Livet med barnehagebarn er søren meg ingenting mot livet med større aktive barn, og jeg er utslitt!

[Lovise78]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 23.09):

Også lurer man på i en annen tråd her,hvorfor noen bare får ett barn...... 

Anonymkode: d1a40...c9a

Nettopp. 👍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 22.49):

Eldre barn kan frakte seg selv til trening, det er ikke nødvendig at foreldre kjører (og hvis dere har bosatt dere slik at dere må kjøre kan dere skylde dere selv). Barn kan også gjøre sin del av husarbeidet og ha faste dager hvor de lager middag. Eldre barn bør også være selvgående hva gjelder lekser. Jeg synes det å ha eldre barn er superenkelt i forhold til barnehagebarn, nettopp fordi de er så mye mer selvstendige. 

Anonymkode: 64a47...0c8

Oj tenk om det var sp enkelt her i verden🙄

Anonymkode: 11d50...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 9.29):

Jeg har null tro på at større barn er vanskeligere enn 1-4 åringer. Tror det er hvordan dere selv har lagt det opp. Må de kjøres over alt? Går det ikke buss eller annet? Kan de gå? Hvis ikke, så har dere selv bosatt dere på et utilgjengelig sted. Er selv oppvokst i en småby men vi bodde sentralt. Jeg dro på dansetimer, fotballtrening, speider og det ene og det andre. Jeg gikk for det meste. Og foreldrene mine var aldri med på kamper. Det hadde kanskje vært hyggelig de stilte opp en gang i blandt men det gikk fint. Tror nok jeg selv kommer til å bli en mor som følger mer opp. Må barna ha så mange aktiviteter at det er noe hver eneste dag? Ville tenkt alternativer hvis det finnes null andre transportmuligheter. 

Anonymkode: 66193...ae1

Hekt klart mer heftig med skolebarn og aktiviteter enn små barn

Anonymkode: 11d50...126

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (På 3.10.2024 den 12.01):

Antall barn er en annen sak. Jeg nekter ikke for at ts synes det er slitsomt, det jeg nekter å forholde meg til er at det er mer slitsomt å ha en 8, 10, 12 eller 15 åring enn det er å ha småbarn.

Jeg kan faktisk ikke dusje når det passer meg en gang. Kan ikke huske sist jeg åpnet en bok (det har jeg ikke tid eller energi til på de 2 timene mine på kvelden). 

Det er en grunn til at det finnes et uttrykk som går sånn «sliten småbarnsmor». Ikke like mye klang i «sliten tenåringsmor».

Mye er gjort med søvn og jeg må innrømme at det jeg kanskje gleder meg mest til med at barnet blir større er nettopp å få sove som jeg trenger. Bare det å sove til 08 høres ut som ren luksus.

Og nei, jeg får ikke hjelp hverken kveld eller morgen, men det er min sak og også irrelevant til trådens problemstilling.

Jeg synes det er mye mer slitsomt med store barn enn små og nei jeg har ikke glemt 

Anonymkode: 11d50...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 12.40):

Da mine barn var små (og håndterbare) pleide folk å si "bare vent til de blir tenåringer, DA kommer du til å oppleve trass, da!" Begge er nå godt inn i tenårene, og de er fortsatt håndterbare. Og SÅ mye enklere å forholde seg til enn da de var små. Ikke trenger jeg å være på vakt 24/7, ei trenger jeg å bekymre meg for alt stort og smått. De er ansvarsfulle ungdommer som tar skolen på alvor, respekterer oss foreldre, har selvtillit til å stå opp for seg selv og tar godt vare på seg selv i en verden hvor alt tydeligvis kan gå galt. I skrivende stund er den ene på jobb og den andre på besøk hos besteforeldrene sine. Begge deler er selvvalgt, og de tar alltid (ja, faktisk) slike valg som er sunne og gode. 

Jeg trodde faktisk dette var normalen, men på diverse foreldremøter ser jeg noe HELT annet: foreldre som ikke vet hvem barna henger med, hvor barna er om kveldene/nettene, hva barna inntar av rusmidler, hvem de chatter med på SoMe osv. Og så sitter disse foreldrene og klager over "ungdommen nå til dags". Litt selvinnsikt burde jo være mulig å ha, men de aaaner ikke hva de skulle gjort annerledes. Sikkert derfor de også mener det er SÅ mye bedre med småbarnstiden. 

Anonymkode: 61fea...52b

🙄 å huttetu, dette var ett merkelig innlegg 

Anonymkode: 11d50...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 12.46):

Så heldig du har vært med dine tenåringer! Som mor til en av hver «type» vet jeg godt at barns væremåte og handlinger handler om så mye mer enn hvor gode foreldrene er. Vær takknemlig for at dine tenåringer er fornuftige og pliktoppfyllende, men ikke se ned på andre foreldre som opplever utfordringer med sine barn. 

Anonymkode: 59bd6...059

👏👏

Anonymkode: 11d50...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 13.25):

"Seier venter den som har alt i orden – flaks, er hva folk kaller det. Nederlag er sikkert for ham som har unnlatt å ta de nødvendige forholdsregler i tide; dette kalles uflaks."  -Roald Amundsen

 

En gang i blant kan man skylde på diagnoser eller feil miljø. Men dette gjelder noen få, ikke alle. Hadde én av mine tenåringer havnet i feil miljø, hadde jeg flyttet til en annen del av byen. Koste hva det koste ville. Og når det gjelder en del psykiske diagnoser er ikke disse medfødt, men kommet av noe i oppveksten. Er man ikke på med én gang barnet har symptomer, blir det mye vanskeligere å ta tak i det siden. 

Anonymkode: 61fea...52b

Ja jøss for det er selvsagt bare å fp hjelp med engang , du aner åpenbart ikke hva du snakker om

Anonymkode: 11d50...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 22.41):

Det går i et bankende konstant kjør fra 0615 HVER dag. 
Når man hadde barnehagebarn var det travelt, men da var det turn eller allidrett og lignende EN gang i uka, og senest 2000 sov de. 
Nå er det trening på alle tre hver dag. Det er å komme hjem 1600, så lage middag, deretter kjøre nummer en, hjem å hente og kjøre nummer to og tre. Så rundt 2100 er alle barna ferdig. Så litt lekser mellom der. Så rydde inn middag. Så kveldsmat. Så rydde ut av oppvaskmaskin og sette inn. Samme med klesmaskin. Prøve å brette noe klær. Så er kl 2230 og man kan sette seg. Helgene går til cup og kamp. 
Vi har meldt oss rundt lagene til barna og, som trener og oppmann osv. For å toppe dette jobber mannen turnus og er ofte borte på kveldsvakt, og ingen av oss har noe som helst fleksibilitet på jobben.  

Jeg lurer på hva dere andre i lik situasjon gjør for å overleve? For å få tid til seg selv av og til? Jeg føler veggen er nærmere og nærmere for hver eneste dag…. 

Anonymkode: 12ab2...735

Høres kjent ut! Hvordan overleve? For min del har jeg for lengst akseptert at dette jo er et bevisst valg. Hos bestemmer ikke barna, det er det vi voksne som gjør. Så, både svømmingen, turningen og ballsporten er det vi som en gang i tiden initierte, og det er vi som lar de fortsette. Vi kunne bare droppet det. Men vi VELGER å la de ha all aktiviteten, forsi de synes det er gøy, og vi synes jo også det er gøy. Slitsomt, ja… men dette er etter min mening 100% selvvalgt. Og om man klarer å se det slik skjer det en av to ting: enten ser man at det er på tide å ta andre valg og bestemme andre ting, ellers så føles alt mye greiere, for da er det jo ikke vits i å sutre og klage over ting man selv har valgt å gå inn i og bli værende i…

Og ellers: etterhvert som barna blir større må de jo komme seg til/fra selv. Men at dere er lagledere på alle lagene feks. Ja det er jo bare deres egen skyld… «nei» er et viktig ord å benytte seg av. Det er mye lettere å ombestemme seg etter å ha sagt nei, enn det motsatte. Så førsteresponsen kan godt være «nei». Inntil man får tatt et aktivt valg om at ting er håndterbart før man sier ja.

Anonymkode: e74dc...c41

[AnonymBruker]

Vi har to barn. En på 9 og en på 13, som går på cheerleading, fotball og speideren Jeg er lagleder på fotballen til sønnen på 13, og er på alle treninger og kamper med mindre det er noe spesielt. I tillegg sitter jeg i FAU i klassen til 9-åringen og som klassekontakt i klassen til 13-åringen

Slik ser en vanlig uke ut for oss:

Mandag: Fotballtrening 17.30-19.00          Tirsdag: Cheerleading 16.30-18.00, Fotballtrening 18.30-20.00.                        Onsdag: Speideren 18.00-20.00.                  Torsdag: Cherleading 16.30-18.00, Fotballkamp(ofte ikke ferdig før 22 om kvelden).

Likevel så vil jeg si at jeg synes livet med store barn er mye mer avslappende enn med barnehagebarn. Bare det å slippe å bli vekket om natten, bleieskift, at barna kan gå til og fra skolen selv, gir utrolig mye mer frihet enn å måtte stresse for å rekke barnehagen, våkne om natta, eller skifte bæsjebleier. Fotballen er jo også interessebasert. Det er utrolig gøy å se hvordan laget presterer, og fremgangen de har.

Anonymkode: 34aac...08c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 22.41):

Det går i et bankende konstant kjør fra 0615 HVER dag. 
Når man hadde barnehagebarn var det travelt, men da var det turn eller allidrett og lignende EN gang i uka, og senest 2000 sov de. 
Nå er det trening på alle tre hver dag. Det er å komme hjem 1600, så lage middag, deretter kjøre nummer en, hjem å hente og kjøre nummer to og tre. Så rundt 2100 er alle barna ferdig. Så litt lekser mellom der. Så rydde inn middag. Så kveldsmat. Så rydde ut av oppvaskmaskin og sette inn. Samme med klesmaskin. Prøve å brette noe klær. Så er kl 2230 og man kan sette seg. Helgene går til cup og kamp. 
Vi har meldt oss rundt lagene til barna og, som trener og oppmann osv. For å toppe dette jobber mannen turnus og er ofte borte på kveldsvakt, og ingen av oss har noe som helst fleksibilitet på jobben.  

Jeg lurer på hva dere andre i lik situasjon gjør for å overleve? For å få tid til seg selv av og til? Jeg føler veggen er nærmere og nærmere for hver eneste dag…. 

Anonymkode: 12ab2...735

Vi lever alle mennesker fra dag til dag men jeg syntes du over drevent  påtar deg alt for mye som mor til 3 barn når mye av det dere gjør egentlig ikke trengtes. En slik hverdag for meg hadde vært alt for mye over stimuli og null fokus på meg og mine barn som mennesker. Vi er mennesker Vi er ikke maskiner. Vi kan fint kombinere jobb og det dagligdagse men da må man klare og balansere det og nyte enn og føle at det blir som en kamp mot klokka. Du føler deg som kaninen fra Alice i eventyr land. Aldri fred  og ro aldri tid tid tid. Den tiden vi alle mennesker trenger i løpet av en så allerede stressfull dag som man har. 

 

Det er nok av stimuli og NOK av stress og forholde  seg til i samfunnet vi lever i akkurat nå. Du må bremse opp. Og kutte ut hvertfall 50 prosent av det dere gjør for og kunne puste i bakken og føle at du lever blant deg og barna dine. Du lever bare en gang ikke  gjør livet om til ei prosessert boble. Det vil ta fra deg alle de gode årene du har før du faktisk vil en dag eldes så vil du angre bittert på at du ikke  gjorde det  hjertet og mage følelsen din har fortalt deg så lenge. 

Verden er så mye mer enn alt dette vi strever for. Forandre på det.

Anonymkode: 7b4de...f1b

[AnonymBruker]

Hadde kvinner vært fruktbare lenge nok til å kunne ventet 20 år mellom hver svangerskap hadde nok veldig mange funnet ut at det holder med ett barn. 
Før man får barn tror man at de første årene er de tyngste og så er jobben gjort på en måte. Sannheten er at man har omtrent like mange våkenetter med tenåringer som med småbarn. 

Anonymkode: 32d54...cb8

[AnonymBruker]

Jeg har skrudd av varsler. Velger aktivt å strikke, lese bok eller se ut i luften i små ventepauser i stedet for å skrelle på mobilen.

Har i tillegg sluttet å melde meg i støttefunksjoner rundt aktivitetene, da det gir så mye stress at jeg blir utbrent. Strikken er tøyd nok som det er. Stiller gjerne på dugnad, men kan ikke ha ansvar/oversikt.

Av og til bestemmer vi oss for helger der barna ikke deltar på cup, kamp, konkurranser o.l., og der vi som familie drar på telttur, storbytur o.l.. Om vi alltid skal vente til en ledig helg, blir det aldri noe av.

Anonymkode: bd0c2...24c

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (11 timer siden):

Unger og folk er forskjellige. Som du har lest ut av mine innlegg soves det ikke til 08:30 her i helgene, i dag var vi f.eks oppe og hoppet 04:30. 

Ettermiddagene er alt annet enn rolige, det er full spiker. I dag fant han kjøkkenvasken mens jeg desperat forsøkte å steke kjøttdeig og påse at han ikke fikk vann over hele seg og kjøkkenet, samt at han ikke satte det på glovarmt. Sett han på gulvet med en leke sier du? Det tar 0,1 sek så er han på kjøkkenbenken igjen.

Låse døra og ta han med i dusjen. Jada, men i det sekundet jeg putter shampoo i håret stikker han ut av dusjen og putter det første han finner i do, evt gjør sitt beste for å vaske både seg selv og alt annet i sin vei med do-kosten.

Han er en morsom type og jeg elsker han av hele mitt hjerte, men jeg kan virkelig ikke forvente å hverken dusje eller lage middag, eller gjøre annet som krever min oppmerksomhet uten at hele huset plutselig står i lys lue.

Jeg kjører gjerne til fotballkamp kl 09 søndag morgen, uthvilt etter en hel natts søvn.

Det var jo nettopp det som var poenget mitt at barn er forskjellige. Så selv om du opplever småbarnstiden som krevende gjør ikke alle det. Min har f.eks vært en sovebaby helt fra fødsel, så hver dag i permisjonen hadde jeg minst 6 timer egentid, ikke akkurat hva jeg hadde sett for meg. Men så rolig er det for noen.

Jeg ser jo derfor for meg at for meg vil det bli mer hektisk med skolebarn og aktiviteter, men jeg kan og ta feil. Kanskje tar h*n skolearbeidet lett og gjør seg ferdig med lekser i arbeidstimene på skolen. Kanskje deler h*n fritidsaktiviteter med nære venner og vi foreldre kan bytte på kjøring. Kanskje blir det og veldig avslappende og rolig. 

Anonymkode: 027b2...b32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har en toåring og hun er på ingen måte krevende, sover 12-14 timer hver natt, 1,5 time på dagen og er blid og lett å styre/rettlede. Vi har rolige ettermiddager hver eneste dag. Går turer og koser oss ute i hagen. Jeg nyter hver dag med dette avslappede livet. Forstår at noen kanskje tenker dette er ironisk- siden jeg vet godt at mange toåringer er veldig krevende, da jeg selv jobber i barnehage. Men, alle er altså ikke det.

Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som kan ha disse rolige, gode ettermiddagene og helgene. Jeg vet fra venninner som har eldre barn at det blir mye mer krevende når de begynner på skolen. Lekser, mye vennebesøk, mange aktiviteter, cuper/kamper/ol.i helger, bursdager osv. Alt dette vil jeg jo forsøke å følge opp på en god måte- men fy, så deilig denne disse rolige årene med ett lite barn er❤️

Jeg er forresten alene med barnet, likevel opplever jeg det veldig avslappende. Dusjing er jo f.eks bare å ta med barnet enten inn i dusjen, eller bare låse døra på badet og ta med inn noen leker. Har aldri opplevd det som ett problem. Men som sagt jeg er klar over at barn er forskjellige.
 

Jeg er enig med den du siterte og motsa. For jeg tror nok det vil bli langt mer krevende/stress når barnet blir eldre. Nå sover vi f.eks til halv ni i helgene, mens mine venninner da allerede har bilen full på vei til cuper i huttiheita😅 

Anonymkode: 027b2...b32

Din 2 åring sover 16,5t i døgnet og til kl 9 om morgenen? Dette er reinspikka løgn ellers har du en utrolig unik 2åring.

Anonymkode: 962bc...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Din 2 åring sover 16,5t i døgnet og til kl 9 om morgenen? Dette er reinspikka løgn ellers har du en utrolig unik 2åring.

Anonymkode: 962bc...4f6

Til halv ni i helgene ja, jobbdager må vi jo opp tidligere. H*n sover i barnehagen 1,5 time ja. Vanligvis trenger h*n ikke dagsoving i helgene. Noen ganger en 45 min. dupp.
 

Det blir ikke 16,5t. Men fra 13,5t. Men ja, h*n sover nok litt mer enn en del andre på samme alder. Søvnbehovet er jo litt forskjellig, min har alltid sovet godt og mye. 

Anonymkode: 027b2...b32

[Brunello]

Som vanlig er det mange som krisemaksimerer i slike tråder. Vi har tre barn, og jeg synes strengt tatt ikke vi har hatt det så ille. Selv om det selvfølgelig har sine utfordringer å ha tre barn.

Problemet når barna er små, er at mye må skje i en veldig begrenset tidsperiode. Vi hentet barna ca. 16-16.15 og de la seg 19-19.30 til de gikk i 2. klasse (sånn ca.). Da skulle vi spise middag, leke, spise kveldsmat og stelle de. Men etter 20.00 var det ro i huset. Da hadde vi tre timer for oss selv.

Så kom den perioden jeg egentlig synes er mest krevende. Fra tredje klasse og ut barneskolen. Da er det fritidsaktiviteter på ettermiddag og tidlig kveld. Mye stress for å rekke det. Samtidig er de lenger oppe men fortsatt barn som trenger tilsyn.

ungdomstiden er enklere og samtidig må man passe på. De klarer seg bedre selv, trekker seg ofte tilbake på rommet eller er med venner utenfor huset. Blir en del kjøring, men nå er de heldigvis mer selvstendige. Kommer seg ofte selv til trening, og lettere å avtale samkjøring.

Vi har heldigvis tre tette barn, så det blir litt men ikke alt for mye overlapp av de tre periodene. Og minste er heldig vis veldig selvstendig. Kommer vel av at hun er slik kombinert med at yngste av tre får litt mer å gå på når vi har vært gjennom det to ganger før.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 23.13):

Så utrolig komisk med småbarnsforeldre som mener det ene og det andre her. Vi som har store barn/voksne barn har opplevd begge deler og har sammenligningsgrunnlag. Husker godt da barna la seg kl 19, det var himmelsk det! 
 

Til HI: kjempeflott at dere er trenere og engasjerer dere i barnas aktiviteter. Livet er utrolig hektisk med store barn. 

Anonymkode: 6b9e7...1e0

Det er en kjent sak at vi husker gode minner mye bedre enn de dårlige. Ja det er sikkert mer hektisk med ungdommer men mer slitsomt er det nok ikke.

Anonymkode: 2d1ce...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2024 den 22.41):

Det går i et bankende konstant kjør fra 0615 HVER dag. 
Når man hadde barnehagebarn var det travelt, men da var det turn eller allidrett og lignende EN gang i uka, og senest 2000 sov de. 
Nå er det trening på alle tre hver dag. Det er å komme hjem 1600, så lage middag, deretter kjøre nummer en, hjem å hente og kjøre nummer to og tre. Så rundt 2100 er alle barna ferdig. Så litt lekser mellom der. Så rydde inn middag. Så kveldsmat. Så rydde ut av oppvaskmaskin og sette inn. Samme med klesmaskin. Prøve å brette noe klær. Så er kl 2230 og man kan sette seg. Helgene går til cup og kamp. 
Vi har meldt oss rundt lagene til barna og, som trener og oppmann osv. For å toppe dette jobber mannen turnus og er ofte borte på kveldsvakt, og ingen av oss har noe som helst fleksibilitet på jobben.  

Jeg lurer på hva dere andre i lik situasjon gjør for å overleve? For å få tid til seg selv av og til? Jeg føler veggen er nærmere og nærmere for hver eneste dag…. 

Anonymkode: 12ab2...735

Hvis du nærmer deg utbrenthet så må du jo sette grenser for deg selv og familien. Det kan ikke være slik at man skal bli sykemeldt for at barna skal kjøres til og fra trening. Helsa først.

Anonymkode: 52002...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Til halv ni i helgene ja, jobbdager må vi jo opp tidligere. H*n sover i barnehagen 1,5 time ja. Vanligvis trenger h*n ikke dagsoving i helgene. Noen ganger en 45 min. dupp.
 

Det blir ikke 16,5t. Men fra 13,5t. Men ja, h*n sover nok litt mer enn en del andre på samme alder. Søvnbehovet er jo litt forskjellig, min har alltid sovet godt og mye. 

Anonymkode: 027b2...b32

Mitt barn sov også lenge og mye. Fant ut at hen var anemisk da hen var 8 år. Ikke rart hen sov mye. Lurt å få sjekket blodprosent. 👍

Anonymkode: 5f5c6...e87

[Sandie]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2024 den 13.55):

Men: begrenser du til feil aktivitet som fotball eller håndball er det fire treninger i uka + kamp omtrent hver helg. Har du tre barn kan du gange det med tre, så er det 12 treninger + 3 kamper. Det er ikke bare «å velge én aktivitet» og så er problemet løst - da må du i så fall være beinhard på hva det er for aktivitet. Er de bare det minste flinke er det vel knapt noen aktiviteter som bare er en gang per uke når de blir tenåringer (og selv da må du av gårde 3 kvelder om man bor lite sentralt).

Mine barn drar selv rundt på ting, men noe er langt unna og håndballkretsen er svær. Vi bor i Oslo, men så er det kamp i Sarpsborg ene helgen og Eidsvoll den neste mens den andre skal til Sørumsand og Asker. Hver helg er det noe. Tre barn på dette kjøret - og man vil jo helst ikke være den som aldri er med og heier selv om vi ikke alltid får det til. Alle andre er jo det.

Men klart, jeg kan jo tvinge de til én aktivitet som må gå maks en gang i uka. For eksempel piano, og så nekte de samspill andre dager enn den dagen de har time. Tror ikke de hadde blitt så veldig fornøyd med det gitt, og vennene hadde de aldri fått sett da de er på trening.

Problemet oppstår når tre stykker skal i hver sin retning hver eneste ettermiddag og du er alene med de. En enkelt 12-åring er ikke mye jobb. Jeg hadde forøvrig klistremerkebaby på nr 3, men det var jo bare koselig det? Null stress å ha henne med (frem til hun begynte å bli bilsyk etter 3 minutter - kunne ikke ha henne med butikken engang med mindre vi gikk). 

Anonymkode: d18aa...f36

Da må du nesten fortsette som før. Det er jo ingen løsning på dette om man ikke vil vise seg som fraværende foran andre foreldre og heller ikke snakke med barna om at det faktisk blir for mye stress. 

Når det er snakk om større barn, så er det jo mulig å ta en prat om dette og forhåpentlig komme frem til et kompromiss. Ingen barn er tjent med at foreldrene møter veggen.