Livet med barnehagebarn er søren meg ingenting mot livet med større aktive barn, og jeg er utslitt!

[AnonymBruker]

Da mine barn var små (og håndterbare) pleide folk å si "bare vent til de blir tenåringer, DA kommer du til å oppleve trass, da!" Begge er nå godt inn i tenårene, og de er fortsatt håndterbare. Og SÅ mye enklere å forholde seg til enn da de var små. Ikke trenger jeg å være på vakt 24/7, ei trenger jeg å bekymre meg for alt stort og smått. De er ansvarsfulle ungdommer som tar skolen på alvor, respekterer oss foreldre, har selvtillit til å stå opp for seg selv og tar godt vare på seg selv i en verden hvor alt tydeligvis kan gå galt. I skrivende stund er den ene på jobb og den andre på besøk hos besteforeldrene sine. Begge deler er selvvalgt, og de tar alltid (ja, faktisk) slike valg som er sunne og gode. 

Jeg trodde faktisk dette var normalen, men på diverse foreldremøter ser jeg noe HELT annet: foreldre som ikke vet hvem barna henger med, hvor barna er om kveldene/nettene, hva barna inntar av rusmidler, hvem de chatter med på SoMe osv. Og så sitter disse foreldrene og klager over "ungdommen nå til dags". Litt selvinnsikt burde jo være mulig å ha, men de aaaner ikke hva de skulle gjort annerledes. Sikkert derfor de også mener det er SÅ mye bedre med småbarnstiden. 

Anonymkode: 61fea...52b

[issoras]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

En tenåring som er hjemme er ikke slitsom, men etterhvert må du kjøre å hente de fra fest og være oppe og kjørbar til de skal hjem. Ikke vet du hvor de er, med hvem de er eller hva de driver med. Og så er det de sosiale mediene da, vet du om de legger ut nakenbilder, snakker med en pedofil, kommer bort i miljøer de ikke burde være i? Du må vekke de på morgenen og dra dem ut av senga, du må følge opp lekser, skole, utdanningsvalg (som har betydning for resten av deres liv). Får de problemer er det ikke fordi de har slått en finger, det er mye mer alvorlige greier. Mange sliter med stress, press, flink pike syndrom, spiseforstyrrelser, utenforskap og ensomhet, angst, skolevegring. Jeg har ikke vært der selv, men da kan jeg tenke meg at den ikke så slitsomme tenåringen fortsatt ikke er slitsom, men krever veldig mye tid og oppmerksomhet.

Små barn små bekymringer, store barn store bekymringer som man sier.

Men det er komikkens det som er spørsmålet i denne tråden. Tidsklemma det er snakk om her handler om at det er tre unger som skal i alle retninger mange ganger i uken - og TS lurer på hvordan andre får det til. Altså, oss andre med flere barn som skal i alle retninger hele tiden. For det er kjøring til 22-2230 om kvelden, dagene går i ét med oppgaver, også på ettermiddag og kveld. Nei, du må ikke følge dem på do eller trøste dem på natta, men det er så uendelig mye mer ting som må gjøres som gjør at du bruker hele kvelder i bilen og på aktivitetene deres - og selv om det er hyggelig er det krevende og tar usannsynlig mye tid. TS/ mannen er i tillegg oppmann og trener - og da kan man ikke bare la være å møte eller si ifra seg ansvar. Da er det kanskje ikke noen aktivitet å gå til mer.

Anonymkode: d18aa...f36

Men dette er jo uhyre individuelt, så ingen grunn til å dra den der "bare vent". Ungdommer i dag fester for det første mye mindre enn før, så det er mange foreldre som slipper å hente fra fest. Ikke alle må dras opp av senga i større grad enn en åtteåring må. Tenåringer kan også bidra med mye - lage middag, passet småsøsken, handle. 

Vi har mange tenåringer i familien, og ingen av de var krevd mer logistikk når de har blitt tenåringer, tvert imot har de hjulpet til mer hjemme og gjort hverdagene logistikkmessig enklere. Så det er jo slett ingen sannhet det du beskriver. 

Så med fører selvfølgelig tenåringer andre type bekymringer, som kan kreve mye mental, men rent praktisk er det ofte ikke mer arbeid med tenåringer, nei. Mange av bekymringene du nevner kan dessuten også favne små barn, dessverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da mine barn var små (og håndterbare) pleide folk å si "bare vent til de blir tenåringer, DA kommer du til å oppleve trass, da!" Begge er nå godt inn i tenårene, og de er fortsatt håndterbare. Og SÅ mye enklere å forholde seg til enn da de var små. Ikke trenger jeg å være på vakt 24/7, ei trenger jeg å bekymre meg for alt stort og smått. De er ansvarsfulle ungdommer som tar skolen på alvor, respekterer oss foreldre, har selvtillit til å stå opp for seg selv og tar godt vare på seg selv i en verden hvor alt tydeligvis kan gå galt. I skrivende stund er den ene på jobb og den andre på besøk hos besteforeldrene sine. Begge deler er selvvalgt, og de tar alltid (ja, faktisk) slike valg som er sunne og gode. 

Jeg trodde faktisk dette var normalen, men på diverse foreldremøter ser jeg noe HELT annet: foreldre som ikke vet hvem barna henger med, hvor barna er om kveldene/nettene, hva barna inntar av rusmidler, hvem de chatter med på SoMe osv. Og så sitter disse foreldrene og klager over "ungdommen nå til dags". Litt selvinnsikt burde jo være mulig å ha, men de aaaner ikke hva de skulle gjort annerledes. Sikkert derfor de også mener det er SÅ mye bedre med småbarnstiden. 

Anonymkode: 61fea...52b

Så heldig du har vært med dine tenåringer! Som mor til en av hver «type» vet jeg godt at barns væremåte og handlinger handler om så mye mer enn hvor gode foreldrene er. Vær takknemlig for at dine tenåringer er fornuftige og pliktoppfyllende, men ikke se ned på andre foreldre som opplever utfordringer med sine barn. 

Anonymkode: 59bd6...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det går i et bankende konstant kjør fra 0615 HVER dag. 
Når man hadde barnehagebarn var det travelt, men da var det turn eller allidrett og lignende EN gang i uka, og senest 2000 sov de. 
Nå er det trening på alle tre hver dag. Det er å komme hjem 1600, så lage middag, deretter kjøre nummer en, hjem å hente og kjøre nummer to og tre. Så rundt 2100 er alle barna ferdig. Så litt lekser mellom der. Så rydde inn middag. Så kveldsmat. Så rydde ut av oppvaskmaskin og sette inn. Samme med klesmaskin. Prøve å brette noe klær. Så er kl 2230 og man kan sette seg. Helgene går til cup og kamp. 
Vi har meldt oss rundt lagene til barna og, som trener og oppmann osv. For å toppe dette jobber mannen turnus og er ofte borte på kveldsvakt, og ingen av oss har noe som helst fleksibilitet på jobben.  

Jeg lurer på hva dere andre i lik situasjon gjør for å overleve? For å få tid til seg selv av og til? Jeg føler veggen er nærmere og nærmere for hver eneste dag…. 

Anonymkode: 12ab2...735

Det der hadde jeg ALDRI giddet, rett og slett. 

Men du må selv sette foten ned. Ingen andre vil gjøre det for deg.

Anonymkode: 5cddc...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Så heldig du har vært med dine tenåringer! Som mor til en av hver «type» vet jeg godt at barns væremåte og handlinger handler om så mye mer enn hvor gode foreldrene er. Vær takknemlig for at dine tenåringer er fornuftige og pliktoppfyllende, men ikke se ned på andre foreldre som opplever utfordringer med sine barn. 

Anonymkode: 59bd6...059

"Seier venter den som har alt i orden – flaks, er hva folk kaller det. Nederlag er sikkert for ham som har unnlatt å ta de nødvendige forholdsregler i tide; dette kalles uflaks."  -Roald Amundsen

 

En gang i blant kan man skylde på diagnoser eller feil miljø. Men dette gjelder noen få, ikke alle. Hadde én av mine tenåringer havnet i feil miljø, hadde jeg flyttet til en annen del av byen. Koste hva det koste ville. Og når det gjelder en del psykiske diagnoser er ikke disse medfødt, men kommet av noe i oppveksten. Er man ikke på med én gang barnet har symptomer, blir det mye vanskeligere å ta tak i det siden. 

Anonymkode: 61fea...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

"Seier venter den som har alt i orden – flaks, er hva folk kaller det. Nederlag er sikkert for ham som har unnlatt å ta de nødvendige forholdsregler i tide; dette kalles uflaks."  -Roald Amundsen

 

En gang i blant kan man skylde på diagnoser eller feil miljø. Men dette gjelder noen få, ikke alle. Hadde én av mine tenåringer havnet i feil miljø, hadde jeg flyttet til en annen del av byen. Koste hva det koste ville. Og når det gjelder en del psykiske diagnoser er ikke disse medfødt, men kommet av noe i oppveksten. Er man ikke på med én gang barnet har symptomer, blir det mye vanskeligere å ta tak i det siden. 

Anonymkode: 61fea...52b

Men skal du dra alle i familien opp med rot fordi en av tre barn havner feil? Hva tror du det gjør med resten av flokken? 

Enig i at man må gjøre noe altså, og så raskt som mulig, men det er ikke bare å flytte når man har mer enn et barn. Og man er ikke en dårlig forelder om man ikke gjør det. 

Og jo, det er mange som har diagnoser. Hvis det kommer av oppveksten er dessverre ikke spoleknapp på livet. Angsten eller spiseforstyrrelsen er nok der uansett om man flytter eller ikke.

Anonymkode: d18aa...f36

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (1 time siden):

Lage middag er en utfordring her og, han har funnet ut at han kan ta med seg en stol bort til komfyren og plutselig når han opp til alt som steker og er varmt.

Jeg kjemper mot små hender som vil bortpå komfyren samtidig som jeg kjemper for at stolen han konstant klatrer opp på ikke skal skli så han faller samtidig som jeg prøver å lage sunn og god middag som ikke er ultraprossesert.

Jeg håper og tror det er enklere å lage middag med en 8-åring som gjør lekser ved kjøkkenbordet 😄

BAHAHAHAHAHAH dette var som å lese gårsdagen min 😂💀 hvert våkne sekund han guttungen har går med til å teste nye måter å avlive seg på. Jeg GLEDER meg til at "stresset" mitt er å kjøre han på trening så jeg selv kan dra trene og hente han og en stinkende kamerat og la dem game og fise på gutterommet mens jeg ordner kveldsmaten og tar en dusj. 

Anonymkode: 90aa9...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

BAHAHAHAHAHAH dette var som å lese gårsdagen min 😂💀 hvert våkne sekund han guttungen har går med til å teste nye måter å avlive seg på. Jeg GLEDER meg til at "stresset" mitt er å kjøre han på trening så jeg selv kan dra trene og hente han og en stinkende kamerat og la dem game og fise på gutterommet mens jeg ordner kveldsmaten og tar en dusj. 

Anonymkode: 90aa9...ccd

Skal godt gjøres å kjøre til trening når ingen stiller opp som trenere for de skal bare trene selv. Men da er det jobbende lettere - bare å la de sitte inne på rommet sitt og game mens du trener. De er veldig happy med Grandiosa også, så hvorfor bruke tiden på å lage mat?

Anonymkode: d18aa...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skal godt gjøres å kjøre til trening når ingen stiller opp som trenere for de skal bare trene selv. Men da er det jobbende lettere - bare å la de sitte inne på rommet sitt og game mens du trener. De er veldig happy med Grandiosa også, så hvorfor bruke tiden på å lage mat?

Anonymkode: d18aa...f36

Da får ungene treffes for å spille fotball på eget inaktiv 😉 Hvert sekund av dagen trenger ikke være styrt helikopterforeldre.

Gå ut og lek! Vær hjemme til 18:00.

Anonymkode: 0d9fa...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det går i et bankende konstant kjør fra 0615 HVER dag. 
Når man hadde barnehagebarn var det travelt, men da var det turn eller allidrett og lignende EN gang i uka, og senest 2000 sov de. 
Nå er det trening på alle tre hver dag. Det er å komme hjem 1600, så lage middag, deretter kjøre nummer en, hjem å hente og kjøre nummer to og tre. Så rundt 2100 er alle barna ferdig. Så litt lekser mellom der. Så rydde inn middag. Så kveldsmat. Så rydde ut av oppvaskmaskin og sette inn. Samme med klesmaskin. Prøve å brette noe klær. Så er kl 2230 og man kan sette seg. Helgene går til cup og kamp. 
Vi har meldt oss rundt lagene til barna og, som trener og oppmann osv. For å toppe dette jobber mannen turnus og er ofte borte på kveldsvakt, og ingen av oss har noe som helst fleksibilitet på jobben.  

Jeg lurer på hva dere andre i lik situasjon gjør for å overleve? For å få tid til seg selv av og til? Jeg føler veggen er nærmere og nærmere for hver eneste dag…. 

Anonymkode: 12ab2...735

Større barn kan være med på å lage middag, brette klær, legge vekk klær, rydde oppvask og generell rot. 

Da jeg drev med idrett nesten hver dag som tenåring så tok jeg bussen dit etter skolen. Jeg hadde med meg lekser og ekstra niste så jeg gjorde lekser og spiste før trening. Jeg ble hentet kl 20.30 på kveldene. Når det var kamp i helgene kunne jeg ofte sitte på med de andre. 

Min søster drev med sin idrett og løste det på samme måte. 

Ellers hadde vi ansvar for et bad hver, at det var ryddig og rent. Fra jeg var 12 år vasket jeg egne klær og ryddet vekk egne ting. Vi hadde også en dag i uken på å støvsuge og en gang i mnd på gulvvask. 

Mine barn som er 4 og 6 har noen egne oppgaver i huset her allerede. De skal rydde egne sko, klær, leker I stua, rommet før leggetid. De kan støvsuge noe, men jeg pleier å gå over en ekstra gang. 6 åringen kan lage noe egen mat og de kan rydde etter seg. 

Hvis det er så tøft å få alt til å gå rundt så må du finne lignende løsninger. 

Anonymkode: 6a636...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men skal du dra alle i familien opp med rot fordi en av tre barn havner feil? Hva tror du det gjør med resten av flokken? 

Enig i at man må gjøre noe altså, og så raskt som mulig, men det er ikke bare å flytte når man har mer enn et barn. Og man er ikke en dårlig forelder om man ikke gjør det. 

Og jo, det er mange som har diagnoser. Hvis det kommer av oppveksten er dessverre ikke spoleknapp på livet. Angsten eller spiseforstyrrelsen er nok der uansett om man flytter eller ikke.

Anonymkode: d18aa...f36

Poenget er jo å være såpass mye tilstede at man får med seg hva som skjer i barnas vennekrets FØR det har gått så langt at man må flytte. Ingen havner i et dårlig miljø over natten, dette er noe som skjer over tid. Min sønn på 15 hadde en god kompis på barneskolen, de var vel nærmest bestekompiser. På slutten av barneskolen fortalte sønnen min meg at denne kompisen hadde blitt tatt for nasking på nærbutikken, og at han (kompisen) hadde begynt å henge med noen litt tvilsomme gutter fra en annen skole. Jeg sa vel egentlig rett ut til sønnen min at "nå tror jeg du må finne deg noen andre kompiser", og han var helt enig i det. Tok litt tid, og han følte seg nok litt alene akkurat i den perioden, men så dannet han vennskap med andre gutter (som viser seg å ha gode holdninger og oppfører seg bra). Nylig fortalte han meg at denne tidligere kompisen nå virkelig henger i feil miljø, hvor det er alkohol og hasjrøyking både titt og ofte. Foreldrene ser ikke ut til å bry seg nevneverdig.

Så har man det med diagnoser, da. Og dette har jeg bevitnet ganske nærme. For datteren min har gjennom barneskolen hatt tre gode venninner, og én etter én har nå fått angst. Eller "angst", jeg vet ikke hvor mye de er utredet. Det begynte med én, så smittet det til nummer to, og så til nummer tre. I det sekundet jeg skjønte at datteren min var neste til å "smittes", jobbet jeg beinhardt for å få henne bort fra innflytelsen venninnene kunne hatt på henne. Jeg satte inn all kapasitet på å få henne inn i et annet miljø, og nå er vi akkurat der at vi ser at det bærer frukter. Også hos henne ble det en tid uten særlig vennskap rundt seg, men nå har hun begynt å henge med noen jenter som klarer seg bedre i hverdagen. Og jeg ser at hun nå er langt fra å gå inn i noe angstgreier med det første.

Så kan man kalle meg overformynderisk som blander meg inn i hvem barna henger med. Men jeg kommer til å fortsette å veilede dem på slike ting så lenge de bor hjemme, for jeg har tross alt mer livserfaring enn dem. Jeg har sett hva som skjer når rus sprer seg i en gjeng, eller når dårlig psyke sprer seg (da jeg var ung skulle "alle" begå selvmord). Hva andre ender opp med å gjøre er til syvende og sist deres eget problem. Jeg feier for min dør, og alle andre feier for sin dør. Og så slipper jeg å være den som logger meg på KG for å klage over hvor urettferdig og fælt (familie)livet er.

Anonymkode: 61fea...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet ikke hvilke småbarn du har hatt, men mine gir meg virkelig ikke kvelden fri. Den på 3 mnd legger seg kl 22 og 2åringen er våken 1-2 ganger før jeg legger meg så vi må inn og ut, følge tilbake til seng osv. Barnet på mellomskolen gjør sine egne greier på kvelden og merker knapt han er i huset. Skjønner virkelig ikke hva som er stress med det.

Anonymkode: 962bc...4f6

Jeg hadde en som ikke sov skikkelig før han fikk dren som toåring, men det er ikke poenget her. Det jeg skriver er at jeg personlig synes det er noe helt annet å ha ungdommer enn småbarnsfasen, jeg skrev ingenting om noen på mellomtrinnet som du nevner. 

Anonymkode: 64c3e...83d

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (2 timer siden):

Dere som uttaler dere sånn må åpenbart ha glemt småbarnsperioden.

Jeg har en 2-åring som gjør alt han kan for å finne best mulig måte å skade seg på hele tiden. Hoppe fra høye ting, klatre, rive ned, kaste glass og jeg vet ikke hva. Må følge med på han hele tiden. 

Han våkner 05 hver dag og da må jeg også opp. Jada, jeg får hele 2 timer på kveldstid til å kose meg med oppvask og klesvask i ro og fred etter han har lagt seg, men så må jeg legge meg uendelig tidlig selv for å være best mulig utgave av meg selv kl 05 igjen.

Må du overvåke dine tenåringer 100% av tiden? Ok, de sitter kanskje i stua hele kvelden, men det er vel mulig for deg å lese en bok, ta en kopp kaffe eller for den del gå i dusjen selv om tenåringen ikke har lagt seg?

Må du legge deg kl 21 for å stå opp med tenåringen som er klar for å gå på lekeplassen kl 05? Eller, kan du kanskje legge deg bår du trenger og vil for så å stå opp i passende tid dagen etter?

Jeg bare spør. 

Nekter å gå med på at det er mer slitsomt med tenåring.

Jeg overvåker ikke tenåringene mine hele tiden nei, jeg sier heller ikke at det ikke var slitsomt da de var små, jeg ble alene med mine barn da de var 2 og 5 mens jeg studerte og jobbet 100%, den tiden var ingen dans på roser og det er på ingen måte glemt.  Du tolker mye ut av noen få linjer med tekst.

 

Personlig synes jeg at tenårene er mer utfordrende og travel enn småbarnsperioden for det er helt andre bekymringer, man har mindre og mindre kontroll på hva de gjør på (noe som er en naturlig del av løsrivelsesprosessen), de har en større bevegelsesradius, de utsettes for press og mennesker de ikke nødvendigvis skjønner at det ikke er lurt å henge med. Festing, rus, drikking, testing av grenser og så videre. Og nei jeg kan ikke gå å legge meg når det passer meg for da er tenåringene fortsatt ute, det skulle tatt seg ut om de hadde innetid kl 22 i helgene for jeg var trøtt. 

Anonymkode: 64c3e...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Skal godt gjøres å kjøre til trening når ingen stiller opp som trenere for de skal bare trene selv. Men da er det jobbende lettere - bare å la de sitte inne på rommet sitt og game mens du trener. De er veldig happy med Grandiosa også, så hvorfor bruke tiden på å lage mat?

Anonymkode: d18aa...f36

Ja, for alle foreldrene på fotballaget må selvsagt stille som trenere sånn at Tønsberg G9 får 23 trenere og følges individuelt opp😂 herregud snakk om å krisemaksimere og overdramatisere det jeg skriver. Jeg er 100% overbevist om at dere spinner dette hamsterhjulet fortere for dere selv egentlig. Senk skuldrene litt? Gi gutta grandis mens de gamer og koser seg på lørdagen etter trening i ny og ne, så skal du se det hjulet ruller litt saktere.

Anonymkode: 90aa9...ccd

[Summeer]

Det var utrolig hektisk da vi hadde tre håndballspillende tenåringer. Mannen trenger det er laget og jeg var lagleder for et av de andre lagene. Vi kjørte ofte og hadde som regel full bil, sånn at de gangene vår logistikk ikke gikk opp/mannen ikke skulle være på treningen så hadde våre barn en selvfølgelig plass i andres bil. Nå har vi kun en igjen på håndball, men det er deltidsjobber,fester, og venner som bor langt unna, så det er mye taxi kjøring fremdeles. Jeg har mye fleks i min jobb, og har ofte jobbet fra kafeen i håndballhallen på ettermiddagen 😅

Det har gått opp med mye planlegging, barna lager middag/starter på middag, og at vi har hatt "fast barn" ansvar (jeg har barn 1 og 2, mannen har 3. Da er vi alltid i forkant av logistikken og vet hvem som er hvor/trenger hjelp)

[Summeer]

Og personlig synes jeg det var lettere med mindre barn. Da måtte man rekke å hente før kl 17, nå skal vi være ute av døra igjen kl 17 😂 vi samarbeidet godt og hadde faste kvelder for oss selv ute av huset når barna gikk på badet. Nå legger de seg "aldri" og de alvorlige pratene kommer alltid når jeg er på vei i seng (utrolig glad for at de faktisk vil dele)

Det er fysisk met slitsomt med små barn, men det er mye mer logistikk og grublerier og bekymringer når de er tenåringer 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I USA har de extra curricular activities i eller etter skoletid, arrangert av skolen. De får mat på skolen også. Mannen min vokste opp der, var med på svømming, alpint, løping, band og andre aktiviteter. Måtte hentes litt senere på skolen når han hadde aktiviteter. 

Anonymkode: 8c591...52a

Ikke mye USA gjør bedre enn oss, men akkurat dette systemet skulle jeg gjerne sett at Norge innførte. Det hadde lettet trykket MYE på foreldre. 

Anonymkode: a1723...14b

[AnonymBruker]

Tror man har en tendens til å tenkte at den livsfasen en selv er i er den tyngste. Selv har jeg tre barn, der én går i barnehage og de to eldste på barneskolen og mellomtrinnet. Det er ingen tvil om at det var tyngst da flere av barna var små, spebarnstid og frem til 4 år er en egen greie, men så glemmer man det....helt frem til nestemann kommer. Her har det bare blitt lettere jo eldre barna blir. 

Det er bare koselig å bli brukt som taxi, småprate og tulle. At barna kan bidra med husarbeid og mer matlaging sammen med meg er bare stas. Husker fortsatt den første gangen eldste holdt henda foran øynene mine for å avdekke badet han hadde vaska. Det kan en tiåring faktisk gjøre. 

Vi bruker alltid torsdag som vaskedag og fredag er familiedag. Ellers kan de ha aktiviteter, men de har bare én hver, i tillegg til kulturskole, og vi er jo to voksne. Vi velger jo selv hva vi tillater. 

Det høres ut som dine barn får masse oppfølging og oppmerksomhet, og alt er midlertidig. 

 

 

 

Anonymkode: 68d75...16d

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (16 timer siden):

Da får dere sette tak på antall aktiviteter/treninger. Ingen barn MÅ holde på med noe hver dag. Dette styrer dere selv. 

Nemlig ☺️ Aldri om jeg hadde orket et sånt kjør. Når får barna tid hjemme til å finne roen? Ro og fred er også viktig og nødvendig i en barndom/ungdom. 

Jeg har ett barn, en gutt på 14 med autisme, som naturlig nok ikke er med på aktiviteter fordi han trenger nettopp den roen etter skoledagen. Jeg har jo en del ekstra oppgaver med ham i løpet av en dag, men i forhold til kjøret som ts beskriver så har vi det virkelig fredelig ☁️ 

Anonymkode: d9456...5b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nemlig ☺️ Aldri om jeg hadde orket et sånt kjør. Når får barna tid hjemme til å finne roen? Ro og fred er også viktig og nødvendig i en barndom/ungdom. 

Jeg har ett barn, en gutt på 14 med autisme, som naturlig nok ikke er med på aktiviteter fordi han trenger nettopp den roen etter skoledagen. Jeg har jo en del ekstra oppgaver med ham i løpet av en dag, men i forhold til kjøret som ts beskriver så har vi det virkelig fredelig ☁️ 

Anonymkode: d9456...5b9

Utrolig viktig å kunne roe ned av og til, og lære barna at det både er helt akseptabelt og viktig å prioritere. 

TS minner meg litt om hverdagen som beskrives hos denne familien, blir sliten bare av å lese om det kjøret der.

https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/dR7zrB/fritidsaktiviteter-forskjell-i-pris-paa-haandball-og-svoemming

 

Anonymkode: 5cddc...060