Stort vekttap, redd for å legge på meg igjen

[AnonymBruker]

Jeg har siden i sommer vært alvorlig syk og har siden 1. juli gått ned fra 100 til 75 kilo.  (Normalvekt, BMI 25, er for meg 66 kilo).  Dette er selvfølgelig ikke en "anbefalt" metode, det var noen dager legene ikke visste om jeg kom til å overleve, og vekttapet innebar også 3 uker fullstendig uten mat).  Jeg vil bli sånn noenlunde frisk igjen, men har hatt meget liten matlyst og stort sett spist salat/grønnsaker, da det er dette som har vært lettest å få ned.

Nå har jeg begynt å få igjen matlysten, kvalmen er borte - og jeg får nærmest panikk...  Jeg har vært veldig overvektig i mange år, og hadde egentlig resignert før jeg altså har oppnådd stor vektreduksjon omtrent gratis.  Selvfølgelig skjønner jeg at vekttapet vil gå mye langsommere framover, men er livredd for å gå opp i vekt igjen like raskt.

Noe som kompliserer det hele, er at jeg har treningsforbud minst en måned til.  Grunnet sykdommen får jeg ikke lov til å gå på slankemedisin (kreftfare, sier spesialist) - og jeg er i overgangsalderen.  Hvordan skal jeg klare å ikke miste det helt når jeg ikke lengre går ned et par kilo i uka?

Anonymkode: 093b4...d5a

[AnonymBruker]

Tell kalorier?

Anonymkode: 38652...8cf

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd stor vektreduksjon som bivirkning av livskrise og påfølgende depresjon. Jeg har nå blitt frisk, men sliter med den samme angsten for å bli tykk igjen.
 

Jeg har gått opp 7-8 kg på 3 måneder, selv om jeg har halvert kaloriinntaket sammenliknet med det jeg spiste før jeg ble syk. Spiser nå max 1500 kalorier i snitt per dag, og praktiserer 16/8 faste i hverdagen. Håper jeg klarer å holde vekten slik den er nå. Er nå normalvektig (172 cm/ 69 kg). Trener 2 - 3 økter i uka.

K41

Anonymkode: ab027...4e1

[AnonymBruker]

Du må jobbe med selve årsaken til overspisingen.

Anonymkode: 4a8ae...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du må jobbe med selve årsaken til overspisingen.

Anonymkode: 4a8ae...724

Ja, men jeg tenker det ikke trengs overspisingsepisoder for at vekta skal øke nå.  Kaloribehovet til en person som er meget stillesittende (sykmeldt og treningsforbud) kan ikke være spesielt høyt, og jeg trenger jo mindre mat for å opprettholde vekta med 25 kilo i minus.

(I tillegg føler jeg på en måte at vekttapet er "ufortjent", da det har kommet veldig billig, det vil si, ingen sult og opplevelse av forsakelse.  Frykter at sultfølelsen vil slå inn som ei slegge etter hvert).

Anonymkode: 093b4...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men jeg tenker det ikke trengs overspisingsepisoder for at vekta skal øke nå.  Kaloribehovet til en person som er meget stillesittende (sykmeldt og treningsforbud) kan ikke være spesielt høyt, og jeg trenger jo mindre mat for å opprettholde vekta med 25 kilo i minus.

(I tillegg føler jeg på en måte at vekttapet er "ufortjent", da det har kommet veldig billig, det vil si, ingen sult og opplevelse av forsakelse.  Frykter at sultfølelsen vil slå inn som ei slegge etter hvert).

Anonymkode: 093b4...d5a

Du får telle kalorier frem til du kommer deg til psykolog, for å prøve å holde det i sjakk frem til du tar tak i årsaken.

Anonymkode: 4a8ae...724

[AnonymBruker]

Tell kalorier. Du trenger ikke være pinlig nøye, men prøv å følg med sånn omtrentlig hva du får i deg. Det går bra ❤️

Anonymkode: 83254...2ee

[AnonymBruker]

Drit i å telle kalorier, fokuser på næringsinnhold og størrelse på måltidet så du får i deg mat som metter skikkelig samtidig som du er streng på antall måltider og ikke bare størrelsen på det. Det er ikke farlig å være sulten og kjenne på sult når man vet man får i seg riktig mat. Jeg har selv vært syk og gått ned 30 kilo og det var rådet jeg fikk som jeg også syns fungerte bedre enn å telle kalorier og passe på alt jeg ikke kunne spise som jeg da hadde lyst på osv osv. Jeg "unner meg" sjokolade om jeg får enorm trang til det, men det er sjeldnere og sjeldnere fordi jeg har endelig funnet mat som metter. En venninne tipset meg om boka spis deg fri som hun hadde, jeg fikk låne oppskriftsboken og fant mange gode oppskrifter jeg brukte derfra uten å følge tankegangen helt 100% for eksempel, samtidig som jeg fant ut at jeg har det bedre om jeg kutter ned på gluten og laktose etter sykdommen slo til. Kjenn etter hvilken følelse maten gir deg av metthet, hvor lenge du er mett og om du blir trøtt etterpå osv. Og ikke minst, fyll på med grønnsaker og salater - det er omtrent umulig å overspise slikt om man ikke fyller på med egg, dressing og slikt noe..

Anonymkode: e93b7...c89

[AnonymBruker]

Dette er interessant. Og jeg opplevde litt lignende tanker da jeg slanket meg og hadde perioder med ufrivillig vektnedgang grunnet sykdom eller livskriser i løpet av den tiden jeg bevisst ville gå ned i vekt. Jeg problematiserte denne vektnedgangen slik du gjør nå. 

Selv om jeg hadde en overvekt på nesten fedme så hadde jeg ingen overspisingslidelse. Eller ikke per def. Men har i ettertid pratet med en terapeut som mener at all større overvekt i teorien er en overspisngstilstand fordi man ikke klarer å slutte å overfôre kroppen. Hun mente at det at jeg var redd for å gå opp i vekt igjen etter jeg var på målvekt var en styrke fordi da var det lettere å forkastete jeg de vanene som gjorde meg overvektig. Ingen blir 100 kg som kvinne uten å ha et ubalanseert forhold til mat. 

Du mener du har fått vektnedgangen "gratis". Ja, det har du kanskje, du har du ikke måttet streve deg gjennom kaloritelling og veiing og skuffelser og forsakelser som alle vi som har slanket oss har gått gjennom. Så det er nå du må gjøre jobben, en jobb med vedlikehold som alle må gjøre. Men du har en fordel fordi din jobb er bare vedlikehold. 

Rent konkret så ville jeg om jeg var deg satt et tak på 80 kg. Forvent at du går litt opp nå siden vektnedgangen var så rask, men ta grep om du nærmer deg 80 kg. Bruk "panikken" til din fordel og lag en plan nå når du har mer energi. 

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: ab875...060

[AnonymBruker]

Så bra at du overlevde sykdommen du gikk gjennom. 

Hadde jeg vært deg så ville jeg veid meg ukentlig for å følge med på vekta, om jeg så vektøkning ville jeg gått over til daglig veiing. Vei deg om morgenen. Se litt på hva du spiser og pass på så du ikke spiser for mye. Vær nøye med porsjonene. Tell kalorier for å bli kjent med kaloriinnhold i mat, om du orker. Husk å måle saus, smør, olje til steking osv også. Her kan det være mange skjulte kalorier. 

Jeg ville fokusert på å vedlikeholde vekten og ikke stresse så mye med å gå mer ned. At du har mistet så mange kg er bra, jobben din vil være å ikke gå opp igjen. Så ikke vær stresset for at vekten går sakte ned, stressa kan du heller bli om vekta plutselig skyter i været. 

Det er mye for kroppen å gå ned så mye. Ta deg heller tid til å ta vare og ikke gå opp. 

Anonymkode: 33d27...701