaler. 

Første gang følte jeg det var helt krise, var sikker på at vi var ferdig, vi var ikke gode for hverandre, og klarte heller ikke å snu det. Men plutselig snudde det likevel, og vi fikk det helt fantastisk sammen. Neste gang livet traff var vi mer robuste, og datt ikke like dypt, da vi møtte det som "unntakstilstand", ikke "krise", vi akseperte at følelsene og kjærestedelen var litt laber, hadde også innsikt nok til at det igjen fører til at man føler på at følelser er borte, og lett kan bli litt stygge med hverandre. Når vi ikke gikk der, men kun var venner og samarbeidspartnere og ga det litt tid, så snudde det plutselig igjen. 

Anonymkode: 9315b...47d

Som om jeg skulle beskrevet meg og min kone gjennom 25 år!

Anonymkode: 7bcf1...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg står på randen av å gå fra mannen min. Det jeg lurer på er hvordan det har vært for dere som har gjort dette, og som har barn, med: 

- bursdag og jul. Jeg blir knust av å tenke på å ikke være med datteren min alle disse dagene. 
- når mannen får ny kjæreste. Jeg orker ikke tanken på å måtte se ham med noen andre (jeg elsker han fortsatt men vi er ikke lenger bra for hverandre og parterapi har ikke fungert), og i verste fall om han finner noen jeg ikke liker at er rundt datteren min - tenker da på noen som ikke er bra for henne, ikke noen jeg bare ikke liker trynet på. 

Tror bare jeg trenger noen historier om at dette kan gå bra… eller en reality check som kan forberede meg på det verste. 

Anonymkode: 9bad8...c7e

Det første jeg vil svare på er at når man først har reist og føler seg bedre, så vil de gode følelsene forsvinne mer for fyren. Det med at han kan finne seg noen du ikke liker - det føles likevel greit når barnet kommer hjem med et smil fordi damen er snill mot barnet. Det kan føles dritt om barnet opplever en stemor som ubehagelig, men om barnet er fornøyd så er jeg fornøyd. 

Vi har en ordning med at i år så har barna en feiring lille julaften hos far og en feiring på julaften hos meg. Omvendt neste år. Da føles det ikke vondt. 

Nyttårsaften har vi sjeldent feiret, hos oss er det bare en vanlig dag. Bursdager feires uansett sjeldent på selve dagen. Vi ringes på selve dagen og feirer ved nærmeste helg. 

Sommerferien kan føles lang, men når barna er borte så jobber jeg ekstra mye. 

Det går noen år før man bli vant til dette, men det går seg til. 

Anonymkode: b953e...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

På hvilken måte er dere ikke bra for hverandre, og hvor lenge har denne perioden vart?

Jeg har vært sammen med mannen i 20+ år. De fleste veldig gode. Men selvfølgelig har det vært noen bølgedaler. 

Første gang følte jeg det var helt krise, var sikker på at vi var ferdig, vi var ikke gode for hverandre, og klarte heller ikke å snu det. Men plutselig snudde det likevel, og vi fikk det helt fantastisk sammen. Neste gang livet traff var vi mer robuste, og datt ikke like dypt, da vi møtte det som "unntakstilstand", ikke "krise", vi akseperte at følelsene og kjærestedelen var litt laber, hadde også innsikt nok til at det igjen fører til at man føler på at følelser er borte, og lett kan bli litt stygge med hverandre. Når vi ikke gikk der, men kun var venner og samarbeidspartnere og ga det litt tid, så snudde det plutselig igjen. 

Anonymkode: 9315b...47d

Kan bare snakke for meg. Vår vonde periode varte i 5 år og ble bare tyngre. Vi prøvde også parterapi, men det føltes bare tungt å leve med en som aldri ville gi noe av seg selv. Hvor lenge hadde du klart å leve med en samboer som kun forholder seg til deg for praktiske ting. Der samtalene består av "når var den timen? Hva skal barna ha med seg i morgen? Jeg skal bort i helgen." 

Han kalte seg selv for en iskald sær jævel. 

Bølgedaler hos oss styrtes av hans humør. Hadde han mer penger så var humøret bedre. Fikk han full frihet var humøret bedre. Så fort det ble snakk om forventninger til han eller at han hadde dårlig råd så var det jævlig igjen. 

I parterapi kunne han bli bedre på å gi meg et hadet kyss, det varte kun til to dager etter timen. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri kunne forvente at han skulle holde hender. Jeg skulle heller aldri forvente at noe varer for han ble så sliten av å bry seg om andre sånn i lengden. 

Vi var ikke bra for hverandre fordi jeg presset og maste på å få kjærlighet, mens han presset imot. 

Anonymkode: b953e...a8f

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra eksen for tre år siden og har foreløpig synes det har vært helt okei å være uten barnet mitt på julaften og lignende. Det kommer jo flere 🤷‍♀️ Har heller ikke noen vonde følelser i forbindelse med at han har ny kjæreste. Jeg er jo ferdig med ham, han er pappaen til barnet mitt og jeg vil at han skal ha det bra ettersom det mest sannsynlig gjør at barnet mitt har det bra når han er der. 

Så det kan gå helt fint 😊

Anonymkode: 19fc0...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi feirer sammen med ungene, eksen og jeg - alltid gjort det, selv med nye partnere på begge sider. Det har for oss handlet om å samarbeide godt og vær gode rollemodeller for ungene. Det betyr selvsagt at man må velge sine kamper men gjør man det med løsning til det beste for ungene som fkus går det som regel fint å være uenig også. 

Anonymkode: b197b...37c

Fantastisk 👏

Anonymkode: ad929...2d6