Livet med barnehagebarn er søren meg ingenting mot livet med større aktive barn, og jeg er utslitt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Husk på at alle vi som har store barn har vært der du er nå. Du uttaler deg om ting du ikke har prøvd. Et barn på mellomtrinnet som bare går hjemme og passer seg selv - det kan du ikke sammenligne med 3 aktive ungdommer. 

Nei, jeg klager ikke, synes det er fint med store barn. Jeg svarte TS på hvordan vi får det til å gå opp, ikke noe mer enn det. For det er krevende, det er faktisk det om man skal være med på alt. Særlig om man skal være trener, oppmann og i tillegg står alene med hele greia fordi ene parten i forholdet jobber turnus. 

Permisjonen er på 49 uker, ikke 7 mnd. Legg til 5 uker per kalenderår per forelder (oppspart ferie), så er du fort på 59 uker eller kanskje enda mer om permisjonen treffer over et årsskifte. Hvis du velger å være alene med en på 3 mnd og bruke halve dagen på å jobbe fremfor å sove, da er det faktisk ikke systemets feil at du synes det er slitsomt men helt og holdent ditt eget valg. Det er en grunn til at vi har permisjon med babyer og ikke jobber i spedbarnsperioden. Å klage på dette er jo som å klage på at man er sliten og ikke ser barna sine npr man jobber 200 % og ikke 100 %? TS sin situasjon er helt klassisk og vanlig og beskriver hva du kommer til å stå i om 12-13-14 år dersom du har normale barn som skal drive med aktiviteter.

Anonymkode: d18aa...f36

Nei dette gidder jeg knapt svare på. Mor kan ta permisjon i maks 30 uker (hvor 3 er før fødsel), og vi har valgt å gradere permisjonen for å strekke den ut til bhg start. Dette har ikke noe med tråden å gjøre. Dessuten synes jeg fortsatt 2 åringen var mer slitsom enn 11åringen før baby var født.

Du velger faktisk alt dette selv. Du kan droppe å være trener, du kan droppe å være oppmann og barna som er ungdommer kan lære seg å komme seg rundt selv. Dette er 100% selvvalgt. Vårt barn på mellomtrinnet går ikke hjemme for lut og kaldt vann, men vi har iallefall ikke pålagt oss sånne martyrroller som du har som er helt valgfritt. Du kan slutte trenerjobben/oppmannjobben i morgen og du vil ha helt fri, vi kan ikke droppe å ta vare på småbarna. 
 

Du sier jeg ikke vet hvordan det er å ha store barn bare fordi jeg «kun» har en 11 åring? Vel, du vet tydelig ikke hvordan det er å ha en 11åring, 2åring og baby. Vi som har alle de alderene kan veldig lett sammenligne hvilke barn det er mest jobb med.

Anonymkode: 962bc...4f6

[AnonymBruker]

Barn kan komme seg rundt på egenhånd. De har ben, og kanskje sykler.

De kan også settes til å gjøre husarbeid (ikke bare sitt eget rom). De burde gjøre like mye hjemme som du gjør.

Anonymkode: e153d...448

[Fruktfatet]

Her er det fotball 4 dager i uka. Lekser gjøres rett etter skolen. Så er det middag og på trening/kamp. Rett hjem og kveldsmat og dusj, før senga. Eldste er oppe en stund da, så alenetid har vi ikke lenger. Litt stress og litt lei blir man, men elsker å se på fotballkamper. Unga tar buss til og fra skolen og er hjemme en stund før oss. Da rekker de å game litt etter lekser, så for de er det ikke stress. Bosatt oss i nærheten til alt også. Slipper å kjøre mer enn 3 min til fotballplassen. Faren er også lagleder for de, så jeg slipper unna mye der. Kan ikke klage😊

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker litt samme tanke hver gang noen snakker om hvor travel småbarnsperioden er, det er travelt ja men ingenting i forhold til tenåringsperioden  Det er ca null alenetid på kveldstid der det er ro i huset (at alle andre sover), jeg legger meg lenge før eldstemann, pengene flyr ut og man brukes som taxi.

Men samtidig har jeg lært meg å sette pris på den tiden vi har i bilen, det er da de gode samtalene kommer fram. Når vi lærekjører eller kjører til fotballkamper går praten enkelt og jeg får plutselig innsyn i hva de tenker og gjør. Jeg tror fort jeg kommer til å savne denne tiden når ungene plutselig er flyttet ut  

Anonymkode: 64c3e...83d

Dere som uttaler dere sånn må åpenbart ha glemt småbarnsperioden.

Jeg har en 2-åring som gjør alt han kan for å finne best mulig måte å skade seg på hele tiden. Hoppe fra høye ting, klatre, rive ned, kaste glass og jeg vet ikke hva. Må følge med på han hele tiden. 

Han våkner 05 hver dag og da må jeg også opp. Jada, jeg får hele 2 timer på kveldstid til å kose meg med oppvask og klesvask i ro og fred etter han har lagt seg, men så må jeg legge meg uendelig tidlig selv for å være best mulig utgave av meg selv kl 05 igjen.

Må du overvåke dine tenåringer 100% av tiden? Ok, de sitter kanskje i stua hele kvelden, men det er vel mulig for deg å lese en bok, ta en kopp kaffe eller for den del gå i dusjen selv om tenåringen ikke har lagt seg?

Må du legge deg kl 21 for å stå opp med tenåringen som er klar for å gå på lekeplassen kl 05? Eller, kan du kanskje legge deg bår du trenger og vil for så å stå opp i passende tid dagen etter?

Jeg bare spør. 

Nekter å gå med på at det er mer slitsomt med tenåring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei dette gidder jeg knapt svare på. Mor kan ta permisjon i maks 30 uker (hvor 3 er før fødsel), og vi har valgt å gradere permisjonen for å strekke den ut til bhg start. Dette har ikke noe med tråden å gjøre. Dessuten synes jeg fortsatt 2 åringen var mer slitsom enn 11åringen før baby var født.

Du velger faktisk alt dette selv. Du kan droppe å være trener, du kan droppe å være oppmann og barna som er ungdommer kan lære seg å komme seg rundt selv. Dette er 100% selvvalgt. Vårt barn på mellomtrinnet går ikke hjemme for lut og kaldt vann, men vi har iallefall ikke pålagt oss sånne martyrroller som du har som er helt valgfritt. Du kan slutte trenerjobben/oppmannjobben i morgen og du vil ha helt fri, vi kan ikke droppe å ta vare på småbarna. 
 

Du sier jeg ikke vet hvordan det er å ha store barn bare fordi jeg «kun» har en 11 åring? Vel, du vet tydelig ikke hvordan det er å ha en 11åring, 2åring og baby. Vi som har alle de alderene kan veldig lett sammenligne hvilke barn det er mest jobb med.

Anonymkode: 962bc...4f6

Akkurat det vet du jo faktisk ingenting om. Har 8 år mellom eldste og yngste, så det kan jo faktisk fint være at jeg gjør det? 

Mannen min jobbet som sagt turnus og var mye borte da vi hadde små barn, men han gikk over til vanlig tid når mellomste begynte med mye greier og måtte kjøres (skolealder) samtidig som storebror også skulle av gårde: Minsten ble dårlig av mer enn 2 min i bil fra hun var 1,5 år, så det gikk ikke opp med barnevakt engang. 

Anonymkode: d18aa...f36

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (4 minutter siden):

Dere som uttaler dere sånn må åpenbart ha glemt småbarnsperioden.

Jeg har en 2-åring som gjør alt han kan for å finne best mulig måte å skade seg på hele tiden. Hoppe fra høye ting, klatre, rive ned, kaste glass og jeg vet ikke hva. Må følge med på han hele tiden. 

Han våkner 05 hver dag og da må jeg også opp. Jada, jeg får hele 2 timer på kveldstid til å kose meg med oppvask og klesvask i ro og fred etter han har lagt seg, men så må jeg legge meg uendelig tidlig selv for å være best mulig utgave av meg selv kl 05 igjen.

Må du overvåke dine tenåringer 100% av tiden? Ok, de sitter kanskje i stua hele kvelden, men det er vel mulig for deg å lese en bok, ta en kopp kaffe eller for den del gå i dusjen selv om tenåringen ikke har lagt seg?

Må du legge deg kl 21 for å stå opp med tenåringen som er klar for å gå på lekeplassen kl 05? Eller, kan du kanskje legge deg bår du trenger og vil for så å stå opp i passende tid dagen etter?

Jeg bare spør. 

Nekter å gå med på at det er mer slitsomt med tenåring.

Du får vente å se da. Du har et barn, dere er to voksne og ungen sover kl 20? Nyt den tiden mens du har den er mitt råd.

Da jeg fikk første syntes jeg også det var slitsomt, men med nr 2 lurte jeg på hva i alle dager jeg gjorde da jeg bare hadde 1. Nr 3 blir liksom bare med i kaoset. Kan ikke huske at nr 2 og 3 var spesielt slitsomme som små, men eldste er den roligste av dem. Så det er nok noe med rutiner og hvor mye kaos man er vant med fra før? Har vært mye mer avslappet med nr 2 og 3 hvertfall, vi trengte ikke være to til å bytte bleie da. Med et barn og to voksne kan du jo i prinsippet ha annenhver ettermiddag/kveld helt fri om du faktisk vil det? 

Anonymkode: d18aa...f36

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg at barn får bestemme for mye i dag, absolutt alt skal tilrettelegges for ungene. Tror det gjør foreldrene utkjørt på sikt. 

Vi har to barn, en i bhg og en på ni. Niåringen får kun lov til å ha én aktivitet, som heldigvis er kun én gang per uke. Vi bor slik at vi må kjøre til og fra. Flere av vennene har tre aktiviteter, og aldri tid til frilek. 

Anonymkode: c8a01...ba0

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du får vente å se da. Du har et barn, dere er to voksne og ungen sover kl 20? Nyt den tiden mens du har den er mitt råd.

Da jeg fikk første syntes jeg også det var slitsomt, men med nr 2 lurte jeg på hva i alle dager jeg gjorde da jeg bare hadde 1. Nr 3 blir liksom bare med i kaoset. Kan ikke huske at nr 2 og 3 var spesielt slitsomme som små, men eldste er den roligste av dem. Så det er nok noe med rutiner og hvor mye kaos man er vant med fra før? Har vært mye mer avslappet med nr 2 og 3 hvertfall, vi trengte ikke være to til å bytte bleie da. Med et barn og to voksne kan du jo i prinsippet ha annenhver ettermiddag/kveld helt fri om du faktisk vil det? 

Anonymkode: d18aa...f36

Antall barn er en annen sak. Jeg nekter ikke for at ts synes det er slitsomt, det jeg nekter å forholde meg til er at det er mer slitsomt å ha en 8, 10, 12 eller 15 åring enn det er å ha småbarn.

Jeg kan faktisk ikke dusje når det passer meg en gang. Kan ikke huske sist jeg åpnet en bok (det har jeg ikke tid eller energi til på de 2 timene mine på kvelden). 

Det er en grunn til at det finnes et uttrykk som går sånn «sliten småbarnsmor». Ikke like mye klang i «sliten tenåringsmor».

Mye er gjort med søvn og jeg må innrømme at det jeg kanskje gleder meg mest til med at barnet blir større er nettopp å få sove som jeg trenger. Bare det å sove til 08 høres ut som ren luksus.

Og nei, jeg får ikke hjelp hverken kveld eller morgen, men det er min sak og også irrelevant til trådens problemstilling.

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (24 minutter siden):

Dere som uttaler dere sånn må åpenbart ha glemt småbarnsperioden.

Jeg har en 2-åring som gjør alt han kan for å finne best mulig måte å skade seg på hele tiden. Hoppe fra høye ting, klatre, rive ned, kaste glass og jeg vet ikke hva. Må følge med på han hele tiden. 

Han våkner 05 hver dag og da må jeg også opp. Jada, jeg får hele 2 timer på kveldstid til å kose meg med oppvask og klesvask i ro og fred etter han har lagt seg, men så må jeg legge meg uendelig tidlig selv for å være best mulig utgave av meg selv kl 05 igjen.

Må du overvåke dine tenåringer 100% av tiden? Ok, de sitter kanskje i stua hele kvelden, men det er vel mulig for deg å lese en bok, ta en kopp kaffe eller for den del gå i dusjen selv om tenåringen ikke har lagt seg?

Må du legge deg kl 21 for å stå opp med tenåringen som er klar for å gå på lekeplassen kl 05? Eller, kan du kanskje legge deg bår du trenger og vil for så å stå opp i passende tid dagen etter?

Jeg bare spør. 

Nekter å gå med på at det er mer slitsomt med tenåring.

Helt enig med deg. Vi har kun en på snart 3 år. De fleste middagene blir laget med en skrikende unge rundt beinet. I morges fikk han meltdown fordi han ikke fikk steke pannekaker og han ville ikke gå med jakke,

Vennene mine har større barn som sitter og pusler eller tenger. Og til og med leker på rommet sitt (!).

Men jeg gruer meg til ting i hverdagen hans jeg ikke kan kontrollere. F.eks mobbing på skolen, hendelser på fest, rus og alt det der. 

Anonymkode: 8c591...52a

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (2 minutter siden):

Antall barn er en annen sak. Jeg nekter ikke for at ts synes det er slitsomt, det jeg nekter å forholde meg til er at det er mer slitsomt å ha en 8, 10, 12 eller 15 åring enn det er å ha småbarn.

Jeg kan faktisk ikke dusje når det passer meg en gang. Kan ikke huske sist jeg åpnet en bok (det har jeg ikke tid eller energi til på de 2 timene mine på kvelden). 

Det er en grunn til at det finnes et uttrykk som går sånn «sliten småbarnsmor». Ikke like mye klang i «sliten tenåringsmor».

Mye er gjort med søvn og jeg må innrømme at det jeg kanskje gleder meg mest til med at barnet blir større er nettopp å få sove som jeg trenger. Bare det å sove til 08 høres ut som ren luksus.

Og nei, jeg får ikke hjelp hverken kveld eller morgen, men det er min sak og også irrelevant til trådens problemstilling.

En tenåring som er hjemme er ikke slitsom, men etterhvert må du kjøre å hente de fra fest og være oppe og kjørbar til de skal hjem. Ikke vet du hvor de er, med hvem de er eller hva de driver med. Og så er det de sosiale mediene da, vet du om de legger ut nakenbilder, snakker med en pedofil, kommer bort i miljøer de ikke burde være i? Du må vekke de på morgenen og dra dem ut av senga, du må følge opp lekser, skole, utdanningsvalg (som har betydning for resten av deres liv). Får de problemer er det ikke fordi de har slått en finger, det er mye mer alvorlige greier. Mange sliter med stress, press, flink pike syndrom, spiseforstyrrelser, utenforskap og ensomhet, angst, skolevegring. Jeg har ikke vært der selv, men da kan jeg tenke meg at den ikke så slitsomme tenåringen fortsatt ikke er slitsom, men krever veldig mye tid og oppmerksomhet.

Små barn små bekymringer, store barn store bekymringer som man sier.

Men det er komikkens det som er spørsmålet i denne tråden. Tidsklemma det er snakk om her handler om at det er tre unger som skal i alle retninger mange ganger i uken - og TS lurer på hvordan andre får det til. Altså, oss andre med flere barn som skal i alle retninger hele tiden. For det er kjøring til 22-2230 om kvelden, dagene går i ét med oppgaver, også på ettermiddag og kveld. Nei, du må ikke følge dem på do eller trøste dem på natta, men det er så uendelig mye mer ting som må gjøres som gjør at du bruker hele kvelder i bilen og på aktivitetene deres - og selv om det er hyggelig er det krevende og tar usannsynlig mye tid. TS/ mannen er i tillegg oppmann og trener - og da kan man ikke bare la være å møte eller si ifra seg ansvar. Da er det kanskje ikke noen aktivitet å gå til mer.

Anonymkode: d18aa...f36

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt enig med deg. Vi har kun en på snart 3 år. De fleste middagene blir laget med en skrikende unge rundt beinet. I morges fikk han meltdown fordi han ikke fikk steke pannekaker og han ville ikke gå med jakke,

Vennene mine har større barn som sitter og pusler eller tenger. Og til og med leker på rommet sitt (!).

Men jeg gruer meg til ting i hverdagen hans jeg ikke kan kontrollere. F.eks mobbing på skolen, hendelser på fest, rus og alt det der. 

Anonymkode: 8c591...52a

Lage middag er en utfordring her og, han har funnet ut at han kan ta med seg en stol bort til komfyren og plutselig når han opp til alt som steker og er varmt.

Jeg kjemper mot små hender som vil bortpå komfyren samtidig som jeg kjemper for at stolen han konstant klatrer opp på ikke skal skli så han faller samtidig som jeg prøver å lage sunn og god middag som ikke er ultraprossesert.

Jeg håper og tror det er enklere å lage middag med en 8-åring som gjør lekser ved kjøkkenbordet 😄

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En tenåring som er hjemme er ikke slitsom, men etterhvert må du kjøre å hente de fra fest og være oppe og kjørbar til de skal hjem. Ikke vet du hvor de er, med hvem de er eller hva de driver med. Og så er det de sosiale mediene da, vet du om de legger ut nakenbilder, snakker med en pedofil, kommer bort i miljøer de ikke burde være i? Du må vekke de på morgenen og dra dem ut av senga, du må følge opp lekser, skole, utdanningsvalg (som har betydning for resten av deres liv). Får de problemer er det ikke fordi de har slått en finger, det er mye mer alvorlige greier. Mange sliter med stress, press, flink pike syndrom, spiseforstyrrelser, utenforskap og ensomhet, angst, skolevegring. Jeg har ikke vært der selv, men da kan jeg tenke meg at den ikke så slitsomme tenåringen fortsatt ikke er slitsom, men krever veldig mye tid og oppmerksomhet.

Små barn små bekymringer, store barn store bekymringer som man sier.

Men det er komikkens det som er spørsmålet i denne tråden. Tidsklemma det er snakk om her handler om at det er tre unger som skal i alle retninger mange ganger i uken - og TS lurer på hvordan andre får det til. Altså, oss andre med flere barn som skal i alle retninger hele tiden. For det er kjøring til 22-2230 om kvelden, dagene går i ét med oppgaver, også på ettermiddag og kveld. Nei, du må ikke følge dem på do eller trøste dem på natta, men det er så uendelig mye mer ting som må gjøres som gjør at du bruker hele kvelder i bilen og på aktivitetene deres - og selv om det er hyggelig er det krevende og tar usannsynlig mye tid. TS/ mannen er i tillegg oppmann og trener - og da kan man ikke bare la være å møte eller si ifra seg ansvar. Da er det kanskje ikke noen aktivitet å gå til mer.

Anonymkode: d18aa...f36

Ingen som nekter for at ts har det travelt, men hun drar selv en sammenligning som ikke stemmer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En tenåring som er hjemme er ikke slitsom, men etterhvert må du kjøre å hente de fra fest og være oppe og kjørbar til de skal hjem. Ikke vet du hvor de er, med hvem de er eller hva de driver med. Og så er det de sosiale mediene da, vet du om de legger ut nakenbilder, snakker med en pedofil, kommer bort i miljøer de ikke burde være i? Du må vekke de på morgenen og dra dem ut av senga, du må følge opp lekser, skole, utdanningsvalg (som har betydning for resten av deres liv). Får de problemer er det ikke fordi de har slått en finger, det er mye mer alvorlige greier. Mange sliter med stress, press, flink pike syndrom, spiseforstyrrelser, utenforskap og ensomhet, angst, skolevegring. Jeg har ikke vært der selv, men da kan jeg tenke meg at den ikke så slitsomme tenåringen fortsatt ikke er slitsom, men krever veldig mye tid og oppmerksomhet.

Små barn små bekymringer, store barn store bekymringer som man sier.

Men det er komikkens det som er spørsmålet i denne tråden. Tidsklemma det er snakk om her handler om at det er tre unger som skal i alle retninger mange ganger i uken - og TS lurer på hvordan andre får det til. Altså, oss andre med flere barn som skal i alle retninger hele tiden. For det er kjøring til 22-2230 om kvelden, dagene går i ét med oppgaver, også på ettermiddag og kveld. Nei, du må ikke følge dem på do eller trøste dem på natta, men det er så uendelig mye mer ting som må gjøres som gjør at du bruker hele kvelder i bilen og på aktivitetene deres - og selv om det er hyggelig er det krevende og tar usannsynlig mye tid. TS/ mannen er i tillegg oppmann og trener - og da kan man ikke bare la være å møte eller si ifra seg ansvar. Da er det kanskje ikke noen aktivitet å gå til mer.

Anonymkode: d18aa...f36

Ts har fått svar. Ungene kommer seg til aktivitetene sine selv. De kan sykle eller gå.

Velger man å gi barna sine smarttelefon, og tilgang til apper og internett, så må man selvfølgelig ta konsekvensene av det. Dette er også selvvalgt. Ungdommene greier fint å ringe eller sende sms på en vanlig dum-mobil. Barn har ikke behov for en smarttelefon. Det er foreldreskapt hysteri. 

Anonymkode: 0d9fa...368

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (3 minutter siden):

Ingen som nekter for at ts har det travelt, men hun drar selv en sammenligning som ikke stemmer.

Nei, det er du og andre med 2-3 åringer som sammenligner noe som ikke ligner på Ts sin situasjon i det hele tatt. Dere kan svare når dere har fått flere barn og det har gått 10-15 år fra nå.

Anonymkode: d18aa...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts har fått svar. Ungene kommer seg til aktivitetene sine selv. De kan sykle eller gå.

Velger man å gi barna sine smarttelefon, og tilgang til apper og internett, så må man selvfølgelig ta konsekvensene av det. Dette er også selvvalgt. Ungdommene greier fint å ringe eller sende sms på en vanlig dum-mobil. Barn har ikke behov for en smarttelefon. Det er foreldreskapt hysteri. 

Anonymkode: 0d9fa...368

Ja, da får du prøve å nekte 14-åringen din telefon. Lykke til med det. Barn hverken ringer eller sender sms, vi er ikke i 1990 nå.

Anonymkode: d18aa...f36

[issoras]

Jeg syns åtteåringen medfører mye mindre "arbeid" enn femåringen, selv om han krever mer logistikk. Så jeg er ikke helt enig. 

Men jeg ser jo at dette avhenger sterkt av hvor man bor. Vi samkjører med et annet foreldrepar til trening og kamp, så vi slipper minst én kjøring i uka. Om noen år kan han sykle til trening. Hadde han valgt et annet fotballag hadde han hatt trening rett utenfor stuedøra nesten. Vi bor rett ved skole og barnehage, og alle vennene bor i gangavstand, så det er uklart logistikken går greit. Jeg forstår jo godt at det ikke er like enkelt om man bor en plass der ting er mer spredt. Jeg er selv oppvokst på bygda, og det krevde mer kjøring, men samtidig var det mer ro i hele samfunnet rundt... Og så var vi ekstremt flinke på samkjøring. Det ble alltid leid inn buss når vi skulle på kamp, foreldre måtte aldri kjøre. 

Man skal jo bare bo liiiitt utenfor "alle andre" før man må kjøre mye mer, så her vil jo erfaringene variere mye. Men jeg syns det er fantastisk at åtteåringen ikke krever at vi MÅ være hjemme, det gjør ingenting om vi kommer hjem en halvtime for sent, han kan være litt alene hjemme, jeg kan til og med gå på trening. Han kan være ute med venner hele dagen... Femåringen derimot krever jo konstant tilsyn. 😅 Det er mer mas enn å kjøre på trening og ta seg en joggetur imens... 

Så hjelper det jo også at vi er to voksne hjemme på ettermiddagen, som kan dele på kjøring. 

[AnonymBruker]

Maks 1 aktivitet som krever kjøring.

Samkjøring med andre foreldre.

Elsykkel

Er aktiviteten ved skolen og starter ca kl 16-17: barnet kan bli igjen på skolen, evt iblioteket i nærheten? og kan gjøre lekser: da slipper man å kjøre de dit, kun hente. Gjorde dette ofte selv som barn. Evt bli med barn som bor i nærheten hjem et par timer før trening.

En fast dag hver de tar inn og ut av oppvaskmaskin, og/eller vaskemaskin. Klærne sine kan de brette sjøl?

En fast dag hver barna lager middag. Evt ha restemiddag rett fra fryseren det bare er å varme opp i ovnen

Kveldsmat klarer de vel å ordne selv??

Meld dere av frivillige verv

 

Anonymkode: 0f03a...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei dette gidder jeg knapt svare på. Mor kan ta permisjon i maks 30 uker (hvor 3 er før fødsel), og vi har valgt å gradere permisjonen for å strekke den ut til bhg start. Dette har ikke noe med tråden å gjøre. Dessuten synes jeg fortsatt 2 åringen var mer slitsom enn 11åringen før baby var født.

Du velger faktisk alt dette selv. Du kan droppe å være trener, du kan droppe å være oppmann og barna som er ungdommer kan lære seg å komme seg rundt selv. Dette er 100% selvvalgt. Vårt barn på mellomtrinnet går ikke hjemme for lut og kaldt vann, men vi har iallefall ikke pålagt oss sånne martyrroller som du har som er helt valgfritt. Du kan slutte trenerjobben/oppmannjobben i morgen og du vil ha helt fri, vi kan ikke droppe å ta vare på småbarna. 
 

Du sier jeg ikke vet hvordan det er å ha store barn bare fordi jeg «kun» har en 11 åring? Vel, du vet tydelig ikke hvordan det er å ha en 11åring, 2åring og baby. Vi som har alle de alderene kan veldig lett sammenligne hvilke barn det er mest jobb med.

Anonymkode: 962bc...4f6

For en egoistisk holdning! Idretts- og kulturtilbudet til barn er hovedsakelig basert på frivillig innsats fra foreldrene.  Hvor høy treningsavgift tror du det blir hvis alle de tusenvis av frivillige timene skal erstattes av betalte trenere/ lagledere/ dirigenter?

 

Anonymkode: 58aec...12f

[Grüner]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det går i et bankende konstant kjør fra 0615 HVER dag. 
Når man hadde barnehagebarn var det travelt, men da var det turn eller allidrett og lignende EN gang i uka, og senest 2000 sov de. 
Nå er det trening på alle tre hver dag. Det er å komme hjem 1600, så lage middag, deretter kjøre nummer en, hjem å hente og kjøre nummer to og tre. Så rundt 2100 er alle barna ferdig. Så litt lekser mellom der. Så rydde inn middag. Så kveldsmat. Så rydde ut av oppvaskmaskin og sette inn. Samme med klesmaskin. Prøve å brette noe klær. Så er kl 2230 og man kan sette seg. Helgene går til cup og kamp. 
Vi har meldt oss rundt lagene til barna og, som trener og oppmann osv. For å toppe dette jobber mannen turnus og er ofte borte på kveldsvakt, og ingen av oss har noe som helst fleksibilitet på jobben.  

Jeg lurer på hva dere andre i lik situasjon gjør for å overleve? For å få tid til seg selv av og til? Jeg føler veggen er nærmere og nærmere for hver eneste dag…. 

Anonymkode: 12ab2...735

Det er lov å sette ned foten når barnas fritidsinteresser går så hardt utover familielivet. Barn trenger ikke være med på hundre fritidsaktiviteter for at du skal oppfattes som en god mor og for at barna skal holde seg i aktivitet og ende opp som overvektige. Kutt ned på fritidsaktiviteter, la barna velge 1-2 hver og la dem bidra mer til at familiehverdagen går opp. Når barna er så store, kan de fint bidra til husarbeid som du nevner her som å rydde inn i og tømme oppvaskmaskinen. Du har gjort deg selv til barnas tjener og sliter deg ut på det. Du blir ingen dårligere mor av å slutte å curle og være tjener for barna dine som du gjør. Deg eneste du oppnår er utakknemlige og bortskjemte barn som tar dine tjenester for gitt og at du sliter deg ut. Du må sette mer krav til barna om å bli mer selvstendige og hjelpe til og kutte ned på aktiviteter (transport kan de også kanskje bidra med selv noen ganger? Sykle til trening og få skyss hjem? La skyss gå på rullering mellom foreldre med barn på samme aktivitet).

[AnonymBruker]

Støtter de som foreslår maks 1 aktivitet. Det skal være tid til lekser og bare være hjemme med familien også.

Her vi bor sykler mange barn selv til aktiviteter, eller tar buss. Bor sentralt og det er 10 min på sykkel bort til hallen. Skjønner at det ikke er slik for alle, men kanskje samkjøring går an hvis dere ikke bor helt i hutaheiti?

Anonymkode: dfbd3...5fc