Nå orker jeg ikke mer av det tredje skiftet (motivasjonstråd)

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er godt oppe i 40-årene etterhvert.

Alle venninner som har gått fra en mannebaby opplever at han maks orker barna en helg her og der. Da meldinger fra skole om avvik på ulike områder raskt renner inn, det stadig er forsåvelser, barnebursdager og treninger blir glemt, man må opp tidlig i helgene. Og så er det sengetøy, møkkete klær, mat som må på bordet, og alt som gir alt for mye stress for en slik mann. 

Ene fikk en sur melding fra eksen om at hans søster ikke hadde fått bursdagsgave fra han 😂 Det er nivået enkelte av disse er på. 

Så i TS sin situasjon ville jeg ikke bekymret meg et sekund over noen 50-50 ordnning.  

Anonymkode: cdc62...333

Jeg har lest på kvinneguiden at alle menn krever 50/50 får å få minst mulig bidrag og for å ødelegge for eksen. Er ikke det sant, da?

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (2 minutter siden):

Ta ETT steg lenger bak, så forstår du hva det tredje skiftet er. 

- Hvem husker bursdagen?
- Hvem husker avslutningen?
- Hvem husker foreldremøtet?

Der er det tredje skiftet. 

Dette blir litt som å forklare konseptet butikk for en katt. Så lenge skålen har kattemat gir han vel katta i det 😉

Anonymkode: 82592...d0d

[takinova]

lajlaj skrev (1 minutt siden):

Ta ETT steg lenger bak, så forstår du hva det tredje skiftet er. 

- Hvem husker bursdagen?
- Hvem husker avslutningen?
- Hvem husker foreldremøtet?

Der er det tredje skiftet. 

Ja, i mitt eksempel må man selv ha ansvar for det i "sin periode"/på sitt ansvarsområde. Noen bekjente fordeler skole til han og fritidsaktiviteter til henne.

Men jeg gikk nå tilbake og så på HI. Du får heller klage til trådstarter som ikke nevner dette i sitt åpningsinnlegg og dermed legger premissene for at vi også diskuterer oppgavefordelingen her.

[hekho]

Kygos skrev (3 minutter siden):

Hvorfor er ditt nivå på "standard i hjemmet" det objektivt riktige? 

Jeg sier ikke at mitt nivå er mer riktig enn hans, og derfor godtar jeg også at jeg må gjøre noen timer mer enn ham hver dag samt at jeg får mindre søvn. At vi har rene klær i skapet og ikke liggende i i baljer og hengende på stativ, at ting er tilbake på plassen sin så det går an å finne dem, at bilen er ladet og at oppvaskmaskinen er tømt og klar til å settes inn i neste dag, søpla gått ut med og ikke full, håndsåpen på badet fylt opp og ikke bare fylt med såpevann gjør jo livet hans også bedre....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette er vel prisen man må betale når man hopper inn i forhold med noen man egentlig ikke passer med. 

Ja han høres udugelig ut, men du valgte han, og laget unger. Han har forhåpentligvis andre gode kvaliteter som gjør opp for hans latskap hjemme. 

Anonymkode: 1a706...252

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Droppet slike i datingfasen.

Har en mann som fungerer. 

Jeg er på tampen av en forkjølelse+pms, og har hatt en slitsom dag på jobb. Han har tatt alt i kveld. God middag, huset er nettop støvsugd, og bestemte seg også for å rense stekeovner. Jeg ligger på sofaen og veksler mellom kg og youtube. 

Så mulig han får bidra med sitt frustrasjonsinnlegg akkurat i dag.. 

Anonymkode: cdc62...333

Min mann er som TS sin. Som samboere før vi fikk barn var han ryddigheten selv. Han er også svært flink til å vaske, lage mat, stryke klær osv....Men nå med to kids og søvnløshet har latskapen kommet frem. Så det kan skje med selv den beste, man kan ikke alltid forutse hvordan folk reagerer på det slitsomme familielivet. 

Anonymkode: 5a6e1...dc5

[AnonymBruker]

Noen må jo være de omgjengelige og ålreite personene også da, slik at ungene kan få bra mental helse  

Dere som skriver med store bokstaver og utropstegn, stopp opp, og kjenn etter hvordan dere har det inni dere. Vil dere virkelig at ungene deres skal gå rundt med den samme panikken?

For det er faktisk det som skjer. Det går i arv. Og så blir deres stress, til ungenes stress.

Det finnes hjelp.

Anonymkode: d285a...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nå er jeg etter 7 år lei av de samme diskusjonene om og om igjen - fordeling av husarbeid, følge opp oppgaver uten å bli mast på, se oppgaver som må gjøres uten å måtte mase. Disse diskusjonene har vi hver 3-4. måned, det blir bedring i 2-3 uker før det sklir ut igjen. "Bare minn meg på hva jeg skal gjøre, så gjør jeg det". MEN KJÆRE DEG, DET ER DET JEG ER LEI AV. OG DET HAR JEG SAGT CA EN MILLION GANGER.

Jeg er møkklei av stempelet "urealistiske høye krav til husarbeid som damer alltid har" (seriøst, når det knaser under beina når man går på gulvet på 3.dagen så er det ikke MINE forventninger som er for høye), eller "jeg orker ikke bo i et støvfritt hjem" (nei, men med 2 barn og dyr forventer man et noenlunde hygienisk hjem), eller "damer må finne bedre måter å kommunisere på". (Jeg startet med milde, fine beskjeder, huskelapper, sms-påminning, x antall rolige samtaler rundt å bidra i felles hjem, x antall spørsmål rundt om han er fornøyd med fordeling av oppgaver, som etter noen år har blitt til kjefting, oppgitthet, trekker meg tilbake, skarpe kommentarer. For de milde, fine påminnelsene jeg brukte i kommunikasjonen de første årene hjalp jo ikke, så hva vil han da?).

Men nå orker jeg ikke mer. Når jeg kommer hjem fra jobb og må ta med barna rett på fritidsaktiviteter etter jobb mens han har hatt hele dagen fri til å gjøre egne fritidssysler, så er det stopp for min del. 

Jeg må dog ha motivasjon til å holde ut uten å kjefte, smelle eller sette i gang rydding på eget initiativ. Jeg gjør ikke mer enn jeg må for å holde ungene og huset i live, så får han kjenne på hvor frustrerende det er når mat ikke blir handlet inn, klær ikke er rene og ting og tang ikke blir kjøpt inn før han maser selv.

Så denne tråden vil bli brukt for utløp av frustrasjon, for den kommer til å bygge seg opp relativt kjapt de neste dagene.

Anonymkode: 51f88...0d8

Dette er helt topp.

Høres ut som du endelig har forstått hva som er riktig fremgangsmåte.

Tipper du kommer til å få deg noen aha-opplevelser, når det viser seg at verden står til påske - selv uten at du verken stresser, skriker eller maser  

Anonymkode: d285a...877

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er helt topp.

Høres ut som du endelig har forstått hva som er riktig fremgangsmåte.

Tipper du kommer til å få deg noen aha-opplevelser, når det viser seg at verden står til påske - selv uten at du verken stresser, skriker eller maser  

Anonymkode: d285a...877

Skjønner at du mener at det er noe feil med alle som ikke trives i en rotete svinesti, men det får stå for din egen regning .

Anonymkode: 4a5b0...619

[hekho]

takinova skrev (17 minutter siden):

Ja, i mitt eksempel må man selv ha ansvar for det i "sin periode"/på sitt ansvarsområde. Noen bekjente fordeler skole til han og fritidsaktiviteter til henne.

Men jeg gikk nå tilbake og så på HI. Du får heller klage til trådstarter som ikke nevner dette i sitt åpningsinnlegg og dermed legger premissene for at vi også diskuterer oppgavefordelingen her.

For meg er det tredje skiftet alt av arbeidsoppgavene som fortsatt gjenstår etter at den andre parten anser dagen for avsluttet og tror alt er greit og slenger seg på sofaen. For meg omfatter det også organisering og planlegging, men også (og ofte det mest tidkrevende) småoppgaver som fort kan bli glemt/oversett og som ikke er omfattende nok til at de har blitt fordelt. Ofte mangler menn oversikt eller tar ikke ansvar for og ser ikke de små tingene. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Min mann er som TS sin. Som samboere før vi fikk barn var han ryddigheten selv. Han er også svært flink til å vaske, lage mat, stryke klær osv....Men nå med to kids og søvnløshet har latskapen kommet frem. Så det kan skje med selv den beste, man kan ikke alltid forutse hvordan folk reagerer på det slitsomme familielivet. 

Anonymkode: 5a6e1...dc5

Når en får barn er en mer sliten og mer må utsettes til etter ungene er lagt fordi en selvfølgelig vil være med barna, så som oftest blir det mye mer arbeid over mindre tid. Det blir fortere gjort å ta snarveier, ting ligger ofte mer rundt forbi og en blir avbrutt i noe en holdt på med og må gå ifra det. Jeg tror det gjelder både menn og kvinner, men frustrasjonen min i alle fall er at jeg føler at om huset ikke er i orden, kjøleskapet er tomt eller ungene ikke har det de trenger i barnehagen, så føler jeg (og også store deler av samfunnet vil jeg tro) at det ansvaret hviler mer på meg som kvinne. Nå som det skal skiftes sesongklær, handles nytt inn det som er for smått og vaske og skifte dyner til vinterdyner, så er det blir ofte meg "alt ekstra" faller på. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen må jo være de omgjengelige og ålreite personene også da, slik at ungene kan få bra mental helse  

Dere som skriver med store bokstaver og utropstegn, stopp opp, og kjenn etter hvordan dere har det inni dere. Vil dere virkelig at ungene deres skal gå rundt med den samme panikken?

For det er faktisk det som skjer. Det går i arv. Og så blir deres stress, til ungenes stress.

Det finnes hjelp.

Anonymkode: d285a...877

Det er i stor grad jo snakk om ting som utsettes til etter ungene er lagt (det tredje skiftet) slik at vi kan være mer tilstede med ungene og gi litt mer blaffen mens de er våkne.

[AnonymBruker]

hekho skrev (6 minutter siden):

Jeg tror det gjelder både menn og kvinner, men frustrasjonen min i alle fall er at jeg føler at om huset ikke er i orden, kjøleskapet er tomt eller ungene ikke har det de trenger i barnehagen, så føler jeg (og også store deler av samfunnet vil jeg tro) at det ansvaret hviler mer på meg som kvinne. Nå som det skal skiftes sesongklær, handles nytt inn det som er for smått og vaske og skifte dyner til vinterdyner, så er det blir ofte meg "alt ekstra" faller på. 

Det er ikke bare bare dette livet. En kompis av meg ble skilt for et par år siden. Kona gikk fra ham og en av grunnene var at ho syns han var for lite mann, for han "brukte så mye tid på" det du nevner over. Hun ville ha en mann som lot henne være kvinne. 

Anonymkode: 2c168...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Skjønner at du mener at det er noe feil med alle som ikke trives i en rotete svinesti, men det får stå for din egen regning .

Anonymkode: 4a5b0...619

Har jeg aldri sagt, men er man voksen så må man av og til tåle å stå i noe som ikke bare er 100% deilig og behagelig.

Anonymkode: d285a...877

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du værende i dette forholdet? Jeg dumpet mannen av akkurat de grunnene du nevner. Jeg gidder ikke å bo med late, respektløse mannebabyer. Jeg gav han beskjed om å flytte ut, og det ble SÅ mye hyggeligere hjemme for både ungene og meg.

Han innså plutselig hvor mye arbeid det faktisk var når barna var hos han, og forsøkte å få meg tilbake. Mine følelser var for lengst døde på det tidspunktet - han hadde flere år av ekteskapet vårt på å ta seg sammen men det var jeg tydeligvis ikke verdt. Nå har jeg forøvrig ny samboer som skjønner at vi er to om å drive husholdningen, akkurat om det skal være.

Anonymkode: 6919d...722

[AnonymBruker]

hekho skrev (16 minutter siden):

Det er i stor grad jo snakk om ting som utsettes til etter ungene er lagt (det tredje skiftet) slik at vi kan være mer tilstede med ungene og gi litt mer blaffen mens de er våkne.

«Mannen min slår meg bare etter at ungene har lagt seg, så de lider ingen nød.»

«Jeg drikker meg bare snydens etter at ungene har lagt seg, så de merker ingenting.»

«Jeg selvskader og overspiser bare på natten, så familien min vil aldri lide noen nød.»

Mennesker med dårlig mental helse ser ikke at de selv har dårlig mental helse - det er en stor del av problemet.

Trådstarter er nå på vei ut av dette, det står det stor respekt av

Anonymkode: d285a...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En nabo pratet om det usynlige skiftet, mens han hang i takrenna og rengjorde den for løv.

Anonymkode: 2c168...896

Jeg tror ikke han hang i den. Mer sannsynlig at en stige eller lignende ble brukt.

Anonymkode: 84062...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er godt oppe i 40-årene etterhvert.

Alle venninner som har gått fra en mannebaby opplever at han maks orker barna en helg her og der. Da meldinger fra skole om avvik på ulike områder raskt renner inn, det stadig er forsåvelser, barnebursdager og treninger blir glemt, man må opp tidlig i helgene. Og så er det sengetøy, møkkete klær, mat som må på bordet, og alt som gir alt for mye stress for en slik mann. 

Ene fikk en sur melding fra eksen om at hans søster ikke hadde fått bursdagsgave fra han 😂 Det er nivået enkelte av disse er på. 

Så i TS sin situasjon ville jeg ikke bekymret meg et sekund over noen 50-50 ordnning.  

Anonymkode: cdc62...333

Det rare er at alle disse har frivillig fått barn med disse "mannebabyene". Men seeeelvsagt "forandret de seg etter barnet kom". Uten unntak. Alltid det samme.

Anonymkode: 84062...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har begge deler. Kalenderen må kjøpes, fylles ut kontinuerlig, leses og følges opp. Støvsugeren må startes, flyttest rundt og tømmes.  Ofte har den satt seg fast eller dratt med seg en legobit også. Dette gjør ikke at mannen bidrar mer i det tredje skifter, men begge dingsene er hjelpemidler for meg, mannen bruker de ikke uansett. 

Anonymkode: 01ffa...46a

Mannen min er «sjef» for robotstøsugeren, og har kost seg med å dele inn i soner og ha et ordentlig oppsett i appen. Dette er bare et eksempel på det som har fungert best for vår del - fordeling av hele oppgaver. Han har bl.a. ansvar for støvsuging, matpakker og hoveddelen av matlaging/innkjøp av matvarer. Vi bruker Oda til storhandel cirka 2 ganger i måneden, da har vi felles bruker i appen og legger begge to inn varer etterhvert som behovet melder seg. Jeg har ansvar for alt som har med klær å gjøre - klesvask, innkjøp av barneklær, rydding av klær og påse at alt er med til skolen. I tillegg vask av bad og sånt hvor jeg er mest opptatt av hyppighet. 

Viktige beskjeder følger vi begge med på og har ansvar for, både skole og trening. Han er primærkontakt på skolen, og er alltid den som blir ringt om det er noe. 

For vår del var det en game changer å endre fra 50/50 på hver oppgave, til å fordele oppgavene mellom oss og ha hovedansvaret for hver våre oppgaver. Da er det heller ikke tvil om hvem som har ansvaret for at det ikke er brød til matpakka mandag morgen, eller om barna ikke har rent undertøy når de skal pakke til helgetur. I tillegg bytter vi på å gå på foreldresamtaler, foreldremøter, tannlegetimene og legetime (annenhver gang på begge barn, jevnt fordelt utover året). Vi har felles familiekalender på iPhone hvor alt legges inn fortløpende.

Ikke sikkert dette fungerer for dere, men det er i hvert fall en metode 😊

Anonymkode: bf16f...613

[AnonymBruker]

Irriterte meg en stund også (tredje skiftet). Helt til jeg prøvde å se nærmere på hva mannen gjør i tillegg til full jobb, barn og sin 50% del av husarbeid: 

- løv ut av renner

- skifter dekk 

- sørger for at begge biler er i forskriftsmessig stand. 
 

- tar ut søppeldunker

- betaler regninger, ordner med forsikringer

- tar grovarbeid ved all oppussing

- hogger ved, stabler ved

- klipper plen

- skifter alt teknisk som må skiftes

- stiller på alt av møter han også

- henter på sfo like ofte som jeg

- tjener  så mye mer enn jeg gjør (men vi har felles økonomi og jeg eier 50% av alt vi eier)

- sparer i fond til oss og lærer meg hvordan jeg kan forstå alt dette

- kjører alltid langturene. 
 

- pusser opp på hytta og holder den vedlike (ute, jeg tar nedvasker inne). 
 

Listen er lang. Jeg har det enormt godt og setter stor pris på mannen min. Å planlegge litt, handle bursdagsgaver osv (“tredje skiftet”)…det er HELT greit! 

 

Anonymkode: 6322d...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Min mann er som TS sin. Som samboere før vi fikk barn var han ryddigheten selv. Han er også svært flink til å vaske, lage mat, stryke klær osv....Men nå med to kids og søvnløshet har latskapen kommet frem. Så det kan skje med selv den beste, man kan ikke alltid forutse hvordan folk reagerer på det slitsomme familielivet. 

Anonymkode: 5a6e1...dc5

Dette tror jeg ingenting på, med mindre dere var sammen veldig kort før barn. 

Det vises. Når man har en krevende periode på jobb, dagen etter en fest, ved sykdom, ved sorg. Hva slags mann det egentlig er. 

Har også sett det på venninner. De skryter av at mannen gjør så mye. Men jeg ser jo tegnene raskt. Han er ikke den som reiser seg og tar av bordet når det er parmiddag, han blir sittende å plapre med foreldre som er på besøk, i stedet for å bidra likt praktisk. Jeg kan peke på hvem de kommer til å slite med den dagen barna kommer. Ryddighet - ja. Men eget rot, med en gang det blir andres, eller man føler deg ikke er sin tur, så hopper man over det. 

Om ting ikke er gjort så har de alltid en unnskyldning eller bortforklaring, i stedet for å eie det. 

Anonymkode: cdc62...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Irriterte meg en stund også (tredje skiftet). Helt til jeg prøvde å se nærmere på hva mannen gjør i tillegg til full jobb, barn og sin 50% del av husarbeid: 

- løv ut av renner

- skifter dekk 

- sørger for at begge biler er i forskriftsmessig stand. 
 

- tar ut søppeldunker

- betaler regninger, ordner med forsikringer

- tar grovarbeid ved all oppussing

- hogger ved, stabler ved

- klipper plen

- skifter alt teknisk som må skiftes

- stiller på alt av møter han også

- henter på sfo like ofte som jeg

- tjener  så mye mer enn jeg gjør (men vi har felles økonomi og jeg eier 50% av alt vi eier)

- sparer i fond til oss og lærer meg hvordan jeg kan forstå alt dette

- kjører alltid langturene. 
 

- pusser opp på hytta og holder den vedlike (ute, jeg tar nedvasker inne). 
 

Listen er lang. Jeg har det enormt godt og setter stor pris på mannen min. Å planlegge litt, handle bursdagsgaver osv (“tredje skiftet”)…det er HELT greit! 

 

Anonymkode: 6322d...b6f

Hvorfor i alle dager kommer dekkskift og verksted høyt opp på en slik liste????

Som småbarnsforeldre er det en DRØM å være den som har ansvar for dette. Kjøre til dekkhotellet, sette seg i en stol og drikke kaffe en halvtimes tid. 

Og så fortsetter du med å gi han kred for at han stiller på alt av møter "han også", og ikke minst listas vinner; Han henter på SFO like ofte som deg. 

Anonymkode: cdc62...333

[Crazydoglady]

Faste dager ting skal gjøres uansett, sett opp familiekalender med faste varsler på. ja det må settes opp og etter det så går det av seg selv. Kæillen kan jo få jobben med å sette opp det om enn på initiativ fra deg. 

 

Det er jo selvsagt oppførsel langt under par fra ett voksent menneske, men vil du bo med han så tror ikke g nesten bare du må godta at denne mannen har sine kvaliteter andre steder. Ikke at dere nødvendigvis skal slutte å jobbe med det, men jeg tror du må forvente å være den som på en måte finner løsningene som funker for dere begge. Kanskje kan dere jobbe litt med kommunikasjon og uttrykk også? For det kan jo hende at denne mannen har utfordringer knyttet til å se slike ting. Det skjer. Det kan være vanskelig å endre på også. Det kan man ikke nødvendigvis feile han på, men det som blir feil er jo den opplevde manglende interessen for å finne ett brukbart alternativ, eller aktiv innsats for å finne en løsning. Kanskje dere kan snakke litt om det? Begynne å snu litt hvordan han ser på disse tingene slik at han kan delta litt mer aktivt (uten å bare legge det på deg). Hvordan kan vi løse dette på ett vis som funker for begge. 

Også vil jeg bare si at om han faktisk er villig til å bidra bare han vet hva han skal gjøre så kunne utgangspunktet vært enda verre. Det sier meg at han er ikke så aller værst. Han ønsker å bidra og ønsker å gjøre deg til lags bare han vet hvordan, men han har noen personlige utfordringer med å få det til helt selvstendig per nå. Så kan man synes hva man vil om det, men jeg tipper det er mulig for dere å finne en faktisk løsning som gjør at det problemet forsvinner om dere er litt kreative 😊