Vi har "bare" et barn. Hvorfor er det feil??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det viser bare at du har null peiling på hva det dreier seg om. 
Noen av oss har eldre foreldre , og hadde jeg ikke hatt søsken til å dele det økte omsorgsbehovet  så hadde jeg ikke strukket til. 
Du må gjerne le, men dette er noe folk ikke gidder å tenke på. 
Å latterliggjøre meg er jo bak mål.
Å være uten søsken er vel overkommelig når en er barn, men når en sjøl blir voksen så forandrer det seg . 
 

Anonymkode: ec881...2c5

Det en din opplevelse, mens jeg f.eks har en helt annen opplevelse. Vokste opp som enebarn og det var en trygg og god oppvekst hvor jeg aldri savnet søsken. Nå er mine foreldre gamle og trenger selvfølgelig hjelp og oppfølging, men det er uproblematisk og tar ikke så mye krefter i hverdagen. Selv har jeg valgt ett barn og hun er nå 27 år og sier som meg at hun hadde en fantastisk barndom og savnet aldri søsken. Min mann har 3 søsken, men det er kun han som stiller opp for sine gamle foreldre og det synes han er tungt da det føles urettferdig at de 3 andre ikke tar sin del av jobben. 

Anonymkode: ce973...015

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er evig takknemlig for at jeg bare fikk ett barn, jeg. Han har vokst til en svært sympatisk ung mann, med mange venner og gode ferdigheter. Vi har hatt tid til å følge han opp, hatt overskudd til leksehjelp, fritidsaktiviteter osv. Foreløbig kun positivt. Det negative er selvsagt at han blir alene når vi blir gamle og dør. Men fram til den tid håper jeg han har fått seg familie selv, og har noen han kan mentalt støtte seg på. Mannen min, med flerfoldige søsken, endte opp med å være alene om ansvaret for sine eldre foreldre, fordi søsknene bodde langt unna og ikke kunne være der for dem. Så, det er ingen garanti for at søsken vil være til hjelp heller.

Anonymkode: 5f8f4...a44

Så lei å lese at det er ingen garanti om en har søsken. Riktig det, men ett enebarn har ikke engang muligheten.

Hilsen ett enebarn. 

Anonymkode: b443f...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du at HelseNorge er villige til å møte alle behovene dine foreldre måtte ha i alderdommen sin? 
De er foreldrene våte og trenger omsorg fra sine barn. 
Jeg vet det finnes vanskelige familieforhold som har satt hinder for et naturlig samarbeid.  

Anonymkode: ec881...2c5

Jeg personlig bryr meg ikke hva som skjer med mine foreldre. Jeg som dere barn skylder de absolutt ikke noe som helst. Det var deres valg å få meg, ikke mitt. 

Hva om barn nr 2 er multihandikappet og krever 24/7 pleie? Skal da barn nr 1 ta hånd om foreldre og søskenet? Eller hva som søsken 2 tar livet av søsken 1? Eller verre? 
 

Det er ikke noe som er så egoistiske som å få barn med hensikt for at de skal ta hånd om deg når du blir gammel. Du vet at fødselstallene er rekordlave i Norge (og store deler av den utvikla verden?) 

Anonymkode: 1bf9a...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enda en tråd om hvor fæl svigers er…. Fordi de ikke tenker eller gjør slik DU gjør…. Håper jeg slipper svigerdøtre, sånn at jeg slipper å være redd for at alt jeg gjør skal tolkes i verste mening, eller som at jeg blander meg, eller at alt jeg gjør skal brettes ut på sosiale medier fordi jeg ikke er 100 prosent jævla perfekt! Bie sikkert DU er, TS! Det må da være lov i en familie å snakke og synse eller spørre? Hvorfor ta alt så sinnsykt til deg/feiltolke/overdrive det en person sier? Trist verden vi lever i med svigerdøtre som omtrent føler deg forfulgt og mener alle menn helst ikke skal ha et godt forhold til moren sin - kun fordi de ikke vil ha svigers i livet  

Anonymkode: 44f2f...80b

Alle burde få minst én jente. Stakkars de som bare har gutter. Alle vet jo at det bare er jenter som tar vare på foreldrene sine når de blir gamle. Uff. Tenk å bare bli farmor? 😬

Jeg må jo få lov å tenke dette høyt? Ingenting å bli fornærmet over. Alle får lov å ha sin mening. Synse litt høyt i en familie er helt innafor. Eller?

Anonymkode: 5bc7a...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan jo bli kjipt hvis ungen dør eller ikke får egne barn. Ingen barnebarn. Der kan bli litt ensomt for barnet....det er gjerne mange ting de tenker er ok med flere barn. 

Selvsagt kan barnet få et søsken de hater og være like ensom. Jeg har tre søsken og glad i dem. Jeg har tre barn/ unge voksne som har et sterkt og nært forhold. Det er MIN erfaring. Kanskje de som kommenterer har lik erfaring??.

Det er vel ikke så mange som fikk ett barn før. Men du er lykkelig, barnet er det ...så hvorfor er dette en ting for deg? Er du usikker siden du må spørre oss og tar deg nær av  ditt eget valg?

Anonymkode: 07020...e05

Synes det er noen rare ting å tenke på. Skal man få flere barn i tilfelle et barn dør? Eller for å sikre seg barnebarn? 

Jeg har kun et barn. Heldigvis. Verken ønsker eller er i stand til flere. Skulle ikke hatt barn i det hele tatt. Har aldri ønska meg verken barn eller barnebarn… 

Anonymkode: 1bf9a...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er vel en av dem som syter og klager over hvor slitsomt det er med barn(det ene barnet visstnok), mens vi andre med flere barn ler og humrer inni oss. 

Anonymkode: 0b3a6...54e

Dere kanskje ler og humrer mens barna går for lut og kaldt vann. Mange lite oppegående folk som har mer enn ett barn. 

Anonymkode: 71bca...96a

[AnonymBruker]

Det vi tenkte da vi bestemte oss for å få et søsken var at han førstemann ikke skulle være alene i verden, at han skulle ha en å dele byrden med når vi blir gamle. Sikkert rart, men det var faktisk en pådriver for å få to barn. 
Sikkert farget av min egen mor som var enebarn og som var overveldet av byrden da hennes mor ble syk og døde og en far som krevde utrolig mye, man setter ting inn i en kontekst ut ifra hva man erfarer. Det behøver ikke bli sånn, det kan nok være supert å være enebarn 🥰

Anonymkode: 611ec...1f6

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er så utrolig lei omgangskrets og svigerforeldre poengtere at vi kun har et barn. Kommentarer som "hun trenger mange venner fordi hun ikke har søsken". "Hun er nok sånn fordi hun ikke har søsken"  "hun hadde blitt en fantastisk storesøster".  Dette er kommentarer fra svigers, og det sårer meg. De mener ikke noe vondt med det, men det er stadig en slik stakkarslig tone ovenfor vårt barn fordi hun ikke har søsken. Hun er veldig sosial og aktiv, så derfor konkluderer de med at hun er sånn fordi hun er enebarn? Av andre familiemedlemmer eller venner er det også stadig en slik medfølende måte å være på, akkurat som at det er synd på henne/oss. Og jeg tror ikke de mener å være det, men det oppleves som at vi må forsvare det hele tiden. Vi har tatt et bevist valg med å få et barn, og skulle ønske det ble godtatt og sett på som normalt uansett grunn. Det kan være mange grunner til at folk ikke ønsket flere barn og det trenger ikke være en spesiell grunn en gang. Jeg er så lei av å føle meg som en dårlig forelder fordi at vi ikke valgte å hi henne søsken. Det spiser meg opp innvendig og ødelegger mye av gleden med å være forelder. Noen som føler det på samme måte? Jenta vår er 7 år, og er ei glad, lykkelig, sosial og aktiv jente uten noen tendenser til å være bortskjemt eller lide noen nød av å ikke ha søsken. 

Anonymkode: a3293...83b

 

Når sånne kommentarer oppstår, er det mulig å bare la det henge i lufta? Hvis dere er fornøyd trenger dere ikke svare 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jaja, hun får jo en ensom og tung jobb når hun skal ta seg av sine gamle foreldre uten å ha noen til å avlaste seg. 
Søsken har faktisk en stor verdi. 
Noen å dele sorger og glede med 

Anonymkode: ec881...2c5

Og denne problemstillingen forsvinner om man har kun ett barn pga ting man ikke rår over? Kommer man med slike kommentarer til de som ufrivillig kun fikk ett barn?

Anonymkode: 0fa27...91b

[caroline.s]

Alle har sine grunner for valg her i livet. Man står i sine egne sko, ikke andres! Du er ikke en dårlig forelder selv om du møter mennesker som har «forventninger» eller ønsker du ikke kan oppfylle. Gjør det som føles riktig for deg og dere som familie, og vær din egen « Lykkesmed». ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg priser meg lykkelig over å være «enebarn». Jeg hadde en fantastisk oppvekst, samtidig ser hvor mye dårlige søskenforhold det er rundt meg.

Jeg kjenner flere som er ærlige på at søsken er mer til bry en hva det har vært en glede. 
Min egen kone feks ser begge sine søsken 1-2 ganger i året og søskenflokken har vært splittet med konflikt i mange, mange år.

Ser det også hos flere av mine venner som har ødelagte relasjoner med sine søsken.

Når det gjelder dette med å ta seg av si foreldre ved død, alderdom og sykdom, så har jeg aldri kjent at søsken hadde vært noe positivt bidrag for min egen del.

Anonymkode: 43fde...897

[AnonymBruker]

Bestevenninen min er enebarn. Da vi vokste opp, ville hun alltid være hos meg fordi det var så mye liv der på grunn av søskene mine. Jeg ville være hos henne fordi det alltid var så stille der. Hun sa i alle år til foreldrene sine at hun ønsket seg søsken. Nå er vi 38 år, hun flyttet da hun var 16 og bor 250 mil unna foreldrene sine. Hun besøker foreldrene sine max en gang annenhvert år. Hun sier det er kun pliktbesøk. Foreldrene er hyggelige og alt det, men de trenger mye hjelp og det blir verre jo eldre de blir. Hun sier at det gidder hun ikke. Hadde de brydd seg, hadde de gitt henne søsken så kunne de ha vært flere som kunne bidratt. Foreldrene hennes maser om barnebarn, men det blir det neppe. Hun har vurdert å dra til Danmark, men tror ikke at hun klarer alt alene. Det ville vært helt annerledes om hun hadde søsken og mer nettverk rundt seg enn bare venninner. Hun sier jeg er så heldig! Jeg har to søsken og de har også barn. Dvs mine barn har mange søskenbarn og flere tanter og onkler. Vi er sammen i høytider og i ganske mange bursdager ila ett år.

Sikkert fint for noen å være enebarn, men garantert ikke alle som synes det er det beste i verden. Sikkert noen som synes det er fint å være en del av en storfamilie, men sikkert noen som synes det er helt pyton. Men de kan velge å trekke seg bort. 

Anonymkode: 97726...e0c

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn. Verdens flotteste unge mann som har gitt meg svært mye glede, og så klart noen sorger, men slik er livet. Han har greid seg godt, og siden jeg har vært alene med han siden han var liten, er jeg glad for at jeg ikke hadde 2 eller 3 å ta meg av. Sønnen har vært så aktiv at det å skulle være med både hit og dit på det ene og andre har egentlig vært mer enn nok for min del. 

Anonymkode: df1c3...19e

[Lovise78]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle burde få minst én jente. Stakkars de som bare har gutter. Alle vet jo at det bare er jenter som tar vare på foreldrene sine når de blir gamle. Uff. Tenk å bare bli farmor? 😬

JAnonymkode: 5bc7a...f4a

Hæ? Seriøst? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så lei å lese at det er ingen garanti om en har søsken. Riktig det, men ett enebarn har ikke engang muligheten.

Hilsen ett enebarn. 

Anonymkode: b443f...d25

Og de med søsken (kanskje spesielt de med negative søskenrelasjoner) har ikke mulighet til å oppleve alt det positive med å være enebarn. Altså, sånn er det jo med alt. To sider av hver sak.

Anonymkode: 11131...767

[caroline.s]

Og 

Kommentarer som «Alle burde få minst èn jente, stakkars de som bare har gutter», «Normalt oppegående foreldre bør fint klare to barn. Trist for barnet å ikke ha søsken, det er ego», «Tenk å bare bli farmor» og «Hun får en ensom og tung jobb når hun skal ta seg av sine gamle foreldre uten å ha noen til å avlaste seg»  er vel unødvendig? Hva vet vel dere? Hvordan kan dere vite, si og mene at det er synd på foreldre som kun får gutter og ikke jenter? At de eldre ikke blir tatt godt nok hånd om med «kun» ett barn? Og tenk å være så heldig å bli farmor!! Er vel bare begge deler som duger? 🤦‍♀️

Endret 5 timer siden av caroline.s

[AnonymBruker]

Begynn å still spørsmål tilbake, rett etter en slik kommentar slik at de forstår konteksten.

"Hvorfor fikk dere bare gutter, egentlig?" "Hvorfor stoppet dere på 2 barn?" "Hvorfor fikk dere 4 stk?" and so on

Anonymkode: bf6c0...5b5

[caroline.s]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Begynn å still spørsmål tilbake, rett etter en slik kommentar slik at de forstår konteksten.

"Hvorfor fikk dere bare gutter, egentlig?" "Hvorfor stoppet dere på 2 barn?" "Hvorfor fikk dere 4 stk?" and so on

Anonymkode: bf6c0...5b5

Hvorfor skal man spørre om det? Man har ingenting med det. Kan man VELGE å få bare gutter eller bare jenter? …..

[AnonymBruker]

caroline.s skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal man spørre om det? Man har ingenting med det. Kan man VELGE å få bare gutter eller bare jenter? …..

Har du lest tråden?
For å poengtere at de ikke har noe med hvor mange barn TS skal ha, så innser de kanskje selv hvor dumt det er. Valget om å ha 1 barn er ikke annerledes enn valget om å stoppe før man får jenta, eller stoppe etter 2 barn, eller fortsette til 4. Hver og en sitt valg.

Anonymkode: bf6c0...5b5

[AnonymBruker]

Vi hadde lenge tenkt å bare ha ett barn. Fikk stadig kommentaren på stakkars henne, var sååå synd i henne som ikke fikk søsken. Måtte tenke på hvor heldige vi var som hadde søsken og om virkelig ville ta fra henne en så stor glede. Hørtes ut som hun kom til å få det mest miserable livet i verden!

også ble jeg gravid da hun var 6 år, og tror dere faen ikke det var synd i henne da også? Stakkars henne som var vant til å være alene, som plutselig skulle få et søsken som tok fra henne oppmerksomheta. At det var så stor forskjell at det har vanskelig å få glede av det osv.

folk blir ikke fornøyd uansett og skal alltid ha ei mening!

Anonymkode: a6732...bb6